Bredo Greve (regissør)
| Bredo Greve | |||
|---|---|---|---|
Bredo Greve sommeren 2011
|
|||
| Født | Jan Bredo Greve 17. januar 1939 (74 år)  Oslo |
||
| Yrke | Filmregissør | ||
| Aktive år | 1966-1990 | ||
| IMDB | IMDb | ||
Bredo Greve (født 17. januar 1939) er en norsk filmregissør. Han er sønn av psykiater Jan Greve og bror til skuespillerinnen Ulrikke Greve.
Greve er utdannet cand.mag ved Universitetet i Oslo. I studietiden ble han gradvis mer filminteressert. Han var med å bygge opp Studentersamfunnets Filmutvalg og Oslo Filmklubb. Inspirert av Arnljot Berg og Erik Pierstorff bestemte Greve seg for å satse på filmen.[1] Han jobbet på flere av filmene til Nils R. Müller, blant annet som klippeassistent på Equilibrium (1965) og rekvisitør på Broder Gabrielsen (1966).
Greve gjorde seg først bemerket på 1960- og 1970-tallet med en rekke kortfilmer, blant annet den satiriske Operasjon Blodsprøyt (1966) med lyrikeren Jan Erik Vold i hovedrollen, og Den fine pelskåpa di (1977), en protestfilm mot utnyttelsen av dyr i pelsbransjen.[2]
Greves kortfilmer vekket oppsikt, og ble mye brukt i filmklubbsammenheng,[trenger referanse] særlig populære var filmene på Club 7s filmforum, Film7. I ettertid er han er beskrevet som «en av våre mest profilerte kortfilmregissører på 1960- 1970-tallet med sine lavbudsjettfilmer av særdeles provokatorisk karakter, dog alltid med humor og en viss ironisk distanse».[3]
Som uttalt anarkist skilte Bredo Greve seg ut ideologisk, i forhold til konsensus innen det norske filmmiljøet på 1960 – 1970 tallet. Og til forskjell fra det øvrige anarkistmiljøet, hovedsakelig bestående av filmduoen Wam & Vennerød, Gateavisa miljøet og Hjelmsgate 3-kollektivet, kjennetegnes Greves produksjoner i sterkere grad av fremtidspessimisme.[trenger referanse]
Han spillefilmdebuterte i 1976 med Heksene fra den forstenede skog, en anarkistisk fabel med røtter i en mytisk fortid som ble nektet vist på flere kinoer.[trenger referanse] I 1978 kom han med den halvdokumentariske lavbudsjettfilmen Filmens vidunderlige verden , som var en løst strukturert og selvironisk filmessay som blant var annet basert på en hendelse fra Hønefoss i 1976, der kinosjefen hadde nektet oppsetning av hans forrige film, basert på at den undergravde «eiendomsretten og kristendommen».[4] Konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere ved Alta-elven var utgangspunktet for La elva leve! i 1980. Filmen var en delvis dokumentarisk og delvis fiktiv filmreportasje som fikk blandet mottakelse og kritikk på grunn av måten den den blandet dokumentar og fiksjon på.[trenger referanse]
Greve opptrer ofte i sine egne filmer som skuespiller. På 1970-tallet hadde han flere mindre biroller i norske filmer, blant annet i flere av filmduoen Wam & Vennerøds produksjoner.
Innhold |
Filmografi [rediger]
Kortfilmer [rediger]
- 1966 Solfesten
- 1966 Operasjon Blodsprøyt
- 1967 Du og jeg og vi to
- 1971 Måkene
- 1972 Vi er alle broilere
- 1972 Barn og idrett
- 1972 Samfunn og idrett
- 1973 Rädda vår miljö
- 1974 Jucan- asfaltjungelens sønn
- 1977 Den fine pelskåpa di
- 1978 Filmundervisning
- 1986 Tilfellet Laisa
- 1990 Samen som kom til kongen
Spillefilmer [rediger]
Premier [rediger]
- 1965 Statens arbeidsstipend på kroner 10 000
Eksterne lenker [rediger]
- (en) Bredo Greve (regissør) i Internet Movie Database
- NRK: Intervju med Bredo Greve angående 30-års jubileum for filmen La elva leve!
- Store Norske Leksikons Bredo Greve omtale
Litteratur [rediger]
- Greve, Bredo: I fengsel. Dagbok fra Mashad, Iran. Oslo : Alternativ bokklubb, 1976
Referanser [rediger]
- ^ Rushprint nr.3, 1965
- ^ Den fine pelskåpa di (1977) av Bredo Greve, YouTube
- ^ Filmens vidunerlige verden (Bredo Greve), Vagant
- ^ Aftenposten 16.12.1976
