Alfred Delp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Delp
Alfred Delp
Alfred Delp
Født Alfred Friedrich Delp
15. september 1907
Mannheim
Død 2. februar 1945 (37 år)
Plötzenseefengselet
Henrettet ved hengning
Yrke Jesuitt-prest

Alfred Friedrich Delp (født 15. september 1907 i Mannheim i det daværende storhertugdømmet Baden, død 2. februar 1945 i Plötzenseefengselet) var en tysk katolsk prest, tilhørende Jesuittordenen, som ble henrettet på grunn av sin motstand mot nasjonalsosialistene.

Han tilhørte den såkalte Kreisau-kretsenKreisauer Kreis») som ble startet av Helmuth James von Moltke som arbeidet mot nasjonalsosialistenes styre. Han ble dømt til døden og henrettet som følge av det mislykkede 20. juli-attentatet mot Hitler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Del av fasaden i Delps barndomshjem i Mannheim

Alfred Delp vokste opp i Mannheim som da lå i det daværende storhertugdømmet Baden. Delps' mor Maria (født Bernauer) var katolsk, mens faren, kjøpmannen Friedrich Delp var protestant. Delp ble døpt katolsk, men konfirmert i den tyske evangeliske kirke i 1921. Men etter en bitter krangel med en luthersk prest, ba han og fikk motta sin første katolske kommunion og ble også fermet i den katolske kirke.

Hans katolske prest la merke til den unge guttens intelligens og evne til å lære, og sørget for at han fikk studert ved Goetheschule i Dieburg i Hessen. Med sin delte protestantiske og katolske bakgrunn, ble han senere en talsmann for økumenikk og bedrede forhold mellom de ulike kristne kirkene.[1]

Delp engasjerte seg i katolske ungdomsorganisasjoner og tok abitur i 1926 og gikk deretter inn i Jesuittordenen. Etter å ha studert filosofi, arbeidet han i tre år som lærer ved jesuittskolen Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike.[2] Her opplevde han for første gangen konsekvenser av nasjonalsosialismen, da det etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble alle tyske studenter tvunget til å returnere til Tyskland.[3] Også Delp, sammen med skolenes ledelse måtte reise tilbake til Tyskland, og var blant de første som ankom Kolleg St. Blasien i Schwarzwald da skolen ble flyttet hit i 1934.

Etter oppholdet ved St. Blasien fullførte han sine teologiske studier ved Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen i Valkenburg aan de Geul i Nederland (1934–1936) og i Frankfurt (1936–1937).

Teologisk virke[rediger | rediger kilde]

St. Georgkirken i bydelen Bogenhausen i München, hvor Delp var prest fra 1939

I 1935 publiserte Delp sitt skriv Tragisk eksistens og tok her til orde for en humanisme i Guds navn[4] og behandlet eksistensialismen hos Martin Heidegger. I 1937 ble Delp ordinert som katolsk prest i München. Han ønsket å ta en doktorgrad i filosofi ved Ludwig-Maximilians-Universität München, men ble nektet adgang av politiske grunner.

Fra 1939 arbeidet han i redaksjonen i den jesuittiske publikasjonen Stimmen der Zeit («Tidens stemme») til denne ble stengt av nasjonalsosialistene i april 1941. Han arbeidet deretter som prest i Bogenhausen i München .[5] Mens han tjenestegjorde som prest i de to kirkene Heilig-Blut og St. Georg i München, hjalp han i hemmelighet jøder som skulle flykte til Sveits.

Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]

Helmuth James von Moltke i Volksgerichtshof i januar 1945, rett før han ble henrettet

Delp så på motstandsarbeidet mot nasjonalsosialistene som en naturlig det av den katolske sosiallæren. Fremtredende jesuitter var sterke kritikere av det nasjonalsosialistiske styret, og dette førte til en massearrestasjon av jesuitter som ble sendt til konsentrasjonsleire og jesuittordenes eiendommer ble beslaglagt.

Delp ble introdusert til Kreisauer Kreis av sin kirkelige overordnede Augustin Rösch. Fra 1942 arbeidet Delp i Kreisau-kretsen sammen med Helmuth James Graf von Moltke med en ny samfunnsmodell som kunne iverksettes etter nasjonalsosialismen.[6]

Arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling innen Gestapo som arresterte og avhørte alle som kunne tilhøre motstandsbevegelsen. Delp ble arrestert i München 28. juli, selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet.[7] Delp ble overført til et fengsel i Berlin, hvor han i hemmelighet leste messe og skrev om åndelige tema[8] som ble smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp.

