Plötzensee (fengsel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°32′21,746″N 13°19′27,952″Ø

Justizvollzugsanstalt Plötzensee
Ploetzensee Prison 1.jpg
Inngangen til Plötzensee
Beliggenhet
Adresse Friedrich-Olbricht-Damm 16
13627 Berlin
Drift
Etablert 1879
Innsatte 577

Plötzensee (tysk: Justizvollzugsanstalt Plötzensee, JVA Plötzensee) er et fengsel i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Fengselet dekker et arena på 25 hektar og har i dag en kapasitet på 577 innsatte,[1] og blir drevet av Berlins senat.

Fengselet ble bygget i årene 1868 og 1879,[1] men er i ettertid særlig kjent for at fengselet var det viktigste henrettelsesstedet under det nasjonalsosialistiske styret hvor 2 891 personer ble henrettet.[2]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Personalboliger

Fengselet ble etablert etter en beslutning den prøyssiske regjeringen under kong Vilhelm I og bygget på eiendommen til godset i Plötzensee. Stedet har navn etter innsjøen og kommer fra Plötze (tilsvarende polsk: Płoć), et lokalt tysk navn på fisken mort, som yngler i innsjøen. Området ble delt av Berlin-Spandau skipskanal fra 1859 og lå opprinnelig utenfor bygrensen, med ble inkludert i Stor-Berlin ved en lov fra 1920.

Da fengselet ble bygget hadde det en kapasitet på 1 200 innsatte.[1] I tillegg til selve fengselsbygningen, inkluderte området administrasjonsbygg, servicebygninger, verksteder, sykestue, et kapell og innkvartering for personalet.[1]

I årene 1890 til 1932 ble totalt 32 mennesker henrettet etter å ha blitt dømt for drap. Disse ble halshugget utendørs i fengselets gårdplass.[2]

Under nasjonalsosialistene[rediger | rediger kilde]

Under det nasjonalsosialistiske styret ble fengselet både brukt til politiske fanger, men også som vanlig fengsel.[3] Fangene var innestengte i små, fuktige celler, men få og korte tillatelser til å være i fengselsgården.[3] Matmangelen rammet de innsatte, og forholdene ble forverret i siste halvdel av krigen på grunn av overbelegg og mangelfull medisinsk behandling.[4]

Giljotinen ble installert i fengselet i 1937,[4] overført i hemmelighet fra Bruchsal fengsel.[2] 37 personer ble henrettet ved hjelp av den nye installasjonen resten av 1937, 56 ble drept i 1938 og 95 i 1939.[2]

Giljotinen ble ødelagt under et alliert bombeangrep natten mellom 3. og 4. september 1943.[4][5] Fengselet ble truffet flere ganger, med store ødeleggelser, men fangene ble holdt innelåst i sine celler.[5] Det etterfølgende fluktforsøket hvor fire dødsdømte fanger lyktes å rømme[5] medførte at myndighetene ikke lenger ønsket å ha et stort antall dødsdømt samlet, og henrettelsesrommet ble utstyrt med en kraftig bom med store kroker, hvor de dødsdømte ble hengt fra, åtte ad gangen.[4] I uken 7. til 12. september ble mer enn 250 fanger hengt, med 186 som ble hengt natten mellom 7. og 8. september 1943.[5]

Rundt halvparten av de som ble henrettet var tyskere, og de fleste av disse ble dømt til døden for motstandsarbeid mot det nasjonalsosialistiske styret. Men også ofre for det tilfeldige rettssystemet i Plötzensee var også personer som ble dømt til døden for mindre forseelser, særlig etter 1939. Rundt 600 henrettede kom fra Tsjekkoslovakia, 253 var polakker og 245 franskmenn.[2]

Mot slutten av krigen ble Plötzensee i større grad et fengsel for motstandere av det nasjonalsosialistiske styret. Etter 20. juli-attentatet ble 90 mennesker myrdet i Plötzensee etter mistanke om deltakelse eller bistand til attentatet.[6]

Den siste henrettelsen ble utført 20. april 1945, og de resterende innsatte ble frigjort fem dager senere av Den røde armé under slaget om Berlin.

Noen henrettede[rediger | rediger kilde]

Henrettelsesrom

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Tilbygget fra 1982
Mur med vakttårn

I 1945 bestemte de allierte okkupasjonsmyndighetene at Plötzensee som gjøre tjeneste som et ungdomsfengsel, (Jugendstrafanstalt Berlin). Den store celleblokken ble ødelagt under krigen, og ble ikke gjenoppbygget, og et av de gamle bygningene ble revet og nye bygninger for ungdomsinnsatte ble bygget på området. Fengselsområdet har fortsatt sin egen sykestue.

I tillegg sonet flere tidligere DDR-topper sonet straffen sin i Plötzensee etter den tyske gjenforeningen. En av de mest prominente fangene var DDRs siste kommunistleder Egon Krenz, som sonte i Plötzensee fra januar 2000.[23] til han ble løslatt julen 2003.

Dagens bruk[rediger | rediger kilde]

Museum[rediger | rediger kilde]

Det er opprettet et museum på stedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d The Plötzensee Prison, Plötzensee Memorial Center
  2. ^ a b c d e Executions in Plötzensee 1933 - 1945, Plötzensee Memorial Center
  3. ^ a b Roger Moorhouse: Berlin i krig, liv og død i Hitlers hovedstad, side 226, Dinamo forlag, ISBN 978-82-8071-244-8
  4. ^ a b c d Moorhouse, side 227
  5. ^ a b c d The Bloody Nights of Plötzensee Plötzensee Memorial Center
  6. ^ July 20, 1944 med navneliste, Plötzensee Memorial Center
  7. ^ Cox, John M., Circles of Resistance: Jewish, Leftist, and Youth Dissidence in Nazi Germany, Peter Lang, 2009. ISBN 978-1-4331-0557-9 s. 133
  8. ^ Cox 2009, s. 133
  9. ^ Biografi på katolsk.no
  10. ^ Cox 2009, s. 133
  11. ^ Cox 2009, s. 133
  12. ^ Cox 2009, s. 133
  13. ^ Cox 2009, s. 133
  14. ^ Cox 2009, s. 133
  15. ^ Cox 2009, s. 133
  16. ^ Cox 2009, s. 133
  17. ^ Cox 2009, ss. 133-34
  18. ^ Cox 2009, s. 134
  19. ^ Cox 2009, s. 134
  20. ^ Cox 2009, s. 134
  21. ^ Cox 2009, s. 134
  22. ^ Cox 2009, s. 133
  23. ^ GERMANY: EX-COMMUNIST MOVED, The New York Times 25. januar 2000

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]