Vitamin D: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
EidenNor (diskusjon | bidrag)
87 redigeringer
Tagg: 2017-kilderedigering
EidenNor (diskusjon | bidrag)
87 redigeringer
→‎Mangelsykdom: Lagt til mer ufyllende info
Linje 61: Linje 61:
== Mangelsykdom ==
== Mangelsykdom ==
{{refforbedreavsnitt}}
{{refforbedreavsnitt}}
Lavt Vitamin D kan føre til utfordring med:
⚫
[[File:Calcigran Forte.jpg|thumb|Vitamin D-mangel kan behandles med [[kosttilskudd]].]]

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er [[rakitt]] (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne. Mildere vitamin D-mangel hos voksne kan også bidra til tap av skjelettmasse med [[osteopeni]] og [[osteoporose|benskjørhet]] til følge, noe som medfører økt risiko for [[Beinbrudd|brudd]]. [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] klassifiserer disse konsekvensene som risikotilstander, og ikke som sykdom. Nyere studier har også vist at vitamin D-mangel hos unge kan øke fettlagringsprosessen og bryte ned muskler.
* [[Benskjørhet]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.volvat.no/aktuelt/benskjorhet-og-kosthold---hva-bor-jeg-spise-nar-jeg-har-osteoporose/|tittel=Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat|besøksdato=2024-02-26|verk=www.volvat.no}}</ref>
* Hindre [[Mitokondriesykdommer]] (produsere energi som celler trenger for utføre arbeidet sitt)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction|publikasjon=EXCLI Journal|doi=10.17179/excli2022-4935|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9441677/|dato=2022-07-20|fornavn=Alavala|etternavn=Matta Reddy|etternavn2=Iqbal|fornavn2=Mumtaz|etternavn3=Chopra|fornavn3=Hitesh|etternavn4=Urmi|fornavn4=Shaheda|etternavn5=Junapudi|fornavn5=Sunil|etternavn6=Bibi|fornavn6=Shabana|etternavn7=Kumar Gupta|fornavn7=Santosh|etternavn8=Nirmala Pangi|fornavn8=Viajaya|etternavn9=Singh|fornavn9=Inderbir|bind=21|sider=967–990|issn=1611-2156|pmc=9441677|pmid=36110560|besøksdato=2024-02-26}}</ref>
* Hindre [[Betennelse]] (organismens forsvarsreaksjon)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D and inflammatory diseases|publikasjon=Journal of Inflammation Research|doi=10.2147/JIR.S63898|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4070857/|dato=2014-05-29|fornavn=Kai|etternavn=Yin|etternavn2=Agrawal|fornavn2=Devendra K|bind=7|sider=69–87|issn=1178-7031|pmc=4070857|pmid=24971027|besøksdato=2024-02-26}}</ref>
* Hindre [[Depresjon]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?|publikasjon=Current Nutrition Reports|doi=10.1007/s13668-022-00441-0|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9468237/|dato=2022|fornavn=Şerife|etternavn=Akpınar|etternavn2=Karadağ|fornavn2=Makbule Gezmen|serie=4|bind=11|sider=675–681|issn=2161-3311|pmc=9468237|pmid=36097104|besøksdato=2024-02-26}}</ref>
* Dårlig [[hjerne]] utvikling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease|publikasjon=Frontiers in Neuroendocrinology|doi=10.1016/j.yfrne.2012.07.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0091302212000295|dato=2013-01-01|fornavn=Darryl W.|etternavn=Eyles|etternavn2=Burne|fornavn2=Thomas H. J.|etternavn3=McGrath|fornavn3=John J.|serie=1|bind=34|sider=47–64|issn=0091-3022|besøksdato=2024-02-26}}</ref>

=== Skjelettet utfordringer ===
Vitamin D bygge [[Skjelett|skjelettet]] sammen med [[kalsium]] og [[fosfat]].

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er gir redusert ben tykkelse som fører til: <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=D-vitamin|url=https://sml.snl.no/D-vitamin|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-02-26|språk=no|fornavn=Madeleine|etternavn=Angelsen}}</ref>

* [[rakitt]] (engelsk syke) hos barn <ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/barn/vekst-og-utvikling/rakitt-engelsk-syke|tittel=Rakitt - engelsk syke|besøksdato=2024-02-26|dato=2004-10-13|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>
* [[Osteomalasi]] hos voksne.
* [[osteopeni]] (Tap av skjelettmasse)
* [[osteoporose|benskjørhet]](noe som medfører økt risiko for [[Beinbrudd|brudd]])
* [[Hyperparathyreoidisme|hyperparatyreoidisme]] <ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/biskjoldkjertelsykdommer/hyperparatyreoidisme|tittel=Hyperparatyreoidisme|besøksdato=2024-02-26|dato=2001-12-31|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppene hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettet tykkelse.

