Olsenbanden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filmene starter som regel med at Egon Olsen løslates fra «botsen», det tidligere Oslo botsfengsel
For Olsenbandens første film, se Olsen-Banden
For Olsenbanden jr. se Olsenbanden jr.

Olsenbanden er en serie filmkomedier laget i hovedsak i 1970-årene. Arve Opsahl spilte hovedrollen som Egon Olsen, Sverre Holm som Benny Fransen, Carsten Byhring som Kjell Jensen og Harald Heide-Steen jr. som Dynamitt-Harry.

Serien er basert på en dansk serie med samme navn. De danske hovedrolleinnehaverene er Ove Sprogøe (Egon Olsen), Morten Grunwald (Benny Frandsen) og Poul Bundgaard (Kjeld Jensen). Olsenbanden har også en svensk søsterserie som heter Jönssonligan, hvor de svenske skuespillerne Gösta Ekman d.y. spiller Charles-Ingvar «Sickan» Jönsson, Ulf Brunnberg spiller Ragnar Vanheden og Björn Gustafson spiller Dynamitt-Harry. Filmene har dannet utgangspunktet for Olsenbanden junior, som er en julekalender og en serie frittstående kinofilmer for barn der rollefigurene fra Olsenbanden opptrer som barn.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Olsenbanden er opprinnelig en dansk serie filmkomedier. Men da den første danske filmen ble importert til Norge, hadde den ikke så stor publikumssuksess. Datidens kjente regissør Knut Bohwim fikk ideen om å lage en norsk versjon, med kjente norske skuespillere. I 1968 hadde han lagd en film ved navn Sus og dus på by'n, med Carsten Byhring, Arve Opsahl og Aud Schønemann. Den handlet om to småkjeltringer som holdt til på Oslos beste østkant. Carsten Byhring var hjernen og Arve Opsahl var musklene. Knut Bohwim tok med seg disse skuespillerne inn i Olsenbanden. Han hadde satt opp Byhring som Egon og Opsahl som et av de to andre bandemedlemmene. Men da Opsahl fikk se den danske versjonen, sa han, «Det er jeg som skal være Egon», og sånn ble det. Byhring fikk rollen som den overnervøse Kjell Jensen og Schønemann fikk rollen som Kjells kone Valborg Jensen. Via telefon svarte Sverre Holm ja til tilbudet om å spille Benny Fransen. Innspillingen begynte, og det ble en stor kinosuksess. Skuespillerne trodde først at dette skulle bli den første og siste gangen de hadde rollen i en Olsenbanden-film, men slik ble det ikke. Olsenbanden operasjon Egon hadde premiere 11. august 1969.

Filmene hadde ikke så god økonomisk støtte, slik at Knut Bohwim måtte pantsette huset for å få råd til å lage enda en film om Olsenbanden. Slik var det gjennom hele de 13 første olsenbandenfilmene i perioden 1969 til 1984. Filmene fikk aldri god omtale fra kritikerne, men besøkstallene var høye.

Bakgrunn og kjennetegn for filmene[rediger | rediger kilde]

Banden har sine røtter i Oslo, og det meste foregår der. De bruker Kjells hus i Ullensakergata 1 A på Kampen som base. I hver film kommer bandens sjef Egon ut av Botsfengselet med en plan under armen. Kjell og Benny står og ønsker ham velkommen ut. Etter dette kjører Benny (som er bandens faste sjåfør) dem hjem til Kjell, slik at Egon kan fremlegge den nye planen for dem. Som oftest er Valborg hjemme og bestemmer hva pengene skal brukes til. Banden begynner av og til med små kupp for å få kapital til det større hovedkuppet. I så godt som hver eneste film ender det med at Egon blir arrestert igjen eller at noen andre stikker av med pengene.

