Olsenbanden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filmene starter som regel med at Egon Olsen løslates fra «botsen», det tidligere Oslo botsfengsel
For Olsenbandens første film, se Olsen-Banden
For Olsenbanden jr. se Olsenbanden jr.

Olsenbanden er en serie filmkomedier laget i hovedsak i 1970-årene. Arve Opsahl spilte hovedrollen som Egon Olsen, Sverre Holm som Benny Fransen ,Carsten Byhring som Kjell Jensen og Harald Heide Steen Jr. som Dynamitt-Harry.

Serien er basert på en dansk serie med samme navn. De danske hovedrolleinnehaverene er Ove Sprogøe (Egon Olsen), Morten Grunwald (Benny Frandsen) og Poul Bundgaard (Kjeld Jensen). Olsenbanden har også en svensk søsterserie som heter Jönssonligan, hvor de svenske skuespillerne Gösta Ekman d.y. spiller Charles-Ingvar «Sickan» Jönsson, Ulf Brunnberg spiller Ragnar Vanheden og Björn Gustafson spiller Dynamitt-Harry. Filmene har dannet utgangspunktet for Olsenbanden junior, som er en julekalender og en serie frittstående kinofilmer for barn der rollefigurene fra Olsenbanden opptrer som barn.

Innhold

[rediger] Opprinnelse

Olsenbanden er opprinnelig en dansk serie filmkomedier. Men da den første danske filmen ble importert til Norge, hadde den ikke så stor publikumssuksess. Datidens kjente regissør Knut Bohwim fikk ideen om å lage en norsk versjon, med kjente norske skuespillere. I 1968 hadde han lagd en film ved navn Sus og Dus på byen, med Carsten Byhring, Arve Opsahl og Aud Schønemann. Den handlet om to småkjeltringer som holdt til på Oslos beste østkant. Carsten Byhring var hjernen og Arve Opsahl var musklene. Knut Bohwim tok med seg disse skuespillerne inn i Olsenbanden. Han hadde satt opp Byhring som Egon og Opsahl som et av de to andre bandemedlemmene. Men da Opsahl fikk se den danske versjonen, sa han, «Det er jeg som skal være Egon», og sånn ble det. Byhring fikk rollen som den overnervøse Kjell Jensen og Schønemann fikk rollen som Kjells kone Valborg Jensen. Via telefon svarte Sverre Holm ja til tilbudet om å spille Benny Fransen. Innspillingen begynte, og det ble en stor kinosuksess. Skuespillerne trodde først at dette skulle bli den første og siste gangen de hadde rollen i en Olsenbanden-film, men slik ble det ikke. Olsenbanden operasjon Egon hadde premiere 11. august 1969.

Filmene hadde ikke så god økonomisk støtte, slik at Knut Bohwim måtte pantsette huset for å få råd til å lage enda en film om Olsenbanden. Slik var det gjennom hele de 13 første olsenbandenfilmene i perioden 1969 til 1984. Filmene fikk aldri god omtale fra kritikerne, men besøkstallene var høye.

[rediger] Bakgrunn og kjennetegn for filmene

Banden har sine røtter i Oslo, og det meste foregår der. De bruker Kjells hus i Ullensakergata 1 A på Kampen som base. I hver film kommer bandens sjef Egon ut av Botsfengselet med en plan under armen. Kjell og Benny står og ønsker ham velkommen ut. Etter dette kjører Benny (som er bandens faste sjåfør) dem hjem til Kjell, slik at Egon kan fremlegge den nye planen for dem. Som oftest er Valborg hjemme og bestemmer hva pengene skal brukes til. Banden begynner av og til med små kupp for å få kapital til det større hovedkuppet. I så godt som hver eneste film ender det med at Egon blir arrestert igjen eller at noen andre stikker av med pengene.