=== Lav Energi nivå ===
[[mitokondrier]] er vennlige bakterier i celle, og produsere 95% av energi, når Vitamin D nivå er lav fører det til:

* Redusere energi produksjon av hver [[mitokondrier]]
* Redusere antall [[mitokondrier]] (Mitochondrial biogenesis)

Dett fører videre til at:

* Fører til [[utmattelse]]
* Under funksjon av organer
** [[Hjerne]]
** [[Lever]]
** [[Hjerte]]
** [[Fordøyelsessystem|Fordøyelse]]
** [[Immunforsvar]]

=== Betennelse ===
Betennelse er kroppenes forsvarsreaksjon. Vitamin D er med å regulere:

* Betennelse [[Cytokinese|Cytokiner]] (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)

Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av:

* [[Hjerte- og karsykdommer]]
* [[Astma]]
* Irritert mage sykdom
* Kronisk nyresykdom
* Ikke-alkoholisk fettleversykdom
* Akutte infeksjoner

=== Depresjon ===
Det er ikke kjent hvordan vitamin D spiller inn mot Depresjon, men de ser klar sammenheng.

Det finnes viktig vitamin D mottakere i [[Det limbiske system]]

=== Hjerne utvikling ===
Mangel på Vitamin D fører til dårlig hjerne utvikling. Dett spekuleres på at dette fører til [[ADHD]], [[Autisme]].


== Daglig inntak ==
== Daglig inntak ==
⚫
[[File:Calcigran Forte.jpg|thumb|Vitamin D-mangel kan behandles med [[kosttilskudd]].]]
I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|tittel=D-vitaminer: Så mye trenger du|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|fornavn=Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013|etternavn=Oppdatert 19.11.2013|språk=no|verk=LHL|forlag=|sitat=Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. {{!}} Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. {{!}} De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. {{!}} Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121184717/https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|url-status=død}}</ref>
I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|tittel=D-vitaminer: Så mye trenger du|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|fornavn=Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013|etternavn=Oppdatert 19.11.2013|språk=no|verk=LHL|forlag=|sitat=Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. {{!}} Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. {{!}} De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. {{!}} Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121184717/https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|url-status=død}}</ref>


Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 19:02

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-06}} etter påstanden. 2013-12
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger inngang
Vitamin D
Cholecalciferol (D3)

Ergocalciferol (D2)
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer1406-16-2
ATC-nummerA11CC
DrugBank11094
Kjemiske data
SynonymerCalciferols

Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.[1]

En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.

Definisjon

Vitamin D har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.[2]

D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3, kolekalsiferol, eller D2. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol. [3][4].

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D3), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.[5][6]

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer inne i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. [7]

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et rent biologisk ståsted.[8]

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i urinen. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen. Det er ikke riktig. Selve poenget med at vitamin D er fettløselig, er nettopp at det skal lagres i kroppen.[9]

Former

Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.[10] Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).

Funksjon

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse kreftformer.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[11]

Anbefalte serumnivåer

Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge er Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi[12] som angir anbefalt nivå:

Beskrivelse ng/ml nmol/l
Underskudd <10 <25
Mangel <20 <50
Optimalt nivå 30-50 76–125
Forgiftning >150 >375

Det uenighet om hva som anses som optimalt vitamin D-nivå. Historisk basert på unngå rakitt og osteomalasi.

Mangelsykdom

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Lavt Vitamin D kan føre til utfordring med:

Skjelettet utfordringer

Vitamin D bygge skjelettet sammen med kalsium og fosfat.

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er gir redusert ben tykkelse som fører til: [18]

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppene hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettet tykkelse.

Lav Energi nivå

mitokondrier er vennlige bakterier i celle, og produsere 95% av energi, når Vitamin D nivå er lav fører det til:

Dett fører videre til at:

Betennelse

Betennelse er kroppenes forsvarsreaksjon. Vitamin D er med å regulere:

  • Betennelse Cytokiner (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)

Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av:

Depresjon

Det er ikke kjent hvordan vitamin D spiller inn mot Depresjon, men de ser klar sammenheng.