Et kjent fenomen med Olsenbanden-filmene er det faktum at det meste de bruker går tom for drivstoff, særlig bensin. Enten det er Bennys bil, en stjålet bil, et pressluftbor, en veivals eller motorbåt, ser banden hele tiden ut til å stoppe opp uventet, og stort sett spør Egon, «Hva er detta for no'a?», hvorpå Benny svarer, «Jammen, for pokker'n. Er'ke mer bensin, jo. Fylte for en femmer, jo, i forgårs!» Et annet kjent fenomen er at Valborg med en gang legger planer for hvordan pengene skal brukes, og når de skal ut og reise, «har hun aldri en tråd å ha på seg».

Favoritt-pengeskapene til Egon er Franz Jäger fra Berlin.

Rollene[rediger | rediger kilde]

Egon Olsen: Egon er mesterhjernen i Olsenbanden. Hans planer er geniale og tilrettelagte. Første gangen Egon åkte inn på Botsen, var pga at han dopet en travhest slik at den døde. Det virkelig store kuppet kom først i 1969, da han hadde planer om å stjele den berømte keiseroppsatzen. Alt gikk bra helt til Birger leverte den tilbake til politiet. I 1970 ble han forelsket i en sosialarbeider ved navn Bodil Hansen, som fikk han til å bli en ærlig borger. Han frigjorde seg fra banden og begynte å jobbe på Ringnes bryggeri som kontrollør. Men så fort Benny og Kjell også fikk jobb der, varte det ikke lenge. I 1972 ble Egon for første gang kjent for sine fingerferdigheter på pengeskapet Franz Jäger. Egon åkte inn på Botsen hvert år under hele 70-tallet og mistet kontakten med Kjell og Benny i 1984. I 1999 ble banden fullstendig igjen, etter at Egon var gjest på TV-programmet På go`fot med lidelsen. Det siste kuppet var vellykket, og han reiste ned til Spania sammen med Benny, Valborg og Harry. Egon spilles av Arve Opsahl.

Benny Fransen: Benny var forlovet med toppmodellen Ulla i 1969, som han også fikk et barn sammen med. I 1970 var han ungkar igjen og levde livet med Banden og sin bror Dynamitt-Harry. Benny vokste opp sammen med sin yngre bror Harry. Foreldrene deres døde tidlig, og den eneste som tok ansvaret for dem var en ste-tante på østkanten av Oslo. I 1972 forvillet han seg på et enkeball i Rosekjelleren, da plutselig lyset gikk. Da støtet han på Ragna Kvist, og de forlovet seg. Faren til Ragna var butikksjef, slik at Benny fikk jobb som juniorsjef og Kjell fikk jobb som lagersjef i en dagligvareforretning på Lindern. Egon og Harry stjal fra butikkens pengeskap, og Benny og Kjell fikk skylden, og deretter mistet han kontakten med Ragna. Benny hadde også en søster som var god venninne med Valborg. Benny holdt kontakten med Harry fram til 1984. I 1999 fant de hverandre igjen og flyttet ned til Spania sammen med resten av banden. Benny spilles av Sverre Holm.

Kjell Jensen: Kjell var en god og real mann. Kjell giftet seg med Valborg i 1957 og fikk barna Birger, Basse og Lillebror. Kjell prøvde så godt han kunne å tjene penger til familiens opphold. I 1962 hadde han en liten bod der han solgte kulepenner. Men salget gikk fort over… Kjell var alltid skeptisk til Egons planer, og det med god grunn. Egons planer begynte nemlig alltid bra, men endte alltid med katastrofe. Kjell prøvde også av og til å synge i bakgårder, men kom oftest hjem med noen 50-øringer og bukseknapper. I 1970 fikk han jobb på Ringnes bryggeri sammen med kompisene Benny og Egon, men arbeidstiden gikk fort over. I 1982 feiret Kjell og Valborg 25 års jubileum, med en pris på 12 millioner kroner. De pengene ble dessverre borte og Kjell fikk igjen arbeid på bryggeriforeningen. Kjell spilles av Carsten Byhring.

