Hoggormfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hoggormfamilien
Agkistrodon contortrix contortrix
Agkistrodon contortrix contortrix
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viperidae
Oppel, 1811,
Viperoidea
Norsk(e) navn: hoggormfamilien,
hoggormer,
gruveslanger,
vipere
Hører til: avanserte slanger,
Alethinophidia,
slanger
Antall arter: +220
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: hele verden unntatt Australia og Madagaskar
Delgrupper:

Hoggormfamilien (Viperidae) er en av tre familier med giftslanger. De to andre er jordvipere og giftsnoker. Familien deles ofte videre inn i ekte hoggormer (Viperinae), gruveslanger (Crotalinae), nattvipere (Causinae) og Azemiops feae (Azemiopinae). En art eksisterer i Norge - hoggorm (Vipera berus).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hoggormer særpreges av bevegelige hoggtenner i fremre del av overkjeven, som er hengslet i bakkant. Når slangen ligger i ro, vil tennene ligge bakover parallelt med kjevebeinet. I det slangen åpner munnen for å hugge, strammes muskler på forsiden av tanna og vipper den ned og fram i munnen. Dette trekket har gitt dem betegnelsen front fanged snake («fram-hugtannede slanger») på engelsk. Alle hoggormer har hule gifttenner, som fungere som en kanyle og sprøyter gift inn i byttet når de hugger.

Hoggormene har vertikalstilte pupiller, og flere av dem er nattaktive. Gruveslanger (Crotalinae) har et sekundert sett med sanseorgan som sitter mellom neseborene og øynene, kalt en sansegruve. Organet registrerer varmestråling, slik at artene kan «se» varmblodige byttedyr i mørket.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av hoggormfamilien jakter primært på varmblodige byttedyr. De fleste er spesialister på mus og rotter, men noen lever også av fugler og smågnagere.

Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene klekkes eggene rett før fødselen slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.

Gift[rediger | rediger kilde]

Alle hoggormer er giftige, men hvor potent giften er varierer mellom artene. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blødninger hos offeret. Giften virker ofte relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Viperidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Viperidae – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.