Det finnes viktig vitamin D mottakere i Det limbiske system

Hjerne utvikling

Mangel på Vitamin D fører til dårlig hjerne utvikling. Dett spekuleres på at dette fører til ADHD, Autisme.

Daglig inntak

Vitamin D-mangel kan behandles med kosttilskudd.

I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.[21]

  • Barn og voksne opp til 74 år: 10 mikrogram (400 IE).
  • For spedbarn med morsmelkerstatning som nå inneholder D-vitamin trengs ikke ekstra tilskudd[22].
  • For eldre (fra 75 år og oppover): 20 mikrogram (800 IE).[21] anbefalingen blei i 2014 oppjustert.

De nordiske anbefalingene utgis hvert åttende år.[21]

Doser på 250 mikrogram (10 000 IE) per dag vitamin D3 per dag i opptil 5 måneder, har blitt bevist til å ikke være farlig.[23]

Utsatte grupper

I Norge er det visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel:

D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn. Derfor bør det utvises forsiktighet med vitaminet, da skader forårsaket av dette ofte er irreversible.[25][26]

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom MR vist seg å ha økt forekomst av hjerne-lesjoner knyttet til kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon.[27]

Strategier for behandling av underskudd

For behandling av underskudd av vitamin-D brukes økt tilskudd[23].

Alder Årsak Forebygge/vedlikehold

Daglig dose μg (IE)

Behandling

Daglig Dose

1-18 Ikke nok sol, næring eller mørkhud 10-25 (400-1000) 180μg for 8 uker
18+ Ikke nok sol, næring eller mørkhud 20-25 (800-1000) 180μg for 8 uker
Gravid eller ammende med Ikke nok sol, næring eller møkhud 25-50 (1000-2000) 180μg for 8 uker
Overvektig 25-50 (1000-2000) 180μg for 8 uker
Malabsorpsjon (dårlig opptak av næringsstoffer) Sol/UVB eksponering.

62,5 (25000)

Det er gjennomsnitt som er tellende, så hvis daglig dose er 10μg, kan det taes som 70μg engang i uka, eller 280μg hver 4 uke.[23]

Så lenge det er tilstrekkelig sol anbefales det å bruk den som alternativ til tilskudd.

Øvre grenseverdier for inntak

Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser. Doser på mer enn 1250 mikrogram (50 000 IE) per dag øker nivåene vitamin D til mer enn 150 ng/ml (374 nmol per liter)[23]

Giftig nivå er assosiert med:

Kilder i kosten

Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D slik at også disse blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller multivitamintabletter.

I Norge er det lavt forbruk av fisk per person[28], med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))

  • Laks inneholder ca. 10-12 µg vitamin D per 100 gram
  • Sild inneholder ca. 10-15 µg vitamin D per 100 gram
  • Makrell inneholder ca. 5 µg vitamin D per 100 gram
  • Makrell i tomat ca. 3 µg per 100 gram
  • Lett melk: ca. 0,4 µg per 100 gram - det vil si ca. 4 µg per liter
  • Kokt torskerogn: 13 µg per 100 gram
  • Rognleverpostei 39 µg per 100 gram, rå torskelever: 89 µg per 100 gram!
  • Margarin ca. 10 µg per 100 g
  • Tran: 10 µg per 5 ml (en teskje)

