Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Vannposten)
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

2017

Uke 1 2017
Uke 2 2017
Uke 3 2017
Uke 4 2017
Uke 5 2017
Uke 6 2017
Uke 7 2017
Uke 8 2017
Uke 9 2017
Uke 11 2017
Uke 13 2017
Uke 14 2017
Uke 15 2017
Uke 16 2017
Uke 17 2017
Uke 18 2017
Uke 19 2017
Uke 20 2017
Uke 21 2017
Uke 22 2017
Uke 23 2017

Skisse til endring av arbeidet med kvalitetsartikler[rediger kilde]

Jeg har tenkt en stund på hvordan arbeidet med kvalitetsartikler (anbefalt og utmerkede artikler og lister) kan utvides og her er en skisse.

Slik det er i dag mener jeg arbeidet med dette preges av en skjevhet, nivået på anbefalt artikkel er løftet så høyt at det skal mye til å komme i gang med bidrag. Det synes å ha resultert i at det er få som engasjerer seg i dette arbeidet. Det tror jeg vi taper på fordi:

  • Artiklene løftes dels i forkant, og dels under kandidatprosessen
  • Etter artiklene er blitt enten AA eller UA legger de føring hvor hvordan kvalitetsartikler skal skrives. Vi får altså maler som kan bidra til at nye artikler løftes, dvs. en positiv spiral. Om jeg snakker med en lokal patriot fra Moss som gjerne vil løfte artikkelen om byen, kan jeg henvise hun eller han til artikkel om Molde.
  • Kvalitetsartikler kan plasseres på forsiden, det gir god synlighet og mange treff den uken de er der.

Mitt forslag er dels at vi innfører hva de har i flere andre språkversjoner, tre nivåer, se svenskspråklig Wikipedia, og dels at vi justerer kravene så de passer til tre nivåer.

I stedet for Utmerket og Anbefalt får vi da Utmerket, Bra og Anbefalt - fra høyeste til laveste. Den kategorien vi har i dag som kalles Anbefalt endrer navn til Bra, mens Anbefalt blir en ny inngangskategori med en ganske enkel prosedyre for godkjennelse. I hovedsak mener jeg vi bør følge den svenske prosedyren for slike artikler, dvs. visse enkle krav, og om f.eks bidragsyter Kjersti Lie har skrevet en artikkel og jeg enten kommer over den eller hun ber meg se på den, så kan jeg etter å ha lest gjennom merke den med anbefalt.

For å få en passende progresjon synes jeg videre at kravene til Bra (dagens Anbefalt] bør senkes noe, mens kravene til Utmerket bør høynes. Når det gjelder Utmerket så bør det være Utmerket, punktum. Ingen røde lenker, alle underliggende artikler med utfyllende lengde, faglig holdbar. Så om jeg skriver en artikkel om f.eks slaget ved Waterloo og skal få den gjennom som Utmerket, så må jeg få den gjennomlest av en historiker.

Som en svært grov tommelfingerregel for hvor mye arbeide en da må påregne å legge i ulike typer artikler ser jeg for meg en dag for Anbefalt, en uke for Bra og ett kvartal for Utmerket.

Hva jeg håper å oppnå ved en slik utvidelse er at vi ved å gjøre det enklere å komme inn i prosessen kan dra med flere. Om en relativt fersk bidragsyter da skriver en grei artikkel, jeg merker den som Anbefalt og den da etter noe tid kommer på forsiden, så bør det være positivt for at vedkommende bidrar mer.

Avslutningsvis foreslår jeg følgende: Dersom flertallet i hovedsak synes dette er noe å gå videre med, så overlater vi (gitt at han aksepterer det) det til Orland som jo er den som er den sentrale i prosjektet mht. kvalitetsartikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 15:41 (CEST)

Høres bra ut, men jeg vil legge til to ting:
  1. Jeg ville heller foretrukket rekkefølgen utmerket, anbefalt, god. Sistnevnte har vi allerede maler for: {{Godt}} og {{gode artikler}}. Her trenger vi bare formulere krav så kan vi sette dem i bruk.
  2. Vi må ikke legge kravene for utmerket altfor høye. Ja, artikkelen skal være av særdeles høy kvalitet, men for eksempel å kreve at alle underliggende artikler er «av utfyllende lengde» mener jeg blir urimelig. Det at de underliggende artiklene er stubber gjør ikke all verden for artikkelen selv, så lenge de underliggende gir informasjon nok om det som lenkes til. Telaneo (Diskusjonsside) 12. mai 2017 kl. 16:21 (CEST)
Til Telaneo: Det sentrale element i forslaget er en ny klasse artikler på et lavere nivå enn UA/AA, det er ikke veldig viktig for meg hva de heter. Jeg foreslo Utmerket, Bra og Anbefalt fordi det samsvarer med hva svenskene bruker og fordi det ligger i ordet Anbefalt at noen anbefaler det.
Når det gjelder å redusere kravet til Bra (dagens Anbefalt) og høyne kravet til Utmerket, så er heller ikke det avgjørende, men jeg synes det er en naturlig vei å gå. En Anbefalt artikkel bør de fleste klare raskt, en Bra vil kreve en del innsats, mens Utmerket virkelig er krevende. Men igjen, en ny klasse artikler på et enklere nivå er det viktigste i mitt forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. mai 2017 kl. 19:44 (CEST)
Jeg synes dette er en veldig god idé. Hvis dette tredje nivået har relativt lav terskel slik at selv nokså ferske bidragsytere kan få en positiv opplevelse ved å få «sin» artikkel merket, tror jeg det kan virke motiverende. Nå er jeg et avvik som primært bidrar ved å en sjelden gang skrive grundige artikler med sikte på kandidatsidene, men det å få en slik anerkjennelse, stor eller liten, tror jeg mange flere kan ha glede av. Det åpner for et positivt møte med Wikipedia, noe jeg etter å ha lurket her forstår er noe man er opptatt av å ha fokus på. For ikke å snakke om at det åpner for positiv interaksjon mellom brukere: «Hei, det var noen her som likte noe jeg skrev!»
Et spørsmål: Hvordan skal nominasjonen til det laveste nivået foregå? Hvis jeg forstår Ulf Larsen rett, skal det være så lavterskel at hvem som helst kan merke den som dette, uten noen prosess som involverer flere i det hele tatt? I så fall bør vi tenke over hvorvidt dette kan bli misbrukt, for eksempel at noen fremhever en artikkel som åpenbart ikke møter kriteriene. Blir den degradert like etter, kan vi i verste fall risikere at det tvert imot virker demotiverende for den som faktisk har arbeidet med den. Hvis flere deler den bekymringen, foreslår jeg et kompromiss med en snar runde innom kandidatsidene for å sørge for at flere stiller seg bak. Men jeg synes ikke prosessen bør være ukelang. I motsetning til anbefalt/utmerket er det ikke flisespikking det er snakk om, men mer et enkelt spørsmål om hvorvidt den er innenfor (de relativt enkle) kriteriene som den står. Prosessen bør gå så raskt unna som mulig innenfor det som er forsvarlig.
Angående navn: Til dette tredje nivået synes jeg lovende kunne være et bra navn. Det indikerer at dette er en god start, men anerkjenner at den kan bli fyldigere. Av maler synes jeg {{anbefalt artikkel}} passer bedre til nivå tre enn {{gode artikler}}. Den blå haken bærer mer preg av å være et kvalitetsstempel, så jeg foreslår at den overtar for nivå to.
For øvrig savner også jeg en klarere avgrensning mellom hva som er anbefalt og utmerket. Slik det er nå, føler jeg det i enkelte tilfeller virker noe vilkårlig hvor man havner, så jeg støtter å gjøre noe med dette. Men jeg håper ikke en eventuell uenighet om dette legger død ballen om å få dette tredje nivået på plass. Semikolon (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 03:37 (CEST)
Til Semikolon: Svenskspråklig Wikipedias regler for «Rekommenderade artiklar» er ganske enkle, og de nomineres ikke gjennom nominasjonssiden. Om du har skrevet en artikkel som jeg synes tilfredsstiller kravene, så setter jeg malen for «Rekommendert artikkel» på den. Tilsvarende enkelt er det å fjerne malen, om en annen mener artikkelen ikke fyller kravene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 15:06 (CEST)

Takk for godt initiativ fra Ulf. Kategorien god artikkel ser ut til å være veldig lite brukt, jeg visste ikke en gang om den. La oss blåse liv i denne klassifiseringen, lage noen kriterier og en ikke alt for komplisert prosess. God bør som Ulf foreslår være en inngangskategori, et lavterskeltilbud om du vil.

For at betegnelsene skal være selvforklarende bør vi kanskje som Ulf foreslår flippe rundt, feks: God/Bra=har vært gjennom en formell prosess der flere bidragsytere har sett over og vurdert etter gitte kriterier; Anbefalt=Minst en erfaren bidragsyter har sett over men ellers ingen formell prosess (malen bør være forbeholdt bidragsytere med en viss fartstid).

Ellers tror jeg Ulfs forslag «Ingen røde lenker, alle underliggende artikler med utfyllende lengde..» er vanskelig å håndtere. WP er jo en never ending story, det finnes alltid et nytt tema man kan skrive om og det finnes alltid en sub-artikkel som kan utdypes. WPs dynamikk handler vel nettopp om å forfølge de røde lenkene, når det ikke er flere røde lenker er vi «ferdige» (uff). Ellers er jeg enig i ambisjonen, ved å ha et skikkelig lavterskeltilbud kan vi jekke opp listen for det øverste nivået. «This one goes to 11» Face-smile.svg Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2017 kl. 18:39 (CEST)

Til Erik d.y.: Vi har ingen slik inngangskategori i dag, de nærmeste som har det er svenskspråklig Wikipedia og der kalles det altså «Rekommenderade artiklar». Jeg har foreslått å frigjøre Anbefalt og la det bli tilsvarende som svensk «Rekommenderade artiklar», og bruke samme betegnelse som svenskene på neste nivå, dvs. Bra, så vi da får følgende, fra topp til bunn: Utmerket, Bra og Anbefalt. I og med at vi samarbeider en del med svenskspråklig Wikipedia og oversetter derfra så er det vel gunstig å ha omtrent like termer. Det sentrale er dog at vi får en ny kategori artikler, som både er enkle å merke og å fjerne merket.
Når det gjelder ingen røde lenker så gjelder det kun Utmerket. Men. Det er lett å bruke masse tid på å diskutere detaljer, om vi er enig om hovedretningen (en ny inngangskategori + justering av krav så det blir en jevn progresjon på de tre kategoriene artikler) så synes jeg det gjøres best ved at det settes bort til en egnet bidragsyter, i dette tilfellet Orland. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 19:38 (CEST)
Røde lenker er en detalj, det viktige er få til en inngangsklasse. WP:Gode artikler var kanskje tenkt slik, men den karakteren er lite brukt og kriteriene/rettighetene er ufullstendige. Så helt konkret: Bruk taggen "god artikkel" som inngangskategori som antydet av Telaneo, eller la betegnelsene bytte plass og døpe om "anbefalte" til "gode" etter svensk mønster. Hipp som happ for min: Bytting av navn krever sikkert litt teknisk fikling etc men kan muligens gi betegnelser som allmuen forsår intuitivt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2017 kl. 20:02 (CEST)

Vi bør ikke endre navn på anbefalte artikler og gjenbruke det på en annen kategori. Det ville føre til at det blir håpeløst å følge diskusjoner eller å forstå innhold i tidligere diskusjoner. AA er såpass innarbeidet i WP-språket at å endre innholdet i hva en AA er synes jeg ikke er forsvarlig.
-- Jeg er ikke begeistret for det svenske systemet. Jeg foretrekker det engelske systemet med en B-class, se w:en:Wikipedia:WikiProject assessment/B-Class criteria. De kriteriene ser greie ut og i tillegg kan det jo sies noe om referanser, at all informasjon i artikkelen må ha referanser. De har da også C-class når artikkelen bare møter noen av kriteriene i klasse B.
-- Gode artikler har vært forsøkt etablert tidligere, men det ble aldri noen løsning ut over at artikkelforfatteren har merket egne artikler. Problemet med navnet gode artikler er at de på engelsk har Good article som er noe helt annet enn et nivå under UA og AA, det ligner mer på AA. Navnet er for likt Good article på engelsk. Bra synes jeg heller ikke noe om, det forteller meg ingen ting.
-- Tanken om at én bruker skal kunne merke en artikkel som B-class (eller på nivåene under UA/AA) mener jeg er en god tanke hvis vi stiller krav til hvem som kan være «reviewer» eller gjøre fagfellevurderingen. Vedkommende bør ha et visst antall redigeringer og ha opprettet en del artikler, dvs ha en viss erfaring og i tillegg bør vedkommende forsikre at han/hun har kontrollert at artikkelen som fagfellevurderes er i samsvar med referanser/kilder. Vedkommende bør rett og slett ha lest hva som står i referansene og kontrollert at artikkelen samsvarer med oppgitte referanser. Vedkommende bør også gå god for at utvalgte referanser er relevante og kunne si at det ikke mangler referanser som åpenbart burde vært brukt. Det vil for alle praktiske formål si at både forfatter og reviewer/fagfelle har kontrollert artikkelen. Vi kan jo ikke kontrollere at forsikringen er riktig, men vi kan forhindre at vi får fagfellevurderinger av typen, jeg har ikke satt meg inn i om artikkelen er riktig, men den ser riktig pen ut.
-- Videre bør en fagfelle ikke gjøre en haug med vurderinger for samme forfatter i løpet av et år. Dvs vi bør ikke ha artikkelsamarbeid som går på at jeg skriver og du godkjenner for meg hver gang. Det bør variere hvem som fagfellevurderer samme forfatter. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 20:24 (CEST)

Til Erik d.y. og Telaneo: Først nå ble jeg oppmerksom på gode artikler, som Cast Away. Vel, det løser problemet. Om vi markedsfører det så det kommer inn under lenken Utmerkede artikler (dvs. så de vises i toppmalen: Utmerkede artikler · Anbefalte artikler · Gode lister og portaler · Ukens artikkel) så er vi godt i gang. Jeg finner ikke noen definisjon av hvordan den merkes, men synes uansett at vi bør følge det svenske systemet, dvs. at den må merkes av en annen bidragsyter enn den som har skrevet den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 21:02 (CEST)
Nettopp. Jeg tror ikke det finnes noen retningslinje for denne typen artikler, så det må vi isåfall lage og plassere på et fornuftig sted. Jeg kan godt ordne malene (altså flytte {{gode artikler}} og {{godt}} til henholdsvis {{god artikkel}} og {{god}} (gir vel mening med entall her?) og endre teksten slik at det blir klart at minst en erfaren bidragsyter skal ha lest gjennom) og toppteksten på de relaterte sidene. Jeg kan sikkert også skrive et utkast til retningslinje hvis ingen andre tar på seg det. Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2017 kl. 21:10 (CEST)
En god retningslinje finnes på engelsk, se både lenke ovenfor (og i seksjonen nedenfor). I tillegg trengs krav til fagfellen som skal vurdere. God artikkel vil være A-klasse etter det engelske systemet. Videre må alle artklene som per nå er merket måtte avmerkes. De vil muligens nå opp til B eller C klasse, men ikke A og de jeg har sett på er merket av hovedforfatter selv. Videre så har de satt prosessen i et fungerende system på engelsk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 21:25 (CEST)
Det kan nok være en god ide å starte fra scratch ved å ta vekk merkene, siden det ikke er så mange uansett, og da heller oppfordre relevante bidragsytere til å gå gjennom prosessen vi setter opp her. Jeg har sett på kriteriene for B-klasse, og de virker ganske rimelige for det vi vil kalle en god artikkel, så det var disse jeg hadde tenkt å legge grunnlaget for retningslinjen jeg skulle skrive. A-class virker litt høyt, spesielt siden den er mellom «Good» og «Featured» (som nogelunde tilsvarer AA og UA her). Slik jeg forsto Ulf tidligere, siden vi allerede har et system for et nivå under AA, så er det det vi skulle sikte for? Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2017 kl. 21:34 (CEST)
Vi har hatt merkene, men aldri hatt noe system/prosess på plass. Det har vært diskutert minst et par ganger før uten å komme frem til noe. Det vi diskuterer her er nettopp å få et system på plass, krav til og prosess. Det engelske systemet har flere nivåer og det er litt av mitt poeng. Vi har en masse artikler som kan fortjene B, men kanskje ikke A. A er nivået under avstemmingsvurderingen til AA/UA og skal vi kalle en artikkel god skal vi ha et godt grunnlag. B er imidlertid også veldig godt. Det er også et siktemål å ha kvalitetsvurderinger med en enklere, men fortsatt fult forsvarlig prosess. Å ha en skala er et system som gjør det langt enklere å se hvor en artikkel hører hjemme, hva vi sammenligner med. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 21:44 (CEST)
Tror jeg skjønner. Du vil ha et fullstendig system med hele skalaen (stubb, D, C, B, AA(?), A, UA(?)). Jeg er usikker på som dette blir out of scope for denne diskusjonen, og det blir en del mer arbeid å «importere» retningslinjene for alle disse nivåene i tillegg til å faktisk følge dem opp ved å merke artikler, i tillegg til at dette vil påvirke WP:Kandidatsider i form av nye retningslinjer (vil jeg tro). Jeg vil tro at det er bedre å bare innføre ett nytt nivå, og la dette «være sin egen greie» (hvis du skjønner hva jeg mener). Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2017 kl. 21:51 (CEST)
Et nytt nivå alene uten at det er laget krav og ikke minst krav til prosess og fagfelle vil fortsatt henge i løse luften. De engelske nivåene henger også såpass tett sammen at det er naturlig å se dem samlet. Det er heller ikke mer arbeid å oversette og vurdere dem samlet. Jeg synes de engelske er ok og da er det et spørsmål om å få dem oversatt og vurdere eventuelle tillegg. Jeg synes vi i tillegg skal ha krav til både reviewer/fagfelle og et belønningssystem for fagfellene på plass. Å fagfellevurdere en artikkel er like mye arbeid som å lage den, bør det i alle fall være hvis det gjøres en skikkelig jobb. Videre så bør merkingen datostemples og signeres, dvs det bør være synlig når den ble vurdert og av hvem. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 22:04 (CEST)
Ut fra det over så trekker jeg forslag om endring av navn, vi går for de navnene vi har. Det viktige da er å synliggjøre hvordan gode artikler vurderes og å få de inn i malen og på siden for Utmerkede artikler. Delen om at kriterier for Utmerket og anbefalt gås gjennom og justeres av Orland står fast. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 21:05 (CEST)
Du har ikke et forslag noen har stemt over. Om kriteriene for UA og AA skal endres så bør det stemmes over ganske konkret. Men det kan godt være en helt annen diskusjon. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 21:25 (CEST)

