Hoggormfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hoggormfamilien
Agkistrodon contortrix contortrix
Agkistrodon contortrix contortrix
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viperidae
Oppel, 1811
Norsk(e) navn: hoggormfamilien
Hører til: slanger,
skjellkrypdyr,
sauropsider
Antall arter: over 200
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: hele verden unntatt Australia og Madagaskar
Delgrupper:

Hoggormfamilien (vitenskapelig navn Viperidae) er en av tre familier med giftslanger, der de to andre er jordvipere og giftsnoker. Hoggormfamilien skilles fra giftsnokene og andre andre slanger ved at de har lange gifttenner lengst fremme i munnen, som kan vippes fram for å sprøyte inn gift ved å hugge. Gruppen inndeles i flere underfamilier og slekter. Den består av mer enn 200 arter, og omfatter kjente giftslanger som klapperslanger, fer-de-lance, puffadder og vår hjemlige hoggorm.

Anatomi og særtrekk[rediger | rediger kilde]

Hoggormenes særtegn er de bevegelige hoggtennene som er hengslet i bakkant. Når slangen ligger i ro, vil tennene ligge bakover parallelt med kjevebeinet. I det slangen åpner munnen for å hugge, strammes muskler på forsiden av tanna og vipper den ned og fram i stilling. Denne trekket har gitt dem betegnelsen front fanged snake («fram-hugtannede slanger») på engelsk. Alle hoggormer har hule gifttenner som fungere som en kanyle og sprøyter gift inn i byttet når de hugger.

Hoggormene har vertikalstilte pupiller, og flere av dem er nattaktive. Hos en del arter finnes et sekundert sett med sanseorganer under øyet som tillater dem å registrere varmestråling, slik at de kan «se» varmblodige byttedyr i mørket.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av hoggormfamilien jakter primært på varmblodige byttedyr. De fleste er spesialister på mus og rotter, men noen lever også av fugler.

Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.

Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene klekkes eggene rett før fødselen slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.

Gift[rediger | rediger kilde]

Alle hoggormene er giftige, men hva giften består av varierer fra art til art. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blødninger hos offeret. Giften virker relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.

Kjente arter[rediger | rediger kilde]

Den eneste arten i hoggormfamilien som lever vilt i Norge er vanlig hoggorm (Vipera berus). Blant slangene som tilhører hoggormfamilien finner vi også klapperslangene, de afrikanske gaboon-viperne og puffadderne, og Russells hoggorm.

Acanthophis er en australsk giftsnok (elapidae) som ligner på hoggormfamiliens slanger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Viperidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Viperidae – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.