Basse Jensen: Basse er sønn av Valborg og Kjell. Han ble født i 1959 og ble oppkalt etter Kjells far. I 1969 var han med Olsenbanden for å ta keiseroppsatzen. I 1972 hjalp han Egon med å befri Kjell og Benny fra fengselet. I 1974 konfirmerte han seg og i 1976 giftet han seg med en ung jente ved navn Gry, som han også fikk et barn sammen med. Han skilte seg etter hvert med Gry og giftet seg på nytt med en ung jente med ukjent navn. Han begynte å tukle litt med diamanter og havnet i fengsel på Dartmoor Prison, i Devon, England. Han flyttet etter hvert ned til Spania sammen med sin mor og resten av Olsenbanden. Basse spilles av Pål Johannessen.

Valborg Jensen: Valborg er Kjells kone og er den eneste som tør å si i fra til Egon, når det noe hun ikke liker. Som oftest pleide hun å bruke opp pengene før hun hadde fått dem, men sydenturen var den store drømmen. I 1969 ble det litt surr i ekteskapet, slik at hun dro hjem til sin mor en stund, men det ordnet seg fort igjen. I 1978 tok hun førerkortet hos Larsens kjøreskole. Oppkjøringen foregikk under en biljakt med Biffen og Mester Hansen. I 1984 fikk hun jobb som vaskedame på Munchmuseet, og begynte å male på fritiden. Hun malte etter hvert så bra, at Egon bestemte seg for å bytte ut Munchs malerier med Valborgs, slik at han kunne selge Munchmaleriene til franskmennene. Valborg ble enke i 1990, etter at Kjell døde. Hun flyttet ned til Spania sammen med Egon, Benny, Harry og Basse i 1999. Valborg spilles av Aud Schønemann.

Dynamitt-Harry: Harry er Bennys bror og en bestevenn med flasken. På 1960-tallet drev Harry sitt eget lille sprengstoffirma, men det gikk slutt i 1970 hvor et av oppdragene bokstavelig gikk talt rett i hodet på ham. I 1973 ble han avholdsmann etter å ha sendt Egon i fengsel for noe Harry hadde gjort galt. Da Egon kom ut, beklaget Harry seg meget og fikk etter dette meget stor respekt for Egon. Etter en tur i en ølbil ble Harry igjen en god venn med alkoholen. I 1977 bestemte han seg for å slutte med dynamitt og flytte sammen med Olsenbanden. Han sovnet i en container som ble transportert til USA. Der fikk han dataopplæring og ble en kløpper på tastaturet. Men da kuppet i verdensbanken sammen med Olsenbanden gikk skeisen, begynte han igjen med dynamitt og fikk jobb som dynamittgubbe på Fornebu. Han flyttet til Spania i 1999. Dynamitt-Harry spilles av Harald Heide-Steen jr.

Viggo Hermansen: Viggo Hermansen (Også i en film referert til som Karl Leopold Hermansen) begynte sin karriere som kriminalbetjent. Han visste alltid om Olsenbanden, men da han nevnte det til sjefene, var svaret bare «Dette kan ikke være gjort av nordmenn». Da Hermansen kom seg litt høyere opp på rangstigen, begynte han å tenke på andre ting enn å fakke tyver og røvere. Han nærmest hedret Olsenbanden for det de gjorde. Hermansen ble nedgradert i 1978 og ble en av de ridende politi. Men han fikk jobben tilbake i 1979 i filmen Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, da det ble en stor sak om en filmrull angående oljeleting i Nordsjøen. Han ble så avskjediget på slutten av filmen da han arresterte en mistenkt uten beviser. Egon Olsen forbyttet koffert med Hermansen, og istedenfor satt Hermansen igjen med 100 millioner tyske mark, som han reiste til Canada til sin søster med. Hermansen fikk også en sykepermisjon etter at Benny og Egon slo granatløpet til en stridsvogn i hodet på ham i 1981. Han kom tilbake i 1982 i Olsenbandens aller siste kupp, men som assistent til Holm som nå hadde overtatt stillingen hans som førstebetjent. Han blir i samme film førtidspensjonert på slutten av filmen grunnet nedskjæringer innen etaten. I Olsenbanden for full musikk blir han tildelt St. Olavs Orden, og i Olsenbanden møter Kongen & Knekten blir han på grunn av en «liten» misforståelse arrestert. Hermansen spilles av Sverre Wilberg.

