Henry Skilbred

Henry Skilbred
Født	7. mai 1905
Død	30. mai 1988 (83 år)
Beskjeftigelse	Sanger
Nasjonalitet	Norge

Henry Skilbred (født 7. mai 1905, død 30. mai 1988) var en norsk frisør, gitarist og visedikter fra Skotfoss i Telemark, ofte omtalt som «Den syngende barberer».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som mange på Skotfoss på begynnelsen av 1900-tallet var Skilbred av delvis svensk herkomst. Foreldrene var Knut Skjelbred (fra Skjelbred i Solum) og den svenske innvandrerkvinnen Emma Kristina Hemmingsdotter. Mye av interessen for sang og musikk fikk han fra den musikalske moren. Henry Skilbred var eldst i en søskenflokk på 10. Skilbred startet som frisørlæring da han var tolv, da han begynte å jobbe som såkalt «såpegutt», hos frisør Johannes Fjelldal. Da Johannes døde overtok Skilbred som frisørmester, bare 16 år gammel. Etterhvert startet han å arbeide for frisørmester Schöne i Skien, der han tok svenneprøven i 1923. Skilbred forble frisør resten av livet, men han hadde også en parallell karriere som musiker.

Musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]

Skilbred hadde vokst opp med sang og musikk hjemme. Moren sang og spilte gitar, faren spilte fløyte og flere av søsknene spilte forskjellige instrumenter. Selv var han selvlært på fiolin og gitar. Melodier komponerte han selv og satte tekst til. I 1937 kom hans første plateutgivelse, «Det var en sommerkveld». Ganske snart kom nr. 2; «Taterpiken». I frigjøringsåret 1945 skrev han tekst og melodi til «Vi vil eie dette landet» som ble utgitt på plate sammen med «Norge i rødt, hvitt og blått». Dessuten ble sangene «Sangen om Norge», «Fredsklokker», «De skogkledte fjell» og tangoen «Avskjedstoner» svært populære, sistnevnte solgte i 40 000 eksemplarer. Selv om han hadde platesuksesser fortsatte Skilbred med det han var utdannet som; frisøryrket. Kundene fikk ikke bare klippet håret, de fikk også Skilbreds sang på kjøpet.

Interessen for rallarne[rediger | rediger kilde]

Skilbred hadde hele livet en stor interesse for rallarens historie. Hans bestefar på morssiden hadde vært svensk rallar, og også farfaren hadde vært gruvearbeider. Det kom også rallare som hadde jobbet på Ofotbanen til Skotfoss for å arbeide der. De ble der ikke lenge, men Skilbred lærte rallarviser av dem. Disse visene brukte han senere i livet som grunnlag og inspirasjon, han skrev gjerne på svensk, et språk han hadde vokst opp med. Hans rallarviser ble også populære, meste kjent er nok «Svarta Bjørn» som han sang sammen med Inger Jacobsen og The Firebeats.

Alderdom[rediger | rediger kilde]

Skilbred var aktiv helt til sin død. I 1983 deltok han i Hylands Hörna, der han sang «Svarta Bjørn» sammen med Putte Wickmans orkester. Samme år deltok han i feiringen av Ofotbanens 80-årsjubileum der han også opptrådte. Han var også kjent for å stille opp for humanitære organisasjoner.