Apollo 11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Apollo 11
Apollo 11
Oppdraget
Fartøyets navn: Apollo 11
Kommandomodul: Columbia
Månemodul: Eagle
Mannskap: Neil Armstrong
Edwin Aldrin
Michael Collins
Rampe: LC 39A
Oppskyting: 16. juli 1969
14:32:00 norsk tid
Kennedy Space Center, Florida
Bærerakett: Saturn V
Landing: 24. juli 1969
17:50:35 norsk tid
13,19° N 169,9° V
Kommandomodul: 30 320 kg
Månemodul: 16 448 kg
Jorda
Apogeum: 192.1 km
Perege: 190.6 km
Inklinasjon: 32,521°
Omløp: ca. 2,5
Omløpstid: 1 t 28 min
Månen
Månelanding: 20. juli 1969
21:17:40 norsk tid
Stillhetens hav
0,40°40′26,69″N 23°28′22,69″Ø{{#coordinates:}}: ugyldig breddegrad
Månevandring: 2 t 31 min 40 s
Tid på overflaten: 21 t 36 min 20 s
Prøver: 21,55 kg
Apoapsis: 312,1 km
Periapsis: 113,4 km
Inklinasjon: 1,2°
Omløp: 30
Omløpstid: 2 t 15 min
Mannskapsbilde
Apollo 11.jpg
Mannskapet på Apollo 11
(V-H: Armstrong, Collins og Aldrin).
Navigasjon
Forrige oppdrag
Apollo 10
Neste oppdrag
Apollo 12
Commons-logo.svg
Apollo 11 på Commons

Apollo 11 var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen. Oppskytingen fant sted ved Kennedy Space Center den 16. juli 1969, og landingsfartøyet landet på månen den 20. juli 21:17:40, norsk tid. Seks og en halv time senere, 21. juli 03:56 norsk tid, tok Neil Armstrong de første steg på månen.

Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]

  • Første månelanding med mennesker.
  • Første månevandring.

Ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Mannskapet på ekspedisjonen var Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins.[1] De ble skutt opp den 16. juli 1969, og oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over, i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen. På det raskeste skjøt Apollo 11 av gårde med en hastighet på 11 kilometer i sekundet, noe som tilsvarer ca. 40 000 km/t. Fire dager senere landet månelandingsfartøyet Eagle på månen, med Armstrong og Aldrin ombord. Bare disse to fikk muligheten til å gå på månen, mens Collins bemannet hovedfartøyet Columbia, som gikk i bane rundt månen.

Månevandringen[rediger | rediger kilde]

En månevandring ble gjennomført mens landingsmodulen Eagle sto på månens overflate. I de drøye 21 og en halv timene Eagle var på månen, samlet Armstrong og Aldrin støv og steiner, fotograferte og filmet, og ikke minst plantet de det amerikanske flagget. I tillegg mottok de en telefon fra den daværende amerikanske presidenten, Richard Nixon.

Ekspedisjonen var en stor seier for USA i romkappløpet med Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde i lang tid ligget foran amerikanerne, ved å sende opp den første kunstige satellitten (Sputnik 1), det første levende vesen i bane rundt Jorden (hunden Laika) og det første menneske i verdensrommet (Jurij Gagarin). Derfor var lettelsen stor i USA da Armstrong tok det første steget på månen, ikke minst fordi president John F. Kennedys erklæring om at USA skulle sende en mann til månen og bringe ham trygt hjem igjen i løpet av 1960-årene, dermed var oppfylt.

Aldrin inne i måne­landings­farkosten.

Sitatet[rediger | rediger kilde]

Like etter landingen på månen, men før forberedelsene til den første månevandringen tok til, sendte Buzz Aldrin denne meldingen:

This is the LM pilot. I'd like to take this opportunity to ask every person listening in, whoever and wherever they may be, to pause for a moment and contemplate the events of the past few hours and to give thanks in his or her own way.

Det mest kjente sitatet er det Armstrong sa idet han som første menneske satte foten på månen. Det som millioner av radiolyttere og TV-seere over hele verden kunne høre var:

et lite steg for et menneske og stort sprang for menneskeheten

That's one small step for a man, one giant leap for mankind.[2]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Neil Armstrongs PPK (Personal Preference Kit) inneholdt en bit av tre fra propellen og litt materiale fra vingen på flyet til brødrene Wright. Dessuten hadde Armstrong med seg en nål som i sin tid ble gitt til Deke Slayton av enkene etter Apollo 1-mannskapet. Nålen skulle ha vært med Apollo 1, men på grunn av den katastrofale brannen, ga enkene den til Slayton etterpå. Den ble så tatt med til månen og tilbake av Armstrong.[3]

I forbindelse med 40-årsjubileet for Apollo 11-ferden, spilte NASA av lydopptakene på NASA TV og internett akkurat som da det skjedde i 1969, med lyd fra to timer før oppskyting og like til landingen tilbake på jorden. Man hørte både kommunikasjonen mellom astronautene og bakkemannskapet, samt kommentarer fra Mission Control ved NASAs Johnson Space Center i Houston.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Apollo-11 (27)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  2. ^ «July 20, 1969: One Giant Leap For Mankind», NASA, 19. juli 2013.
  3. ^ Kilde: Boken Deke!: An Autobiography, Deke Slayton.
  4. ^ [1]