Et kjent fenomen med Olsenbanden-filmene er det faktum at det meste de bruker går tom for drivstoff, særlig bensin. Enten det er Bennys bil, en stjålet bil, et pressluftbor, en veivals eller motorbåt, ser banden hele tiden ut til å stoppe opp uventet, og stort sett spør Egon, «Hva er detta for no'a?», hvorpå Benny svarer, «Jammen, for pokker'n. Er'ke mer bensin, jo. Fylte for en femmer, jo, i forgårs!» Et annet kjent fenomen er at Valborg med en gang legger planer for hvordan pengene skal brukes, og når de skal ut og reise, «har hun aldri en tråd å ha på seg».

Favoritt-pengeskapene til Egon er Franz Jäger fra Berlin.

[rediger] Rollene

Egon Olsen: Egon er en av de skarpe knivene i skuffen. Hans planer er geniale og tilrettelagte. Første gangen Egon åkte inn på Botsen, var pga at han dopet en travhest slik at den døde. Det virkelig store kuppet kom først i 1969, da han hadde planer om å stjele den berømte keiseroppsatzen. Alt gikk bra helt til Birger leverte den tilbake til politiet. I 1970 ble han forelsket i en sosialarbeider ved navn Bodil Hansen, som fikk han til å bli en ærlig borger. Han frigjorde seg fra banden og begynte å jobbe på Ringnes bryggeri som kontrollør. Men så fort Benny og Kjell også fikk jobb der, varte ikke ærligheten særlig lenge. I 1972 ble Egon for første gang kjent for sine fingerferdigheter på pengeskapet Franz Jäger. Egon åkte inn på Botsen hvert år under hele 70-tallet og mistet kontakten med Kjell og Benny i 1984. I 1999 ble banden fullstendig igjen, etter at Egon var gjest på TV-programmet På go`fot med lidelsen. Det siste kuppet var vellykket, og han reiste ned til Spania sammen med Benny, Valborg og Harry.

Benny Fransen: Benny var forlovet med toppmodellen Ulla i 1969, som han også fikk et barn sammen med. I 1970 var han ungkar igjen og levde livet med Banden og sin bror Harry. Benny vokste opp sammen med sin yngre bror Harry. Foreldrene deres døde tidlig, og den eneste som tok ansvaret for dem var en stetante på østkanten av Oslo. I 1972 forvillet han seg på et enkeball i Rosekjelleren, da plutselig lyset gikk. Da støtet han på Ragna Kvist, og de forlovet seg. Faren til Ragna var butikksjef, slik at Benny fikk jobb som juniorsjef og Kjell fikk jobb som lagersjef på dageligvarebutikk på Lindern. En kveld da Kjell og Benny helte lut på flasker, var Egon og Harry tilfeldigvis inne på kontoret og stjal fra butikkens pengeskap. Men da sjefen så dette fikk Benny og Kjell skylden og havnet i fengsel og deretter mistet han kontakten med Ragna. Benny hadde også en søster som var god venninne med Valborg. Benny holdt kontakten med Harry fram til 1984. I 1999 fant de hverandre igjen og flyttet ned til Spania sammen med resten av banden.

Kjell Jensen: Kjell var en god og real mann. Kjell giftet seg med Valborg i 1957 og fikk barna Birger, Basse og Lillebror. Kjell prøvde så godt han kunne å tjene penger til familiens opphold. I 1962 hadde han en liten bod der han solgte kulepenner. Men salget gikk fort over… Kjell var alltid skeptisk til Egons planer, og det med god grunn. Egons planer begynte nemlig alltid bra, men endte alltid med katastrofe. Kjell prøvde også av og til å synge i bakgårder, men kom oftest hjem med noen 50-øringer og bukseknapper. I 1970 fikk han jobb på Ringnes bryggeri sammen med kompisene Benny og Egon, men arbeidstiden gikk fort over. I 1982 feiret Kjell og Valborg 25 års jubileum, med en pris på 12 millioner kroner. De pengene ble dessverre borte og Kjell fikk igjen arbeid på bryggeriforeningen.

