Bør Børson Jr. (film 1974)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For alternativer, se Bør Børson (alternativer)
Bør Børson Jr.

Nasjonalitet Norge
Sjanger Musikal, komedie

Regissør Jan Erik Düring
Produsent Egil Monn-Iversen
Manus Harald Tusberg

Musikk Egil Monn-Iversen
Sjeffotograf Sverre Bergli
Klipp Jan Erik Düring

Filmselskap EMI-Produksjon A/S og Norsk film
Utgitt 7. februar 1974 (Norge)

Lengde 175 min
Oppfølger Bør Børson II

IMDb

Bør Børson Jr. er en norsk humoristisk filmmusikal fra 1974 regissert av Jan Erik Düring, og med manus av Harald Tusberg. Dette er filmversjonen av den kjente teatermusikalen fra 1972, også den med Rolv Wesenlund i hovedrollen. Begge er basert på Johan Falkbergets roman Bør Børson Jr. fra 1920. Andre sentrale roller spilles av Britt Langlie, Sølvi Wang, Tom Tellefsen, Rolf Sand og Alf Malland.

Filmen ble meget populær og endte opp som den nest mest besøkte filmen på norske kinoer i 1974, bare forbigått av den norske filmkomedien Den siste Fleksnes (også denne med Rolv Wesenlund i hovedrollen).[1] Bør Børson gikk også på kino i 1975 og endte dermed opp med et besøktall på 1,1 millioner, mens Den siste Fleksnes endte opp på 957 000 besøkende.[2] Bør Børson var fram til 2009 den syvende mest besøkte norske filmen gjennom tidene.[3]

I 1976 kom en mindre velykket oppfølger kalt Bør Børson II.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om den stormannsgale og naive bondegutten Bør Børson, som søker både penger, ære og berømmelse. Alle i bygda møtes på landhandelen til Bør Børson. Bør har vært i Trondheim. Der har han lært å snakke som byfolket, og lagt til seg en rekke fakter og fraser som passer seg for storfolk. Etter at han har blitt storkar i hjembygda, tar han turen til hovedstaden. Her blir han rik på aksjespekulering, men hans beundring for det storslåtte kombinert med en solid dose naivitet skaper mange vanskeligheter for ham. Etter en nedtur kommer han seg atter på fote og returnerer til hjembygda som en rik og aktet mann. Her blir han gjenforent med sin kjære Josefina, og de gifter seg.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oppkomlinger har vært et yndet tema for flere norske forfattere. Falkberget kalte ham Bør Børson jr. Han svingte seg opp under jobbetiden, eller det Falkberget selv kalte «den verste tulltiden». Jobbetiden kunne forvandle den største «bygdetulling» til millionær med et håndgrep takket være aksjespekulasjon og litt fremdrift. Men jobbetiden kunne like fort føre til at nyslåtte millionærer måtte ta veien fra «Capitol og til den tarpeiske klippe». Falkbergets bok er en roman som karikerer de mange oppkomlingene som fantes under jobbetiden.[4]

Kritikerne[rediger | rediger kilde]

De norske anmelderne mente jevnt over at filmen var bra, men de fleste mente samtidig at den var for lang.[5] Mange roste Wesenlunds tolkning som Bør.[5] Bergensavisene gav den imidlertid hard medfart, blant annet skrev Rolf Døcker i Bergens Tidende at filmen var: «Anstrengt, en forsert sans for gøy som er til å gråte over», mens Bergens Arbeiderblad beskrev den som en «endeløs rad av flauser».[6]

Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 2004 og skrev: «Det er flere elementer i denne filmen som bekrefter en litt lettvint holdning til filmatiseringen. Det virker ofte som om det har gått litt fort i svingene. I mange tilfeller burde det kunne reddes med en ekstra tagning, men det har nok ikke vært gjort nok i denne innspillingen. Det er tilfeller der klipping og kameravinkler ikke stemmer med blikkretninger i dialoger mellom skuespillerne. Rolf Wesenlund redder figuren Bør Børson, men det er også det eneste som overlever denne alt for lange og tåpelige filmatiseringen av Johan Falkbergets lystige roman om kremmeren i Olderdalen».[7]

Flere mener at filmen største styrke ligger i innsatsen til Rolv Wesenlund, Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg.[4]

Annet[rediger | rediger kilde]

Filmen hadde før-premiere på Colosseum kino i Oslo den 6. februar 1974 med spesielt inviterte gjester, blant dem Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja. Sjefredaktør i Aftenposten, Reidar Lunde, var en av pådriverne for før-premieren. Visningen var en del av festdagen til «Christian Radichs venner», ledet av Lasse Kolstad.[8]

Teaterversjonen ble også satt opp i Danmark, som «Børsbaronen», så i Sverige, så på Island.[9]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Produksjonsstab[rediger | rediger kilde]

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • Har dokk hørt at´n Bør vørte toillat[10]
  • Æ kjinne´ ein kar
  • Børs song
  • Åååååå – æ koinn sprækk
  • Æ jomfru
  • Nils´ kjærleiksvise
  • Wienerbrød-tango
  • Ein flott butikk
  • Omforlatels O.C. Bentzen
  • Ein eremitt me´ dynamitt
  • Zolen og månen
  • En ska´kke menge seg
  • Shimmy
  • Æ ha´ det betterdø best
  • ´N Bør e´ konkurs
  • Løkka si pamfilius

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten aften - Fleksnes og Bør slo ut sex og vold (23.5.1975, s.1)
  2. ^ Aftenposten - Max Manus med 3,8 mill i pluss (27.1.2009, s.8)
  3. ^ VG - «Max Manus» nærmer seg millionen (26.1.2009)
  4. ^ a b NRK - Norges første japp (28.12.2011)
  5. ^ a b Aftenposten morgen Radio & TV bilag (19.12.1980, TV-bilag s.14)
  6. ^ Aftenposten morgen - Børson-filmen slaktet i Bergen (11.2.1974, s.7)
  7. ^ CINERAMA (3.7.2004)
  8. ^ Aftenposten morgen – Feststemte Radich-venner på Bør Børson-film i går (7.2.1974, s.11)
  9. ^ Musicals
  10. ^ «Bør Børson Jr. - Filmmusikk». Platekompaniet. Besøkt 28. desember 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]