Slanger: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
| overgrupper=[[skjellkrypdyr]], <br />[[sauropsider]], <br />[[amnioter]]}} |
| overgrupper=[[skjellkrypdyr]], <br />[[sauropsider]], <br />[[amnioter]]}} |
||
{{Taksoboks-gruppe |
{{Taksoboks-gruppe |
||
| artstall=3070<ref>{{ Kilde artikkel |
| artstall=3070<ref name=vidal09>{{ Kilde artikkel |
||
| forfatter=N. Vidal og S.B. Hedges |
| forfatter=N. Vidal og S.B. Hedges |
||
| tittel=The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians |
| tittel=The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians |
||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
De fleste slanger legger egg, og antallet varierer. De fleste giftslanger og vannsnoker beholder eggene inni seg til ungene er utviklet, for så å føde ungene levende. Dette er tilfelle med huggormen. |
De fleste slanger legger egg, og antallet varierer. De fleste giftslanger og vannsnoker beholder eggene inni seg til ungene er utviklet, for så å føde ungene levende. Dette er tilfelle med huggormen. |
||
==Evolusjon og fossiler== |
|||
Slangene stammer fra øgler, eller i hvert fall en gruppe som stod øglene nær. Både [[varaner]], ormeøgler og [[blindøgler]] har vært foreslått som slangenes nærmeste slektninger. Det er nå påvist at skjellkrypdyrenes evne til å produsere gift oppstod allerede i overgangen mellom [[trias]] og [[Jura (geologi)|jura]] for omtrent 200 millioner år siden. Skjellkrypdyr som kan produsere gift samles i gruppen [[Toxicofera]], som omfatter [[Iguania]], [[Anguimorpha]] og slanger.<ref name=vidal09></ref> |
|||
==Fossiler== |
|||
Det er av flere grunner vanskelig å studere slangenes [[evolusjon]]. Det er funnet få [[fossil]]er, og de som er funnet består som regel bare av en enkelt [[ryggvirvel]]. [[Mitokondrielt DNA]] hos slangene har utviklet seg mye raskere enn hos andre dyr, og er vanskelig å bruke som molekylær klokke. |
|||
<ref>{{ Kilde artikkel |
|||
| forfatter=Y. Kumazawa |
|||
| tittel=Mitochondrial genomes from major lizard families suggest their phylogenetic relationships and ancient radiations |
|||
| publikasjon=Gene |
|||
| utgivelsesår=2007 |
|||
| bind=388 |
|||
| nummer=1–2 |
|||
| side=19–26 |
|||
| doi=10.1016/j.gene.2006.09.026 |
|||
| issn=0378-1119 |
|||
}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel |
|||
| forfatter=T.A. Castoe m.fl. |
|||
| tittel=Adaptive evolution and functional redesign of core metabolic proteins in snakes |
|||
| publikasjon=PLoS ONE |
|||
| utgivelsesår=2008 |
|||
| bind=3 |
|||
| nummer=5 |
|||
| doi=10.1371/journal.pone.0002201 |
|||
| issn= 1932-6203}}</ref> |
|||
Det er to konkurrerende teorier om hvordan slangene utviklet sine særtrekk. I følge den ene teorien har slangene en periode levd i havet, og mistet lemmer og øyelokk som en tilpasning til et slikt liv. Tilhengere av denne teorien peker på de utdødde [[Mosasaurer|mosasaurene]] som slangenes nærmeste slektninger. Varanene antas å være nære slektninger av mosasaurene, men genetiske studier viser at slanger og varaner ikke er nært beslektet. |
|||
Den andre teorien har for tiden flest tilhengere. I den hevdes det at slangenes forfedre levde et underjordisk liv, og at kroppsbygningen er en tilpasning til dette. Det er likevel usikkert om de var gravende, eller om de bodde i huler som andre dyr hadde gravd ut.<ref>{{ Kilde artikkel |
|||
| forfatter=N. Vidal og S.B. Hedges |
|||
| tittel=Molecular evidence for a terrestrial origin of snakes |
|||
| publikasjon=Proc. R. Soc. Lond. B |
|||
| utgivelsesår=2004 |
|||
| bind=271 |
|||
| nummer=Suppl. 4 |
|||
| side=S226–S229 |
|||
| doi=10.1098/rsbl.2003.0151 |
|||
| issn=1471-2954}}</ref> |
|||
==Systematikk== |
==Systematikk== |
||
Slangene utgjør en godt definert [[naturlig gruppe]], men slektskapsforholdene innenfor gruppen er svært omdiskutert. I linneansk [[systematikk]] regnes slangene som underordenen Serpentes (eller Ophidia). Nærmeste overordnede gruppe er [[Orden (biologi)|ordenen]] Squamata (skjellkrypdyr). |
|||
Det har vært vanlig å dele slangene i tre infraordener: ormeslanger, primitive slanger og [[avanserte slanger]]. Det har vist seg at primitive slanger er en [[parafyletisk gruppe]], noe en ikke ønsker i moderne [[systematikk]]. De fleste primitive slangene ble tidligere regnet til [[Familie (biologi)|familien]] kvelerslanger (Boidae), men den er splittet opp slik at det nå totalt er omtrent 18 familier av slanger. |