Basse Jensen: Basse er sønn av Valborg og Kjell. Han ble født i 1959 og ble oppkalt etter Kjells far. I 1969 var han med Olsenbanden for å ta keiseroppsatzen. I 1972 hjalp han Egon med å befri Kjell og Benny fra fengselet. I 1974 konfirmerte han seg og i 1976 giftet han seg med en ung jente ved navn Gry, som han også fikk et barn sammen med. Han skilte seg etter hvert med Gry og giftet seg på nytt med en ung jente med ukjent navn. Han begynte å tukle litt med diamanter og havnet i fengsel på Dartmoor Prison, i Devon, England. Han flyttet etter hvert ned til Spania sammen med sin mor og resten av Olsenbanden. Basse Jensen heter Børge Jensen i de danske filmene, og spilles der av Jes Holtsø.

Valborg Jensen: Valborg er Kjells kone og er den eneste som tør å si i fra til Egon, når det noe hun ikke liker. Som oftest pleide hun å bruke opp pengene før hun hadde fått dem, men sydenturen var den store drømmen. I 1969 ble det litt surr i ekteskapet, slik at hun dro hjem til sin mor en stund, men det ordnet seg fort igjen. I 1978 tok hun førerkortet hos Larsens kjøreskole. Oppkjøringen foregikk under en biljakt med Biffen og Mester Hansen. I 1984 fikk hun jobb som vaskedame på Munchmuseet, og begynte å male på fritiden. Hun malte etter hvert så bra, at Egon bestemte seg for å bytte ut Munchs malerier med Valborgs, slik at han kunne selge Munchmaleriene til franskmennene. Valborg ble enke i 1990, etter at Kjell døde. Hun flyttet ned til Spania sammen med Egon, Benny, Harry og Basse i 1999.

Dynamitt-Harry: Harry er Bennys bror og en bestevenn med flasken. På 1960-tallet drev Harry sitt eget lille sprengstoffirma, men det gikk slutt i 1970 hvor et av oppdragene bokstavelig gikk talt rett i hodet på ham. I 1973 ble han avholdsmann etter å ha sendt Egon i fengsel for noe Harry hadde gjort galt. Da Egon kom ut, beklaget Harry seg meget og fikk etter dette meget stor respekt for Egon. Etter en tur i en ølbil ble Harry igjen en god venn med alkoholen. I 1977 bestemte han seg for å slutte med dynamitt og flytte sammen med Olsenbanden. Han sovnet i en konteiner som ble transportert til USA. Der fikk han dataopplæring og ble en kløpper på tastaturet. Men da kuppet i verdensbanken sammen med Olsenbanden gikk skeisen, begynte han igjen med dynamitt og fikk jobb som dynamittgubbe på Fornebu. Han flyttet til Spania i 1999.

Viggo Hermansen: Viggo Hermansen (Også i en film referert til som Karl Leopold Hermansen) begynte sin karriere som kriminalbetjent. Han visste alltid om Olsenbanden, men da han nevnte det til sjefene, var svaret bare «Dette kan ikke være gjort av nordmenn». Da Hermansen kom seg litt høyere opp på rangstigen, begynte han å tenke på andre ting enn å fakke tyver og røvere. Han nærmest hedret Olsenbanden for det de gjorde. Hermansen ble nedgradert i 1978 og ble en av de ridende politi. Men han fikk jobben tilbake i 1979 i filmen Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, da det ble en stor sak om en filmrull angående oljeleting i Nordsjøen. Han ble så avskjediget på slutten av filmen da han arresterte en mistenkt uten beviser. Egon Olsen forbyttet kuffert med Hermansen, og istedenfor satt Hermansen igjen med 100 millioner tyske mark, som han reiste til Canada til sin søster med. Hermansen fikk også en sykepermisjon etter at Benny og Egon slo granatløpet til en stridsvogn i hodet på ham i 1981. Han kom tilbake i full stilling i 1982. I Olsenbanden for full musikk blir han tildelt St. Olavs Orden, og i Olsenbanden møter Kongen & Knekten blir han på grunn av en «liten» misforståelse arrestert.

