Jean-Baptiste de Lamarck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-Baptiste Lamarck

Jean-Baptiste Pierre Antoine de Monet, chevalier de Lamarck (født 1. august 1744 i Bazentin-le-Petit, Somme, død 18. desember 1829 i Paris) var en fransk vitenskapsmann og zoolog. Han var knyttet til naturhistorisk museum (Muséum national d'histoire naturelle) i Paris som professor i zoologi fra museets stiftelse i 1793 til sin død.

Han var én av de første naturvitenskapsmenn som argumenterte for at arter er foranderlige, og at artene slik de framtrer i vår tid er resultat av en evolusjon. Lamarck mente at artene forandret seg gjennom en tilpasning til omgivelsene. Om omgivelsene gjør det nødvendig å bruke bestemte organer vil disse forandres, for eksempel bli større. For eksempel har giraffer som lever på savannene fått lang hals gjennom å strekke seg mot høytvoksende blader. Tilsvarende vil organer som ikke er i bruk bli svakere. For eksempel vil dyr som begynner å leve et sted uten lys etterhvert miste synet. Disse forandringene i kroppsorganene ville ifølge Lamarck gå i arv (se lamarckisme). Evolusjonsteorien ble presentert i boka Philosophie Zoologique fra 1809, som er et ambisiøst forsøk på å beskrive artens utvikling, og også menneskets plass i naturen. Her presenterer Lamarck også en slags psykologi som lener seg tungt på de franske ideologene. Et hovesiktemål her var å vise at menneskets psykologi ('moral') kunne forstås i materielle termer.

I 1801 ga han ut Système des animaux sans vertèbres, et pionerarbeid om virvelløse dyr.Her beskrev han bl.a slekten Caprella, som den første vitenskapsmann noensinne. I 1802 var han en av de første som brukte betegnelsen biologi om vitenskapen om levende vesener.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]