I lys av den malen vi har så gjentar jeg mitt forslag. Mitt forslag er dels at vi innfører hva de har i flere andre språkversjoner, tre nivåer, se svenskspråklig Wikipedia, og dels at vi justerer kravene så de passer til tre nivåer. Jeg mener vi bør kopiere det svenskene har for «Rekommenderade artiklar», men at vi holder på malen vi har nå, så vi får følgende tre: Utmerket, Anbefalt og God. I tillegg mener jeg oppgaven med å justere krav, da særlig mellom Utmerket og Anbefalt, overlates til en bidragsyter, og jeg har foreslått Orland for den oppgaven. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 21:54 (CEST)

Må gjerne være et forslag til nye kriterier for UA/AA, men jeg forventer at det stemmes over en eventuell endring. Endring av krav til UA og AA bør være en egen diskusjon og en egen avstemning Vi har en mal for God artikkel uten noen kriterier eller proess og det er det dårlig grunnlag for å innføre noe. Vi trenger kriterier og jeg foreslår at vi bruker det engelske systemet med A (Good), B, C og Start class. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 22:04 (CEST)

Jeg var med på å få etablert Wikipedia:Gode artikler som et prøveprosjekt for en 4-5 år siden. Nivået skulle ligge en del under anbefalt, spesielt i forhold til lengde. I motsetning til UA og AA skulle man selv vurdere om artikkelen skulle få påklistret et {{Godt}}-merke. Jeg var en av de som ivret mest for det, men det ble bare som prøveprosjekt og etter 1 år ble det mer eller mindre avviklet. Så vidt jeg kan se er det kun jeg som har vurdert slike artikler.--Ezzex (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 22:10 (CEST)

De tidligere diskusjenene jeg vet om er Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/juni#Ny kvalitetsgrad og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-49#Kategori Gode artikler. Det kom aldri kriterier på plass og utgangspunktet var at hovedforfatter skulle merke selv. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 22:17 (CEST)
Jeg tror vi trenger noen enkle kvalitetskriterier for laveste nivå (hva nå navnet blir), feks at alle opplysninger har kilde. Men hovedforfatter bør ikke tagge selv, det bør være en annen som ikke er involvert, jf Dyveldis tanker om "fagfelle". --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mai 2017 kl. 01:22 (CEST)

Jeg foreslår følgende: Vi beholder Utmerket og anbefalt som det er i dag. Det fungerer jo bra slik det er nå, så hvorfor endre det? Så kan man lage en ny gruppe, for eksempel kalt "Lovende artikkel" som på dansk, eller Bra/God som foreslått. Ellers er det Erik den yngre sier smarte tanker, med kildekrav og at en annen enn hovedforfatter setter på taggen (men er jo så klart lov å nominere selv). --- Løken (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 01:32 (CEST)

Ja la UA og AA være i fred i denne omgangen og legg til under UA og AA et system med A (God artikkel/Good article), B (når ikke helt opp til A, osv. Å ha kriterier for B (og C) vil forenkle vurderingene fordi det da vil være mulig å vise hvor en artikkel hører hjemme, si at den er god nok til B, men ikke helt god nok til A. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 11:20 (CEST)

Alternativ idé ?[rediger kilde]

Hva med å gjøre dette innenfor underprosjekter for de forskjellige temaene som er aktuelle ? Se for eksempel på Wikipedia:Underprosjekter/Astronomi/Artikler og den øverste tabellen i avsnittet Kvaliteten på nåværende artikler, hvorfor ikke lage noe slikt for mange andre tema-grupper/underprosjekter slik at brukere tilknyttet de forskjellige underprosjekter kan stå for de generelle godkjennelsene opptil disse AA- og UA-nivåene ? Det er ikke bare Astronomi-underprosjektet som har slik tabell-oversikt for artikler innenfor et tema det er også andre underprosjekter som har det, men astronomi-underprosjektet som har den beste oversikten og det beste utbygde underprosjektet med maler og hjelpesider. For å lage slike underprosjekter kan man jo bare kopiere vilt fra andre slike oppsett men tilpasset aktuelt tema for underprosjektet. Og som medlem av et slikt underprosjekt blir man kanskje bedre sett som wiki-skribent når man ikke er en av alle brukere på wikipedia på norsk bokmål og riksmål men bare en av få bidragsytere innenfor et eller flere underprosjekter. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 19:22 (CEST)

Det er mulig, men dels tror jeg underprosjektene har såpass lite aktivitet at det er lite å hente, og dels tror jeg vi bør gjøre det så enkelt som mulig. At man innenfor fungerende underprosjekt oppfordrer til å ta en runde for å merke ulike artikler (om vi blir enige om en tredje inngangskategori) står uansett ikke i motstrid til at alle kan merke artikler, så lenge de tilfredsstiller de enkle kravene, og at man ikke merker egne artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 19:41 (CEST)

Foretrekker så absolutt denne løsningen som foreslås her og er hentet fra engelsk WP. Den finnes vel også på flere av prosjektene våre, men den er ikke prosjektavhengig. Den fungerer fint for alle artikler såfremt vi har gode fagfellevurderinger (reviwere).
-- Eksempel på hele skalaen, A, B, C, Start class her w:en:Wikipedia:WikiProject Ships/Assessment#Assessment instructions se underpunkt #Quality scale. Se også w:en:Wikipedia:Good article nominations/Instructions, w:en:Wikipedia:Good article criteria, w:en:Wikipedia:WikiProject assessment/B-Class criteria, w:en:Wikipedia:Article development (som også fins på norsk), w:en:Wikipedia:WikiProject assessment/C-Class criteria, w:en:Wikipedia:WikiProject assessment/Start-Class criteria.
-- Systemet vil henge på at vi stiller fornuftige og riktige krav til hvem som kan være reviwere (gjøre fagfellevurderingen) og at ikke en forfatter og en fagfelle kobler seg sammen i et alt for vennskapelig samarbeide. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 20:40 (CEST)

Tidligere diskusjoner blant annet her og her. Fra sistnevnte tillater jeg meg å sitere meg sjøl med et forslag som ikke krever så mye (bortsett fra noe programmering fra kyndiges side): «Et alternativ kunne da være: På mi brukerside lager jeg overskrifta «Mine favoritter». Her lister jeg opp artikler jeg synes er gode og lesverdige (antakelig helst ikke sånne jeg har bidratt vesentlig til sjølv), gjerne med en begrunnelse. En bot eller noe annet fine automatiske greier samler disse opplysningene. På de utvalgte sidene kommer det et tommel-opp-symbol og et antall, evt en tekst på diskusjonssida: «12 wikipedianere har denne artikkelen som favoritt.» Det kan også settes inn en skjult kategori.» --GAD (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 23:05 (CEST)
Jeg anbefaler ikke å bruke underprosjekt til dette, da det finnes få underprosjekt, og at vi rett og slett er et for lite prosjekt til å begynne å lage mange flere... --- Løken (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 00:54 (CEST)
Sier meg enig med Løken og Ulf Larsen her. Etter å ha tatt en titt på underprosjektsidene virker det som de er temmelig døde, så å knytte det opp til det tror jeg simpelthen ikke vil fungere. Det hadde vært en glimrende forslag om disse hadde mye aktivitet, men all den tid det ikke er det, er det bedre å finne en nest-best-løsning. Semikolon (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 04:05 (CEST)

Snu på det. Velg et system som ved behov er lett å tilpasse til underprosjektene. Ved å bruke det engelske systemet så vil de underprosjektene som ønsker det kunne bruke det samme systemet og lage prosjektspesifikke krav til A, B... Det spiller ingen rolle om underprosjekter kommer og går og noen ganger er mer aktive enn andre ganger. Det svenske systemet er ikke spesielt tilpasningsdyktig. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 11:14 (CEST)

Jeg ser fordelen med at det engelske lettere kan tilpasses underprosjekter ved behov, men jeg tror rett og slett ikke det hensynet er så viktig. Ja, det vil kunne være flott for eventuelle aktive underprosjekter vi måtte ha, men med henblikk på størrelsen på dagens prosjekt og potensialet med tanke på størrelsen til det norske språksamfunnet tror jeg dessverre det blir mest utopisk at problemet med manglende fleksibilitet skal reise seg i en slik grad at det hensynet blir viktigere enn hensynet til at vi må holde det håndterlig. Ut fra størrelsen på vårt prosjekt tror jeg vi vil ha mer enn nok med å administrere tre nivåer, og det veier for meg langt tyngre. Et tredje nivå med enkle kriterier tror jeg vil være håndterlig, men noe utover det vil jeg tro enten bidrar til å i) at prosjektet dabber av, fordi det blir for omfattende, eller ii) å rette oppmerksomheten for sterkt mot klassifisering. Som GAD sier, må vi ikke legge opp til «byråkratisering» i form av at mye arbeid rettes inn mot å klassifisere artikler. Semikolon (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 16:48 (CEST)

Fagfelle (reviewer)[rediger kilde]

Uansett hva vi lander på her så forstår jeg det slik at det er ønskelig med et system hvor én enkelt bruker kan "godkjenne" en artikkel, A (god artikkel) (evt også B, C og Begynner (Start Class)). På engelsk WP kallesr de det et review.
-- Fagfelle. I det som kalles fagfellevurderte tidsskrifter så får vitenskapens menn og kvinner sine artikler vurdert av to fagfeller før artikkelen godtas for publikasjon. Fagfellene er like kyndige innenfor det aktuelle fagfelte som artikkelforfatteren/e. Vi ikke verken kreve eller ha kontroll med hvilke vitnemål andre brukere besitter. Men jeg synes ikke hvemsomhelst skal være fagfelle av den grunn. Dette vil være en viktig rolle for å vise frem og høyne kvaliteten på Wikipedia. De fleste brukerne er anonyme og vi kjenner dem best gjennom det det skriver på Wikipedia, men noen krav kan vi stille til en som vil være fagfelle.
-- Grunnkrav. Etter min mening bør vedkommende ha et minimum antall redigeringer (1000?), ha opprettet eller vært hovedbidragsyter til et minimum antall noenlunde ok artikler (3,5,10?), ha bidratt i en minimumsperiode (1 år?) og ha vist at vedkommende behersker bruk av referanser (dvs. det er samsvar i innhold mellom referanse og artikkel, samt teknisk får med nøkkelinformasjon som forfatter, tittel, utgiver, år/dato, og ikke bare presenterer nakne url-er).
-- Egenærklæring. Videre synes jeg at vedkommende bør avlevere en egenerklæring om at han/hun har lest hele artikkelen grundig, har kontrollert at artikkelen stemmer overens med oppgitte referanser ved å lese det som står i referansene og sammenholde det med det som står i artikkelen. Videre bør vedkommende forsikre at han/hun har satt seg grundig inn i kriteriene for fagfellevurdering og den skalaen vi måtte komme frem til. Ferdigformulert spørmål som besvares med: ja/ok.
-- Begrunnelse. Jeg tenker at om mulig så hadde en kort begrunnelse for plasseringen på skalaen vært kjekt. Alle vil ikke nå opp på A og da vil det være fint om forbedringspotensialet ble synliggjort.
-- Fagfellevurdere for flere Jeg synes også at fagfellene skal vurdere artikler fra mange forskjellige hovedbidragsytere og ikke holde seg til én eller to. Fagfellene bør ikke vurdere mer enn 3 artikler for samme bruker i løpet av ett år.
-- Belønning. Og så synes jeg vi skal utvikle en fagfellebeundrer/belønnings stjerne som tildeles for denne innsatsen. Det er mye jobb å skrive gode artikler, men det er minst like mye jobb å gå inn og kontrollere at resultatet har blitt bra.
-- Kvalitet. Det Wikipedia kritiseres mest for er når kvaliteten vår er for dårlig. Et system med kvalifiserte fagfeller som tar jobben med å gå inn i andres artikler og tar jobben med både å kontrollere og også under kontrollen løfte artiklene vil være et viktig bidrag til å synliggjøre hvor mye veldig høy kvalitet som leveres daglig på Wikipedia. Et arbeid som godt kan synes mye bedre og som vi kan jobbe for å verdsette. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. mai 2017 kl. 23:56 (CEST)

Mye fornuftig fra Dyveldi her, men jeg synes ikke vi kan legge noe begrensinger på de som blir reviewere med tanke på antall artikler per bruker per år. Det er som nevnt en vanskelig og viktig jobb, og vi bør bare hylle de som vil gjøre den. Om man begynner å se en trend til samarbeid eller slurvete arbeid får man heller reise mistillit eller lignende. Jeg mener videre at alle bør kunne plassere kvalitetsstempelet "bra" på alle artikler som er godt referansebelagt, forutsatt at den som gjør det også har tatt en liten faktasjekk. Det er rett og slett for at vi skal få et godt antall artikler i kategorien. Jeg tenker det blir litt på samme måte som at man stemmer på UA/AA, og da tar man i stor grad utgangspunkt i at hovedbidragsyter har faktasjekket alt. --Tarjeimo (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 08:38 (CEST)
Jeg er skeptisk til slik byråkratisering av Wikipedia. Et hovedprinsipp her er at folk gjør mer eller mindre «det de vil». Det er mer eller mindre tilfeldig hvilke emner vi får god dekning på. Jeg er veldig mot å lage systemer som lokker dyktige folk til å bruke enda mer tid på vurdere og kritisere andres arbeid i stedet for å skrive og utbedre artikler sjøl. Hilsen GAD (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 10:07 (CEST)

Tallene jeg har satt opp er temmelig tilfeldige og hva som er fornuftige grunnkrav må diskuteres. Jeg satte inn noen tall for å vise frem hvordan det kan gjøres og sette type krav i et slags system.
-- Hopper vi over å stille noen få krav vil en bruker kunne starte sin første redigering med å tildele en artikkel en stjerne og det ser jeg som lite ønskelig.
-- Videre bør vi ha en liten begrensning mot to personer vekselvis er hovedforfatter og fagfelle. Dette kan føre til et scenario hvor to brukere slår selg sammen og først skriver den ene og den andre godkjenner, deretter bytter de rolle og slik kan de holde på. Dette bør vi ha en sperre mot. Det vil undergrave tilliten til systemet.
-- Skal dette være et system for å vise frem kvalitet på Wikipedia eller skal det være et system for å få høyest mulig telletall.
-- Skal dette være et belønningssystem som gir brukere flest mulig stjerner eller skal de få stjerner for å heve kvaliteten (både som hovedforfatter og som fagfelle)?
-- Som det er kritiseres Wikipedia for manglende kvalitet. Stiller vi ingen krav vil vi bare vise frem enda en gang at vi ikke bryr oss om kvalitet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 11:02 (CEST)

