Helleristning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helleristning ved Stein sør for Moelv

Helleristninger er førhistoriske bilder, hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell. Helleristninger er den ene hovedtypen av bergkunst; den andre er hulemalerier.

Helleristninger har gjerne motiver fra jakt eller jordbruk, og antas å ha hatt en magisk betydning. Helleristninger finnes over nesten hele verden. Viktige felter finnes i Sahara og Sør-Afrika, Australia og Amerika, og over hele det nordlige taigabeltet fra Skandinavia til Stillehavet. I Europa finnes de på De britiske øyer, Den iberiske halvøy, Sicilia og de italienske alper. I Norden forekommer de relativt ofte i Norge og Sverige, men også noen ganger på steinblokker i Danmark. Det er ikke funnet helleristninger i Finland. I nordisk sammenheng skjelner man mellom veideristninger og jordbruksristninger.

Veideristninger[rediger | rediger kilde]

Helleristning fra Alta som viser elg, skiløper og jakt.

Veideristninger fremstiller som regel scener med jaktbart vilt som rein, elg, bjørn, hval og fisk. Figurene kan være tegnet bare som konturer av dyrene, eller figurene er fylt med mønster. Noen ganger kan man ane at den indre anatomien av dyret er avbildet, nesten som et slags «røntgenbilde». Figurene kan forekomme enkeltvis, eller de kan være satt inn i en større sammenheng. Iblant kan de sistnevnte oppfattes som reelle situasjoner, eksempelvis som jaktscener. Menneskefigurer forekommer iblant, men oftest meget abstraherte.

Det er nærliggende å tolke ristningene direkte som ledd i jaktmagi, og det kan godt hende at noen av dem har hatt en slik funksjon. Imidlertid finnes etter hvert en god oversikt over beinmateriale fra samtidige boplasser. Materialet forteller at ikke riktig alle av de avbildede dyrene var viktige matkilder. Samtidig viser det at mange dyr ble ofte jaktet på ganske intensivt, men uten at de ble avbildet på ristningene. I dag vil man derfor heller se dyrene som symboler for dypere strukturer i samfunn og tenkning.

På veideristningene opptrer også figurer av abstrakt eller geometrisk form som ikke kan tolkes som direkte avbildning av noe konkret. Disse har vært gjenstand for flere tolkninger. En som har vært framme i senere tid er at det kan være gjengivelse av opplevelser i transe eller rus, og at de henger sammen med sjamanisme.

Mange av disse ristningsfeltene ligger på steder som kan tolkes som liminale steder; «overgangssteder» i landskapet. Det kan være fosser og stryk i elver, ved karakteristiske landskapsformasjoner eller steder der vann, land og himmel møtes; steder som man kan tenke seg har hatt en form for rituell betydning.

Bildene på veideristningene er ikke mulig å datere direkte, og derfor har dette vært gjenstand for mye diskusjon forskere imellom. Nå er det for mange ristninger mulig å sette en antatt alder ved strandlinjedatering. Det er også mulig å anta tilknytning til daterbare boplasser i nærheten, og enkelte ganger går det an å kjenne igjen daterbare gjenstander på figurene. Da virker det som en tendens at de mest naturalistiske figurene tegnet med enkel kontur, kan være de eldste, og at de dateres til mesolitikum. Ristningene blir mer og mer abstrahert oppover i tid, men man regner med at samtlige hører hjemme i rene jeger/sankerkulturer.

I Norge finnes veideristningene i hovedsak på nordre del av Vestlandet, i Midt- og Nord-Norge. Veideristningsfeltene i Alta er tatt med på UNESCOs verdensarvliste for kulturarv.

Jordbruksristninger[rediger | rediger kilde]

Skip, fra Hornesfeltet.
Ulike figurer, fra Solbergfeltet.

Jordbruksristningene dateres hovedsakelig til bronsealderen. Disse ristningene finnes over hele Sør-Norge og nordover til Helgeland, med konsentrasjoner bl.a. i Grenland, Lista i Vest-Agder, Rogaland, og indre deler av Trøndelag. Den ubestridt største konsentrasjonen finnes i Østfold. Denne henger sammen med et område på svensk side som strekker seg sørover hele Bohuslän. Her er også variasjon og mangfold i figurer størst. Sentrum i dette området er Tanum kommune sør for Strömstad, der helleristningsfeltene er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Motivene på jordbruksristningene viser et betydelig større mangfold og variasjon enn ved veideristningene. Det mest karakteristiske er skipet, men man finner også våpen, hester, stridsvogner, sol- og/eller hjulfigurer, trær, fotsåler og ikke minst skålgroper. Disse er utvilsomt det vanligste motivet. Menneskefigurer er vanlige, og de kan finnes i sammenheng med skip, enkeltstående eller i samhandling med andre mennesker. Enkelte av disse menneskefigurene vises som større enn de andre, og tolkes da gjerne som en framstilling av en guddom.

Fotsålemotivet tolkes som et symbol på fruktbarhetsgudens nærvær eller snarlige komme. Avtrykkene ble antagelig tenkt å kunne lokke eller tvinge fruktbarhetsguden til å komme til nettopp deres åker.[1]Blindern er det funnet helleristninger fra bronsealderen med fotsålemotiv som er kommet under tak i Kjemiens hus.[2]

Tolkningene av jordbruksristingene har vært mange, og de har pekt i svært forskjellige retninger. Stort sett er man enige om at de har hatt religiøs og sosial betydning. De avbilder motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning for datidens samfunn. Samtidig er det verd å merke seg at de avbilder deler av virkeligheten; flere ganger opptrer bilder av gjenstander som overensstemmer med arkeologiske funn. På den måten er det også at man kan tidfeste disse ristningene til bronsealderen.

Mange av motivene som opptrer på de skandinaviske jordbruksristningene, for eksempel stridsvognene, kan peke mot middelhavslandene, og det er muligens ikke tilfeldig at det finnes ristninger med parallelle motiver til de skandinaviske i Nord-Italia, i Val Camonica i Brescia,[3] men så var da også bronsealdermenneskene motivert for å reise. Bronse er en legering av kobber og tinn, men disse metallene opptrer sjelden i samme område. Følgelig måtte datidens mennesker dra vidt omkring for å skaffe seg bronse ved varebytte, og dette medførte en utveksling av tanker og forestillinger. På denne bakgrunn kan man se jordbruksristningene som et uttrykk for mytologisk og kosmologisk tankegods felles for de indoeuropeiske områdene.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Skiløperen (Tro, Alstahaug)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bente Magnus og Bjørn Myhre: «Forhistorien til ca 800», Norges historie bind 1 (s. 181), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0434-9
  2. ^ Fotsålemotiv på Blindern
  3. ^ Boyle, Andrew J. (2008): Solskip og stjerneguder, forlaget Opphav, Fredrikstad, ISBN 978-82-997845-0-4, s. 153

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]