Walter Holm: Holm dukket først opp i film nummer seks, Olsenbandens siste bedrifter, som Hermansens assistent. Han ble fast ansatt i 1977, der hans første sak var å finne tilbake pengene som Biffen hadde stjålet fra Olsenbanden. Holm ble forfremmet og fikk en høyere stilling i 1978 (Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken), samtidig som Hermansen ble forflyttet til politistallen. I 1982 i Olsenbandens aller siste kupp overtar han stillingen til Hermansen som førstebetjent, mens Hermansen blir assistenten hans før han blir førtidspensjonert i slutten av filmen. I den siste filmen, Olsenbandens siste stikk, er Holm førstebetjent og han har betjent Gran som assistent. Holm har nå overtatt rollen som Hermansen hadde med å ha minst bryderi med å løse saker, og venter kun på førtidspensjoneringen, mens Gran er den ivrige som vil løse saker, slik Holm var selv tidligere. Holm spilles av Oddbjørn Hesjevoll, Ulf Wengård, Øivind Blunck og Anders Hatlo.

Biffen: Biffen, eller «Råtassen» som Benny kaller ham, kom til Norge i 1977, på oppdrag for Multi Scan. Oppdraget var å stjele de 90 millionene som Olsenbanden hadde på innerlommen. Senere møtte han Mester Hansen, som er Egons verste fiende. I 1982 dukker han opp som sikkerhetsvakt i Høye Nord, uten at vi får vite om det er samme rollefigur, og i 1984 jobbet han på et tivoli i Oslo. Biffen var svært kjent for å ødelegge for Olsenbanden, og for å prøve å likvidere Egon. Biffen spilles av Torgils Moe og Ove Verner Hansen.

Kafèvert Hansen: Hansen var nesten som bandens far. Han drev kafeteriaen Lefsa på 1960-tallet og Krita på begynnelsen av 1970-tallet. Krita ble nedlagt i 1972, uten informasjon om hvorfor. I andre etasje på Lefsa var det også bordell, der blant annet Connie og Bennys forlovede Ulla holdt til. Et sted Valborg mislikte sterkt at Kjell var. Hansen spilles av Willie Hoel.

Kongen og knekten: Victor Emanuel og Emil, bedre kjent som Kongen og Knekten, er Olsenbandens rivaler. I 1974, da Olsenbanden hadde et vellykket kupp innenfor Fellesbanken, stjal Kongen og Knekten pengene, bare etter et par dager. Victor Emanuel er onkelen til Emil og Jenny. Jenny var rypa fra Frognebadet, i følge Benny! På 1990-tallet havnet Kongen og Knekten på aldershjem. Faktisk på samme aldershjem som Egon også havnet på, i sin tid. Kongen spilles av Henki Kolstad og Knekten av Frank Robert.

Mester Hansen: Arnold F. Hansen, født 29. februar 1922, er Egons erkefiende. Han møtte Egon i 1968, og da skjedde noe ukjent som gjorde det slik at Mester Hansen hatet Egon de siste 10 årene, helt til 1978, da de igjen møttes. Da prøvde Mester Hansen å bli kvitt Egon opp til flere ganger, men fikk det aldri til. Det var også Mester Hansen som fikk Data-Harry til å bli Dynamitt-Harry igjen. Mester Hansen spilles av Henki Kolstad.