Walter Holm: Holm dukket først opp i film nummer seks, Olsenbandens siste bedrifter, som Hermansens assistent. Han ble fast ansatt i 1977, der hans første sak var å finne tilbake pengene som Biffen hadde stjålet fra Olsenbanden. Holm hadde også et lite forhold til justisministeren, som han bare kalte Mona (det skal sies at Mona Røkke faktisk var justisminister i Norge det året denne filmen ble laget og utgitt). Holm ble forfremmet og fikk en høyere stilling i 1978 (Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken), samtidig som Hermansen ble forflyttet til politistallen. Holm ble borte i 1982.

Biffen: Biffen, eller «Råtassen» som Benny kaller ham, kom til Norge i 1977, på oppdrag for Multi Scan. Oppdraget var å stjele de 90 millionene som Olsenbanden hadde på innerlommen. Senere møtte han Mester Hansen, som er Egons verste fiende. I 1982 fikk Biffen seg jobb som sikkerhetsvakt i Høye Nord og i 1984 jobbet han på et tivoli i Oslo. Biffen var svært kjent for å ødelegge for Olsenbanden, og han lyktes stadig vekk. Kjell var også veldig redd ham...

Kafèvert Hansen: Hansen var nesten som bandens far. Han drev kafeteriaen Lefsa på 1960-tallet og Krita på begynnelsen av 1970-tallet. Krita ble nedlagt i 1972, uten informasjon om hvorfor. I andre etasje på Lefsa var det også bordell, der blant annet Connie og Bennys forlovede Ulla holdt til. Et sted Valborg mislikte sterkt at Kjell var.

Kongen og knekten: Victor Emanuel og Emil, bedre kjent som Kongen og Knekten, er Olsenbandens rivaler. I 1974, da Olsenbanden hadde et vellykket kupp innenfor Fellesbanken, stjal Kongen og Knekten pengene, bare etter et par dager. Victor Emanuel er onkelen til Emil og Jenny. Jenny var rypa fra Frognebadet, i følge Benny! På 1990-tallet havnet Kongen og Knekten på aldershjem. Faktisk på samme aldershjem som Egon også havnet på, i sin tid.

Mester Hansen: Arnold F. Hansen, født 29.02.1922, er Egons erkefiende. Han møtte Egon i 1968, og da skjedde noe ukjent som gjorde det slik at Mester Hansen hatet Egon de siste 10 årene, helt til 1978, da de igjen møttes. Da prøvde Mester Hansen å bli kvitt Egon opp til flere ganger, men fikk det aldri til. Det var også Mester Hansen som fikk Data-Harry til å bli Dyamitt-Harry igjen.

Bang-Johansen og Hallandsen: To ikke helt ærlige forretningsmenn som ofte arbeider sammen, blant annet som direktører for forsikringsselskapet «Høye Nord» i 1982. Olsenbanden forsøker ofte å lure dem. Hallandsen er den mer nervøse og usikre av de to, og kan lett besvime eller få et nervesammenbrudd når alt ikke går som planlagt. Bang-Johansen er derimot streng, kynisk og utspekulert, fast bestemt på å oppnå sitt mål, koste hva det koste vil.

[rediger] Skuespillerne

[rediger] Uttrykk

  • «Jeg har en plan!» (Egon)
  • «Alt er taima og tilrettelagt» (Egon)
  • «Helmaks, Egon!» (Benny)
  • «Amatører! Idioter! Pappskaller og hengerumper!» (Egon, om Kjell og Benny)
  • «Genialt, Egon!» (Benny)
  • «Men fanken, er'ke mere bensin, jo» (Benny, bandens faste sjåfør)
  • «Er'ke det fa'li'?» (Kjell)
  • «Men hva med 'a Valbor'?» (Kjell)
  • «Varsko her!» (Dynamitt-Harry)
  • «Er vi blitt millionærer igjen?» (Basse)
  • «Denne gangen kan det ikke slå feil» (Egon)
  • «Hvis det er farlig, får ikke Kjell lov til å være med. Bare så du veit det!» (Valborg)
  • «Gi deg du 'a, Kjell. Klart vi kan regne med han Egon!» (Benny)
  • «Ha'kke en trå å ha på meg!» (Valborg)
  • «Klapp igjen brødsaksa di nå 'a, Kjell»! (Benny)
  • «Steng av du 'a Kjell» (Benny)
  • «Hvor mye er det snakk om a? bare så jeg vett å mye jeg har å rutte med» (Valborg)

[rediger] Hendelser under innspilling

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kilder for å kunne bli verifisert.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kjell og Hunden

I Olsen-Banden er det en scene hvor Olsenbanden får en vaktbikkje etter seg. Som den ulykkesfuglen Kjell var, er det han som må gjennomgå. Under opptakene ble det dramatisk da hunden faktisk gikk løs på skuespilleren. Det endte med at eieren til hunden fikk på seg Kjells kostyme og spilte Kjell.