Referanser

  1. ^ «Vitamin D». www.mn.uio.no (norsk). Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 18. januar 2021. «Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider. Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran. Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.» 
  2. ^ «Vitamin D2 og Vitamin D3». relis.no (norsk). RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Besøkt 18. januar 2021. 
  3. ^ «Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.». Besøkt 20.04.2021. 
  4. ^ «Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.». Besøkt 20.04.2021. 
  5. ^ «Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood» (PDF). Besøkt 20.04.2021. 
  6. ^ «Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor». Besøkt 20.04.2021. 
  7. ^ «VIVO Pathophysiology Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)». Besøkt 20.04.2021. 
  8. ^ Department of Biochemistry, University of California, Riverside. «Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 12. februar 2009. 
  9. ^ «Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women». Besøkt 20.04.2021. 
  10. ^ Houghton, Lisa A.; Vieth, Reinhold (1. oktober 2006). «The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement». The American Journal of Clinical Nutrition. 4 (engelsk). 84: 694–697. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/84.4.694. Besøkt 18. januar 2021. 
  11. ^ «The FASEB Journal». Federation of American Societies for Experimental Biology (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  12. ^ «Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi». www.brukerhandboken.no. Besøkt 25. februar 2024. 
  13. ^ «Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 26. februar 2024. 
  14. ^ Matta Reddy, Alavala; Iqbal, Mumtaz; Chopra, Hitesh; Urmi, Shaheda; Junapudi, Sunil; Bibi, Shabana; Kumar Gupta, Santosh; Nirmala Pangi, Viajaya; Singh, Inderbir (20. juli 2022). «Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction». EXCLI Journal. 21: 967–990. ISSN 1611-2156. PMC 9441677 Åpent tilgjengelig. PMID 36110560. doi:10.17179/excli2022-4935. Besøkt 26. februar 2024. 
  15. ^ Yin, Kai; Agrawal, Devendra K (29. mai 2014). «Vitamin D and inflammatory diseases». Journal of Inflammation Research. 7: 69–87. ISSN 1178-7031. PMC 4070857 Åpent tilgjengelig. PMID 24971027. doi:10.2147/JIR.S63898. Besøkt 26. februar 2024. 
  16. ^ Akpınar, Şerife; Karadağ, Makbule Gezmen (2022). «Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?». Current Nutrition Reports. 4. 11: 675–681. ISSN 2161-3311. PMC 9468237 Åpent tilgjengelig. PMID 36097104. doi:10.1007/s13668-022-00441-0. Besøkt 26. februar 2024. 
  17. ^ Eyles, Darryl W.; Burne, Thomas H. J.; McGrath, John J. (1. januar 2013). «Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease». Frontiers in Neuroendocrinology. 1. 34: 47–64. ISSN 0091-3022. doi:10.1016/j.yfrne.2012.07.001. Besøkt 26. februar 2024. 
  18. ^ Angelsen, Madeleine (22. august 2023). «D-vitamin». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 26. februar 2024. 
  19. ^ «Rakitt - engelsk syke». NHI.no (norsk). 13. oktober 2004. Besøkt 26. februar 2024. 
  20. ^ «Hyperparatyreoidisme». NHI.no (norsk). 31. desember 2001. Besøkt 26. februar 2024. 
  21. ^ a b c Oppdatert 19.11.2013, Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013. «D-vitaminer: Så mye trenger du». LHL (norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. «Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. | Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. | De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. | Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.» 
  22. ^ «Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 15. februar 2021. 
  23. ^ a b c d e f Holick, Michael F. (19. juli 2007). «Vitamin D Deficiency». New England Journal of Medicine. 3 (engelsk). 357: 266–281. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMra070553. Besøkt 25. februar 2024. 
  24. ^ Endres, Dominique; Dersch, Rick; Stich, Oliver; Buchwald, Armin; Perlov, Evgeniy; Feige, Bernd; Maier, Simon; Riedel, Andreas; van Elst, Ludger Tebartz (2016). «Vitamin D Deficiency in Adult Patients with Schizophreniform and Autism Spectrum Syndromes: A One-Year Cohort Study at a German Tertiary Care Hospital». Frontiers in Psychiatry. 7: 168. ISSN 1664-0640. PMC 5052261 Åpent tilgjengelig. PMID 27766084. doi:10.3389/fpsyt.2016.00168. Besøkt 25. februar 2024. 
  25. ^ «Vitamin D Deficiency and Dependency - Nutritional Disorders». Merck Manuals Professional Edition (engelsk). 2020. Besøkt 18. januar 2021. «Last full review/revision Nov 2020| Content last modified Nov 2020» 
  26. ^ Chatterjee, Manjula; Speiser, Phyllis W. (2007). «Pamidronate treatment of hypercalcemia caused by vitamin D toxicity». Journal of pediatric endocrinology & metabolism: JPEM. 11. 20: 1241–1248. ISSN 0334-018X. PMID 18183797. doi:10.1515/jpem.2007.20.11.1241. Besøkt 18. januar 2021. 
  27. ^ Payne, Martha E.; Anderson, John J. B.; Steffens, David C. (2007). «Calcium and vitamin D intakes are positively associated with brain lesions in depressed and non-depressed elders». The FASEB Journal. 6 (engelsk). 21: A1072–A1072. ISSN 1530-6860. doi:10.1096/fasebj.21.6.A1072. Besøkt 18. januar 2021. 
  28. ^ «Meir kjøt, og for lite fisk». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 25. februar 2024. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vitamin_D&oldid=24296987»