Kreisau-kretsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedhuset på Moltkes gods i Kreisau hvor gruppen holdt til
Helmuth James von Moltke under rettssaken i Volksgerichtshof i januar 1945, rett før han ble henrettet

Kreisau-kretsen (tysk: Kreisauer Kreis) var det navnet Gestapo ga en gruppe tyske opposisjonelle mot det nasjonalsosialistiske styret under andre verdenskrig.

Bakgrunnen for navnet var at gruppen var sentrert rundt godset til Helmuth James von Moltke i Kreisau i Schlesien. Kreisau-kretsen er senere blitt anerkjent som en av de viktigste motstandsgruppene mot det nasjonalsosialistiske regimet, men ble knust etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944.

Formål[rediger | rediger kilde]

Motstanden mot det nasjonalsosialistiske styret holdt gruppen sammen, og gruppen tok sikte på å kunne etablere en ny samfunnsorden etter Adolf Hitlers fall. Gruppen hadde lange diskusjoner og politiske prosesser internt, og kom etter hvert fram til en samfunnsorden som var tuftet på kristne verdier og en desentralisert struktur, slik at en kunne unngå den manipulasjon av hele samfunnet som de så under Hitler.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Grunnleggerne og de mest sentrale medlemmer var Helmuth James von Moltke, Peter Yorck von Wartenburg og Adam von Trott zu Solz. Disse tre representerte noen av de mest sentrale familiene i tysk historie. Mange av gruppens medlemmer hadde konservativ politisk bakgrunn og kom fra det tradisjonsorienterte aristokratiet og lavadel. Men gruppen trakk til seg også medlemmer fra en bredere bakgrunn, fra kirkelig hold, fra politisk liberale, fra sosialister, tidligere fagforeningsledere og fra diplomatiet.

Bredde[rediger | rediger kilde]

Enkelt sett kan gruppen grovt sett deles inn i fire kategorier:

Gruppen hadde flere tilknyttet enn de nevnte, og disse kategoriene er ikke helt entydige, bortsett fra den katolske gruppen, som hadde en enhetlig verdensanskuelse. Men det var eksempelvis ulike religiøs tilknytning og politiske sympatier innen «adelsgruppen», hvor blant annet Einsiedel sto nær sosialdemokratene, og Haeften hadde en moralsk/religiøs begrunnelse for å være med, mer enn en tradisjonalistisk/nasjonalistisk/konservativ begrunnelse som kunne kjennetegne den adelige motstanden. Men inndelingen illustrerer den brede sammensetningen i gruppen.

Gruppens historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Kretsen kom i stand tidlig i 1940 da Molkte og Yorck, som begge hadde vært virksomme i kritisk innstilte grupper, fant ut at de ville arbeide sammen. Utover 1940 ble det stadig tettere kontakt mellom de to og de utarbeidet sammen noen politiske skrifter. Etter hvert valgte de sammen forsiktig ut andre deltakere. Våren 1941 etablerte Moltke kontakt med Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, som begge arbeidet i utenrikstjenesten, og i september knyttet Molkte seg til den katolske biskopen i Berlin, Konrad von Preysing som hadde stått fram som en sterk kritiker av det nasjonalsosialistiske styret

Arbeidet[rediger | rediger kilde]

Kretsen møttes jevnlig og hadde sin første store samling i oktober 1940. Dette var på godset til Ernst von Borsig i Groß Behnitz i Nauen i Brandenburg. Her fant de blant annet ut at det var ønskelig å utvide kretsen, og den neste samlingen fant sted i pinsen 1942 (22. – 25. mai), den neste 16. til 18. oktober 1942 og den tredje samlingen var og i en pinse, 12.-14. juni 1943. Disse tre samlingene var hos Molkte i Kreisau. Den siste var sterkt preget av vendepunktet i krigen og særlig nederlaget i Stalingrad.

Oppløsningen[rediger | rediger kilde]

Moltke ble arrestert 19. januar 1944, og gruppen gikk da i oppløsning. For noen av gruppens medlemmer gikk da fokuset over i retning av et politisk kupp, og noen av dem deltok i 20. juli-attentatet. Da dette kuppforsøket falt sammen, ble mange av gruppens medlemmer arrestert og henrettet som f.eks. Trott, men også gruppemedlemmer som ikke hadde deltatt i kuppforsøket, som Moltke, Yorck og Delp.