|||
Følgende [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]] bygger på en studie av [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[Molekylærgenetikk|molekylære data]] hos nålevende og utdødde arter publisert av Lee ''et. al.'' i 2007.<ref>{{ Kilde artikkel |
Følgende [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]] bygger på en studie av [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[Molekylærgenetikk|molekylære data]] hos nålevende og utdødde arter publisert av Lee ''et. al.'' i 2007.<ref>{{ Kilde artikkel |
||
| Linje 78: | Linje 117: | ||
| side=371–389 |
| side=371–389 |
||
| doi=10.1017/S1477200007002290 |
| doi=10.1017/S1477200007002290 |
||
| issn=1478-0933}}</ref> Utdødde taxa er merket med et kors (†). Vidal og Hedges publiserte i 2009 en [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] studie som avviker litt, spesielt når det gjelder posisjonen til [[Dvergboaer|dvergboaene]]. En annen forskjell er at Vidal og Hedges mener at evnen til å gape høyt (makrostomi) er en [[Plesiomorfi|opprinnelig]] egenskap hos slangene.<ref name=vidal09></ref> |
|||
| issn=1478-0933}}</ref> Utdødde taxa er merket med et kors (†). |
|||
{{clade | style=font-size:85%;line-height:85% |
{{clade | style=font-size:85%;line-height:85% |
||
| Linje 111: | Linje 150: | ||
| label2 = Macrostomata |
| label2 = Macrostomata |
||
| 2 = {{clade |
| 2 = {{clade |
||
| 1 = |
| 1 = [[dvergboaer]] |
||
| label2 = [[pytonslanger]] |
|||
| 2 = {{clade |
| 2 = {{clade |
||
| 1 = |
| 1 = [[mudderslanger]] |
||
| 2 = |
| 2 = [[spisshodepyton]] |
||
| 3 = |
| 3 = [[pytonslanger]] |
||
}} |
}} |
||
| 3 = Bolyeriinae |
| 3 = Bolyeriinae |
||
| Linje 124: | Linje 162: | ||
| 2 = Colubroidea |
| 2 = Colubroidea |
||
}} |
}} |
||
| label5 = Booidea |
| label5 = Booidea |
||
| 5 = {{clade |
| 5 = {{clade |
||
| 1 = Ungaliophiinae |
| 1 = Ungaliophiinae |
||
| label2 = [[Boidae]] |
| label2 = [[Boidae]] |
||
| 2 = {{clade |
| 2 = {{clade |
||
| 1 = Erycinae |
| 1 = Erycinae |
||
| Linje 159: | Linje 197: | ||
}}</ref> |
}}</ref> |
||
I mange norske [[dialekt]]er, og i [[svensk]], er det eneste ordet for dyret slange fortsatt ''[[orm]]''. Ordet lever også videre i artsnavn som hoggorm og stålorm. Norske og danske [[zoolog]]er har brukt ordet ''orm'' om den systematiske gruppen som [[Carl von Linné|Linné]] og [[Jean-Baptiste Lamarck|Lamarck]] kalte ''[[Vermes]]''. Denne gruppen omfattet alle [[virvelløse dyr]] som ikke var [[leddyr]], og er ikke lenger en gyldig gruppe. |
I mange norske [[dialekt]]er, og i [[svensk]], er det eneste ordet for dyret slange fortsatt ''[[orm]]''. Ordet lever også videre i artsnavn som hoggorm og stålorm. Norske og danske [[zoolog]]er har brukt ordet ''orm'' om den systematiske gruppen som [[Carl von Linné|Linné]] og [[Jean-Baptiste de Lamarck|Lamarck]] kalte ''[[Vermes]]''. Denne gruppen omfattet alle [[virvelløse dyr]] som ikke var [[leddyr]], og er ikke lenger en gyldig gruppe. |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Sideversjonen fra 29. mar. 2010 kl. 21:58
| Slanger | |||
|---|---|---|---|
 Grønn mamba, Dendroaspis viridis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Serpentes L., 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Ophidia | |||
| Populærnavn | |||
| slanger, ormer | |||
| Hører til | |||
| skjellkrypdyr, sauropsider, amnioter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 3070[1] | ||
| Habitat: | nesten alle terrestriske habitater, samt varmt hav | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler, unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Slanger er en gruppe krypdyr som kjennetegnes ved de mangler ben. De er en svært vellykket gruppe med over 3000 arter, og verdensomspennende utbredelse. Mennesker betrakter ofte slanger med frykt på grunn av de kan være giftige, men samtidig blir de beundret for vakre farger og grasiøse bevegelser. Slanger spiller en viktig rolle i naturen, og har mange interessante tilpasninger til ulike habitater. De nærmeste slektningene er øgler og ormeøgler, og de tre gruppene utgjør til sammen skjellkrypdyrene.
