Volksgerichtshof

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roland Freisler (i midten) i Volksgerichtshof
Den beryktede Roland Freisler var president i Volksgerichtshof
Adam von Trott zu Solz under rettsaken i Volksgerichtshof etter 20. juli-attentatet
Erich Hoepner i Volksgerichtshof i 1944 etter 20. juli-attentatet

Volksgerichtshof (VGH, folkedomstolen) var en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi i Tyskland fra 1934 til 1945. Den ble ledet av Fritz Rehn, Otto Georg Thierack, Roland Freisler og Harry Haffner. Roland Freisler var spesielt fanatisk, og ydmyket ofte de tiltalte.

Domstolen dømte overveiende politiske motstandere av det totalitære nasjonalsosialistiske regimet, og rettsstatlige prinsipper ble det ikke tatt hensyn til under rettssakene.

Tysk høyesterett innvilget de ansatte ved Volksgerichtshof det såkalte dommerprivilegiet i 1956, som innebar at ingen kunne stilles til ansvar for noe som helst så lenge de hadde handlet i overensstemmelse med daværende rett. Bortsett fra en person som ble forfulgt i en amerikansk rett, ble ingen av de 570 dommerne og statsadvokatene holdt ansvarlige senere.

Da Percy Adlon lagde filmen Fünf letzte Tage (= Fem siste dager) om motstandsbevegelsen Den hvite rose i 1982, ble det oppdaget at dødsdommene mot medlemmene av Den hvite rose stadig var rettskraftige i Vest-Tyskland. Først i 1985 avgav alle fraksjoner i Forbundsdagen en erklæring om at den nasjonalsosialistiske folkedomstolen hadde vært en terror-enhet, ikke et rettsstatlig element. Men først i 1998 hadde det forente Tyskland opphevet alle de urimelige dommene som folkedomstolen avsa i den nasjonalsosialistiske perioden.[1]

Kjente personer dømt av domstolen[rediger | rediger kilde]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anette Storeide: Arven etter Hitler (s. 267), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-05-39113-0