Buzz Aldrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buzz Aldrin
Buzz Aldrin på måneoverflaten

Edwin Eugene «Buzz» Aldrin Jr. (født 20. januar 1930) er en tidligere amerikansk astronaut, og er det andre mennesket, etter Neil Armstrong, som har spasert på månen. Det var Apollo 11-oppdraget, den første bemannede måneferd og han satte foten på månens overflate kl. 03.15.16 (UTC) den 21. juli 1969. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Aldrin ble født i Glen Ridge i New Jersey,[1][2] til Edwin Eugene Aldrin, Sr., en karrieresoldat og hans hustru Marion (født Moon).[3][4] Hans slektsbakgrunn er skotsk, svensk,[5] og tysk. Etter å ha tatt eksamen fra videregående skole i Montclair i New Jersey i 1946,[6] avslo han et fullt stipend til Massachusetts Institute of Technology og begynte isteden på militærskolen i West Point ved New York. Hans kallenavn «Buzz» har sin opprinnelse i barndommen: den yngste av hans to eldre søstre ga feil uttale på «brother» (bror) som «buzzer», og dette ble forkortet til Buzz. Aldrin gjorde det til sitt lovlige navn i 1988.[7]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Buzz Aldrin tok eksamen som den tredje beste i sin klasse på West Point i 1951 og med en grad som B.Sc. i ingeniørvitenskap. Han ble innstilt som second lieutenant (tilsvarer norske fenrik) i det amerikanske flyvåpenet og tjenestegjorde som jetjagerpilot i løpet av Koreakrigen. Han fløy 55 krigstokt i jagerflyet F-86 Sabre og skjøt ned to Mikojan-Gurevitsj MiG-15. Utgaven av magasinet Life for 8. juni 1953 hadde fotoer tatt av Aldrin på hans kanoner av den ene russiske piloten som hoppet ut av sitt ødelagte fly.[8]

Ved den påfølgende karrieren i krigen ble Aldrin innsatt som instruktør i luftartilleri ved flybasen Nellis i Nevada og deretter til assistere rektor ved fakultetet til det amerikanske flyvåpenets akademi som da nylig var kommet i gang i 1955. Han fløy F-100 Super Sabre som flykommandant ved flybasen Bitburg i Vest-Tyskland i 22. flyskvadron. I 1963 tok Aldrin sin D.Sc., en høyere doktorgrad, i astronautikk fra Massachusetts Institute of Technology. Hans eksamensavhandling var «Line-of-sight guidance techniques for manned orbital rendezvous»,[9] hvor han i dedikasjonen skrev at «I håpene at dette arbeidet på et vis kan bidra til deres utforskning av verdensrommet, er det dedikert til mannskapet til dette landets president og framtidige bemannede romprogrammer. Om bare jeg kunne bli med dem i deres spennende bestrebelser.» Ved fullførelsen av sin doktorgrad ble han overført til Gemini Target Office for romfartsavdelingen i Los Angeles før han ble utvalgt som en astronaut. Hans første søknad for å bli astronaut ble avslått på grunnlag av at han aldri hadde vært testpilot, men forutsetningen ble fjernet og han søkte på nytt og ble akseptert inn i den tredje astronautklassen.

Karriere i NASA[rediger | rediger kilde]

Aldrin ble plukket som en del av den tredje gruppen av NASA-astronauter som ble utvalgt i oktober 1963. Etter at dødsfallene til det opprinnelige hovedmannskapet til Gemini 9, Elliot See og Charles Bassett, ble Aldrin og Jim Lovell fremmet som støttemannskap for oppdraget. Hovedmålet var det reviderte oppdraget (Gemini 9A) var å møtes og dokke med et målfartøy, men da dette feilet, improviserte Aldrin en effektiv øvelse for fartøyet til å ha en samkjøring i verdensrommet. Han ble bekreftet som pilot på Gemini 12, det siste Gemini-oppdraget og den siste sjansen til prøve metoder for romvandring. Aldrin satte en rekord for romvandring og demonstrerte at astronauter kunne arbeide utenfor romfartøyet.

