Panda: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
47 928 redigeringer
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
47 928 redigeringer
refs
Linje 37: Linje 37:
Plasseringen av pandaen var svært omstridt på 1900-tallet. Mange zoologer mente at den ikke var en bjørn, og regnet pandaen til [[Halvbjørnfamilien|halvbjørnene]] (Procyonidae), eller en egen familie, Ailuropodidae. Bakgrunnen for dette var blant annet at det finnes en annen pandaart, [[rødpanda]] (''Ailurus fulgens''), som opplagt ikke er en bjørn. Rødpanda ble også av og til plassert i Ailuropodidae.<ref name="mayr86" />
Plasseringen av pandaen var svært omstridt på 1900-tallet. Mange zoologer mente at den ikke var en bjørn, og regnet pandaen til [[Halvbjørnfamilien|halvbjørnene]] (Procyonidae), eller en egen familie, Ailuropodidae. Bakgrunnen for dette var blant annet at det finnes en annen pandaart, [[rødpanda]] (''Ailurus fulgens''), som opplagt ikke er en bjørn. Rødpanda ble også av og til plassert i Ailuropodidae.<ref name="mayr86" />


[[Morfologi (biologi)|Morfologiske]] og genetiske studier har nå vist at det ikke er noe nært slektskap mellom panda og rødpanda, og at pandaen uten tvil er en bjørn. Likhetene mellom de to artene skyldes [[konvergent evolusjon]] med tilpasninger til å ete bambus. Rødpandaen er plassert i en egen familie, Ailuridae.<ref name="brien85" /><ref name="anton06" />
[[Morfologi (biologi)|Morfologiske]] og genetiske studier har nå vist at det ikke er noe nært slektskap mellom panda og rødpanda, og at pandaen uten tvil er en bjørn. Likhetene mellom de to artene skyldes [[konvergent evolusjon]] med tilpasninger til å ete bambus. Rødpandaen er plassert i en egen familie, Ailuridae.<ref name="brien85" /><ref name="anton06" /><ref name="krause08" />


Bjørnefamilien (Ursidae) blir ofte delt i tre underfamilier. Pandabjørnen er den eneste nålevende arten i underfamilien Ailuropodinae, [[brillebjørn]] (''Tremarctos ornatus'') tilhører underfamilien Tremarctinae, og alle andre nålevende bjørnearter blir regnet til underfamilien Ursinae.<ref name="abella12" />
[[Bjørnefamilien]] (Ursidae) blir ofte delt i tre underfamilier. Pandabjørnen er den eneste nålevende arten i underfamilien Ailuropodinae, [[brillebjørn]] (''Tremarctos ornatus'') tilhører underfamilien Tremarctinae, og alle andre nålevende bjørnearter blir regnet til underfamilien Ursinae.<ref name="krause08" /><ref name="abella12" />


Det er beskrevet to [[underart]]er av pandabjørn, med bakgrunn i forskjeller i kraniets størrelse, farger og genetiske forskjeller.<ref name="Wan&al2005"/>
Det er beskrevet to [[underart]]er av pandabjørn, med bakgrunn i forskjeller i kraniets størrelse, farger og genetiske forskjeller.<ref name="Wan&al2005"/>
Linje 99: Linje 99:
<references>
<references>


<ref name="Jin&al2007">{{Kilde artikkel
<ref name="Jin&al2007">C. Jin, R. L. Ciochon, W. Dong, R. M. Hunt, Jr., J. Liu, M. Jaeger, and Q. Zhu. 2007. The first skull of the earliest giant panda. Proceedings of the National Academy of Sciences 104:10932-10937</ref>
| forfatter=C. Jin m.fl.
| tittel=The first skull of the earliest giant panda
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences
| utgivelsesår=2007
| bind=104
| nummer=26
| side=10932–10937
| doi=10.1073/pnas.0704198104
| issn=0027-8424}}</ref>


<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
Linje 109: Linje 118:
| dato=2016}}</ref>
| dato=2016}}</ref>


<ref name="Wan&al2005">{{Kilde artikkel
⚫
<ref name="Wan&al2005">Wan, Q. H., Wu, H. and Fang, S. G. 2005. A new subspecies of giant panda (''Ailuropoda melanoleuca'') from Shaanxi, China. Journal of Mammalogy 86: 397-402.</ref>
| forfatter=Qiu-Hong Wan, Hua Wu og Sheng-Guo Fang
⚫
| tittel=A new subspecies of giant panda (''Ailuropoda melanoleuca'') from Shaanxi, China
| publikasjon=Journal of Anatomy
| utgivelsesår=2005
| bind=86
| nummer=2
| side=397-402
| doi=10.1644/BRB-226.1
| url=https://www.researchgate.net/publication/250068147
| issn=1545-1542}}</ref>