Arter
I Norge finnes det tre arter, hoggorm, slettsnok og buorm. Hoggormen er Norges og Nord-Europas eneste giftslange.
Kvelerslanger
De største slangene hører til kvelerslangene. Verdens lengste slange er nettpyton (Python reticulatus), som kan bli over 9 meter, og verdens tyngste er anakondaen (Eunectes murinus). Disse slangene angriper ved å slynge seg om byttet og kvele det til døde.
Giftslanger
En giftslange bruker bearbeidet spyttsekret (gift), sprøytet gjennom hoggtenner i forkjeven, for å lamme eller drepe sitt bytte. (De fleste ikke-giftige slanger er kvelerslanger.) Giftslanger teller flere ulike arter og underarter, og danner ingen formell taksonomisk gruppe. Giftslanger blir generelt klassifisert i fire taksonomiske familier:
- Elapider (giftsnoker) – kobraslanger, kongekobraer, kraiter, mambaer, kobberhoder og korallslanger.
- Viperider (hoggormfamilien) – hoggormer, klapperslanger, cottonmouth.
- Culobrider (snoker) – buormer, slettsnoker, boomslanger, treslanger, vinslanger, mangroveslanger og mange flere (ikke alle giftige).
- Hydrophiidae – havslanger.
De giftigste slangene i verden er havslangene (den aller giftigste er Belchers havslange), og på landjorda de australske taipanene. Den øst-afrikanske gaboon-viperen er den slangen som produserer mest gift pr. individ. De farligste slangene for mennesker er imidlertid Russells hoggorm, efanen, mambaene, indisk krait, puffadderen og kobraslangene. Disse slangene er tildels aggressive og lever i tett befolkede områder, og kommer derfor oftere i kontakt med mennesker enn andre giftige slanger.
Andre lemmeløse virveldyr
Slangene er imidlertid ikke de eneste lemmeløse virveldyr. Lemmeløse, krypende virveldyr omfatter også blant krypdyrene ormeøgler og noen andre øgler, samt blant amfibiene ormepaddene. I Norge fins en lemmeløs øgle, nemlig stålormen.
Anatomi
Slangene er kjent for sin spesielle tunge. Den er tynn og todelt; den har omtrent form som en Y. Den brukes som føleorgan. Den kan stikkes ut gjennom en åpning foran i munnen, slik at slangen ikke trenger å åpne munnen. Slangene stikker tunga ut med spillende bevegelser. Dette skiller dem fra for eksempel stålormene, som ikke har en slik tunge. Slangene har heller ikke øyelokk, noe stålormer har.
Slangene har fire rader med små tenner i overkjeven og tre i underkjeven. Giftslanger har de to store gifttennene som enten kan være hule eller ha en fordypning bak som kan lede giften. Gifttennene kan legges bakover når kjeven er lukket. Slanger kan ikke tygge. Tennnene brukes til å bite med eller holde et bytte fast. Slangenes hals kan utvides slik at de kan svelge et bytte så stort som en antilope helt.
Slangenes kropp har et skinn med skjell på som skiftes flere ganger. De fleste artene har bare én lunge, bare noen få har to. Nyrene ligger etter hverandre, og hos hannslanger gjør også testiklene det.
Hvordan de tar seg fram
Slangene beveger seg vanligvis ved å bukte seg fremover. Noen arter som oppholder seg i områder med mye sand beveger seg sidelengs på en rullende måte. Mange slanger klatrer i trær. Noen svømmer utmerket godt. Noen kan til og med glidefly. Det fins påstander om at noen slanger kan bite seg i halen og rulle som et hjul nedover en bakke.
Forplantning
Hannslanger har to paringsorgan. Et slikt paringsorgan kaller man halvpenis eller hemipenis. De har forskjellig form hos forskjellige arter. Under paringen brukes en hemipenis om gangen.
De fleste slanger legger egg, og antallet varierer. De fleste giftslanger og vannsnoker beholder eggene inni seg til ungene er utviklet, for så å føde ungene levende. Dette er tilfelle med huggormen.