Mange gode innspill fra Dyveldi og Terjeimo m.fl. Jeg mener vi skal beholde UA og AA som i dag og videreføre Wikipedia:Gode artikler Artículo bueno-blue.svg (som var et prøveprosjekt i 2012-2013). Alle brukere med en viss erfaring (bidragsyter i minst 1 år og minst 5000 redigeringer?) kan klistre på {{Godt}}-merket selv, etter å ha "meditert" over artikkelen. Man må være nøye på at artikkelen er referansebelagt, men den trenger ikke være så lang (hvor mange artikler over ordførere og varaordførere ser man for seg som AA og UA?). Kort liste med sjekkpunkter under.--Ezzex (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 14:43 (CEST)

1. Referanser:
 1 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
 1 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse (evt dempes).
Det bør være forbud mot at artikkeloppretter eller hovedforfatter tildeler "stjerne". Hans/hennes oppgave er å nominere (nominering kan også gjøres av andre) og så må noen andre (en fagfelle) gjøre vurderingen. Det er ikke nok at en artikkel har referanser, referansene må brukes til noe og artikkelen må ha et visst innhold. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 15:33 (CEST)

Bruker:Orland foreslo et annet sted i denne tråden at Wikipedia:Patruljører kunne være de som godkjente og det ser det ikke ut til å ha vært motforestillinger mot. Jeg synes dette var en mye bedre idé enn min. Jeg inkluderte dette derfor i Wikipedia:Forum for gode artikler. Hvis noen som ikke er patruljør, men har en passe mengde erfaring kan de be en administrator om å få godkjenning som patruljør. Patruljering foregår ofte i den laveste enden av skalaen og de har god kjennskap til hvordan ting ikke skal være. Den nedre enden av skalaen kan være litt slitsom og inneholde mye ikke gjør ditt eller datt. Det kan være en morsom og motiverende bit for dem å ha en oppgave i den øverste enden av skalaen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 14:38 (CEST)

Holde det enkelt[rediger kilde]

Jeg synes alle forslagene her er gode, men det viktigste er etter mitt syn at vi faktisk får på plass et system, og det avgjørende hensynet må slik jeg ser det (dessverre) derfor være at systemet er mulig å implementere ut fra aktivitetsnivået her på Wikipedia for bokmål og riksmål. Det engelske systemet med A/B/C-klasse osv. er nok det ideelle ettersom det nærmest tar sikte på å kvalitetsrangere alle artikler, men jeg tror det dessverre blir for ambisiøst for oss. Nå er det vel helst en forenklet versjon av dette som eventuelt er foreslått, men jeg synes vi heller bør ta utgangspunkt i det svenske systemet Ulf Larsen forslår, da jeg synes det virker mer gjennomførbart og tilpasset et mindre prosjekt som vårt. Tilsvarende tror jeg det blir for ambisiøst å knytte det opp mot underprosjekter – for meg fremstår disse som temmelig døde, og da vil fort dette prosjektet svinne hen også. Jeg støtter i utgangspunktet at det bør være visse krav for å få lov til å klistre på dette nivå tre-stempelet, men eventuelle regler for å få lov til dette bør være klare og enkle, i så fall. Et minimum antall innlegg og en viss fartstid på prosjektet kan være eksempler. Noe særlig mer omfattende system enn dette for fagfellevurdering – altså utover at vurdereren finner artikkelen å oppfylle et sett kriterier – tror jeg dessverre kan bli for avansert; da nærmer vi oss anbefalt-territorium med tanke på arbeidsmengde for den som vurderer. Hvis dette fungerer greit for svenskene, tror jeg det er gode muligheter for at det fungerer greit her også. (Men en bør så klart ikke kunne klistre malen på «egne» artikler.) Om vi skal ha hakket mer kontroll, vil jeg vise til mitt eget forslag om å ha en kort runde innom kandidatsidene med en forenklet prosess der. Der er det aktivitet allerede, og dette arbeidet blir i så fall bare en naturlig forlengelse av det. Ut fra prinsippet om enkelhet trekker jeg mitt forslag om å endre navnene på kategoriene. Utmerket og anbefalt får være som i dag, og så får denne kategorien få et navn som nå ikke er i bruk. Om dette blir «bra», «god», «lovende» eller noe helt annet er for meg mindre viktig. En diskusjon om endring av kriteriene for anbefalt og utmerket ville jeg tatt som en separat diskusjon. Semikolon (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 04:05 (CEST)

Helt enig med Semikolon! Vi må holde det enkelt, og da passer det svenske systemet med at vi i praksis bare legger til kategorien bra/god mye bedre enn A/B/C etc. --Tarjeimo (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 08:32 (CEST)
Det enkleste her er faktisk å bruke det engelske systemet. Simpelthen kopiere de sidene de har (og oversette). Det svenske er etter min mening rotete og vanskelig å finne frem i og jeg synes de engelske kriteriene er klarere. På engelsk har de et ferdig laget system som kan kopieres i sin helhet. Det engelske er enklere å finne frem i og å se hva som skjer. Se for eksempel w:en:Talk:Basil Smallpeice og w:sv:Diskussion:Kön. Å ha B-klasse i tillegg til A (Good article) gjør også at det er enklere å se når en artikkel har en veldig god kvalitet, men ikke når helt opp til A. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 11:09 (CEST)
Det engelske er kanskje det mest perfekte, men det krever at mange brukere bruker mye tid på å sette seg inn i et noe vanskeligere system og bruke lengre tid på å vurdere en artikkel. Siden det er bare en håndfull brukere som bruker tid på klassifisering av artikler per dags dato (Orland gudfar), er det vanskelig å se for seg at det kommer til å bli mer aktivitet med det engelske systemet. Det kan ikke ta så lang tid eller være så vanskelig å innføre et nytt nivå, man må bare bli enige om noen enkle kriterier, for eksempel de Ezzex kommer med nedenfor. --- Løken (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 16:22 (CEST)
Enig med Semikolon.:Under er noen forslag til enkle kriterier som jeg har postet før: --Ezzex (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 14:55 (CEST)
1. Referanser:
 1 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
 1 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse (evt dempes).

Jeg er som sagt for å nøye oss med å legge til ett nytt nivå under under anbefalt. Men jeg mener ikke nødvendigvis at vi bør sluke systemet til svenskene rått av den grunn. Liker vi for eksempel de engelske B- eller C-Class-kriteriene bedre, synes jeg vi godt kan bruke dem istedet – eller vi kan lage noen egne, basert på hva vi finner hensiktsmessig, eksempelvis Ezzex’ forslag. I tabellen under har jeg sammenstilt disse.

Svensk
Rekommenderad artikel
  • Kan legges inn av hvem som helst og fjernes av hvem som helst (men man bør ikke gjøre det med artikler man her hovedsbidragsyter til)
  • En må skrive en begrunnelse og legge den ut på diskusjonssiden

Kriterier:

  1. … saknar åtgärdsmallar.
  2. … ger sammanhang, se Wikipedia:Skriv ut det självklara.
  3. … täcker in det viktigaste inom området.
  4. … har ett korrekt språk utan stav- eller grammatikfel.
  5. … ingår i wikistrukturen med wikilänkar, kategorier och eventuella interwikilänkar.
  6. … har en källförteckning och källbelägger helst de olika avsnitten genom noter.
  7. … har klarlagd upphovsrättsstatus för alla bilder som finns. En artikel helt utan bilder kan väljas till rekommenderad eller bra.
  8. … har ett objekt på Wikidata med länk till artikeln.
Engelsk
B-Class Article
  • Kan legges inn av hvem som helst og fjernes av hvem som helst
  • En sjekkliste må fylles ut for å legge den til

Kriterier:

  1. It is suitably referenced, and all major points have appropriate inline citations.
  2. It reasonably covers the topic, and does not contain major omissions or inaccuracies.
  3. It has a defined structure, including a lead section and one or more sections of content.
  4. It is free from major grammatical errors.
  5. It contains appropriate supporting materials, such as an infobox, images, or diagrams.
C-Class Article
  • Kan legges til av hvem som helst og fjernes av hvem som helst
  • En sjekkliste må fylles ut for å legge den til

Kriterier:

  • Må tilfredsstille krav 3, 4 og 5 for B-Class Articles.
Ezzex’ forslag
? Kriterier:
  1. Referanser:sjekke at artikkelen har referanse(r)
    1. sjekke at artikkelen har referanse(r)
    2. sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt
  2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse (evt dempes).

Vi ser altså at både engelskmennene og svenskene har lagt seg på en linje hvor enhver kan gi artikkelen en slik status, men at vedkommende skal ha begrunnet det eller fylt ut en sjekkliste. Jeg er derfor på glid til å tillate dette, eventuelt at det skal være en veldig enkel og klar prosess å få tilgang til det. Når det gjelder kriteriene, er jeg for å ha så få og enkle som mulig. Slik sett er jeg enig med Dyveldi i at de engelske B-Class-kriteriene er bedre enn de svenske rekommenderad-kriteriene. C-Class-kriteriene synes jeg utelater de viktigste punktene om kilder, så de ville jeg ikke gått for. Ezzex’ forslag synes jeg oppsummerer det viktigste, skjønt jeg ville gjerne hatt med at det ikke bør være skrivefeil.

Jeg har ut fra dette to forslag:

Semikolons forslag A: Fritt frem for alle å legge til malen
Lovende artikkel
  • Kan legges inn av hvem som helst og fjernes av hvem som helst, men ikke på artikler man selv er hovedbidragsyter til
  • En må skrive en begrunnelse på diskusjonssiden

Kriterier:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og må være objektiv.
  2. Artikkelen må ha gode kilder.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk.
Semikolons forslag B: Må ha godkjenning for å legge til malen
Lovende artikkel
  • Kan legges til og fjernes av brukere som har minimum x antall redigeringer og har vært på prosjektet i minimum y år/måneder
  • Kan ikke legges til på artikler man selv har vært hovedsbidragsyter til
  • En må skrive en begrunnelse på diskusjonssiden

Kriterier:

Som forslag A.

Semikolons forslag C: Kort runde innom kandidatsidene
Lovende artikkel
  • Artikkelen nomineres til lovende på kandidatsidene.
  • Prosessen der er enklere enn for anbefalte og utmerkede artikler: Spørsmålet er om artikkelen er god nok slik den står, og vurderingen foregår over et kortere tidsrom (f.eks. tre dager).
  • Er det konsensus etter (f.eks.) tre dager, vedtas artikkelen.
  • Siden prosessen er kortere, kan man imidlertid ikke forvente at like mange ser over artikkelen som ved anbefalt/utmerket.

Kriterier:

Som forslag A.

Semikolon (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 18:27 (CEST)

Veldig bra. Jeg er for forslag A. --- Løken (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 18:50 (CEST)
Signerer Løken. Hensikten med dette er å motivere flere til å komme i gang med også å bidra til anbefalte- og utmerkede artikler, da trenger vi et inngangsnivå som er enkelt. Vi bør også huske Tarjeimos kommentar om at knapt noen utover en innviet krets legger merke til disse stjernene. Hva våre lesere vil merke over tid er hvis dette bidrar til at flere artikler fikses på og etterhvert løftes videre til AA og UA. Ellers synes jeg den vektigste innvendingen kommer fra GAD mht. byråkratisering og at vi bør være svært forsiktig med den ressursen de frivillige er, dvs. ikke binde de opp i noe som gir liten avkastning. Jeg synes allikevel vi bør forsøke, for meg virker det som det verste som kan skje er at noen få merker et fåtall artikler og at det hele så dør ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 21:48 (CEST)

Skal dette være et reelt kvalitetsikringsystem eller skal det være en anerkjennelse til en bruker. Alle kan anerkjenne andre brukeres arbeid ved å legge en Wiki-love melding på brukersiden. Kriteriene som foreslås er så magre at dette er ikke stort mer. Det er enkelt, men det er så enkelt at det ikke vil få tillit og så forenklet at det blir umulig å si hva kriteriene egentlig inneholder. Tillit til kvalitet er etter mitt syn det viktigste her. Her er ingen prosess slik det er både på svensk og engelsk. Etter mitt syn har de svenske kriteriene feilet, se [[1]][[2]][[3]][[4]] (de feiler på referanser, bruk og utvalg alle sammen). Jeg går fortsatt for det engelske systemet med de tilhørende kriteriene for Good article (som ikke er vist frem/sitert i det ovenstående) og det tilhørende nominasjons-/diskusjonsforumet og hvordan de gjennomfører fagfellevurderingsprosessene. Det er også enkelt, men kravene er langt klarere og prosessen er godt synlig og kan lukkes av én bruker. Skal vi reklamere med en kategori for gode artikler må prosessen være tillitvekkende og forsvarlig, samt kriteriene for utnevnelse må være slik at artiklene faktisk er gode og holder høy kvalitet. B-kriteriene på engelsk har ingen prosess. Det er A = Good article de har solide kriterier for, som har en prosess, en diskusjon, synlighet og transparens på hva som er gjort og hvem som har gjort det (samt nivåene over). For all del gi hverandre ros for godt artikkelarbeid, men skal vi ha et system hvor vi viser frem kvalitet så må vi kunne dokumentere at vi faktisk viser frem kvalitet. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 21:31 (CEST)

Formålet er, slik jeg ser det, å …
  1. … identifisere artikler som ligger på nivået under AA. Følgelig vil de ha mangler, men ikke prekære. Videre kan det hjelpe oss med å finne artikler som med mer jobb kan være kandidater til AA og UA i fremtiden.
  2. … motivere bidragsytere til å arbeide med å heve kvaliteten på artikler til et anstendig nivå. Igjen: De vil være langt fra feilfrie, men bedre enn snittet.
Altså må kriteriene ligge et hakk lavere enn for anbefalte artikler. De engelske Good article-kriteriene ligger derimot på nivå med anbefalt hos oss; se tabell under. Ved første øyekast kan de endog virke høyere enn AA her, men de facto er våre AA-kriterier strengere enn det som fremgår her (det må i praksis bestandig være referanser, for eksempel). Et nytt nivå som kvalitetsmessig legger listen nærmest likt med anbefalt, bare at det åpnes for bruk av bare én fagfellevurderer, ser jeg ikke at vi trenger.
Type Kriterier
Anbefalt artikkel En anbefalt artikkel må:
  • ha et feilfritt språk, med god flyt
  • ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
  • være faglig holdbar

I tillegg må den

  • ha en god introduksjon
  • være harmonisk satt opp og riktig formatert
  • i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Good Article Well written:
  • the prose is clear and concise, and the spelling and grammar are correct; and
  • it complies with the manual of style guidelines for lead sections, layout, words to watch, fiction, and list incorporation.

Verifiable with no original research:

  • it contains a list of all references (sources of information), presented in accordance with the layout style guideline;
  • all in-line citations are from reliable sources, including those for direct quotations, statistics, published opinion, counter-intuitive or controversial statements that are challenged or likely to be challenged, and contentious material relating to living persons—science-based articles should follow the scientific citation guidelines;
  • it contains no original research; and
  • it contains no copyright violations nor plagiarism.

Broad in its coverage:

  • it addresses the main aspects of the topic; and
  • it stays focused on the topic without going into unnecessary detail (see summary style).

Neutral: it represents viewpoints fairly and without editorial bias, giving due weight to each.

Stable: it does not change significantly from day to day because of an ongoing edit war or content dispute.

Illustrated, if possible, by images:

  • images are tagged with their copyright status, and valid fair use rationales are provided for non-free content; and
  • images are relevant to the topic, and have suitable captions.
Jeg ser poenget med at det utad kan virke som vi gir disse artiklene et sterkere kvalitetsstempel enn det som strengt tatt er tilfelle; det var derfor jeg foreslo å kalle denne kategorien for lovende artikler og å bruke pluss-ikonet fremfor hake-ikonet. Å bytte ikon forstår jeg imidlertid at kan være vanskelig å gjennomføre. Det er for øvrig heller ingen fanesak for meg at disse skal være kandidater til ukens artikkel. Én løsning for å sikre kvaliteten noe mer kan som sagt være å ha en forenklet prosess på kandidatsidene. Jeg har nå lagt til et tredje forslag, C, i tabellen ovenfor som illustrerer dette.
Personlig kan jeg stille meg bak alle tre modeller. Jeg synes det viktigste er å få til dette. Vi kan jo eventuelt ha det som et prøveprosjekt og evaluere det etter en bestemt tid? Semikolon (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 02:03 (CEST)

Mitt votum: La oss få på plass et system! Og det må være så enkelt som mulig. Meget gode tanker fra Semikolon, Ezzex, Dyveldi mfl ovenfor her. Jeg tror Ezzex forslag er et bra startsted (kilder og nøytral fremstilling), med Semikolons tilføyelser (ikke krav om "godt språk" men må være leselig og uten elementære skrivefeil). Hva som er «det viktigste» om emnet er skjønnsmessig og avhengig av felt. Forslag A eller B: Litt hipp som happ, men jeg mener at hovedbidragsyter ikke kan tildele egen artikkel en utmerkelse. Men jeg er litt redd redigeringskrig, så jeg heller mot B. Tilleggsforslag: Tildeling av «lovende» (eller hva det nå skal kalles) utløser en liten notis slik at andre faste bidragsytere blir tipset. That's it fra meg. Støtter tiltaket, nyansene underordnet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mai 2017 kl. 21:51 (CEST)

Jeg har støttet Semikolons forslag A som angitt over, men jeg synes det kan forenkles ytterligere. Under er Semikolons forslag A, slik det står nå:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet. Den skal være objektiv og ikke utelate åpenbart viktig informasjon.
  2. Artikkelen må ha referanser som fremstår som troverdige. Eventuelle sterke utsagn må ha solide referanser.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk uten stave- og grammatikkfeil.

Andre del av første setning, første punkt, synes unødvendig, det er allerede nevnt at artikkelen må ha med det viktigste. I andre punkt nevnes referanser flere ganger, det er jo hva jeg oppfatter som underordnet kilder. En artikkel kan heller ikke ha kilder som fremstår som troverdige - de må være troverdige. I punkt tre bør korrekt språk være nok. Jeg oppfordrer derfor Semikolon til å redusere forslag A til følgende:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og må være objektiv.
  2. Artikkelen må ha gode kilder.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk.

Noen andre punkter kan være fristende å tilføre (som oppføring i Wikidata), men jeg tror det meste av det er selvsagt, bortsett muligens fra krav om minst én illustrasjon. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 10:31 (CEST)

Jeg støtter å redusere kravene til det Ulf Larsen foreslår. Jeg har nå oppdatert forslag A i tabellen med disse. Semikolon (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 15:03 (CEST)
Dette er en tidkrevende diskusjon. For meg ser det ut til at vi er enige om å få til noe. Denne tråden er etterhvert svært lang og lange tråder har noen ganger en tendens til å dø ut. Det blir for krevende å lese alt. Jeg håper vi er enige om å bruke den tiden vi trenger og drive frem dette til vi har et forslag. Vi mangler prosess og uten prosess og en synlig og transparant prosess så vil dette bare ende i personlig synsing. Den siste forenklingen er så forenklet at vi vil ikke ha muligheter til å få stabile og etterprøvbare resultater. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2017 kl. 21:52 (CEST)
Og som tankeeksperiment se på Skonnert «J. W. Clise» og putt den i tankeboksen, er det en god artikkel?, Den har med det viktigste, den er objektiv, den er stappfulll av gode kilder/referanser, jeg mener den har et noenlunde korrekt språk. Er den god? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. mai 2017 kl. 22:02 (CEST)
Ja, den artikkelen synes jeg vil være en kandidat til god/bra/lovende artikkel. Den har gode kilder, har med det viktigste, er objektiv og har et korrekt språk, men ligger under anbefalt hva omfang angår siden den ikke er mer uttømmende. Enig i at dette bør munne ut i ett (maks to) klare forslag som en kan stille seg bak eller ikke. Jeg kan godt være med på å gjøre det, men har lite tid frem til midten av juni. Håper også å høre Orlands tanker om dette, siden han er den viktigste drivkraften bak kandidatprosessene. Semikolon (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 16:28 (CEST)
Synes den er litt for omfattende i forhold til referanse. En slik artikkel bør ligge betydelig under AA. Vi trenger ikke ha så høye krav som denne.--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 16:39 (CEST)
Til Ezzex: Du har vært drivende i å få frem en slik kategori artikler, det hadde vært bra om du hadde en eller to artikler å vise til vi kan bruke som eksempler. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 18:36 (CEST)
Her er en oversikt over artikler som jeg opparbeidet til Gode artikler under prøveperioden for Godt i 2012-13 (kanskje litt navlebeskuende). Prosjekten døde desverre og jeg var vel den eneste som drev på med det. Det er mye film og populærkultur på lista, men det er iallefall en begynnelse. Ikke sikkert alle er like fornøyd med dem, men jeg synes de holder som Gode artikler. Jeg synes vi kunne ha videreført dette prosjekter og at forfatter selv satte merket (erfarne bidragsytere med en fartstid på 1-2 år??, og 3000-5000 redigeringer?). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke ble noe mer ut av dette prosjektet og at ingen andre bidrog. Men slik ble det. Forøvrig mener jeg at Skonnert «J. W. Clise» er godt innenfor, jeg bare stusset over alle referansene. Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen, Svalbard og Jan Mayen, Slaget ved Lowestoft er andre typer artikler som er nevnt som et eksempel på Gode artikler i en tidligere debatt om samme tema.--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 19:33 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Hei, alle. Jeg har dessverre ikke hatt tid til å delta i denne diskusjonen, selv om jeg har vært pinget noen ganger. På oppfordring kommer noen tanker fra meg:

  1. De viktigste grunnene til å jobbe med disse sertifiseringsnivåene er interne. (Det er en fin indirekte reklameeffekt overfor allmennheten at vi har grundige, gjennomarbeidede artikler - og spesielt om etterspurte emner som Hamsun, global oppvarming og østkant og vestkant i Oslo; men vi kan jo ikke slå av de generelle forbeholdene våre selv om artikkelen har ei stjerne). Arsenikk (diskusjon · bidrag) sa det veldig fint for seks år siden: «En av hovedfordelene med en eller annen form for godkjenning av en artikkel, er at det gir forfattere insentiv til å lage den komplett, og sikre at de er fullt referert.»
  2. Jeg er ikke enig i Ulfs åpningspremiss for denne diskusjonen: at det er få som deltar i kandidatprosessene. Mitt inntrykk er at svært mange er innom over en periode på 2-4 år, og en god del deltar noenlunde regelmessig. Siden nyttår har vi hatt 33 kandidatprosesser, med 20 ulike hovedbidragsytere. Det er respektable tall.
  3. Jeg tror tredelingen med God, AA og UA kan fungere greit.
  4. Jeg tror ikke vi trenger å tenke på de tre nivåene som grader/forfremmelser som artiklene skal jobbe seg gjennom. Noen ganger er God bra nok.
  5. Hovedhensikten med stjerneprosessene er fremdeles, som Arsenikk er sitert på ovenfor: å skape artikler som er avrundede og ferdige. Det betyr at ingen åpenbare spørsmål (hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan) må være ubesvart. Det ligner det Semikolon (diskusjon · bidrag) kalte «ikke utelate åpenbart viktig informasjon».
  6. Ezzex (diskusjon · bidrag) har fremdeles gode momenter til kriterier: kilder, kildebelagte vurderinger, objektivt språk. Ulflarsen (diskusjon · bidrag) og Semikolon har kommet med varianter av tre kriterier. Alle forslagene er gode. Jeg ville kanskje føyd til noe om avrundet, jfr punktet ovenfor. Og kanskje noe kvalitativt om at antatte standardkilder/hovedkilder bør være brukt, jfr denne tråden. (Et sidespor: generelt tror jeg at våre kriterier burde vært forsiktig revidert i retning målbare kriterier, ikke skjønnsbaserte kriterier)
  7. Hvis vi ser på de tre modellene til Semikolon (diskusjon · bidrag), så fortrekker jeg modell B, at f.eks. patruljørene kan tildele God-status. Det er viktig at det gjøres av en person som ikke er hovedbidragsyteren eller en kompis.
  8. Jeg vil gjerne slå et slag for Gode Lister i denne diskusjonen også. Liste over Tysklands utenriksministre er ei god liste; det betyr indirekte og etter intensjonen av de fleste av de 50 biografiene også er gjennomarbeidet til en viss grad, kanskje God-nivå.
  9. Generelt er det vanskelig å bli enige om store reformer her på no:wp. Jeg husker at Gode Lister også møtte motstand og skepsis i starten i 2006, og har vært gjennom noen justeringer underveis. Kanskje det beste er å bare sette i gang!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 19:58 (CEST)
Men da tror jeg at jeg setter i gang med å videreføre prosjektet med Gode artikler. Dette har dessuten være gjennom flere debatter siden 2009. Hvis noen fler ønsker å bidra så er det bare å henge seg på.--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 20:07 (CEST)
Det første stedet å starte er å ta vekk alle merkene hvor merket er satt på av artikkeloppretter eller artikkelens hovedforfatter. Akkurat det ser jeg at er et poeng hos flere. Vi setter ikke merket på egne artikler. Når dette er gjort så bør de som gjenstår ses gjennom. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 20:37 (CEST)
Jo vist gjør vi det. Jeg gidder ikke gå rundt evaluere andres artikler. Jeg evaluerer mine egne. Det er liksom påenget med systemet--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:01 (CEST)

Vi har jo allerede denne hjelpesiden her, Wikipedia:Artikkelvurdering (se nivåskala for A-nivået), på wp:no, hvorfor ikke bruke den som veiledende ? Ps. Alternativt som de gjør på Astronomiprosjektet her hvor de inkluderer dette C-nivået også som noen omtaler annet sted i denne veldig lange diskusjonen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 01:56 (CEST)

Gangen videre[rediger kilde]

Kloke tanker fra Orland. For meg virker det som saken kan oppsummeres slik:

  1. Det er generelt enighet om at det er ønskelig å få en løsning på plass. For de fleste er dette overordnet, ikke hvordan systemet nøyaktig blir.
  2. Det har vært noe uenighet om hva gode artikler skal være for noe. Flertallet har sagt seg enig i kriteriene skal være enkle, at det er nok med ett ekstra nivå, og at dette nivået skal legges lavere enn AA. Dyveldi har ytret ønske om at listen skal ligge høyere enn flertallet har, og at det hadde vært ønskelig med det engelske systemet med flere nivåer.
  3. Det er ulike syn på hvordan systemet skal utformes. Flere har uttrykt bekymring for «kompiskjøring» og at systemet kan komme ut av kontroll dersom det ikke finnes begrensninger på hvem som kan tildele en slik status, mens andre ikke er redd for dette.

Ut fra dette synes jeg et fornuftig kompromiss kan være å gjøre slik Orland foreslår, nemlig en variant av modell B der det er patruljørene som kan tildele artikler denne statusen. Da er kriteriene enkle, slik flertallet ønsker, men det tas hensyn til bekymringen om misbruk. Jeg synes derfor det er supert at Ezzex sier hen vil videreføre arbeidet med gode artikler. Jeg velger å være modig og foreslå at vi legger inn Wikipedia:Gode artikler inn på Mal:Utmerkelser, og oppdaterer Wikipedia:Gode artikler med disse kriteriene og en oversikt over de artiklene som allerede har fått merket. Eventuell finpussing av kriteriene kan vi ta på diskusjonssiden der. Retten til å tildele en artikkel god-merket bør nok også omtales på Wikipedia:Patruljering. Personlig har jeg ikke tid til å gjøre dette nå, men jeg bidrar gjerne med arbeidet med gode artikler senere. Semikolon (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:21 (CEST)

Det ser ut til at vi kan vi enige om kriteriene, det viktigste er jo at det er et klart skille mellom god og anbefalt. Når det gjelder hvem som kan legge til artikler ser det ut til at Dyveldi er veldig i mot at man selv legger til merket selv og at Ezzex er veldig for at man legger til merket selv. Hva med et kompromiss her også? Hvis Ezzex (eller andre) syns sin egen artikkel er god nok, legger man til artikkelen på en side (F. eks WP:Gode Artikler/Kandidater) og får en annen til å gjøre en kjapp vurdering. Den trenger ikke ligge der hverken en eller tre dager, bare at en annen en hovedbidragsyter leser igjennom. Hvis nok brukere legger til WP:Gode Artikler/Kandidater på overvåkningslisten skal det kunne gjøres kjapt. Er det et bra kompromiss Dyveldi og Ezzex? --- Løken (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:29 (CEST)
Nå ser jeg imidlertid at det er kommet til flere innlegg mens jeg skrev som gjør at jeg nok ville satt på bremsen. Semikolon (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:29 (CEST)
Etter å ha tenkt meg om tror jeg Ezzex har et godt poeng, den som har skrevet artikkelen er den som er mest engasjert i den. Dette er heller ikke noe spesielt radikalt, i næringslivet er det ikke uvanlig med egenkontroll. Men. For at det skal fungere bør vi ha et ris bak speilet. Det kan være så enkelt som at om jeg har merket en artikkel jeg er hovedbidragsyter til som God, og en annen bestrider det, så må jeg utbedre den og kan ikke merke noen før den er utbedret, sjekket og godtatt av den som merket den. Ellers synes jeg Orlands innlegg hadde viktige momenter. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:31 (CEST)
Artículo bueno-blue.svg Ja det var noe slikt jeg tenkte meg ja. Man «mediterer» over egen artikkel og klistrer på merket om man finner å være gode nok. Hvis noen mente at en slik artikkel ikke holder mål så kunne man fjerne merket (eller ta det opp med en annen erfaren bidragsyter). Selvsagt litt surt for den andre, men nødvendig for at det skal være gjenomførtbart. Dette var forøvrig rimelig klart forrige gang det ble debattert. Ikke for å stemple noen, men det hadde kanskje vært best (i starten) om de som i hovedsak styrer med UA og AA (eller de som er meget skeptisk til Gode artikler) fraholder seg for å evaluere da de kanskje er for mye rettet inn mot UA og AA artikler (mulig jeg tar feil).--Ezzex (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 21:41 (CEST)
Dyveldi: Hva sier du til mitt eksempel? Nå er det så mange undertråder at jeg mister oversikten, men tror det er hvem som kan legge til artikkelmerket som er det avgjørende på om vi får til dette, eller om det nok en gang kommer til å renne ut i sanden. Du nevner ofte det engelske systemet, men det tror jeg du bare kan glemme dessverre, da vi ikke er nok brukere som rett og slett bryr seg til at noe slikt kan fungere. Men altså: Er det bra nok at man kan a) sette på merket selv, uten prosess hvis man ikke er hovedbidragsyter og b) legge inn en notis på WP:Gode artikler hvis du er hovedbidragsyter. Er dette godt nok? --- Løken (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 23:06 (CEST)
Det engelske systemet har 3 nivåer med stjerne. Nivåene B,C,.. er ikke stjerner og om vi også bruker dem i tillegg er ikke kritisk eller vesentlig, spiller egentlig ingen rolle, men de er greie å vise til som et bakteppe for hva stjernenivået Good article er. På norsk har vi to nivåer for stjerne og det er foreslått et tredje akkurat som de har på engelsk og svensk. Jeg tror det er enighet om at vi ønsker oss et tredje stjernenivå.
-- For å tildele en stjerne må det finnes en begrunnelse, en diskusjon, ett eller annet som viser hvorfor det er tildelt en stjerne. Det må være åpent, tilgjengelig, finnbart og oversiktlig. Se nedenfor om nominasjonsforum.
-- Hvemsomhelst bør kunne nominere. Alle bør imidlertid ikke kunne tildele stjerner. Orland foreslo patruljører og den synes jeg er grei. Å merke egne aritkler synes jeg vil undergrave verdien av en stjerne og personlig ville jeg si helt neitakk til å klappe meg selv på skulderen på den måten.
-- Kriterier for tildeling ser det ut til å ikke være enighet om og de siste forslagene er så tynne at det vil bli temmelig vanskelig å argumentere mot en tildeling. Det meste som ikke er direkte dårlig vil da forsvare en stjerne. Hvis det er meningen, ja vel, men hva er da vitsen, er det å vise frem litt ekstra kvalitet eller å lage en kategori for artikler som ikke trenger vedlikeholdsmerke?
Hvis du ser på kravene de stiller på engelsk så er det 6 enkle krav som skal fylles og kravene er godt beskrevet (w:en:Wikipedia:Good article criteria). Ikke minst er det stilt en del tekniske krav til å være i samsvar med stilmanual og til formatering, samt altså enkle krav til innhold. Det at kravene er godt beskrevet, en del av dem er målbare og da er det straks enklere å begrunne hvorfor / hvorfor ikke en artikkel er god /eller ikke riktig god nok. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 23:28 (CEST)
Men jeg skal oversette de engelske og legge dem på en kladdeside. Det er lettere når de er på vårt eget språk selv om vel de fleste har brukbar forståelse av engelsk. Den oversettinga gjør jeg ikke i natt. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 23:37 (CEST)
Engelsk har kanskje tre stjernenivåer, men Good articles på engelsk er jo det som er Anbefalt artikkel på norsk. Engelsk har featured article, A-class-articles og til slutt Good articles, før B og C kommer. Jeg mener at hva vi vil oppnå er å få en stjernestatus som tilsvarer B-class på engelsk, da jeg ser på A-class som en mellomting mellom det vi på norsk har nå (altså mellom UA og AA, mens vi ønsker noe som er mindre enn AA). B-class på engelsk forklares blant annet slik: "Readers are not left wanting, although the content may not be complete enough to satisfy a serious student or researcher". De har også egne kriterier i B-Class criteria. Det er nesten som at B-class også er for høyt, for eksempel er Sydney Opera House en B-class, men hadde denne blitt fullstendig oversatt til norsk tror jeg den hadde blitt AA med god margin. Eller hva? (ikke heng dere opp i eksempelet da). Kort oppsummert: Det er vanskelig å sammenligne med enWP, både fordi det er et helt annet nivå der inne på antall brukere og antall artikler, men også fordi de allerede nå har et helt annet system. --- Løken (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 00:06 (CEST)
Engelsk har to "stjernenivåer": Good Article (GA) og Featured Article (FA). A-class er ikke noe stjernenivå, men i stedet en kvalitetsklasse som krever vurdering internt blant bidragsyterne til et WikiProject, såvidt jeg har skjønt vanligvis 2-3 personer. En ting jeg har hatt lyst til å nevne lenge i denne tråden, men ikke sett anledning til før nå er at det nok er lurt å tenke nøye om hvor mange kvalitetsklasser som faktisk trengs for å gjøre Wikipedia på bokmål/riksmål bedre. A-class i enwiki er omtrent ikke i bruk (det er under tusen artikler totalt), det eneste prosjektet som bruker det i nevneverdig grad er WikiProject Military History, og i praksis er klassen kun et springbrett til Featured Article (en type artikler som WPMILHIST er gode på å produsere). I korte trekk kan en artikkel som har passert A-class sees på som en FA som ikke følger stilmanualen, mens en GA er en artikkel som følger stilmanualen men er ikke fullstendig (med andre ord en B-class som har blitt vurdert og oppdatert til å følge stilmanualen).
C-class er også en klasse artikler som det kan diskuteres er spesielt nyttig. Er det noen viktig forskjell mellom Start-class og C-class? Jeg har også forskningsresultater som peker på at Wikipedianere ikke nødvendigvis bruker C-class riktig, og kategoriserer artikler som Start-class selv om kriteriene til C-class er oppfylt. Grensa mellom C og B er for så vidt grei å beskrive, men også ganske vag i praksis, for den er ikke så lett å trekke opp som en skulle tro. C-class er for øvrig en klasse som ikke har vært med like lenge som alle de andre, den ble lagt til senere og er såvidt meg bekjent ikke fullt ut benyttet av alle WikiProjects.
For å oppsummere: det er nok lurt å tenke nøye gjennom hvilken funksjon disse klassene skal ha, og systemet til enwiki har noen ideer som ikke nødvendigvis bør kopieres uten videre. Mvh, Nettrom (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 01:20 (CEST)
Takk for oppklaring. Poenget mitt er også ditt poeng, vi kan faktisk lage noe som ikke er engelsk (ja, vi kan hente inspirasjon, men trenger ikke kopiere). En tredje klasse for norsk wikipedia, trenger ikke være den tredje klassen på engelsk wikipedia. Det var uansett viktig å få på plass i diskusjonen at GA på engelsk er AA på norsk, derfor blir de engelske kriteriene for GA altfor strenge for våre "Gode artikler". --- Løken (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 01:27 (CEST)
Tror det er lurt å høre på Nettrom, han har tross alt holdt på med kvalitet på artikler i flere år. Men hva vet vel jeg… — Jeblad 17. mai 2017 kl. 03:06 (CEST)
Nei, dette er ikke tidspunktet for å lytte til eksperter, dette er tidspunktet for å handle. Det er ikke verdens undergang om det mislykkes - en tid. Get on with it! Ulf, Ezzex, Semikolon, anyone. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 10:41 (CEST)
Enig med Nodeland. Hvis man viderefører det opplegget som jeg allerede har drevet med så risikerer man i «verste fall» å få hevet kvaliteten på artikler.--Ezzex (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 13:11 (CEST)

Da ligger kriteriene ute, se Wikipedia:God artikkel, det er bare å begynne å bruke dem. Kriteriene skulle være dekkende for det Orland fremhevet: «å skape artikler som er avrundede og ferdige. Det betyr at ingen åpenbare spørsmål (hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan) må være ubesvart. Det ligner det Semikolon (diskusjon · bidrag) kalte «ikke utelate åpenbart viktig informasjon».» Det vi nå mangler er et forum som kan være bygget opp på noenlunde samme måte som forumet for slettediskusjoner. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2017 kl. 13:20 (CEST)

Skal ikke gå på kriteriene nå, men tror ikke du har fått gjennomslag for at man trenger en prosess lik UA/AA eller slettediskusjoner for å sette på merket. Det virker som du heller ikke leste mitt eller Nettroms innlegg i går kveld før du lagde dine egne kriterier, og sett kjapt over virker de mer som kriteriene for AA enn for det vi ønsker med Gode artikler. --- Løken (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 13:33 (CEST)
Leser hvert eneste innlegg og her florerte det med innlegg som sa, gjør det og så ble det gjort. Kriteriene er det som er tilstrekkelig og nødvendig for å foreta en vurdering i det hele tatt. Ikke veldig komplisert, men skaper grunnlag for i det hele tatt å ta en avgjørelse som det er mulig å begrunne. Når det er sagt vil vurderinger alltid ha en iboende muligheten til å bli kompliserte og diskuterte, men uten kriterier er det ikke noe å diskutere og det hele opphører å være meningsfult. "Prosess" her betyr 1 stk nominasjon og 1 stk godkjenning, dvs tilsammen to brukere, samt eventuell mellomliggende diskusjon som ikke behøver å være verken lang eller omfattende. Dette er svært svært forskjellig fra grunnlaget for AA og UA. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 17. mai 2017 kl. 14:29 (CEST)
Hvis prosess for deg betyr 1 nominasjon og 1 godkjenning er det jo innenfor det som er blitt diskutert. Det er kanskje Bruker:Ezzex med på? Jeg tror fortsatt ikke man trenger å opprette en ny side for hver nominasjon hvis 1+1 er det som skal til. Jeg mener fortsatt kriteriene er litt for likt AA, og mye kunne blitt spart ved å for eksempel vise til de fem søylene vi har. Det gjelder å ikke ha for mange krav, å gjøre det så enkelt som mulig. At en god artikkel er verifiserbar og nøytral må jo nesten alle skjønne. --- Løken (diskusjon) 17. mai 2017 kl. 23:39 (CEST)
De kriteriene som Dyveldi har lagt til grunn, er på et slags vis de kravene som vi stiller til alle våre artikler. Slik sett er det rimelig å si at den som innfrir alt dette kan kalles en God artikkel. Samtidig er jeg også enig med Løken; dette ligner på kravene til en AA. Eller for å spørre på en annen måte: hva mer enn dette skal vi kreve av en AA?
Hva mer er: Disse kriteriene er faktisk mer enn det vi krever av AA/UA i dag; fordi mange krav er detaljert og spesifisert på et nivå vi tidligere ikke har gjort: «viser frem et godt norsk språk», sidetall på litteraturhenvisninger, «Vitenskapelige artikler skal tilfredsstille vitenskapelige krav til referanser», «den viser alle synspunkter og balanserer dem på en representativ måte». Noe av dette er en første nedskriving av kriterier som det er allmenn enighet om (ikke plagiat, ikke redigeringskrig, i samsvar med stilmanualer); mens andre ting er vesentlig strengere enn dagens krav til UA-nivå. Mindre enn 10 % av våre UA-artikler innfrir disse kravene – hvis jeg skal anslå/gjette på en %.
Dette er med andre ord ikke en operativ tilnærming. Hvis man skal gå så grunnleggende til verks som det er gjort med å skrifteliggjøre disse kriteriene så kan man like gjerne lage et fullt femnivå kvalitetsvurderingssystem for alle våre artikler: – fra 1) bør påføres vedlikeholdstagger; 2) kan aksepteres; 3) God artikkel; 4) AA; 5) UA; og så kan man lage en matrise som drøfter hvilke av disse nyskrevne kriteriene som skal være gjeldende for hvilke nivåer. Det kan være interessant, men det er nok et slags sidespor i forhold til den GA-prosessen vi diskuterer her.
Oppsummert: Kravene til GA bør være kortere og mindre detaljert enn det som er foreslått her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:23 (CEST)

Mens vi var ute og så på borgertog og sånt i dag, begynte jeg å tenke på en alternativ tilnærming som tar vare på intensjonen vår – å anerkjenne og synliggjøre godt Wikipediahåndverk, uten at det skal føre til en altomfattende leting i backlist og medfølgende devaluering av stjerner. Jeg gjetter at jeg alene kan ha kanskje 200-400 kandidater til GA-status, og til sammen har vi kanskje 15.-20.000 slike!?

Jeg foreslår at Mal:Nye omorganiseres fra å være et utstillingsvindu for noen få (1-2 i uka) nye artikler med et anekdote-moment, til et bredere utstillingsvindu av Gode nye. Vi utvider malen fra dagens 3 til f.eks. 6-8 artikler/lenker av gangen - med påfyll av nye ovenfra; endrer overskriften fra «Visste du at ...» til «Gode nye»; endrer notisen «Små glimt fra noen av de nyeste artiklene våre» til f.eks. «Eksempler på gode nye Wikipediaartikler»; skriver en ny bruksanvising; og bruker Maldiskusjon:Nye som en nomineringsside. (Med en nomineringsside lager vi et filter slik at du riktignok kan nominere dine egne artikler, men det er en annen en hovedforfatteren som tar beslutningen om å inkludere den). Artiklene som har vært gjennom dette utstillingsvinduet kan gjerne få et symbol oppe til høyre eller en mal på diskusjonssiden.

En slik tilnærming tror jeg at vil forsterke anerkjennelses-dimensjonen av det vi snakker om. Samtidig legger vi slik vekten på å anerkjenne nyskrevne artikler (og ny-utvidede stubber), i stedet for å bruke tid og krefter på å lete bakover. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:23 (CEST)

Signerer M O Haugen, dette tror jeg er en smart løsning. De fleste vil vel synes at det er morsomt å se sin artikkel på forsiden, med Haugens løsning får flere oppleve det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 07:59 (CEST)
Jeg ser for meg at jeg vil bli motivert av M O Haugens løsning over. Passe lett å administrere er den også, det blir jo en oppgave forr patruljører å være våken for gode nye sider. Jeg tenker at det for det kvalitetsnivået det er snakk om her, er viktigere med anerkjennelse enn med «portal»-funksjonen som UA/AA har. Derfor mener jeg det ikke er et problem at gode gamle sider ikke blir fanga opp. Ahz (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 09:57 (CEST)
Eller vent. Hva med gode utvidelser av stubber? Gode oppussingsresultater? De må få være med i malen. Ahz (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 10:03 (CEST)
Jeg synes også dette var et godt forslag fra Orland. Arbeidet med å diskutere hvorvidt 20 000 artikler er gode eller ikke, ville vi jo også brukt litt tid på, og det slipper vi på denne måten! Motiveringshensynet er ivaretatt slik Ahz påpeker, og det er det viktigste. Vi begrenser oss, enn så lenge synes jeg, til de nye artiklene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 19:14 (CEST)
Gode nye artikler

Mal:Nye er nå rigget om for samarbeid om å løfte fram hverandres gode nye artikler; med kort og enkel bruksanvisning, toppnotis-malen {{Gode nye}} og Kategori:Gode nye artikler og ny tekst på forsiden. Hilsen til artikkelstarterne og oversikten Gode nye–arkiv fantes fra før. Jeg oppfordrer alle til å bruke muligheten til å anerkjenne hverandres arbeid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 17:29 (CEST)

Og jeg minner om at vi nå et forum å nominere og avgjøre i, se Wikipedia:Forum for gode artikler. Veldig enkelt bygget opp og kan selvfølgeiig utbedres, men vi har et sted å begynne. Jeg har ikke sansen for å demontere «Visste du at ... » som var et flott sted å vise frem nyopprettede artikler som vel verken var særlig utfyllende eller dekkende, men inneholdt morsom informasjon å vise frem, samt var en måte å anerkjenne også arbeid som ikke når opp til noen stjerne. Slik dette er utformet er det heller ikke en tildeling av en stjerne, det er en kortvarig plassering på forsiden. Det er også en prosess som forvaltes av dem som administrerer forsiden og det er temmelig lukket for andre. Jeg foretrekker å kunne tildele stjerner til artikler som kan ha eksistert lenge og som fortjener en mer varig anerkjennelse. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 17:50 (CEST)

Gangen videre, del 2[rediger kilde]

Deler opp undertråden for å lette lesbarheten.

Synes ikke noe om å ødelegge «Visste du at ... » på forsiden. Dette er en morsom oppmerksomhet for nye snutter og står ikke i veien for å også arbeide med kvalitet på de artiklene vi allerede har. Dette bør vi beholde, seksjonen er morsom og det er morsomt for brukere å få overaskelsen det er å havne her, en kompliment kort og godt.
-- Det er ikke noe i veien for å legge til som punkt 3 (etter «1 Ukens artikkel » og «2 Dagens skandinaviske artikkel» som heter «3 Ukens godbit» og gjøre «3 Søsterprosjekter» til nummer 4, osv. «Ukens godbit» kan være en av de nyutnevnte og kvalitetsvurderte artiklene som fyller lista med krav i Wikipedia:God artikkel og så kan artikkelen få et kort resumé (1 avsnitt, ca 30% og opptil 50% av lengden på resuméet til 1 og 2).
-- Wikipedias store problem er kvalitet. De av oss som var på Wikitreff 17. januar 2017 bør huske at akkurat dette pekte Morten Andersen på flere ganger. Det gjorde han til et poeng selv om det ikke var det han var bedt om å snakke om. Hvordan skal vi motivere brukerne til å arbeide med kvalitet er et viktig spørsmål. Et annet viktig spørsmål er hvordan viser vi frem at det foregår utrolig mye og godt arbeid med kvalitet på Wikipedia.
-- Om vi har 20 000 artikler som venter på å bli utnevnt til å være gode skal være usagt, men skal det tildeles en slik utmerkelse til 20 000 artikler kommende 12 måneder må det merkes nesten 55 artikler per dag. Vi har ikke 55 brukere som kommer til å merke, kanskje vi i øyeblikket har 5 eller 10. Om alle 20 som Orland ovenfor pekte på at har vært innom kandidatsidene til UA eller AA hadde satt seg ned, lest artikler og merket så må de merke nesten 3 artikler per dag. Flott hvis man vil massemerke, men vil en slik prosess være uttrykk for en vurdering av kvalitet? Mitt svar er klart nei. Dette må være et arbeid som tar tid.
-- Skal vi engasjere flere enn de knapt 20 som per nå arbeider med AA/UA så må de ha arbeidsverktøy. Vi kan ikke forvente at brukerne skal begynne med dette uten å ha noe å arbeide med. Per i dag så har UA/AA arbeidet bak seg en lang utviklingsprosess, men kriteriene er ikke skrevet ned. De vi har er så korte at de gir mening for de innvidde. Når kriteriene jeg har oversatt (og tilpasset norsk WP) tilsynelatende ligner på AA/UA-kriterier så er det på grunn av denne uskrevne praksisen som har utviklet seg. Forskjellen blir da litt borte. Det er ikke bare prosessen som vil være forskjellig. Det er et hav av forskjell til «Dekkende for sitt tema er svakere enn «forholdsvis grundig» som kreves av anbefalte artikler. Gode artikler er gjerne kortere og dekker ikke ethvert faktum eller detalj, men gir god oversikt.»
-- Verken nominering, vurdering eller eventuell diskusjon behøver å være kompliserte, se f. eks. denne nye diffen eller denne noe eldre diskusjonen. Noen ganger vil en nominasjon føre til mer diskusjon under vurderingen, dette har de erfart på engelsk WP og derfor har de inkludert løsning av en del konkrete, men også generelle, problemer i kriteriene. Dette bare forenkler arbeidet og gjør det ikke komplisert. De har 6 enkle kriterier, de er gode og de er nok, men mindre skal vi ikke ha.
-- Til spørsmålet om vitenskapelig ... I vitenskapelig sammenheng er det ofte riktig å vise til et tidskrift på denne måten J. Geogr. Syst. På Wikipedia skriver vi navnet fullt ut slik Journal of Geographical Systems. Det vil si at her godtar vi ikke ellers aksepterte forkortelser, i alle fall ikke hvis artiklene skal utnevnes til God artikkel, da skal den være Wikipediaformatert.
-- Det vil ta tid å gjøre, det vil ta tid å engasjere flere i og selve vurderingene vil og skal ta tid. Det vi bygger nå er et system for kvalitetsvurdering som forhåpentligvis skal gi mening i mange år fremover. Eller skal vi ha et system for å klistre flest mulig maler på artikler? Det har vært mye snakk om malklistring som enkelte er glade i å kalle merking av artikler. Skal dette være noe mer enn å sette en mal på en artikkel?
-- Kjernespørsmålet her er: Skal vi utvikle et belønningssystem for brukere eller skal vi utvikle et kvalitetssystem for Wikipedia som belønner brukernes arbeid og gir dem noe konkret å strekke seg etter? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. mai 2017 kl. 22:18 (CEST)
Jeg takker for Dyveldis oppsummering. Jeg oppfatter forslaget fra Orland slik at det dreier seg om å kåre fremtidige nye artikler til Gode. Vi begynner der. De 20 000 allerede eksisterende gode må vente til de blir AA eller UA. (Om noen skulle lure inn videreutviklingen av en enlinjers stubb til en god artikkel, vil nok det bli tilgitt.) Dette vil bli et motivasjonssystem for dagens skribenter, med det formål å heve kvaliteten på det vi holder på med nå. Forslaget følger det utmerkete prinsipp om at Man tager hvad man haver... Neste gang kan vi gå videre, for da haver vi noget mer.
Det jeg hørte på det seminaret som det blir vist til av Dyveldi, var at et godt mål er å skrive bedre enn den tilsvarende artikkel på SNL. Det synes jeg er en fin ambisjon, og dermed intet galt sagt om artiklene der. Wikipedia-artikkelen om Angela Merkel er AA. Artikkelen om Angela Merkel på SNL kunne ha passert som God på Wikipedia, - gitt at den hadde hatt referanser. På opplysningen i SNL-artikkelen om at det ble «avslørt at Lothar de Maisiere hadde samarbeidet med Stasi», ville det kommet et nådeløst[trenger referanse] og et [bør utdypes]. Jeg har den siste tiden prøvd å blankpusse stjerna på artikkelen om Angela. Det gjenstår ennå noe for at den kommer på dagens nivå for AA. Og apropos Wikipedias kvalitet: Litt klipp og lim har det nok vært, og det er ikke så merkel-i, for det var det nok mer av den gangen. Artikkelen manglet i stor grad referanser, men jeg har ikke funnet en eneste egentlig feil der.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 11:46 (CEST)

Da har vi et forum å nominere og avgjøre i, se Wikipedia:Forum for gode artikler. Veldig enkelt bygget opp og kan selvfølgeiig utbedres, men vi har et sted å begynne ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. mai 2017 kl. 21:48 (CEST)

Formalisering av prosess[rediger kilde]

Helt generelt så trengs det en mekanisme for å fange opp kandidatartikler, dernest en mekanisme for å gi karakter til bestemte subjektive og objektive kriterier, og dernest en mekanisme for å angi issues som må løses for at det skal være mulig å gi artikkelen en endelig bedømming. Når dette ikke finnes blir det litt tilfeldig hvilken artikler som går videre, og hvordan de blir bedømt.

WMF jobber litt i rykk og napp med en mekanisme for mw:Article feedback. De kom til versjon 5, hvoretter det hele stoppet opp. Det siste som er gjort er muligens mw:Article feedback/Extended review og bloggposten Article Feedback: New research and next steps.

Foreslår at det formuleres et ønske til WMF om å lage verktøy som kan støtte en litt mer formalisert prosess. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 14:37 (CEST)

Automatiske prosesser er ikke ønskelig. Man kan lage automatiske ønskelister, men mennesker må gjøre vurderingene. Mennesker må identifisere problemene, diskkutere dem og løse dem. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. mai 2017 kl. 15:27 (CEST)
Før du kommer med dine bastante utsagn så kan det være lurt å bruke 5 minutter på å lese innlegg og sjekke lenker. Hvis du hadde fulgt første lenka inn på Mediawiki så ville du sett en beskrivelse av et helt manuelt system. Nei, du trenger ikke diskutere om det er manuelt, nokså mange her inne har førstehånds kjennskap til systemet. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 15:36 (CEST)
Jeg har noen spørsmål om systemet:
  • Er det for øyeblikket i bruk noe sted? Det virker som utviklingen av det er stoppet opp, men lenken sier at versjon 4 er i bruk på engelsk Wikipedia. Det er mulig jeg er blind, men jeg kan ikke huske å ha sett denne «rate this article»-boksen der, og jeg finner den heller ikke når jeg åpner opp engelske artikler her nå?
  • Hvis det er i bruk: Er det dette systemet knyttet til det engelske A/B/C-stempelet, eller er dette noe som kjører på siden av det? For hvis dette er et separat system, foreslår jeg at vi diskuterer det for seg og ser om vi kommer til enighet om et system fungerer på samme måte som dagens utmerket/anbefalt-system, i denne tråden.
Dersom implementering av et slikt system her hos oss fordrer at vi først må bruke en del tid på å få utviklingen av et gammelt prosjekt i gang igjen, er jeg straks skeptisk ut fra nevnte «enkelhetsprinsipp»: Det er lettere å få til noe som vi kan gjøre på egenhånd her enn om vi må involvere et annet prosjekt også. Semikolon (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 16:10 (CEST)
Såvidt jeg vet ble utvidelsen fjernet på engelsk Wikipedia, de er nokså konservative, men den er i bruk på fransk Wikipedia. Utvidelsene fungerer, men videreutvikling blir ikke gjort.
Det er noe snakk om en ny løsning for dokumentkontroll, uten at jeg vet så mye om dette prosjektet. — Jeblad 14. mai 2017 kl. 17:25 (CEST)

Noen tanker fra en gubbe[rediger kilde]

Disse debattene dukker opp med ett og to års mellomrom, så de er vel uttrykk for et visst behov. Like fast bruker jeg å være en av skeptikerne. Vi er ikke mange, kan det synes som. Konsensusens tid er nok over på Wikipedia, så jeg er absolutt for at et eventuelt flertall som måtte materialisere seg, får avgjøre både dette og hint. Men det hindrer meg ikke i å komme med noen sysnpunkter denne gangen også.

Med fare for å tråkke noen på tærne: Jeg mener at vi i dag ikke har noe system for kvalitetsartikler. Det vi derimot har, er et til dels svært velfungerende system for å gjøre en del fine og omfattende artikler enda bedre. Masse ros til dem som jobber med dette.

Dette systemet har 2–3 vesentlige mangler for å kunne kalles et kvalitetssystem. For det første er det ukjent (og sikkert veldig varierende) hvilken kompetanse de som skriver og vurderer artiklene innehar. For det andre har vi ikke noe opplegg for å vedlikeholde artiklene. De kan dermed fort bli utdatert, både på grunn av virkeligheta og forskningsfronten. En tredje og mindre vesentlig mangel gjelder Wikipedia-samfunnets noe tilfeldige valg av emner å skrive om. Det gjør at vi kan ha en omfattende artikkel om en småby i landet X, men bare noen linjer om landet X. Dette kan sies å svekke kvaliteten på heile leksikonet, men også på den ellers fine artikkelen om småbyen.

Jeg har ikke noe særlig tru på at vi klarer å endre vesentlig på disse manglene. Jeg mener derfor at vi bør satse på å reindyrke det systemet som vi har og som fungerer.

Men det bør kanskje bli ærligere. Betegnelsene «utmerka» og «anbefalt» gir etter mi mening et feil inntrykk. «Utmerka» er en gradsbenevnelse – et veldig sterkt uttrykk, og med de manglene jeg nevnte, har vi ikke noe egentlig grunnlag for å bruke dette. «Anbefalt» er ikke en gradsbenevnelse. Det finnes mange grunner til å anbefale noe, ikke bare kvalitet. Det er strengt tatt også vanskelig for en utenforstående å skjønne om AA er bedre eller dårligere enn UA. Flere har forresten vært inne på at det er vanskelig å skille AA og UA. Kanskje er det en ide å slå kategoriene sammen? I så fall ville jeg tenke at «god artikkel» er et passe nøytralt begrep som vi kan stå inne for. Det passer også sammen med «god liste» (som det forresten kan være mye lettere for en lekperson å vurdere kvaliteten på).

Så er det noen som ønsker seg en kategori for artikler på et (til dels atskillig) lavere nivå. Jeg klarer ikke å se noe «ytre behov» for dette, altså at ei slik merking hjelper brukerne av leksikonet. Men det kan være en hyggelig oppmerksomhet for skribentene, og slikt kan en ikke kimse av. Jeg er imidlertid ganske sikker på at vi vil slite på å komme til enighet om det akseptable nivået. Et eksperiment kunne være å se hvilken mening folk har om disse artiklene, som alle er relativt fyldige i forhold til emnet. De er valgt ut gjennom lenka «Tilfeldig artikkel».

  1. Hans Zultner
  2. Kystvaktloven
  3. Generalens datter
  4. Kristiligi Fólkaflokkurin
  5. Bjellesau
  6. Kongressens gullmedalje

Nok for i dag. Hilsen GAD (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 20:02 (CEST)

Legges Semikolons kriterier til grunn: 1.) Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og må være objektiv. 2.) Artikkelen må ha gode kilder. 3.) Artikkelen må ha et korrekt språk. så er det ved en overflatisk lesning ikke åpenbart at disse ikke møter kravene. Jeg synes ingen av artiklene fortjener å fremheves som spesielt gode. Skal alle artikler som ikke er direkte dårlige merkes som gode så er de ok, men da kan vi jo bare sette i gang å merke alt som ikke er dårlig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 23:09 (CEST)

Ennå en gubbe Har moret meg med å skumlese de ovennevnte artiklene.

  1. Hans Zultner ser ut til å være et multippel personlighetssyndrom i følge referansene. Dårlig sjekk fra den som la dem inn, når der er to forskjellige * årstall ute og går. [ikke OK)
  2. Kystvaktloven er uhyre tynn og lider av reference overkill. En ref per § er minst n for mye. Dessuten er der lite om hva og hvorfor, i sammenheng med st.mld. og prop. Kort og godt: i tynneste laget. [ikke OK)
  3. Generalens datter er godt beskrevet mht. innhold. Nå slipper jeg å se filmen, og takk for det. OK
  4. Kristiligi Fólkaflokkurin er vanlig god kvalitet fra Eriks hånd, og etter mitt skjønn en OK artikkel.
  5. Bjellesauen er IMO litt i grenseland. Der savner jeg litt bedre referanser, mens innholdet er i tråd med min tankegang rundt temaet.
  6. Kongresssens gullmedalje er relativt OK.

Jeg har egentlig mest tro på et peer-rewiev-system der markeringen bare sier OK eller ikke 100% OK. Kriterier blir referanser, relevans og språkflyt (+ evt. om jeg glemte noe.) Det kan trolig funke som oppmuntring for newbies uten å forplikte for mye. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 22:03 (CEST)

Wikipedia:Artikkelvurdering[rediger kilde]

Selv lurte jeg igrunnen mest på hvor nivået på denne utmerkelsen, Wikipedia:Gode artikler som diskuteres her, ligger iforhold til denne artikkelvurderingstabellen som jeg går utifra er blitt diskutert og fastlagt tidligere på prosjektet ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. mai 2017 kl. 00:43 (CEST)

@Migrant: det var et veldig godt spørsmål. Mitt inntrykk er at artikkelvurderingstabellen er et element fra vår tidlige historie som i liten grad har blitt vedlikeholdt og etterfulgt. Vi har nok flere slike, hvis vi leter. Vi kan kanskje revitalisere den når/hvis vi begynner et arbeid med å revidere Wikipedia:Kandidatsider#Kriterier_for_vurdering_av_artikler (jfr denne og Dyveldis ideale fordringer ovenfor her). Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:03 (CEST)
@Migrant:. En A, B, C, start skala lar seg enkelt tilpasse, se eksempel på engelsk WP her. A-nivået vil være UA, AA og god artikkel. Å plassere noe i B, C eller som start er ikke en stjerne og vil være en kvalitetsvurdering enhver vil kunne gjøre.
-- M O Haugen har foreslått at GA skal være knyttet til en plass på forsiden i stedet for det som var seksjon for «Visste du at .. » og en slik plassering vil ikke kunne tilpasses en artikkelvurderingsskala på noen enkel måte. Ikke minst fordi det er så få brukere som jobber med å plassere ting på forsiden. Det er et snevert system for noen få brukere. Det vil falle utenfor en artikkelvurderingstabell.
-- Artikkelvurderingstabellens problem har vel vært at det har manglet underliggende forklaringer og så snart det kommer på plass vil det være morsommere og ikke minst enklere å jobbe med. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 18:26 (CEST)
@Dyveldi: Så du mener at nivået for God Artikkel (GA) er å plassere i en:Wikipedia:WikiProject assessment#Non-standard grades som en B+-artikkel eller noe da eller ? Og ikke som et A-nivå i denne tabellen Wikipedia:Artikkelvurdering Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:00 (CEST)
@Migrant:. God artikkel etter disse kriteriene sammen med Wikipedia:Forum for gode artikler vil være en standard grade A i tabellen. Det vil være en stjerneartikkel.
-- Det M O Haugen foreslår vil være non-standard grade. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 19:24 (CEST)
Er dette kun Dyveldis vurdering eller deles dette av flere ? Selv hadde jeg håpet på plassering i kun EN tabell og ikke i to vurderingstabeller!! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:33 (CEST)
Kriteriene for God artikkel er i utgangspunktet oversatt fra engelsk GA som er ett av A-nivåene i standardtabellen. Jeg har rokert litt, flyttet rask avvising nedover, dvs kriteriene oppover og mer synilig, samt tilpasset litt til det jeg har fra norsk WP, men forsøkt å holde meg til den engelske som åpenbart svarer på problemer de av erfaring har funnet løsninger på. Jeg ønsker meg også én tabell A-nivåene, B, C, start. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 19:38 (CEST)

Forum for nominering og vurdering[rediger kilde]

For å få en gjennomsiktig og etterprøvbar prosess trengs et sted å diskutere eller rettere et sted å finne alle de pågående diskusjonene. Dette bør være et felles forum og ikke foregå på den enkelte artikkels diskusjosside. Et forum vil si at alle kan gå inn og så hvilke artikler som er nominert og hva som skjer i nominasjonsprosessen. Et slikt forum kan ha et arkiv slik at det går an å se hvilke diskusjoner som har gått tidligere.
-- Jeg foretrekker den tekniske løsningen på engelsk. Den ligner vår løsning for slettediskusjoner. Nominasjonene listes opp på en forumside, men er egne sider. Når diskusjonene er over så arkiveres de og det legges en lenke på artikkelens diskusjonsside. Jeg liker dette bedre enn å drive å kopiere deler av sider og klippe og lime deler av en side til artiklenes diskusjonssider slik det gjør på svensk.
-- Det engelske forumet ligger her w:en:Wikipedia:Good article nominations, den er også del av et fanesystem som gjør det lett å finne andre aktuelle sider. Vi må ikke ha et fanesystem, men vi kan ha det for arkiver, instruksjoner eller lignende. Det svenske forumet ligger her w:sv:Wikipedia:Artikelgranskningar.
-- I tråd med det Orland sier så kan de avgjøres av dem som patruljerer. Alle kan nominere, egne eller andres artikler også ip-adresser. De nominerte artiklene må så vente til noen har tid og lyst til å se på dem. Noen nominasjoner vil gå fort, alle nominasjonene vil være synlig og så pliktoppfyllende som patruljørene er så regner jeg med at alle vil etterhvert bli vurdert. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 21:55 (CEST)