<ref name="abella12" >{{Kilde artikkel
<ref name="abella12" >{{Kilde artikkel
Linje 184: Linje 203:
| doi=10.1016/j.biocon.2014.11.037
| doi=10.1016/j.biocon.2014.11.037
| issn=0006-3207}}</ref>
| issn=0006-3207}}</ref>

<ref name="krause08" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Krause m.fl.
| tittel=Mitochondrial genomes reveal an explosive radiation of extinct and extant bears near the Miocene-Pliocene boundary
| publikasjon=BMC Evolutionary Biology
| utgivelsesår=2008
| bind=8
| nummer=220
| doi=10.1186/1471-2148-8-220
| pmid=18662376
| pmc=2518930
| issn=2730-7182}}</ref>


</references>
</references>

Sideversjonen fra 25. nov. 2022 kl. 15:45

Denne artikkelen omhandler dyret. For bilmodellen, se Fiat Panda.
Panda
Panda (Ocean Park, Hongkong)
Nomenklatur
Ailuropoda melanoleuca
(David, 1869)
Synonymi
Ursus melanoleucus
Populærnavn
panda,
kjempepanda,
pandabjørn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieBjørnefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: bambusrik skog
Utbredelse: Kina (endemisk)
Distribusjon i Sentral-Kina
Inndelt i

Panda (Ailuropoda melanoleuca), kalles også pandabjørn og kjempepanda, og er en bjørn som utelukkende lever i Kina, der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom. Pandaen er også et viktig symbol for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til Worldwide Fund for Nature. Dyret er blitt gitt mange navn opp gjennom kinesisk historie; i dag er 大熊貓 (Dà xióngmāo, «Stor bjørnekatt») det vanligste kinesiske navnet. Det vitenskapelige navnet Ailuropoda melanoleuca betyr sort og hvitt kattefotdyr og henleder til de kattelignende labbene denne bjørnen har. Pandabjørnen er kjærlig og beskyttende rundt sin familie. De er en god del sterkere enn de ser ut, og på grunn av sine skarpe store tenner (se lenger ned) kan de gjøre stor skade om de blir aggressive.

Utbredelse og habitat

Pandabjørnen er endemisk for fjellskogene i Folkerepublikken Kina og finnes utelukkende der det vokser tett bambusskog, i høyder mellom 1 200-3 400 moh. Disse fjellskogene kalles gjerne tåkeskoger og ligger i det sentrale Kina, i et område som omfatter omkring 29 500 km² og der deler av provinsene Sichuan, Gansu og Shaanxi inngår.

Arealet der pandaen lever begrenser seg til ca. 5 900 km² og er delt opp i omkring 20 isolerte soner, som sterkt begrenser dyras muligheter. Området har dessuten vært under sterkt press og har mistet størrelse, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking til landbruksarealer. Kinesiske myndigheter har imidlertid gjort flere drastiske tiltak for å redde pandaen i sitt naturlige habitat.

Pandaen var lenge i tilbakegang på grunn av jakt og ødeleggelse av habitatet noe som får stor betydning for denne arten som har spesialisert valg av føde, lav reproduksjonstakt og begrenset genflyt. Vernetiltakene har vært effektive, og bestanden er nå i vekst. I 2021 ble det antatt at det var 1800 viltlevende pandaer i Kina. Arten hadde tidligere status som sterkt truet på IUCNs rødliste, men i 2016 ble den nedgradert til sårbar. Pandaen er likevel truet på lang sikt på grunn av global oppvarming som fører til ødeleggelse og fragmentering av habitatet.[1][2][3]

Systematikk

Pandaen ble vitenskapelig beskrevet som Ursus melanoleucus av Jean Pierre Armand David i 1869. David plasserte altså pandaen i slekta Ursus som også omfatter brunbjørn (Ursus arctos) og andre bjørnearter. I 1870 flyttet Alphonse Milne-Edwards pandaen til slekta Ailuropoda der den har vært siden.

Plasseringen av pandaen var svært omstridt på 1900-tallet. Mange zoologer mente at den ikke var en bjørn, og regnet pandaen til halvbjørnene (Procyonidae), eller en egen familie, Ailuropodidae. Bakgrunnen for dette var blant annet at det finnes en annen pandaart, rødpanda (Ailurus fulgens), som opplagt ikke er en bjørn. Rødpanda ble også av og til plassert i Ailuropodidae.[4]

Morfologiske og genetiske studier har nå vist at det ikke er noe nært slektskap mellom panda og rødpanda, og at pandaen uten tvil er en bjørn. Likhetene mellom de to artene skyldes konvergent evolusjon med tilpasninger til å ete bambus. Rødpandaen er plassert i en egen familie, Ailuridae.[5][6][7]

Bjørnefamilien (Ursidae) blir ofte delt i tre underfamilier. Pandabjørnen er den eneste nålevende arten i underfamilien Ailuropodinae, brillebjørn (Tremarctos ornatus) tilhører underfamilien Tremarctinae, og alle andre nålevende bjørnearter blir regnet til underfamilien Ursinae.[7][8]

Det er beskrevet to underarter av pandabjørn, med bakgrunn i forskjeller i kraniets størrelse, farger og genetiske forskjeller.[9]

Evolusjon

Alle rovpattedyr nedstammer fra såkalte miacider, en gruppe rovpattedyrlignende pattedyr som oppsto for omkring 48 millioner år siden. Forskerne mener at kjempepandaen er den eldste av våre nålevende bjørnearter og kan ha oppstått for omkring 18-22 millioner år siden, trolig fra en for lengst utdødd primitiv pandabjørn kjent under det vitenskapelige navnet Ailuropoda microta.[10]

I midtre og sein miocen fantes det flere slekter og arter i underfamilien Ailuropodinae, og de var utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Den eldste kjente arten er Kretzoiarctos som levde i Spania for 12–11 millioner år siden.[8]

Beskrivelse

Sichuanpanda
Shaanxipanda

Det første man kjenner til om kjempepandaen fra skriftlige kilder stammer fra Zhou-dynastiets tid (1027-771 f.Kr.), der den under det alternative navnet pixiu blir beskrevet som «uovervinnelig og like sterk som en tiger». En lignende beskrivelse finner man også i diktsamlingen Shijing, som også skriver seg fra den kinesiske oldtid.

Vitenskapelig ble kjempepanda først beskrevet i 1869, av den franske misjonæren Père Armand David. Han mottok en pels av dyret fra en jeger den 11. mars 1869.[11] Men den første vestlige forskeren som kunne studere en levende kjempepanda var den tyske zoologen Hugo Weigold, som kjøpte en pandaunge i 1916.[12]

Dyret har vært regnet som en utryddingstruet art og har sterk symbolverdi, som bl.a. benyttes av WWF. Den ble også aktivt benyttet av kineserne for å myke opp forbindelsen med vesten i 1970-årene da flere pandaer ble gitt bort til zoologiske hager i USA og Japan. Under Deng Xiaoping ble politikken endret slik at Kina nå bare leier ut pandaer til utenlandske zoologiske hager.[12]

Det mest karakteristiske med pandabjørnen er den sorte og hvite (brune og gulbrune) pelsen, som er tykk og grov. Den sorte ringen rundt øyet gir bjørnen et godslig uttrykk. Pelsen består av et ytre hårlag og en tett og isolerende underull. En voksen panda kan imidlertid bli omkring 150–180 cm lang og veie ca. 80–125 kg. Hannen veier normalt 10–20 % mer enn binna.

Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør pandaen i stand til å håndtere bambus og løv med stor fleksibilitet. Også rødpanda har denne spesielle falske tommelen.[6]

Sichuanpanda (Ailuropoda melanoleuca melanoleuca) er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og kanskje den folk flest tenker på når man snakker om pandabjørner. Denne underarten finnes først og fremst i Sichuanprovinsen og de søndre delene av Gansuprovinsen. Den er typisk skarpt sort og hvit i fargene.

Shaanxipanda (Ailuropoda melanoleuca qinlingensis) lever avgrenset til Qinlingfjellene i Shaanxiprovinsen og finnes i høyder mellom 1 300 og 3 000 moh. Den er snarere mørk brun og lys brun i fargene og er generelt mindre. Den har også et mindre kranium, men større jeksler i kjeven.

Pandabjørnen kan ikke gå oppreist på bakbeina, slik andre bjørner gjerne kan, selv om den er sålegjenger. Den har et stort og massivt hode og en tettvokst kraftig kropp, som ender opp i en halestubb på ca. 12-13 cm. Runde stående ører på ca. 9-10 cm. Kraftige kjever og store tenner, der jekslene, som er 4-6 ganger større enn hos mennesker, er spesielt godt utviklet med tanke på den planteføden denne bjørnen helst spiser. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 76 cm.

Pandaen har en diagonal gangart på linje med andre bjørner, men den er mindre grasiøs i sine bevegelser. Når den går peker tærne innover og hodet holdes under skulderhøyde. Om den skremmes vil den slå over i sakte galopp for å slippe unna farer, men pandaer som galopperer eller løper fort vil ofte falle og rulle nedover de bratte skråningene der disse dyra normalt ferdes.

Atferd

Kjempepandaer er ensomme dyr atferdsmessig, som for det meste unngår direkte kontakt med andre pandabjørner utenom paringstiden. En ny studie viser imidlertid at revirene ofte overlapper hverandre, og man tenker seg derfor at pandabjørnen kanskje ikke lever like isolert som man hittil har trodd. Forskerne antyder at de forskjellige bjørnene trolig kjenner sine naboer, både gjennom visuell kontakt, luktmarkeringer og kanskje også en og annen nærkontakt, om enn kanskje ikke fysisk kontakt.

Panda hvilende i et tre

Dette støttes forsåvidt også av de observasjoner som er gjort av dyr som lever i fangenskap. Der kan flere pandabjørner leve tett sammen på et lite område, men de vil normalt ikke sosialisere gjennom fysisk kontakt. I stedet setter de seg gjerne ned hver for seg og spiser på sine bambusskudd eller holder på med noe annet. I paringstiden er det observert at pandabjørner kommer sammen i større grupper, som gjerne består av ei binne og flere hanner.

Pandabjørnen er dagaktiv og har ikke vintersøvn, men trekker ned i lavere strøk når vinteren nærmer seg. Den vil ikke bygge et permanet hi, men ta tilflukt i et tre eller ei hule i nærheten. Pandaen er normalt terrestrial, men den er en god klatrer og også en habil svømmer.

Reproduksjon

Nyfødt panda i kuvøse

Kjempepandaen kan bli opp mot 30 år gamle i fangenskap, men man vet lite om levealderen i vill tilstand. Denne bjørnen lever i ensomhet (den er solitær) i et løselig revirsystem, der flere hanner kan dekke en binnes revir og konkurrere om å få tilgang til henne i paringstiden.

Når brunsttiden nærmer seg vil binna øke intensiteten i sine markeringer og også bli mer vokal i sin uttrykksform, slik at hannene i nærheten skal skjønne at tiden nærmer seg. Paringstiden er normalt i tidsrommet mars-mai. I brunsten er binna normalt mindre aktiv, men gjerne humørsyk. For at det skal bli valper må binnas løpetid falle sammen med hannens brunsttid, noe som ikke alltid skjer. Binna vil som regel også bare stå i ca. 1-3 dager, noe som gjør reproduksjonen enda vanskeligere. Dette er en viktig årsak til den lave reproduksjonstakten hos pandabjørner.

Drektighetstiden varierer fra 97-181 dager, men er i gjennomsnitt ca. 135 dager. Også pandabjørner kan utsette graviditeten (embryonisk diapause), normalt med ca. 1,5-4 måneder. Binna føder som regel 1-2 unger.[13] Ungen(e) veier normalt 85-140 gram ved fødselen og er blinde og hjelpeløse de første ukene, da de gjerne dier opptil 14 ganger i døgnet. Et måtid kan vare i opp mot 30 minutter. Ulikt andre nyfødte bjørnunger er gjerne pandaungene dekket av et tynt lag med pels. Øynene åpner seg vanligvis når den er omkring 3 uker gamle, og de begynner å bevege seg rundt når de er omkring 3-4 måneder. Ungene avvennes gjerne når de er omkring 46 uker, men de vil ikke forlate mora før de er omkring 18 måneder.