8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch for at Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til Jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt i fengselet, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk.[9]

Han ble framstilt for Volksgerichtshof sammen med Helmuth James Graf von Moltke, Franz Sperr og Eugen Gerstenmaier i dagene 9–11 January 1945, mens Roland Freisler ledet retten. Alfred Delp, Helmuth von Moltke og Franz Sperr ble alle dømt til døden ved hengning for høyforræderi og forræderi.[10] Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men hans deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittisk prest og hans kristen-sosiale verdenssyn var tilstrekkelig for denne retten å dømme ham til døden.[11]

Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av Jesuittordenen, men han avslo tilbudet. Delp ble henrettet 2. februar, og etter en spesialordre fra Heinrich Himmler skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet ble kremert og asken skulle bli spredt på avfallsplasser. Dette skjedde også med levningene etter Alfred Delp, som ble spredt et ukjent sted utenfor Berlin.[12]

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Minnetavle over Delp ved St. Georg-kirken i München-Bogenhausen, 2007
Minnetavle ved Delps barndomshjem i Mannheim, 2006
  • Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers, Herder, Freiburg 1935
  • Alfred Delp; Roman Bleistein (Hrsg.): Gesammelte Schriften. Josef Knecht, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-7820-0699-6 (ca. 2215 sider i 5 bind):
  1. Geistliche Schriften. 1982, ISBN 3-7820-0478-7 (med innledende tekst av Karl Rahner).
  2. Philosophische Schriften. 1983, ISBN 3-7820-0485-X (med innledende tekst Karl Heinz Neufeld).
  3. Predigten und Ansprachen. 1983, ISBN 3-7820-0487-6 (med innledende tekst Ludwig Bertsch).
  4. Aus dem Gefängnis. 1984, ISBN 3-7820-0499-X (med innledende tekst Roman Bleistein).
  5. Briefe – Texte – Rezensionen. 1988, ISBN 3-7820-0580-5.

Senere æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kolleg St. Blasien har oppkalt skolens sporthall etter Alfred Delp. I en rekke tyske byer, som Mannheim, Ludwigshafen, Mainz, Bremerhaven, Froschhausen, Hargesheim, Mondorf, Troisdorf og Lampertheim oppkalt skoler etter Alfred Delp. Mannheim, Bayreuth og Göttingen har også oppkalt et internat for katolske studenter etter ham, og et gjestehus ved Canisius College i Berlin har også hans navn. Dieburg har den videregående skolen Alfred-Delp-Schule, den katolske samfunnshuset heter Pater-Delp-Haus og en gate er oppkalt etter ham. I Donauwörth heter en av Bundeswehrs kaserner Alfred-Delp-Kaserne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alfred Delp, Im Angesicht des Todes,Frankfurt, 1961, sidene 138-139
  2. ^ Josef Knünz SJ, 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; p.132
  3. ^ Josef Knünz SJ, 100 Jahre Stella Matutina 1856-1956, J.N.Teutsch, Bregenz 1956; side 134
  4. ^ Alfred Delp, Tragische Existenz. Zur Philosophie Martin Heideggers (1935), in: SdZ, 37-147 sand, Sein als Existenz. Die Metaphysik von Heute (1933), in: SdZ, 557-590
  5. ^ Karl H. Neufeld, Alfred Delp SJ, in: Gestalten der Kirchengeschichte, Band 10,2: Die neueste Zeit, Stuttgart, Berlin, Köln 1993
  6. ^ Gill, An Honourable Defeat, side 164
  7. ^ Fest, Joachim: Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance, side 188 Holt Paperbacks. 1997. ISBN 978-080-505648-8
  8. ^ Alfred Delp: Im Angesicht des Todes, Frankfurt, 1961
  9. ^ Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 63
  10. ^ Urteil des Volksgerichtshofs Berlin, 1.Senat vom 9.bis 11. Januar 1945 (1L439/44 – 1L397/44 – OJ 21/4 G Rs – OJ 38/44 gRs
  11. ^ Benedicta Maria Kempner: Priester vor Hitlers Tribunalen, Alfred Delp, Bertelsmann, 1996, side 71
  12. ^ Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 120

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Wikiquote har en samling sitater relatert til: