Hopp til innhold

Apollosommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apollosommerfugl
apollosommerfugl
Foto: Robert Kindermann
Nomenklatur
Parnassius apollo
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
apollosommerfugl[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieDagsommerfugler
FamilieSvalestjerter
UnderfamilieParnassiinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: steinete gressmarker, rasmarker, klipper, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
i Norge, i fjellet

Apollosommerfugl (Parnassius apollo) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter. Apollosommerfugl er fredet i Norge.

Utseende

[rediger | rediger kilde]
  • ♀
    ♀
  • ♀△
    ♀△
  • ♂
    ♂
  • ♂ △
    ♂ △

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge. På bakvingene er to røde store runde flekker med svart ring. Langs vingeranden, et lyst grålig felt og innenfor et mørkere grått mer bølget felt. På framvingene er flere mørke svarte flekker.

Vingespennet er mellom 62 og 87 millimeter.

Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse i enden (antenneklubbe).

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart. Oversiden har korte hår mens undersiden har tettere og lengre lys hårbekledning.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Apollosommerfugl finnes på gresskledde, steinete enger og bergknauser. Arten foretrekker lokaliteter, som er soleksponerte, gjerne i bratte rasmarker, skråninger og lignende.

Flygetiden er fra juni til august.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Larven klekker om høsten, men overvintrer i egget.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er svart med røde runde flekker bakover kroppen. lever som plantespiser på ulike urter, men helst på forskjellige arter innen bergknappfamilien (Crassulaceae). Den velger oftest smørbukk (Sedum telephium) eller andre tykkbladarter som hvitbergknapp (Sedum album) og rosenrot (Rhodiola rosea).

Apollosommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Puppene er bønneformet, blek grå, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Rødlisteart

[rediger | rediger kilde]

Apollosommerfugl er på IUCN rødlisten (2007 IUCN Red List of Threatened Species.)[3], og har kategorien VU – Sårbar (Vulnerable).

Den er ikke på Norsk rødliste for arter, selv om den er fredet i Norge.

Fredet i Norge

[rediger | rediger kilde]

Apollosommerfugl har hatt stor tilbakegang de siste årene, og fantes tidligere også ved kysten på egnede lokaliteter i Sørøst-Norge. I 1989 vedtok Direktoratet for Naturforvaltning å frede to av de norske arter sommerfugler, deriblant apollosommerfugl. Apollosommerfuglen har vært ulovlig å eksportere fra eller importere til Norge siden 1976.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Apollosommerfugl er utbredt på noen få egnede steder i Europa, østover i Asia helt til Kina og Japan. Den mangler i Danmark, men finnes noe få steder langs kysten av sydlige Sverige og Finland. I sørlige Norge, men bare i fjelltrakter mellom Telemark og Rondane.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av apollosommerfugl Parnassius apollo som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apollosommerfugl&oldid=24752060»