Ladejarler

Sigurd jarl overtaler kong Håkon den gode til å blote, tegning av Christian Krohg, 1899

Håkon jarl, tegning av Christian Krohg, 1899

Lade gård på en tegning av Johannes Finne Rosenvinge fra 1819.

Ladejarler er navnet på herskerne på det trønderske herresetet Lade gård i fem generasjoner fra Håkon Grjotgardsson Ladejarl sist på 800-tallet til Håkon Eiriksson sist på 1020-tallet. Jarleætten stammet fra den mektige Håløygslekta fra Hålogaland og baserte sin maktposisjon på økonomisk styrke gjennom finneskatten og handel med varer nordfra og til kontinentet (Friesland), og politisk gjennom sin allianse med Harald Hårfagre og den norske kongemakta. Fra siste halvdel av 900-tallet baserte de sin makt på allianse med den danske kongemakta og var i perioder i realiteten enekonger i Norge.

Håløygenes flytting til Trøndelag

Hålogalendingen Ottar har i sin beretning til den engelske kong Alfred den store gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Ottar opplyste selv at han - som en av de mektigste og rikeste i landsdelen - hadde 20 kyr, 20 sauer og 20 svin, i tillegg til 600 reinsdyr. Men skattleggingen av og handelen med finnene ga enorme inntekter spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig) tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tida var «hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon» , og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.

Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at hålogalendingen Grjotgard Herlaugsson etablerte sitt hovedsete i Selva, Agdenes på sørsida av Trondheimsfjorden hvor han kunne kontrollere innløpet til fjorden med de rike jordbruksbygdene i Trøndelag og Innherred. Også herfra ble det drevet handel med friserne i Nordvest-Tyskland og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningside. Hvor denne slekten hadde sitt hovedsete før de kom til Trøndelag er usikkert, men det har vært spekulert både i Andøya og Malangen i Troms.

Gjrotgards sønn Håkon Grjotgardsson møter kong Harald Hårfagre kanskje som tilnærmet likemann. Harald har fra sin maktposisjon underlagt seg store deler av Opplandene og kanskje også områder lenger sør på Østlandet før han dro mot Trøndelag mens Håkon har startet en slags rikssamling nordfra. Historikeren Andreas Holmsen hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser: Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade i Strindafylket ved (i) det nåværende Trondheim, mens Harald dro til Møre og Vestlandet og tuktet småkongene der. En solid allianse til begges fordel ble grunnlagt. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa. Etter å ha alliert seg med Håkon dro Harald videre til Møre og utvidet herskernes allianse til også å omfatte Ragnvald Mørejarl.

Ladejarlene

Håkon Grjotgardsson

Grjotgards sønn Håkon var den første som kalte seg «Ladejarl» sist på 800-tallet. Hovedkildene til hans etablering på herresetet Lade er beskrevet på forskjellige måter i sagaene. Snorre Sturlassons Heimskringla gir i Harald Hårfagres saga uttrykk for at Håkon kom Harald i møte med sine menn fra sitt oppholdssted på Ørlandet og at Harald ga ham jarletittelen og lot ham etablere sitt hovedsete på Lade. Fagrskinna har en annen historie hvor Håkon synes etablert med hovedsete på Lade før Harald kommer, og at han har gitt veitsle til kong Haralds utsendinger som ble jaget på flukt fra Atle jarl på Gaular i Sogn. Etter å ha knyttet allianse med Harald dro Håkon mot Atle jarl, men ble drept i kampen. Allerede under Håkon synes jarlesetet å ha blitt godt forankret i det trønderske samfunnet.

Sigurd Håkonsson

Etter Håkons død som skal ha skjedd engang mellom 900 og 920 (mest sannsynlig rundt 915) overtok sønnen Sigurd jarletittelen. Sigurd beholdt sin maktposisjon i Trøndelag gjennom resten av Harald Hårfagres regjeringstid (til ca 930), og alliansen fortsatte også under kong Håkon den gode. Kong Håkon var kristen mens befolkningen, særlig i Trøndelag og med jarlene i spissen, fortsatt holdt hardt på den gamle åsatroen. Snorre vier stor oppmerksomhet til Sigurd jarls mekling i religionsspørsmålet mellom Håkon og bøndenes talsmann Asbjørn fra Medalhus hvor Håkon til slutt tvinges av bøndene til å delta i det hedenske midtvintersblotet i Trøndelag.

Håkon Sigurdsson

I 960 eller 961 falt kong Håkon den gode og hans brorsønn Harald Gråfell overtok makten, meget godt hjulpet av danskekongen Harald Blåtann. Den sterke alliansen mellom kongemakta og ladejarlene slår nå sprekker. I 962 ble Sigurd jarl drept av Harald Gråfell, og Håkon Sigurdsson tok da over jarletittelen. I 970 ble Harald Gråfell drept i et bakhold i Danmark, og Harald Blåtann satte da inn Håkon jarl som sin skattekonge i Norge. Fram til 986 betalte Håkon skatt til danskekongen, men kom på kant med Haralds sønn Svein Tjugeskjegg som med støtte av jomsvikingene samlet en hær for å dra mot Norge. Håkon jarl beseiret Svein og jomsvikingene i slaget ved Hjørungavåg, og han var i realiteten norsk konge til sin død i 995. Kongesagaen Ågrip kaller Håken en enevoldshersker i Norge og mener han var kommet dit av sin klokskap og sin støtte i folket, og dessuten fordi Gunnhildssønnene var døde og hårfagreætten var utdødd på mannssiden. At Snorre hele tida omtaler ham som «jarl» og ikke «konge» må sannsynligvis tilskrives Snorres ydmykhet for hårfagreætten. Håkon regnes som den siste norske herskeren som holdt på de gamle gudene.

