Bredo Greve (regissør)
| Bredo Greve | |||
|---|---|---|---|
 Bredo Greve i 2011 (Foto: Aleksander U. Serigstad) | |||
| Født | 17. jan. 1939[1] (85 år)Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, filmklipper, manusforfatter, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Jan Greve | ||
| Søsken | Ulrikke Greve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Aktive år | 1966– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Bredo Greve (født 1939) er en norsk filmregissør som i hovedsak har lagd kortfilmer.
Han tilhører Greve-slekten og er sønn av psykiater Jan Greve og bror til skuespiller Ulrikke Greve.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på St. Hanshaugen i Oslo og ble oppdratt som katolikk.[2] Greve er utdannet cand.mag ved Universitetet i Oslo. I studietiden ble han gradvis mer filminteressert. Han var med å bygge opp Studentersamfunnets Filmutvalg og Oslo Filmklubb. Inspirert av Arnljot Berg og Erik Pierstorff bestemte Greve seg for å satse på filmen.[3] Han jobbet på flere av filmene til Nils R. Müller, blant annet som klippeassistent på Equilibrium (1965) og rekvisitør på Broder Gabrielsen (1966).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Greve gjorde seg først bemerket på 1960- og 1970-tallet med en rekke kortfilmer, blant annet den satiriske Operasjon Blodsprøyt (1966) med lyrikeren Jan Erik Vold i hovedrollen, og Den fine pelskåpa di (1977), en protestfilm mot utnyttelsen av dyr i pelsbransjen.[4]
Greves kortfilmer vekket oppsikt, og ble mye brukt i filmklubbsammenheng, særlig populære var filmene på Club 7s filmforum, Film7. I ettertid er han er beskrevet som «en av våre mest profilerte kortfilmregissører på 1960- 1970-tallet med sine lavbudsjettfilmer av særdeles provokatorisk karakter, dog alltid med humor og en viss ironisk distanse».[5]
Som uttalt anarkist skilte Bredo Greve seg ut ideologisk, i forhold til konsensus innen det norske filmmiljøet på 1960- og 1970-tallet. Og til forskjell fra det øvrige anarkistmiljøet, hovedsakelig bestående av filmduoen Wam & Vennerød, Gateavisa-miljøet og Hjelmsgate 3-kollektivet, kjennetegnes Greves produksjoner i sterkere grad av fremtidspessimisme.
Han spillefilmdebuterte i 1976 med den kontroversielle Heksene fra den forstenede skog, en anarkistisk fabel med røtter i en mytisk fortid som ble nektet vist på flere kinoer.[6] I 1978 kom han med den halvdokumentariske lavbudsjettfilmen Filmens vidunderlige verden, som var en løst strukturert og selvironisk filmessay som blant var annet basert på en hendelse fra Hønefoss i 1976, der kinosjefen hadde nektet oppsetning av hans forrige film, basert på at den undergravde «eiendomsretten og kristendommen».[7] Konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere ved Alta-elven var utgangspunktet for La elva leve! i 1980. Filmen var en delvis dokumentarisk og delvis fiktiv filmreportasje.
Greve opptrådte ofte i sine egne filmer som skuespiller. På 1970-tallet hadde han flere mindre biroller i norske filmer, blant annet i flere av filmduoen Wam & Vennerøds produksjoner.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Kortfilmer[rediger | rediger kilde]
- 1966 Operasjon Blodsprøyt
- 1966 Solfesten
- 1967 Du og jeg og vi to
- 1971 Måkene
- 1972 Vi er alle broilere
- 1972 Barn og idrett
- 1972 Samfunn og idrett
- 1973 Rädda vår miljö
- 1974 Jucan- asfaltjungelens sønn
- 1978 Filmundervisning
- 1986 Tilfellet Laisa
- 1990 Samen som kom til kongen
Spillefilmer[rediger | rediger kilde]
Dokumentarfilmer[rediger | rediger kilde]
Annet filmarbeid[rediger | rediger kilde]
- 1965 Equilibrium - Det er meg du skal elske (Regiassistent)
- 1966 Broder Gabrielsen (Rekvisitør)
- 1973 Fem døgn i august (Skuespiller)
- 1976 Lasse & Geir (Skuespiller)
- 2014 Bredo Greve - filmrebell (Seg selv)
Premier[rediger | rediger kilde]
- 1965 Statens arbeidsstipend på kroner 10 000
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bredo Greve – Filmrebell». film på farta. 4. september 2015. Besøkt 17. mars 2019.
- ^ Rushprint nr.3, 1965
- ^ Den fine pelskåpa di (1977) av Bredo Greve, YouTube
- ^ «Filmens vidunerlige verden (Bredo Greve)»[død lenke], Vagant
- ^ Aftenposten 16. desember 1976 side 7 / Aftenposten 25. oktober 1976 side 7
- ^ Aftenposten 16.12.1976
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gulbrandsen, Tom (2000): Filmens vidunderlige verden : en filmteoretisk diskusjon og en narrativ analyse av en norsk spillefilm[død lenke]. Oslo : Universitetet
- (no) Serigstad, Aleksander U. : På utkanten av norsk film : en studie av Bredo Greves filmer. Lillehammer : Høgskolen i Lillehammer, 2012
- Greve, Bredo (1976): I fengsel. Dagbok fra Mashad, Iran. Oslo : Alternativ bokklubb