Bang-Johansen og Hallandsen: To ikke helt ærlige forretningsmenn som ofte arbeider sammen, blant annet som direktører for forsikringsselskapet «Høye Nord» i 1982. Olsenbanden forsøker ofte å lure dem. Hallandsen er den mer nervøse og usikre av de to, og kan lett besvime eller få et nervesammenbrudd når alt ikke går som planlagt. Bang-Johansen er derimot smartere, utspekulert og hensynsløs, fast bestemt på å oppnå sitt mål, koste hva det koste vil. Bang Johansen spilles av Per Lillo-Stenberg, Alf Nordvang og Hallvard Flatland. Hallandsen spilles av Alf Malland, Ivar Nørve og Nils Ole Oftebro.

Forskjeller fra de danske filmene[rediger | rediger kilde]

Handlingen i de norske Olsenbandenfilmene er jevnt over nærmest identisk med de danske originalfilmene – men de norske filmene kom ikke alltid ut i samme rekkefølge som de danske, og dette førte til noe forvirring i seriens kontinuitet. Den danske ekvivalenten til «Kongen og knekten» var film nummer 4, «Går amok» nummer 5, «Siste bedrifter» nummer 6, «På sporet» nummer 7, og «For full musikk» nummer 8. I Norge kom disse filmene ut i rekkefølgen 5-4-6-8-7. Dette merkes best i åpningen av «Siste bedrifter», hvor banden er i Syden uten penger – en fortsettelse fra «Går amok», hvor Benny og Kjell mister kofferten med penger rett før banden reiser til Mallorca. Tilsvarende avsluttes «Siste bedrifter» med at banden for en gangs skyld lykkes med sitt store kupp, og reiser til Syden som millionærer, og i tråd med dette åpner «På sporet» med at Olsenbanden lever herrens glade dager i en villa i Syden. Men fordi de norske filmene ikke ble spilt inn i samme rekkefølge som de danske var dette noe forvirrende for filmenes norske seere.

Det er også noen forskjeller i karakterene. Dynamitt-Harry var bare med i to av de danske filmene, mot sju av de norske. I «På sporet» overtar Harry i stor grad rollen til Børge (Basse) i den danske filmen, og i «Sprenger verdensbanken» tar Data-Harry rollen til en figur ved navn Georg i den danske. Kriminalbetjent Hermansen er satt sammen av to ulike karakterer i de danske filmene. I de fire første filmene forfølges den danske Olsenbanden av den særdeles pliktoppfyllende kriminalbetjent Mortensen, som er besatt av tanken på å arrestere Olsenbanden. I de påfølgende filmene i Danmark ble Mortensen erstattet av den overlegne og noe forfengelige kriminalbetjent Jensen, som bryr seg lite om Olsenbanden og mest av alt er opptatt av egen karriere. I Norge ble begge disse figurene spilt av Sverre Wilberg som Hermansen.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Skuespillerne[rediger | rediger kilde]

Uttrykk[rediger | rediger kilde]

  • «Jeg har en plan!» (Egon)
  • «Alt er taima og tilrettelagt» (Egon)
  • «Helmaks, Egon!» (Benny)
  • «Amatører! Idioter! Pappskaller og hengerumper!» (Egon, om Kjell og Benny)
  • «Genialt, Egon!» (Benny)
  • «Men fanken, er'ke mere bensin, jo» (Benny, bandens faste sjåfør)
  • «Er'ke det fa'li'?» (Kjell)
  • «Men hva med 'a Valbor'?» (Kjell)
  • «Varsko her!» (Dynamitt-Harry)
  • «Er vi blitt millionærer igjen?» (Basse)
  • «Denne gangen kan det ikke slå feil» (Egon)
  • «Hvis det er fali, får ikke Kjell lov til å være med. Bare så du veit det!» (Valborg)
  • «Gi deg du 'a, Kjell. Klart vi kan regne med han Egon!» (Benny)
  • «Ha'kke en trå å ha på meg!» (Valborg)
  • «Klapp igjen brødsaksa di nå 'a, Kjell»! (Benny)
  • «Steng av du 'a Kjell» (Benny)
  • «Hvor mye er det snakk om a? Bare så jeg veit å mye jeg har å rutte med» (Valborg)
  • "Dem har tatt rotta på´n igjen" (Benny, som regel når Egon har insistert på å møte hovedmannen alene, og Benny og Kjell venter i bilen)
  • "Tre pils, med rim på" (Benny)