Er Bjørn som tegner sikker på at du havna i riktig undertråd eller har du lyst til å flytte den opp til der eksemplene er? Avventer å kommentere eksempelene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. mai 2017 kl. 22:45 (CEST)
Du har rett, så flyttet nå – trur eg. Redigeringen her laget krøll, uvisst hvordan eller hvorfor. Takk for melding! --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 23:15 (CEST)

Takk![rediger kilde]

Takk til alle som bidro til denne tråden; det førte til noe! Jeg antar det er som ved ethvert godt forlik: alle er litt misfornøyd. Men vi (dere) har arbeidet frem noe, som vi kan bruke. Nå starter (fortsetter) arbeidet med å lage gode artikler. Lykke til! Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 12:14 (CEST)

Bruker:Orland har nå iverksatt sin egen løsning og får det fortsette så vil et arbeid med å tildele en skikkelig stjerne til artikler som fyller kravene til Wikipedia:God artikkel ligge dødt i flere år og arbeidet vil bli en bonus for å havne på forsiden. Forsiden er det svært få som arbeider med og vi vil stå igjen med en snever personkrets. En enda mindre personkrets enn de som i dag arbeider med UA og AA. Dette burde være noe alle kunne få være med på. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)
Jeg viderefører det slik som det var tidligere.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 18:40 (CEST)
Såvidt jeg kan se så impliserer ikke Orlands løsning noe som er faglig feil, eller legger opp til lovnader som ikke kan oppfylles. Løsningen Dyveldi legger opp til på Wikipedia:Forum for gode artikler bygger dels på subjektive kriterier og dels på en lovnad om fagfellevurdering. En vurdering på Wikipedia er neppe å regne som en fagfellevurdering all den tid skribentenes og patruljørenes faglige kvalifikasjoner er ukjent. (En anonym fagfellevurdering munner ut i en liste av konkrete feil og mangler, issues, og ikke subjektive meninger. Merk at Lawrence Altman i «The Ingelfinger Rule, embargoes, and journal peer review» [5] mener at en fagfellevurdering er et subjektivt verktøy, men det blir kanskje for langt å gå inn på det.)
Jeg mener derfor at Orland sin løsning er det som bør brukes, inntil noe bedre er på plass. («[N]oe bedre» vil som minimum si at et system for å angi faglige holdbare issues er på plass, eller til og med at brukere kan deklarere sine faktiske faglige kvalifikasjoner.) — Jeblad 20. mai 2017 kl. 19:01 (CEST)
Forliket kan bli et forlikere forlik dersom Orland gjør sin løsning mer tilgjengelig. Kombinasjonen av maler, maldiskusjoner og forsiden er skummel å nærme seg for sånne som meg. Jeg synes forumet til Dyveldi er et oversiktlig system – selv om det ser midlertidig ut – og åpner opp for bedre diskusjon om bidragene som nomineres. Kvalitetsarbeidet, som Dyveldi påpeker kan ligge dødt, kan løftes ved å lempe på kravene til at det må være en ny artikkel eller bare en stubb-utvidelse. Har Orland noe å gå på i sitt forslag? Ahz (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:31 (CEST)
@Ahz: det er vanskelig å vite hva man skal kunne «ha å gå på». Poenget med den prosedyren som lenge har eksistert for Mal:Nye og som jeg har justert i dag, er «just do it»; finn en artikkel og løft den fram. Det innebærer nødvendigvis minst én redigering; maksimalt fire hvis man også skal merke artikkelen og sende en hilsen til bidragsyteren.
I «bruksanvisningen» har jeg også skrevet at alle som vil kan legge inn artikler; jeg kan kanskje foreslå tydelig at man kan legge inn forslag i en egen/ny trådMaldiskusjon:Nye slik at andre kan vurdere forslagene. Da blir det kanskje mindre «farlig»? Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 19:49 (CEST)
Jeg vil veldig gjerne at vi beholder muligheten til å fremheve arbeidet med nye artikler slik vi har gjort med «Visste du at ... » som en litt uformell lavterskel anerkjennelse. Jeg har ikke lyst til å miste denne muligheten til å anerkjenne de litt mindre arbeidene som kan være morsomme og vellaget, men ikke når opp til God artikkel, eller AA eller UA.
--Jeg vil også veldig gjerne at vi får en ordentlig stjerne på A-nivå, men som har lavere krav enn AA og UA og hvor nominasjon og godkjenning er vesentlig enklere, synlig og tilgjengelig for alle.
-- Hvis folk ønsker å bruke dette så vil vi etterhvert få en del veldig gode kandidater til en kort tredje seksjon på forsiden som eksempelvis kan hete «Ukens godbit» og ha et resymé som er omkring 1/3 av resuméet til de andre to over (dvs en helt ny seksjon 3 under seksjon 1 og 2). Alle som utnevnes til Wikipedia:God artikkel vil ikke få plass på forsiden, men det er 52/53 uker i året. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. mai 2017 kl. 19:52 (CEST)

Dette er hva som skjer når man bare "gjør noe" uten at det er diskutert ferdig. Det som da skjer er at det nå er tre løsninger som er "blitt gjort", der det både finnes løsninger som går i mot hverandre og løsninger som vikler seg opp etter hverandre. Nå foregår også det diskusjoner i 8 undertråder på Tinget, samt her, her, her og her. Er nesten som om det hadde vært best å nullstille alt, for dette kan bare oppsummeres med ett ord: kaos. --- Løken (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 00:52 (CEST)

Det som har skjedd ovenfor er nokså typisk for Wikipedia, og er ikke egentlig spesielt uvanlig eller uforståelig. Skal et forslag munne ut i et vedtak i et nettsamfunn ala Wikipedia så er det noen enkle kjøreregler som må følges. Brytes de så blir det kaos, eller på wikipediansk; ingen konsensus oppnås. Nokså sentralt i dette er at en må stille opp relativt enkle og entydige spørsmål som det kan oppnås enighet om, hvis de er uklare eller for mange så blir det ingen konsensus. Ovenfor er det åpnet alt for mange diskusjoner, om tildels uklart eller feilaktig beskrevne forhold. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 05:10 (CEST)

Et slags foreløpig resymé - forslag i kronologisk rekkefølge[rediger kilde]

  1. Det ser ut til å være stor oppslutning om at vi ønsker oss et nivå for kvalitetsartikler som er gode, men ikke har en sjanse til å være AA eller UA.
  2. Tråden har som ovenfor påpekt av Bruker:Løken blitt lang og uoversiktlig. Det redigeres i mange undertråder, kronologien er vanskelig å følge uten å lese differ fortløpende. Det har også blitt fremmet forslag i andre diskusjonstråder. Forsøker å lage en kronologisk oppsummering. Jeg vil ikke gjøre krav på at det ikke er feil og utelatelser og oppfordrer de enkelte brukere til å legge inn sine egne kommentarer. Jeg har forsøkt å tilrettelegge med overskrifter og ved å legge inn signatur slik at det skal være lett å skille mellom hva jeg la inn og hva andre legger til. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - UlfLarsen[rediger kilde]

Ulf viser til svensk WP, se w:se:Wikipedia:Rekommenderade artiklar
En rekommenderad artikel …
  1. saknar åtgärdsmallar.
  2. … ger sammanhang, se Wikipedia:Skriv ut det självklara.
  3. … täcker in det viktigaste inom området.
  4. … har ett korrekt språk utan stav- eller grammatikfel.
  5. … ingår i wikistrukturen med wikilänkar, kategorier och eventuella interwikilänkar.
  6. … har en källförteckning och källbelägger helst de olika avsnitten genom noter.
  7. … har klarlagd upphovsrättsstatus för alla bilder som finns. En artikel helt utan bilder kan väljas till rekommenderad eller bra.
  8. … har ett objekt på Wikidata med länk till artikeln.

Svensk Wikipedia har tillegg til sine kriterier et nominasjons/diskusjonsforum w:sv:Wikipedia:Artikelgranskningar og et system for w:sv:Wikipedia:Artikelgranskningar#Ämneskunniga
Kopiert inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - Semikolon[rediger kilde]

Se også utdypende høyere opp i tråden.

Semikolons forslag A: Fritt frem for alle å legge til malen
*Kan legges inn av hvem som helst og fjernes av hvem som helst, men ikke på artikler man selv er hovedbidragsyter til
  • En må skrive en begrunnelse på diskusjonssiden

Kriterier:

  • Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og må være objektiv.
  • Artikkelen må ha gode kilder.
  • Artikkelen må ha et korrekt språk.
Semikolons forslag B: Må ha godkjenning for å legge til malen
*Kan legges til og fjernes av brukere som har minimum x antall redigeringer og har vært på prosjektet i minimum y år/måneder
  • Kan ikke legges til på artikler man selv har vært hovedsbidragsyter til
  • En må skrive en begrunnelse på diskusjonssiden

Semikolon har presentert flere forslag, men ser ut til å favorisere A og eventuelt B i tillegg.
Kopiert inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - Ezzex[rediger kilde]

Kvalitetsartikler - Ezzex
1. Referanser:
1 a). sjekke at artikkelen har referanse(r)
1 b). sjekke at evt. kvalitative utsagn eller bruk av adjektiver er referansebelagt

2. Objektivitet: Sjekke om den er objektiv nok - og at hvis den inneholder sterke adjektiver o.l., må dette ha solid referanse (evt dempes).

Jeg gidder ikke gå rundt evaluere andres artikler. Jeg evaluerer mine egne. Det er liksom påenget med systemet-

Se også tidligere beskrivelse Wikipedia:Gode artikler
Kopiert inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - Dyveldi[rediger kilde]

Kriterier i kortform, se også Wikipedia:God artikkel
  1. er velskrevet
  2. er verifiserbar og inneholder ikke original forskning
  3. er dekkende for sitt tema
  4. er nøytral
  5. er stabil;
  6. har bilder hvis det finnes

For utdypende beskrivelse av de seks punktene, se Wikipedia:God artikkel Nominasjon og godkjenning har et eget forum, se Wikipedia:Forum for gode artikler
Artikler nomineres av én bruker (alle kan nominere) og godkjennes av en annen bruker (patruljør)

Jeg har frafalt første utkast til krav til hvem som kan godkjenne og gått for Orlands forslag om at patruljørene kan godkjenne.
Kravene er oversatt fra engelsk WP og samsvarer med deres Good Article som de har over 25 000 av, for statistikk se w:en:Wikipedia:Good article statistics. Nominasjonsprosessen er også forholdsvis lik den engelske, 1 bruker nominerer og 1 bruker godkjenner. Dette er også de samme de gjør på svensk WP, se w:sv:Wikipedia:Artikelgranskningar

Ny seksjon 3 på forsiden «Ukens godbit»
Dyveldi har også foreslått at vi vurderer å opprette en ny seksjon 3 på forsiden som kommer under nåværende seksjoner 1 og 2. At denne seksjonen brukes til å presentere én av de gode artiklene som er godkjent med en veldig kort tekst (ca 1/3 av tekstlengden brukt i seksjon 1 og 2. Seksjonen kan hete «Ukens godbit» eller «Ukens gode artikkel», eller noe lignende. Vi kan vurdere dette når vi har fått på plass nominering og tildeling av stjernen «God artikkel».

Kopiert og skrevet inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - Orland[rediger kilde]

Orland har lagt inn et forslag i Maldiskusjon:Nye#Bruksanvisning_Gode_nye_fra_2017

Etter en diskusjon på Tinget i mai 2017 (skal oppdatere lenke når saken er arkivert), ble det foreslått at denne malen skulle få et bredere funksjonsområde: at den omorganiseres fra å være et utstillingsvindu for noen få (1-2 i uka) nye artikler med et anekdote-moment, til et bredere utstillingsvindu av Gode nye. Vi utvider malen fra 3 til 8 artikler/lenker - med påfyll av nye ovenfra; endrer overskriften fra «Visste du at ...» til «Slik vokser leksikonet fram …»; endrer notisen «Små glimt fra noen av de nyeste artiklene våre» til f.eks. «Dette er eksempler på gode nye Wikipediaartikler»

Kriteriene for å bli tatt med her er at artikkelen framstår som avrundet og ferdig; den må ha med det viktigste om emnet og må være objektiv. Artikkelen må ha gode kilder, et korrekt språk og være skrevet i tråd med våre stilmanualer. Artiklene må være blant de nyopprettede artiklene fra siste 1-4 dager, eventuelt en stubb som er vesentlig utvidet.

Alle som vil kan legge inn artikler i malen, så lenge de innfrir kriteriene ovenfor, og det ikke er dine egne artikler. Hvis du ønsker at dine egne artikler skal vises fram her, kan du tipse en annen bidragsyter om at artikkelen kan egne seg for å vises fram her.

Artikkelen legges inn i tråd med praksis du ser her. En kort setning med lenke til artikkelen og med en viktig og interessevekkende opplysning fra artikkelen. Minst en av artiklene skal ha et bilde, og gjerne en av de nyeste. Når du legger inn en ny artikkel, tar du samtidig ut den nederste åttende.

Samtidig kan du

Når du velger artikler til denne malen gir du samtidig et kompliment til artikkelstarteren for godt arbeid. Komplimenter er en god ting. Pass gjerne på å fordele artikkelutvalg og kompliment på mange brukere.

Forslag finnes i Maldiskusjon:Nye#Bruksanvisning_Gode_nye_fra_2017
Orland har uttrykt et ønske om å endre kravet sitt i formuleringen «avrundet og ferdig».
Orland har også gjort endringer på Wikipedias forside og tatt ut seksjon 4.4 «Visste du at ... » og erstattet den med «Slik vokser leksikonet fram …».
Kopiert inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Kvalitetsartikler - Jeblad[rediger kilde]

Jeblad ønsker at ordet «fagfelle» ikke brukes.
Se nærmere på siden Wikipedia-diskusjon:Forum_for_gode_artikler

Kopiert inn her av Dyveldi og signerer for å legge til rette for diskusjon i undertråden ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Andre forslag[rediger kilde]

Setter inn seksjon med mulighet til å fremme andre forslag eller kommentarer som ikke ønskes knyttet til ett enkelt forslag. Det er også sikkert noe jeg har oversett som burde vært med. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 11:08 (CEST)

Reprise fra over: «Et alternativ kunne da være: På mi brukerside lager jeg overskrifta «Mine favoritter». Her lister jeg opp artikler jeg synes er gode og lesverdige (antakelig helst ikke sånne jeg har bidratt vesentlig til sjølv), gjerne med en begrunnelse. En bot eller noe annet fine automatiske greier samler disse opplysningene. På de utvalgte sidene kommer det et tommel-opp-symbol og et antall, evt en tekst på diskusjonssida: «12 wikipedianere har denne artikkelen som favoritt.» Det kan også settes inn en skjult kategori.» --GAD (diskusjon) 13. mai 2017 kl. 23:05 (CEST) Gjentatt --GAD (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 12:00 (CEST).