Evolusjon og fossiler
Slangene stammer fra øgler, eller i hvert fall en gruppe som stod øglene nær. Både varaner, ormeøgler og blindøgler har vært foreslått som slangenes nærmeste slektninger. Det er nå påvist at skjellkrypdyrenes evne til å produsere gift oppstod allerede i overgangen mellom trias og jura for omtrent 200 millioner år siden. Skjellkrypdyr som kan produsere gift samles i gruppen Toxicofera, som omfatter Iguania, Anguimorpha og slanger.[1]
Det er av flere grunner vanskelig å studere slangenes evolusjon. Det er funnet få fossiler, og de som er funnet består som regel bare av en enkelt ryggvirvel. Mitokondrielt DNA hos slangene har utviklet seg mye raskere enn hos andre dyr, og er vanskelig å bruke som molekylær klokke. [2][3]
Det er to konkurrerende teorier om hvordan slangene utviklet sine særtrekk. I følge den ene teorien har slangene en periode levd i havet, og mistet lemmer og øyelokk som en tilpasning til et slikt liv. Tilhengere av denne teorien peker på de utdødde mosasaurene som slangenes nærmeste slektninger. Varanene antas å være nære slektninger av mosasaurene, men genetiske studier viser at slanger og varaner ikke er nært beslektet.
Den andre teorien har for tiden flest tilhengere. I den hevdes det at slangenes forfedre levde et underjordisk liv, og at kroppsbygningen er en tilpasning til dette. Det er likevel usikkert om de var gravende, eller om de bodde i huler som andre dyr hadde gravd ut.[4]
Systematikk
Slangene utgjør en godt definert naturlig gruppe, men slektskapsforholdene innenfor gruppen er svært omdiskutert. I linneansk systematikk regnes slangene som underordenen Serpentes (eller Ophidia). Nærmeste overordnede gruppe er ordenen Squamata (skjellkrypdyr).
Det har vært vanlig å dele slangene i tre infraordener: ormeslanger, primitive slanger og avanserte slanger. Det har vist seg at primitive slanger er en parafyletisk gruppe, noe en ikke ønsker i moderne systematikk. De fleste primitive slangene ble tidligere regnet til familien kvelerslanger (Boidae), men den er splittet opp slik at det nå totalt er omtrent 18 familier av slanger.
Følgende stamtre bygger på en studie av morfologi og molekylære data hos nålevende og utdødde arter publisert av Lee et. al. i 2007.[5] Utdødde taxa er merket med et kors (†). Vidal og Hedges publiserte i 2009 en fylogenetisk studie som avviker litt, spesielt når det gjelder posisjonen til dvergboaene. En annen forskjell er at Vidal og Hedges mener at evnen til å gape høyt (makrostomi) er en opprinnelig egenskap hos slangene.[1]
| slanger |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kulturell betydning
To slanger snodd om hverandre ble brukt som et symbol på fruktbarhet hos flere av oldtidens folkeslag.
Ofte brukes en eller to slanger sammen med et drikkekar som et symbol på legevitenskap.
Etymologi
Ordet slange kommer fra lavtysk slang, og ble lånt i middelalderen. Det er samme ord som høytysk Schlange, og er nok beslektet med ordet slynge. Ordet for slange i norrønt var ormr. Dette ordet stammer fra urindoeuropeisk, og har kognater i andre språk, for eksempel engelsk worm, tysk Wurm og latin vermes.[6]
I mange norske dialekter, og i svensk, er det eneste ordet for dyret slange fortsatt orm. Ordet lever også videre i artsnavn som hoggorm og stålorm. Norske og danske zoologer har brukt ordet orm om den systematiske gruppen som Linné og Lamarck kalte Vermes. Denne gruppen omfattet alle virvelløse dyr som ikke var leddyr, og er ikke lenger en gyldig gruppe.
Referanser
- ^ a b c N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies. 332 (2–3): 129–139. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010.
- ^ Y. Kumazawa (2007). «Mitochondrial genomes from major lizard families suggest their phylogenetic relationships and ancient radiations». Gene. 388 (1–2): 19–26. ISSN 0378-1119. doi:10.1016/j.gene.2006.09.026.
- ^ T.A. Castoe m.fl. (2008). «Adaptive evolution and functional redesign of core metabolic proteins in snakes». PLoS ONE. 3 (5). ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0002201.
- ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2004). «Molecular evidence for a terrestrial origin of snakes». Proc. R. Soc. Lond. B. 271 (Suppl. 4): S226–S229. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rsbl.2003.0151.
- ^ M.S.Y. Lee m.fl. (2007). «Phylogeny of snakes (Serpentes): combining morphological and molecular data in likelihood, Bayesian and parsimony analyses». Systematics and Biodiversity. 5 (4): 371–389. ISSN 1478-0933. doi:10.1017/S1477200007002290.
- ^ J. Pokorny (1959). Indogermanisches etymologisches Wörterbuch. Bern: Francke.
Eksterne lenker
(en) Serpentes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Serpentes – detaljert informasjon på Wikispecies
Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen.