Haugtussa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gerd Elin Birkeland som Veslemøy under «Haugtussa-vandringa» ved Knudaheio, 2011.

Haugtussa er en diktsyklus fra 1895 av den norske forfatteren og målmannen Arne Garborg (1851–1924).

Verket er et sentralt verk fra 1890-tallet og et hovedverk i norsk nasjonallitteratur. Gjennom 71 dikt følger leseren ungjenta Veslemøy (kalt Haugtussa av sine jevnaldrende) og hennes utvikling som er framstilt med innlevelse og psykologisk innsikt.

Haugtussa er rikt på stemninger, tanker og følelser i spennet fra ung kjærlighet til samfunnskritikk, fra naturlyrikk med preg av Jærnaturen, til mystikk. Garborg gjør utstrakt bruk av formelle og innholdemessige elementer fra folkediktningen. Også inntykk av norsk folkemusikk har bidratt til å gi verket egenart. Garborg spilte da også litt fele selv.

Diktene fra Haugtussa har kvaliteter også som frittstående dikt, og enkeltdikt fra Haugtussa er med i nesten alle antologier over norsk diktning fra den aktuelle perioden.


Evne og vilje til syn[rediger | rediger kilde]

Det er en viss episk sammenheng mellom diktene i Haugtussa. Helheten holdes sammen ved den kvinnelige hovedpersonen Veslemøy, med døpenavnet Gislaug. Hun er kalt Haugtussa på grunn av sine synske evner, og karakteriseres bl. annet på denne måten:

Under panna fager men låg
lyser augo som attum eim;
det er som dei stirande såg
langt inn i ein annen heim.

Hun drømmer nok om kjæresten som andre unge jenter på samme alder og opplever både kjærlighetsfryd og kjærlighetssorg. Men dette at hun «ser» mer enn andre, medfører ansvar og særlige oppgaver som det er tungt og skremmende å leve med. Men hun aksepterer, ja, velger, sin skjebne og foretrekker å være åndelig våken: «heller vil eg med augo sjå / enn dauv og blind gjennom verdi gå / og ikkje det sanne skilja.» Hun ser andre mennesker «fylgjer» og gjennomskuer derigjennom deres sanne karakter. Hun vet når folk dør, selv om de er langt borte, og hun skuer inn i «Skarekula» og konfronteres med ondskapen i verden.

I Helheim[rediger | rediger kilde]

Garborg fulgte opp Haugtussa med en ny diktsyklus I Helheim (1901), med samme hovedperson. Her fortelles det at Veslemøy faller i en søvn som varer i sju dager. Under søvnen foretar hun en vandring gjennom dødsriket, «Helheim». I Helheim er et visjonsdikt i slekt med Draumkvedet. Garborg kjente godt Ivar Mortenson Egnund, som jo var svært opptatt av Draumkvedet. Og han var inspirert av dikteren Jonas Lie, som han også skrev en innsiktfull biografi om.

Garborg vektlegger bl.a. Jonas Lies «synske» evner, som avspeiler seg i flere verk helt fra debutromanen Den fremsynte. Det kan også nevnes at Jonas Lie tidlig på 1890-tallet slo an en viktig tone for 1890-årene med sine to samlinger med kunsteventyr, som han kalte Trold. Disse skulle komme til å inspirere diktere som Garborg og Hans E. Kinck. Garborgs Haugtussa og Kincks Flaggermusvinger utkom i det samme året, 1895.

Sanger og sceniske framstillinger[rediger | rediger kilde]

Haugtussa har inspirert både billedkunstnere, komponister og scenekunstnere: Edvard Grieg tonesatte åtte av diktene fra Haugtussa i en sangsyklus som også har navnet Haugtussa. I vår tid har komponister som Ståle Kleiberg, Ketil Bjørnstad og Kenneth Sivertsen skapt serier med Haugtussa-sanger. Andre har tonesatt enkeltdikt fra Haugtussa, som Catharinus Elling og Olav Sande. Blant billedkunstere som har tatt for seg verket finner vi blant andre Håkon Bleken.

Verket har vært framført som ballett ved Edith Roger og med musikk av Finn Ludt. Det har også vært skapt andre typer sceneframføringer, f.eks. en med viseangeren Herborg Kråkevik i hovedrollen. I en samtidig forestilling framstilte kvedaren Øyonn Groven Myhren Veslemøy. Den siste forestillingen var basert på norsk folkemusikk. Medvirkende var også musikeren Odd Lund og skuespilleren Marit Kolbræk. Alle de nevnte forestillingene er blitt vist på Det Norske teatret.

Hvert tredje år arrangeres stykket som utendørs teater/spel ved dikterens skrivestue, Knudaheio. Sist i 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Haugtussa – originaltekst