Knall og Fall for Hermansen

Under innspillingen av Olsen-Banden skulle Hermansen springe etter en flyttebil som Olsenbanden var inne i. Idet Sverre Wilberg (Hermansen) var på vei til å gå opp på en lem, gav Sverre Holm litt ekstra gass (uten å vite at Hermansen var bakpå). Det endte med et stygt fall, og det første Knut Bohwim sa var «Ta et opptak til før han stivner».

Kjell på vannski

I Olsenbanden tar gull, er det en scene hvor Kjell henger etter en båt på vannski. Under innspillingen strevde Byhring med å holde seg over vannet. Av og til gikk han rett til bunns og Sverre Holm måtte til slutt si stopp, fordi Byhring var blå i fjeset pga mangel på luft.

Egon til bunns

Det var april måned og filmen Olsenbandens siste bedrifter var i innspilling. Denne scenen skulle tas opp om morgenen, men de måtte vente til isen hadde gått av vannet, slik at de kunne heise Opsahl ned i det iskalde vannet.

Bankran... På ordentlig?

I starten av Olsenbanden og Dynamitt-Harry, prøver Egon ut ransteknikken. Under innspillingen møtte skuespillere og filmstaben tidlig om morgen før banken åpnet. En sivil politimann kom kjørende og fikk øye på Arve Opsahl med finlandshette. Han la i vei hjem igjen for å hente med seg det han trengte til en arrestasjon av ranerne. Da politimannen kom tilbake, løp han etter Carsten Byhring. Men heldigvis fikk regissøren forklart at det hele var en filminnspilling.

Egon i glemmeboka

Under innspillingen til Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, skulle de gjøre et opptak på toppen av Radisson SAS-hotellet i Oslo. Arve Opsahl stod fastbundet i en vindusvaskerboks som hang på utsiden av hotellet. Knut Bohwim og de andre bak kamera gikk til lunsj, og etter en stund kom de på at de hadde glemt igjen Opsahl som stod fastbundet på toppen av hotellet.

[rediger] Tegneserier

Ideen om å lage en tegneserie ut ifra filmserien kom i 1983. De ble skrevet av Sverre Årnes og tegnet av Håkon Aasnes. Knut Bohwim omskrev den første serien, Olsenbanden raner Hurtigruten, til spillefilmmanus, men prosjektet var avhengig av en finansiell støtte som aldri kom.

Album
  1. 1983: Olsenbanden raner hurtigruta
  2. 1984: Olsenbanden og Hodeskallekuppet
  3. 1985: Olsenbanden kupper smuglerskatten
  4. 1986: Olsenbanden Dobbeltgjengeren
  5. 1988: Olsenbanden kupper Quruks stjerne

[rediger] Filmene

  1. 1969: Olsen-Banden (Har i senere tid fått tilnavnet Operasjon Egon)
  2. 1970: Olsenbanden og Dynamitt-Harry
  3. 1972: Olsenbanden tar gull
  4. 1973: Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok
  5. 1974: Olsenbanden møter Kongen & Knekten
  6. 1975: Olsenbandens siste bedrifter
  7. 1976: Olsenbanden for full musikk
  8. 1977: Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet
  9. 1978: Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken
  10. 1979: Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder
  11. 1981: Olsenbanden gir seg aldri
  12. 1982: Olsenbandens aller siste kupp
  13. 1984: ... men Olsenbanden var ikke død!
  14. 1999: Olsenbandens siste stikk

[rediger] Andre relaterte produksjoner

[rediger] Referanser


Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk