Hoggormfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hoggormfamilien
Agkistrodon contortrix contortrix
Vitenskapelig(e) navn:	Viperidae Oppel, 1811
Norsk(e) navn:	hoggormfamilien
Hører til:	slanger, skjellkrypdyr, sauropsider
Antall arter:	over 200
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	hele verden unntatt Australia og Madagaskar
Delgrupper:	Azemiopinae Causinae Crotalinae Viperinae

Hoggormfamilien (vitenskapelig navn Viperidae) er en familie giftslanger. Familien inndeles i flere underfamilier og slekter. Den består av mer enn 200 arter.

Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.

Alle hoggormene er giftige, men hva giften består av varierer fra art til art. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blødninger hos offeret. Giften virker relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.

Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene klekkes eggene rett før fødselen slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.

Hoggormer skiller seg fra andre giftslanger som giftsnokene blant annet ved at de har bevegelige hoggtenner og vertikalstilte pupiller.

Den eneste arten i hoggormfamilien som lever vilt i Norge er vanlig hoggorm (Vipera berus). Blant slangene som tilhører hoggormfamilien finner vi også klapperslangene, de afrikanske gaboon-viperne og puffadderne, og Russells hoggorm.

Acanthophis er en australsk giftsnok (elapidae) som ligner på hoggormfamiliens slanger.