Eirik Håkonsson

Håkons sønn Eirik (957 – 1024) var jarl på Lade for Trøndelag og Hålogaland fra farens død i 995 og til 1012, og etter å ha anerkjent det danske overherredømmet til Svein Tjugeskjegg etter slaget ved Svolder i 1000 ble han også, sammen sin bror Svein, norsk skattekonge. I 1015 dro han til England og overlot makten til sin sønn Håkon. Eirik var senere også jarl av Northumbria (1016–1023). Sagaen fremstiller Eirik som et handlekraftig menneske som først kommer på kant med sin far gjennom et drap på en venn av jarlen. Så drar han til Danmark og blir alliert med kong Harald Blåtann, noe som ikke er selvsagt for en frillesønn som ham. Dette taler for at han har hatt personlige egenskaper ut over det vanlige. Han kommer tilbake til Norge og står ved sin fars side i slaget ved Hjørungavåg hvor han leder en styrke på 60 skip.

Svein Håkonsson

Svein var Eiriks yngre halvbror. På tross av at han var av «bedre» avstamning enn sin halvbror (som var frillesønn) levde han store deler av livet i sin brors skygge. Svein deltok i slaget ved Hjørungavåg sammen sin bror og sin far, men får ikke samme helteomtale. Han omtales ikke som jarl hos Snorre, men han styrte Norge sammen sin brorsønn Håkon mens Eirik jarl var i utlandet fra 1012 til 1015. I 1015 beseires han av Olav Haraldsson (Olav den hellige] i slaget ved Nesjar, må flykte til Sverige og dør der.

Håkon Eiriksson

Håkon Eiriksson (Håkon Eiriksson Ladejarl), født ca. 998, død ca. 1029, var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Gyda Sveinsdatter, datter av Svein Tjugeskjegg. 17 år gammel, i 1015, blir han riksstyrer i Norge. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson på Vestlandet. Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Han deltok sannsynligvis i Knud den stores kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028. Han ble utnevnt til jarl over Norge av Knut II av Danmark|Knut den store]] i 1028, etter at Knut hadde tvunget kong Olav ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knut den stores søsterdatter Gunnhild. Han druknet på vei tilbake til Norge. Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarlætten og håløygætten ut. Dermed var hårfagreætten enerådende som norsk fyrsteslekt, selv om dens ættlinjer er noe uklare etter at mannslinjene fra Gunnhildssønnene var utdødd.

Religiøs brytningstid

Helt fra Håkon den gode (Adalstenfostre] som var oppdratt i et kristent livssyn hos sin fosterfar Adalsten i England hadde Norge harr kristne konger. Imot denne troen sto først og fremst ladejarlene som hedenske ledere for bondesamfunnet i Trøndelag. Sigurd jarl ble av Snorre beskrevet som «svær til å blote», hans sønn Håkon likeså, og Eirik jarl og sønnen Håkon som hersket i nesten en mannsalder etter Olav Tryggvassons fall ble også omtalt som sterke motstandere av kristendommen.

Stamtre

Et stamtre for ladejarlslekta viser med stor tydelighet hvilken betydning giftermålene hadde for alliansebygging i de ledende adels- og kongeslektene i Norden. I løpet av tre-fire generasjoner er ladejarlene knyttet med blodsbånd til de ledende familier, først og fremst ynglingeætten ved Harald Hårfagre, den danske kongefamilien ved datteren til Svein Tjugeskjegg og søsterdatteren til Knut den store, mørejarlene ved sønnedatteren til Ragnvald Mørejarl, Einar Tambarskjelve og muligens en datter av Erling Skjalgsson på Sola.

Grjotgard Herlaugsson

ukj.

Håkon Grjotgardsson Ladejarl

ukj.

Tore Ragnvaldsson Mørejarl

Grjotgard Håkonsson

Herlaug Håkonsson

Sigurd Håkonsson Ladejarl

Bergljot Toresdatter

Åsa Håkonsdatter

Harald Hårfagre

Svein Tjugeskjegg

ukj. frille

Håkon Sigurdsson Ladejarl

Tora Skagesdatter

Gyda Sveinsdatter

Eirik Håkonsson

Svein Håkonsson

Heming Håkonsson

Bergljot Håkonsdatter

Einar Tambarskjelve

Håkon Eiriksson

Gunnhild, søsterdtr. av Knut den store

Eindride Einarsson

Bodil Håkonsdatter

Lade gård

Lade gård i Trondheim eksisterer fortsatt. Gården ble i 1992 kjøpt av Reitangruppen som har sitt hovedkontor der.