Knudaheio
Det er ikkje mykje eg er so nøgd med i verda som «fjellstova» mi
Arne Garborg i dagboka, 1919
Knudaheio er et jærhus i Time på Jæren. Det er kjent som kunstnerhjem etter forfatteren Arne Garborg som bygde huset i 1898 og brukte det som feriested og dikterstue i de siste 25 årene av livet sitt, fra 1899 til 1924. Både Arne og ektefellen Hulda Garborg er bisatt her.
.jpg) Knudaheio ligger 0,5 km fra tettstedet Undheim på veien opp mot Høg-Jæren. Hytta sto ferdig i 1899. Garborg besøkte hjembygda flere ganger tidlig på 90-tallet, og i 1895, mens han oppholdt seg på Jæren og skrev Haugtussa lette han etter en egnet tomt. Han fant tomta i 1897, kjøpte den i 1898, og fikk hytta ferdig i 1899. Han besøkte hytta hvert år, noen ganger i flere måneder, andre år bare få dager. Brev- eller essaysamlingen Knudaheibrev (1904) ble for det meste skrevet her, og har fått navn etter stedet. Time kommune eier nå eiendommen, som de mottok som gave fra enken Hulda Garborg i 1924. Den er nå et museum som er åpent om sommeren. Hytta er som den var da Arne Garborg bodde der. Innredning og inventar er autentisk, og utvendig er hytta som den så ut i 1909, da Garborg fikk satt den ordentlig i stand. Opprinnelig hadde hytta torvtak og haljekledde vegger, men pannetak og stående panel kom hhv i 1907 og 1909. Inne er det utstilling av de fleste bilder tatt av Garborg i og utenfor huset, dikteren sine møbler og andre eiendeler, i tillegg til eksemplarer av første-utgaver av de fleste bøkene. Arne Garborg ble kremert etter sin død, og urnen med hans levninger ble hauglagt her i 1925. Enken Hulda Garborg ble hauglagt samme sted i 1935. I forbindelse med Garborgjubileet i 2001 ble det reist to minnesmerker ved Knudaheio: Steinansiktet «All denne fagre utsyn», av Hugo Wathne og varden «Tek kvar og ein sin vesle stein». Fra Knudaheio er det utsikt over dikterens barndomshjem Garborgheimen. Fra 2012 er begge en del av Jærmuseet, avdeling Garborgsenteret. I 2016 åpna Norges største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Knudaheio, Garborgheimen og Time kyrkje. |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
- Hilde Diesen. Dikterhus. Tell forlag, 1994 (bokhylla.no – fulltekst)