Arve Opsahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arve Opsahl
Arve Opsahl
Opsahl fotografert i 1963
Født 14. mai 1921
Norge Christiania
Død 29. april 2007 (85 år)
Norge Oslo
Alderdom (hjertesvikt)
Ektefelle Mary Opsahl (1945-?, 1957-2007)
Liv Wilse (?-1957)
Yrke Skuespiller og sanger

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Kristiania, død 29. april 2007 i Oslo) var en norsk skuespiller, sanger og komiker. Han er mest kjent for rollen som «Egon Olsen» i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet fra rollen som Henry i komiserien Mot i brøstet.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Opsahl, som var sønn av smed Aksel W. Opsahl (1886–1963) og Alvilde (1889–1958), debuterte som skuespiller i 1942, med Scala revyteater, senere på Edderkoppen og Chat Noir i en årrekke til han i 1967 ble ansatt ved Oslo Nye Teater. Fra 1980 var han freelancer med blant annet oppgaver for Dag Frøland på Chat Noir. Han ble raskt en av de ledende kunstnerne i norsk revy.

Han var stjernen i Helsingborgsteaterns riksturné i 1951, og han gjestespilte flere ganger i Sverige. Der ble han kanskje mest kjent for TV-sketsjen han spilte i 1963, der han som norsk sjømann ble fortalt av sin overordnede: Pikene i Lissabon har ikke mer enn pikene i Oslo. Til det repliserte sjømannen: Nei, men det de har, det har de her i Lissabon.

Som sanger[rediger | rediger kilde]

Det var som sanger på grammofon Opsahl slo igjennom først med debutplaten «Når det kommer en båt med bananer» med «Swingfeber» som B-side (1946), en av 40-årenes storselgere. Han ga ut ytterligere åtte plater på Musica frem til 1950. Materialet var stort sett originalskrevet norsk, signert Henry Skilbred eller Anders Saus. I 1950 ga han også ut revysangene «Gyngene og karusellen» og «Brudeparet» (Alf Hartmann og Frank Ottersen), og duetten «Music Music Music» med Sølvi Wang, og videre Erik Diesens norske versjon av «Kokosnøtten» («I've Got A Lovely Bunch Of Coconuts»). I 1951 spilte han inn klassiske sjømannsviser med revytekster, «Den hundevakta» og «I brenning og vær». I 1960 var han med på to populære LP-plater med NRK-opptak, Babbis Friis-Baastads barneklassiker Tulutta og Makronelle og Kjell Aukrusts Flåklypa Radio.

Mange av revyvisene sine sang han inn spesielt for LP-platen «Arve 25 år» fra 1965, der tittelen henspiller på hans skuespillerjubileum. Her finnes titlene «Det holder det, sa Gundersen», «Konfektgutten», «Statsborgerlige rettigheter», «Kinseyrapporten» og «Nettopp da blir en ny kineser født». Av hans mange «Sint Mann»-monologer finnes «Veien til sunnhet» på «Lyse øyeblikk» (1973) og «Den sinte mann» på «Jeg har mitt hjerte i Oslo» (1979). På «Gamle revyviser» (1978) fremfører han en ny versjon av «Det holder det, sa Gundersen» ved siden av Einar Roses «Vigeland» og Victor Bernaus «Klonken».

Mest kjent av sjømannsvisene er kanskje «Medisin, medisin med det samme!» (1962) og «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971). På «Syng med Arve Opsahl» (1982) kappvitser han med sitt svenske motstykke Carl Gustaf Lindstedt på sangen «Vitsekrigen» (1979). 75-årsjubileet i 1996 ble markert med utgivelsen av samleplaten Jubeljubilaren.

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Arve Opsahl debuterte i filmen Svendsen går videre i 1949, men huskes kanskje best fra filmer som Operasjon Løvsprett (1962), Hurra for Andersens (1966), revyfilmen Kjære lille Norge (1973) og fra rollen som Egon Olsen i Olsenbanden-filmene. Opsahl er en av Norges mest engasjerte filmskuespillere, og har bidratt i drøyt 40 filmproduksjoner.

På TV er han mest kjent fra rollen som Henry i den populære komiserien Mot i Brøstet som gikk på TV 2 store deler av 90-tallet. Han deltok også i oppfølgeren Tusenårsfesten som ble utgitt på video og var ment som en slags sammenslåing av Mot i Brøstet og Karl & Co.

Annet[rediger | rediger kilde]

Opsahl måtte amputere deler av det ene beinet under innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998.

Han begynte som konfektgutt på Chat Noir i 1938, men han begynte å utdanne seg til revisor. På studentenes friundervisning kom han med i en teatersirkel, og ble i 1942 hovedperson i deres revy i Folkets Hus.

Han giftet seg med Mary både i 1945 og 1954. I mellomtiden var han gift med den norske skuespillerinnen og sangerinnen Liv Wilse (f. Ingebrigtsen).

Som ung drev han med friidrett i Stabæk IF. Han var svært sportsinteressert hele livet.[1][2]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Deltagelser på plater[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]