Bandens biler[rediger | rediger kilde]

Olsenbanden kjørte stort sett rundt i store «flak» fra USA, og disse bilene ble etter hvert like legendariske som banden selv. Bilen ble skiftet ut adskillige ganger, som tabellen under viser. Mot slutten av serien begynte man med produktplassering, og både banden og skurkene kjørte rundt i sponsede japanske biler.

Nr. Film Bil og modell Årgang Registreringsnummer
01 Olsen-Banden operasjon Egon Kaiser De Luxe[1] 1955 27 37-44
02 Olsenbanden og Dynamitt-Harry Mercury Monterey[2] 1961 35 25-05
03 Olsenbanden tar gull Chevrolet Bel Air[3] 1954 34 33-63
04 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok Oldsmobile 98 De Luxe Holiday[4] 1955 DA 94757
05 Olsenbanden møter Kongen & Knekten Mercedes-Benz 190[5] 1965 BC 17901
06 Olsenbandens siste bedrifter Chevrolet Bel Air Sport Sedan 1956 DA 18317
07 Olsenbanden for full musikk Chevrolet Impala[6] 1959 RE 20846
08 Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet Chevrolet Impala[7] 1959 RE 20846
09 Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken Chevrolet One-Fifty[8] 1955 KT 24422
10 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder Chevrolet One-Fifty[9] 1955 BL 14998
11 Olsenbanden gir seg aldri! Ford Fairlane 500[10] 1963 BC 25825
12 Olsenbandens aller siste kupp Chevrolet Bel Air Four-Door Sedan[11] 1956 C 28210
13 …men Olsenbanden var ikke død! Mercedes-Benz S-Klasse W126 (bilutleie i Monte Carlo)[12]
Toyota Corona Mark II MX28[13]
1984
1975
2903 QV 78
DB 63757
14 Olsenbandens siste stikk Chevrolet Two-Ten Four-Door Sedan[14] 1955 BL 14998

Tegneserier[rediger | rediger kilde]

Ideen om å lage en tegneserie ut ifra filmserien kom i 1983. De ble skrevet av Sverre Årnes og tegnet av Håkon Aasnes. Knut Bohwim omskrev den første serien, Olsenbanden raner Hurtigruten, til spillefilmmanus, men prosjektet var avhengig av en finansiell støtte som aldri kom.

Album
  1. 1983: Olsenbanden raner hurtigruta
  2. 1984: Olsenbanden og Hodeskallekuppet
  3. 1985: Olsenbanden kupper smuglerskatten
  4. 1986: Olsenbanden Dobbeltgjengeren
  5. 1988: Olsenbanden kupper Quruks stjerne

Filmene[rediger | rediger kilde]

  1. 1969: Olsen-Banden (Har i senere tid fått tilnavnet Operasjon Egon)
  2. 1970: Olsenbanden og Dynamitt-Harry
  3. 1972: Olsenbanden tar gull
  4. 1973: Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok
  5. 1974: Olsenbanden møter Kongen & Knekten
  6. 1975: Olsenbandens siste bedrifter
  7. 1976: Olsenbanden for full musikk
  8. 1977: Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet
  9. 1978: Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken
  10. 1979: Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder
  11. 1981: Olsenbanden gir seg aldri
  12. 1982: Olsenbandens aller siste kupp
  13. 1984: ... men Olsenbanden var ikke død!
  14. 1999: Olsenbandens siste stikk

Andre relaterte produksjoner[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Olsenbanden – sitater