Matvaner

Panda

Selv om den er et rovpattedyr spiser pandaen mest planteføde. Friske bambusskudd, som det finnes 25-30 arter av som pandaen spiser, kan utgjøre opp mot 99% av kostholdet, men den spiser også knoller av iris og krokus, og av og til også sopp, friske skudd fra ulike slyngplanter, risgress, egg, insekter, pipehare, fisk og smågnagere. Dette gir et verdifullt proteintilskudd i et ellers ensidig kosthold. I fangenskap spiser også pandabjørner frukt. Alt i alt spiser pandaen normalt omkring 9-18 kg føde hver dag, og den tilbringer gjerne 10-16 timer i døgnet med å spise. Vegetabilsk føde er imidlertid ikke lett å fordøye for et rovpattedyr, så 87-88% av det forblir ufordøyd og uutnyttet.

Det meste av det vannet pandaen trenger får den i seg gjennom bambusskudd, som i snitt inneholder ca. 50% vann. Nye skudd kan inneholde så mye som 90% vann. Pandaer trenger imidlertid også tilskudd av rent vann, noe det er nok av i de strøk denne bjørnen ferdes. Ved behov, som regel en gang om dagen, vil den derfor søke mot elver og bekkefar for å drikke, for som alle andre bjørnearter trives også pandabjørnen best når det finnes nærhet til vann.

Luktesansen er pandaens viktigste sans, en sans den aktivt benytter for å finne mat og til å kommunisere med. Luktesansen er da også høyt utviklet hos pandabjørner.

Annet

I Europa kan man se panda bl.a. i dyreparkene i Berlin, Madrid, Paris, Edinburgh, København og Wien.

Referanser

  1. ^ a b Swaisgood, R., Wang, D. og Wei, F. (2016). «Ailuropoda melanoleuca (errata version published in 2017)». The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T712A121745669. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T712A45033386.en. 
  2. ^ R. Li m.fl. (2015). «Climate change threatens giant panda protection in the 21st century». Biological Conservation. 182: 93–101. ISSN 0006-3207. doi:10.1016/j.biocon.2014.11.037. 
  3. ^ V. Ni (9. juli 2021). «Giant pandas no longer endangered in the wild, China announces». The Guardian. Besøkt 25. november 2022. 
  4. ^ E. Mayr (1986). «Uncertainty in science: is the giant panda a bear or a raccoon?». Nature. 323: 769–771. ISSN 0028-0836. PMID 3774006. doi:10.1038/323769a0. 
  5. ^ S.J. O'Brien m.fl. (1985). «A molecular solution to the riddle of the giant panda's phylogeny». Nature. 317: 140–144. ISSN 0028-0836. PMID 4033795. doi:10.1038/317140a0. 
  6. ^ a b M. Antón m.fl. (2006). «Implications of the functional anatomy of the hand and forearm of Ailurus fulgens (Carnivora, Ailuridae) for the evolution of the ‘false-thumb’ in pandas». Journal of Anatomy. 209 (6): 757–764. ISSN 0021-8782. PMC 2049003 Åpent tilgjengelig. PMID 17118063. doi:10.1111/j.1469-7580.2006.00649.x. 
  7. ^ a b J. Krause m.fl. (2008). «Mitochondrial genomes reveal an explosive radiation of extinct and extant bears near the Miocene-Pliocene boundary». BMC Evolutionary Biology. 8 (220). ISSN 2730-7182. PMC 2518930 Åpent tilgjengelig. PMID 18662376. doi:10.1186/1471-2148-8-220. 
  8. ^ a b J. Abella m.fl. (2012). «Kretzoiarctos gen. nov., the oldest member of the giant panda clade». PLoS One. 7 (11): e48985. ISSN 1932-6203. PMC 3498366 Åpent tilgjengelig. PMID 23155439. doi:10.1371/journal.pone.0048985. 
  9. ^ Qiu-Hong Wan, Hua Wu og Sheng-Guo Fang (2005). «A new subspecies of giant panda (Ailuropoda melanoleuca) from Shaanxi, China». Journal of Anatomy. 86 (2): 397-402. ISSN 1545-1542. doi:10.1644/BRB-226.1. 
  10. ^ C. Jin m.fl. (2007). «The first skull of the earliest giant panda». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (26): 10932–10937. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.0704198104. 
  11. ^ "Giant Panda". Encyclopædia Britannica Online. 2010.
  12. ^ a b H. Nicholls (2010). The Way of the Panda: The Curious History of China's Political Animal. Profile Books. ISBN 978-1-84668-368-8. 
  13. ^ Milius, 2001

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Panda&oldid=23129195»