Wincents Sebbelow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wincents Lassen Sebbelow)
Hopp til navigering Hopp til søk
Wincents Sebbelow
Født10. desember 1770
Tranekær
Død19. april 1841 (70 år)
Larvik
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Norge, Danmark
Språk Norsk

Wincents Lassen Sebbelow (født 10. desember 1770 i TranekærLangeland i Danmark, død 19. april 1841 i Larvik) var en dansk-norsk politiker og kjøpman.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wincents Sebbelow foreldre var forpakter og senere gårdeier Jørgen Sebbelov (1731–91) og moren var Catharina Maria Lassen (1742–83). Han hadde en kort millitær karriere i Danmark bak seg, der han endte som sekondløytnant (nå fenrik) i 1791. To år senere tok han juridisk eksamen og begynte å reise.

Til Norge[rediger | rediger kilde]

Han kom til Norge først til Bergen i 1796, også til Kristiansand i 1800. I Kristiansand giftet han seg den 3. oktober 1800 med Justine Margrethe Arctander (22.7.1763–24.2.1826), datter av kjøpmann, infanterikaptein Jost Nielsen Arctander (1708–75) og Margrethe Smyth (1726–1801). Sebellow lanserte et program under nødårene under Kanonbåtkrigen som satset på å øke produksjon, foredling og nydyrking.

Som mange andre i Kristiansand, var Sebbelow involvert i kaperfart.[1] I 1810 oppnådde han tittelen overkrigskommissær.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han ble oppfordret til å sende inn et forslag til ny regjeringsform i 1814, og han skrev et fullt grunnlovsutkast med vekt på borgerlige friheter over politiske.

Sebellow var imot den tvungne sølvskatten, og han hadde et motforslag. Dette gikk ut på en koppskatt på to daler sølv innbetalt i fem år, sammen med frivillige bidrag. Dette ville føre til at de som investerte kunne få sedler i erstatning, og dermed ville en større seddelmasse komme i omløp. Sebbelows tanke var dermed et «motkonjunkturprogram». Sebbelow var ikke alene om å gjennomføre dette prosjektet, også Haagen Mathiesen argumenterte for en større seddelmasse, om enn ikke med samme metode. I motsetning til Mathiesen, kom imidlertid Sebellow inn på Stortinget. Han benyttet tiden der ved å samle tilhengere, og ble fort en yndling for store deler av borgerskapet og delere av bondestanden. Det ble organisert bondetog mot Stortinget til støtte for Sebellows plan, men på Stortinget hadde den ikke støtte, og derfor ble den ikke godkjent.

Han stilte til valg i 1821, og kom igjen på Stortinget. Da hadde han en langt mer beskjeden innsats, som kan ha vært fordi han ønsket seg en embetsstilling. Kongen ga ham embetet som krigskommissær for vestre sønnafeldske distrikt. Dermed flyttet Sebbelow til Danmark.

Sebellow hadde som person et kraftig temperament, og kom i injuriesaker og slagsmål med flere. Dette skapte noen problemer for hans karriere, og det ble stilt spørsmål til om hans valgbarhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra «De norske piratene», side 41, artikkel i Dagens Næringsliv 12. mars 2011

Kilder[rediger | rediger kilde]