Den 21. juli 1969 ble han den andre astronauten som spaserte på Månen, opprettholdt sin rekord med total romvandringstid inntil denne ble overgått ved Apollo 14. Det har vært mye spekulasjon om Aldrins ønske om å være den aller første til å gå på Månen.[10] I henhold til ulike redegjørelser fra NASA, hadde han opprinnelig blitt foreslått som den første til å gå på Månens overflate, men grunnet den fysiske posisjoneringen til astronautene på innsiden av den kompakte månelandingsmodulen, var det enklere for kommandanten Neil Armstrong å være den første som forlot månefartøyet.

Aldrin, som tilhørte den amerikanske presbyterianske kirke, var den første personen som holdt en religiøs seremoni på Månen. Etter å ha landet på Månen sendte han følgende beskjed tilbake til Jorden med radio: «Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å be alle som hører på, enhver og hvor enn de måtte være, om å ta en pause for øyeblikket og kontemplere over hendelsene de siste få timene, og å vise sin takknemlighet på hans eller hennes egen måte.»[11] Han tok nattverd på Månens overflate, [12] men holdt det hemmelig grunnet et søksmål fra den ateistiske aktivisten Madalyn Murray O'Hair grunnet høytlesningen fra Første Mosebok om bord på Apollo 8.[13] Aldrin, som er eldste i kirken, benyttet et nattverdsutstyr gitt til ham og uttalte ordene benyttet av sin presbyterianske prest Dean Woodruff.[14][15]

Romferder[rediger | rediger kilde]

EVA[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «To the moon and beyond», The Record (Bergen County), 21. juli 2009. Kilden er indirekte ansvarlig for forvirringen om fødestedet. Han er beskrevet i første avsnitt som å ha blitt «født og oppvokst i Montclair, New Jersey», mens en mer detaljert andre avsnitt om «de tidlige årene» hevder at han var «født Edwin Eugene Aldrin Jr. den 20. januar 1930 i Glen Ridge-vingen av hospitalet Montclair.»
  2. ^ Hansen, James R. (2005): First Man: The Life of Neil A. Armstrong. Simon & Schuster. s. 348. ISBN 0743257510. «Hans dåpsattest lister Glen Ridge som hans fødested.»
  3. ^ «About Buzz Aldrin». Web.archive.org (2. april 2008).
  4. ^ Solomon, Deborah; Oth, Christian (15. juni 2009 og 21. juni 2009): «Questions for Buzz Aldrin: The Man on the Moon». The New York Times. Note: nytimes.com print-view software lister artikkelens dato som 21. juni 2009, men hovedartikkelen viser 15. juni.
  5. ^ Powell, Sarah: From The Dollar To The Moon. Kapittel 7 – «That 'giant leap for mankind'». Burkespeerage.com
  6. ^ «Aldrin Was A Classmate» (PDF). Adirondack Daily Enterprise. 14. juli 1969.
  7. ^ Chaikin, Andrew (2007): A Man on the Moon. Penguin. s. 585. ISBN 014311235X.
  8. ^ Time Inc (8. juni 1953): LIFE. Time Inc. s. 29. ISSN 0024-3019.
  9. ^ DSpace@MIT : Line-of-sight guidance techniques for manned orbital rendezvous. Dspace.mit.edu.
  10. ^ Cortright, Edgar M. (red): Apollo Expeditions to the Moon, kapittel 8, s. 7.
  11. ^ Originalsitat: «I'd like to take this opportunity to ask every person listening in, whoever and wherever they may be, to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours, and to give thanks in his or her own way.»
  12. ^ Hallowell, Billy: «The Interesting Thing Buzz Aldrin Did On The Moon». The Blaze.
  13. ^ Chaikin, Andrew: A Man on the Moon. s 204.
  14. ^ Armstrong, Neil; Collins, Michael; Aldrin, Buzz; Farmer, Gene; Hamblin, Dora Jane (1970): First on the Moon – A Voyage with Neil Armstrong, Michael Collins, Edwin E. Aldrin Jr, London: Michael Joseph, ISBN 0316051608. s. 251
  15. ^ Ellis, Mark: «Buzz Aldrin's Communion on the Surface of the Moon». Christian Daily News.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Buzz Aldrin – bilder, video eller lyd