Takk, beklager at jeg glemte denne. Godt at den kom med. Du kan sette den inn som egen undertråd hvis du ønsker. Face-smile.svg--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 12:17 (CEST)

Tilbake til trådens tema – konsensus først[rediger kilde]

Denne tråden har nå passert 100 000 anslag (faktisk 125560 tegn) og sporer av i stadig nye tråder. Hva med å avklare en ting om gangen, det viktigste er

«Mitt forslag er dels at vi innfører hva de har i flere andre språkversjoner, tre nivåer, se svenskspråklig Wikipedia, og dels at vi justerer kravene så de passer til tre nivåer.» [6]

Dette er kjernen i det Ulf spør om, alt annet er avsporinger som ikke er egnet for å skape konsensus. Først må det avklares om tre nivåer er ønskelig. Det trengs ingen avstemming, men det trengs en klar konsensus. Hvor lang tid det tar å oppnå konsensus er nok uklart, men at det vil ta flere dager er nok klart. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 12:01 (CEST)

  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Jeg er for at det lages et tredje nivå slik Ulf foreslår. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 12:03 (CEST)
    Endrer til nøytral, det virker ikke som det er mulig å oppnå konsensus. — Jeblad 24. mai 2017 kl. 09:38 (CEST)
  • For For Jeg er for at det lages et tredje nivå slik Ulf foreslår. — Løken (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 15:09 (CEST)
  • Symbol neutral vote.svg Nøytral Usikker på behovet for dette. Se spørsmål i Kommentarer under, åpen for å endre mening. Nettrom (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 20:27 (CEST)
  • Imot Imot Jeblads forslag. Her foreligger andre alternativer og det er nokså håpeløst å arrangere avstemming over ett av dem alene særlig når det ikke er ferdig. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 21:52 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Alle ser ut til å være for et tredje nivå. Når nå Jeblad også er for så ser det ut til at alle som har uttalt seg er for. Det vi mangler er hvordan. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 12:15 (CEST)

Takk for at du påpeker at alle er for, da er det sikkert ingen problem at de får lov til å si det eksplisitt. Det er også en helt klar grunn til at jeg ikke skrev noe om hvordan prosessen skal være, eller hvordan ting skal se ut. Grunnen er at en må avgjøre en ting om gangen, og først om nettsamfunnet faktisk vil ha tre nivåer. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 12:22 (CEST)
Jeg er mot å opprette flere kvalitetsnivåer som i grunnen ikke vil si noe særlig om kvaliteten. Hilsen GAD (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 13:16 (CEST)

Se gjerne Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-49#Kategori_Gode_artikler. Nording 21. mai 2017 kl. 17:16 (CEST)

Etter å ha sjekket kriteriene for anbefalte artikler kan jeg ikke helt se at det er behov for enda et nivå, kriteriene for AA er veldig nære de svenske kriteriene som Ulf henviser til. Ut fra diskusjonen virker det dog som at AA i praksis håndteres mer eller mindre som en UA. Er det tilfelle? Hvis så er, hvorfor ikke bare endre praksis slik at det er enklere å oppnå AA-status? Mvh, Nettrom (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 20:23 (CEST)

Formålet er kanskje å lage et trinn som det er lettere å nå, enn AA. Kravene til AA skjerpes angivelig, blant annet fordi kravene til artiklene generelt blir høyere. Kravene er ulike til ulike AA-artikler. En artikkel om et perifert emne får nok lettere AA-status enn om man skriver om noe aller vet noe om. Jeg synes det ville vært fint med et tredje nivå, kalt god artikkel. Nå vet jeg faktisk ikke hva vi får. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 21:20 (CEST)
Ulf har foreslått at Orland skal ordne regelverk, det er det som står i innledningen til Ulf aller først. Orland har omgjort på Mal:Nye, på egenhånd som et svar på denne tråden på Tinget. Mal:Nye er en fin kompliment til brukere, ikke et tredje kvalitetsnivå. Det er en helt grunnleggende forskjell her 1) skal dette være en heder til brukere, eller 2) skal det være en stjerne til en artikkel (som også hedre dem som skrev, men grunnleggende tildeles artikkelen og ikke brukerne). Ros til brukere er flott og jeg støtter ros. Jeg hadde ønsket at vi fikk et tredje kvalitetsnivå på artikler. Skal vi ha et kvalitetsnivå må vi også ha krav til hvordan og av hvem kvalitet skal måles. Det må være klart hva det stemmes over. Denne avstemningen var vel det siste strået. Slik denne avstemningen er rigget så får vi nok ikke noe nytt nivå. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 21:52 (CEST)
Nå kan det jo virke som om Orland har lagt en viss norm som grunnlag for sin ros, og da kan det kanskje virke i begge retninger. Hvilket nivå det ligger på, er det kanskje ikke så lett å si etter bare noen dagers praksis, men jeg hadde nok sett for meg at det skulle være noe å strekke seg etter, ikke bare en artikkel som har de elementære deler for å kunne kalles hel (hode, kropp og hale), og så ferdig med det. Det som forvirrer meg er at de nå ikke lengre er gode, men nye. Det er et vanskelig håndverk å skulle slippe igjennom artikler for bearbeiding for stjernestatus. Noen ganger er gjennomgåelsen tilstrekkelig til at det blir bra, i andre tilfeller skulle man ønsket at hovedforfatteren i utgangspunktet hadde brukt et år til på øvelsen. Det som hadde vært bra, var om man kunne nå et ros-/kvalitetsnivå som innebar en reell skriveøvelse før man ga seg de høye stjernene i vold. Det er få som går løs på doktograden før grunnfaget. Det må være mulig å komme i land på en eller annen måte. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 22:16 (CEST)
Ja jeg hadde også virkelig ønsket at vi skulle klare å lande noe. Jeg er veldig enig i at å ha noe å strekke seg etter vil være en god ting. Det bør være noe som ikke er så omfattende som AA (eller UA). Samtidig så vil dette innebære at "noen" må gjøre en jobb med å vurdere artiklene. Det vil jo være en av de viktige og rosverdige jobbene, men vi trenger at mange enkeltbrukere er interessert og så må de ha et godt verktøy. En slik jobb kan bli litt ensom, men det kan jo artikkelskrivingen også være. Uten et godt verktøy blir det for vanskelig. Det var derfor jeg tok jobben med å oversette den engelske retningslinjen. Den er også rund i formuleringene, men den gir den støtten jeg mener at folk trenger når mange skal gjøre dette noenlunde likt. Men folk må være virkelig interessert. Her ligger mye jobb både i artikkelskriving og i lesing av artiklene etterpå. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 22:28 (CEST)
Hva om vi kaller Orlands prosjekt med nye gode for noe annet, slikt at hans forslag rett og slett ikke har noe med det opprinnelige forslaget om å lage et tredje kvalitetsmål å gjøre? Jeg syns hans forslag er godt, men det trenger ikke bare å være endring i Mal:Nye som er endringen som blir gjort etter denne diskusjonen. Hvis man ser på Orlands prosjekt som noe som ikke har ordet "god(e)" i seg kan man kanskje finne ut om man ønsker et helt nytt kvalitetsnivå (da forsvinner litt støy fra diskusjonen iallefall), og så kan man diskutere hvordan Mal:Nye og eventuelt merking av artikler som har vært innom denne med en senere anledning. Da gjenstår det å finne ut om a) ønsker vi et nytt lavere nivå? b) hvordan skal kriteriene for dette nye nivået være? og c) hvordan skal man bedømme og vurdere artiklene på dette nivået. a, b og c er jo det som har blitt diskutert over 100k tegn nå, men det ble nok rullet ut litt for tidlig. Jeg tror vi skal bli enige om at vi ønsker et nytt nivå, så lenge man finner ut av hva en UA, AA og GA skal være for noe. Og for det trenger vi for eksempel Bruker:Orland til å komme med innspill, da det jo ofte er han som får spørsmålene om vurdering av artikler. --- Løken (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 23:40 (CEST)
@Løken: Jeg mener et tredje nivå slik Ulf har forelått det (nei det er ikke mitt forslag, det er ordrett sitat fra hans innlegg) og den ekstra sosiale kreditten Morten foreslår er to litt forskjellige ting. De to står ikke i noe motsetningsforhold, og det ene kan gjøres uten det andre. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 23:47 (CEST)
@Jeblad: Akkurat! Morten sitt forslag kan man diskutere med en senere anledning, og for å få fokus på denne diskusjonen om et nytt nivå kan man kanskje kalle det bare "nye artikler" eller det nye nivået for "lovende artikkel" (som de gjør på dansk). Det ene kan gjøres uten det andre. Er dette OK for Orland og Dyveldi? --- Løken (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 23:50 (CEST)
@Løken: Et lite tillegg, en artikkel kan omtales som «lovende» uten at det impliserer noen omfattende prosess for kvalitetssikring. — Jeblad 21. mai 2017 kl. 23:54 (CEST)

Ulf sine krav er ikke ferdig formulert, det han viser til avhenger av at flere punkter lenker til en annen side. Disse sidene befinner seg på svensk Wikipedia. Kravene avhenger av hva som står på sidene det lenkes til. Videre så brukes uttrykket uttömmande og da befinner artiklene seg i en helt annen divisjon enn jeg tror vi tar sikte på. Uttømmende er en svær artikkel.
-- Les denne en gang til Wikipedia:God artikkel. Den har sterke l iikhetstrekk med flere av de punktene som finnes på svensk. Men legg særlig merke til punkt 3 Dekkende for sitt tema som jeg valgte å oversette Broad in its coverage med. Dette er det vanskelige spørsmålet, de øvrige dreier seg om å gjøre Wikipedia-vurderinger som jeg tror de aller fleste som patruljerer har et forhold til. Dekkende for sitt tema betyr at det skal ikke være «hull» i fortellingen, dvs det skal ikke åpenbart være en ufullstendig fremstilling. Du skal kunne se det store bildet. Bredden i temaet skal være på plass, men ikke enhver detalj og den skal nettopp ikke være uttømmende. Det er her det vil være vanskelig fordi det er vanskelig å se hva som ikke er der, som mangler. Det er en krevende lesemåte.
-- En lesemåte av Wikipedia:God artikkel er at den er enklere enn den svenske fordi den lenker til færre andre sider. Den stiller også mindre detaljerte krav til språk. Den har imidlertid med løsning på en del praktiske spørsmål som vi må regne med at før eller siden oppstår. Den er et erfaringsbasert verktøy egnet for å løse konkrete problemer.
-- Skal vi ha et stjernenivå kan ikke et vurderingskriterium være: «spør Orland». Vi må ha en veiledning som står på egne ben og som kan brukes nettopp uten å spørre noen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. mai 2017 kl. 00:23 (CEST)

Skal det være et stjernenivå til på nowiki, så bør det også være slik at det er meningsfylte forskjeller mellom dem. Slik det nå legges opp til, har alle tre nivåer ganske vage beskrivelser av kompletthet (eng: completeness), det vil si hvorvidt artikkelen dekker emnet så fullstendig som mulig. En UA skal "være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig", en AA skal "ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig", og ditt forslag til GA-kriterier beskriver dette med "Dekkende for sitt tema". Dette er strengt tatt tre varianter av samme tema.
Ville det ikke være enklere om en UA "dekker sitt emne så fullstendig som mulig (og lenker til artikler om mer spesifikke under-temaer hvor nødvendig)" og en AA "ikke har åpenbare hull i dekningen av temaet"? Men da er selvfølgelig spørsmålet hva en GA skal ha, for det er ikke akkurat så mye igjen. Mvh, Nettrom (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 18:52 (CEST)
Dekker det viktigste? Jeg er forresten svært enig i at GA ikke må bli for likt AA, og da syns jeg kriteriene som enWP bruker for sine AA blir altfor strenge. Kravene kan også skrives enklere, for eksempel blir mye av kravene som nå står på Wikipedia:God artikkel dekket hvis man bare skriver: "Artikkelen skal ikke ha noen vedlikeholdsmaler". --- Løken (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 19:37 (CEST)

Kanskje man kan si:

  • En artikkel som er minst 75 % (men under 100 %) på vei til å bli en gull-artikkel, er en sølv-artikkel.
  • En artikkel som er minst 50 % (men under 75 %) på vei til å bli en gull-artikkel, er en bronse-artikkel.

Nording 22. mai 2017 kl. 21:52 (CEST)

Er samling i bånn noe å strebe etter?[rediger kilde]

Slik jeg ser det, har noWP snart en halv million artikler av svært blandet kvalitet. Arbeidet med utmerkede og på annen måte rosverdige bidrag har gitt en god del toppsaker, men er vel på en måte et musepiss i det store havet av artikler som vi ikke mener noe om. Da trenger vi vel heller en bredspektret vurdering enn bare et tredje pyramidetrinn. Bredden jeg ser for meg, er om vi kan få til en enkel vurdering av om denne nye eller gamle artikkelen er OK, eller om den fortsatt bør gies TLC (Tender Loving Care).

Vurderingen jeg tenker meg går på om temaet er skikkelig beskrevet og behandlet slik at produktet er relevant, lesverdig – og helst begribelig for en femteklassing som bare slår opp for å få vite noe om dette. Kilder, referanser og eventuell videre lesning bør/skal være der i det minste dersom temaet i seg selv ikke helt hører til dagens allmennkunnskap. Jeg tenker her på titler som ikke er helspesialiserte, som de innen teoretisk matte og andre spesialtemaer innen enkelte universitetsfag. De vil ofte trenge en ekspertise bare noen få av oss innehar før de kan bedømmes for OK eller ei.

Hvemsomhelst kan slik jeg ser det bedømme enkelte slike artikler. Noen flere trenger litt innsikt i hva som er leksikalt, altså patruljørnivå eller kanskje autopatrolled. Enkelte bidrag vil jeg vel selv vike unna, eller gjøre som Erik d.y. og be om hjelp.

Hvis dette blir for subjektivt for noen, vil jeg minne om at all bedømming til syvende og sist er subjektiv – jeg bare trekker det ned et par hakk. Vitsen er å få fram at WP tross alle skavanker har mengdevis av artikler som ikke er umulige, men altså: OK nok til å funke som allmenopplysning. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 23:01 (CEST)

Generell, og enkel nøkkel til løsning, dette samtidig, det er ganske høye fordringer! Det finnes et utall temaer i våre artikler, skrevet av og for grupper på ulike kompetansenivåer. Det Dyveldi kanskje mener er at vi skal bestemme oss for et generelt verktøy som kan brukes på alle temaer, på barnebøker så vel som på matematiske teorier. Og som kan brukes av hvem som helst. Spørsmålet er om det verktøyet hun har foreslått kan brukes. Hvis ikke, hva er det som eventuelt mangler? --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 18:28 (CEST)
Kanskje jeg bør utdype litt her: Det vi vel mest trenger er en enkel og gjennomførbar løsning som ikke behøver å bli noen kjempebelastning.
  1. Vi har personer med ekstra knapper allerede. Systemet trenger nok noen flere (patruljører først og fremst). De bør få noen ekstra: God/lovende /OK eller whachamacallum.
  2. NÅr en artikkel har nådd et nivå, slik både Ulf (neste tråd) og jeg beskriver som rimelig akseptabel, kan man merke den med et tegn som bare seees av patruljører og adminer. (kanskje et gult utropstegn i siste endringer?) Dette tegnet avløses av et merke for OK i tilknytning til artikkelen, eller hva vi blir enige om, men forsvinner hver gang noen som ikke er autopatrolled legger inn endringer, samtidig med at det røde utropstegnet dukker opp i siste endringer. Patruljering vil få merket på plass igjen.
  3. Melding til bidragsytere når status er oppnådd legges inn automagisk. Egen bot til den a la UK.
# Som Trygve Nodeland sier er der svært variable fagnivåer, så prosedyren vil ikke kunne fange opp alle varianter – men kanskje sette fokus på at en betydelig andel av den snart halve millionen artikler ikke er så aller værst. Det er forøvrig det jeg av og til får høre fra lærerhold.
  • Dette kan også gi patruljørene en forbedret status, noe de fortjener for den gode jobben de gjør med å holde WP på sporet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 23:19 (CEST)
PS:Jeg glemte en tanke: Ikke bare en patruljør/ administrator bør trengs for å få merket saken. Legger vi inn et telleverk bør der være minimum tre som mener at artikkelen er noe vi kan være bekjent av før den får «stjerne» synlig i artikkelen.
Bruker:Orlands presisering av kriterier til Mal:Nye skulle gi greit grunnlag for slike vurderinger.
Alternativet blir å frafalle alle aspekter i saken, slik det virker som om der blir stemning for. Det har jeg lyst til å ta opp i en senere tråd. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. mai 2017 kl. 11:56 (CEST)

Forslag til avstemningsgrunnlag[rediger kilde]

Ut fra diskusjonen har deler av mitt opprinnelige forslag bortfalt (justering av krav AA/UA), mens interessen for hoveddelen, et inngangsnivå for artikler, som etterhvert kan havne på forsiden, synes klar. Begrunnelsen for dette mener jeg må ligge i belønning av bidragsyterne, det er kjekt på henge en stjerne på sin artikkel og det er stas å komme på forsiden. Selv om ikke M O Haugens forslag (om endring mal nye) er direkte koblet til etablering av et tredje nivå, så mener jeg dette bør sees i sammenheng. Vi må innse at de fleste av oss er her fordi vi synes det er gøy, og da må vi prøve å gjøre det mer gøy å bidra. Bieffekten av det er at mer morsomt arbeide med artikler også kan bidra til å heve kvaliteten. Jeg sier kan, fordi vi ikke vet, men om vi (som jeg) anser at Tarjeimo utsagn om at våre lesere knapt legger merke til stjernene, så gjør det ikke så mye om vi feiler i dette.

Ved å benytte de eksisterende malene {{mal|Godt}} og {{mal|gode artikler}} samtidig som Mal nye endres til et utstillingsvindu for Gode artikler (altså ikke kun Gode nye) forsøker vi å stimulere interessen for å heve flere artikler. Under er begrunnelsen.


Merke for God artikkel kan legges inn og fjernes av bidragsytere som er autopatruljert, også artikler en selv er hovedbidragsyter til. En må skrive en begrunnelse på artikkelens diskusjonsside. Dersom en annen autopatruljert bidragsyter bestrider merking av artikkel, så må den som har merket artikkelen ta kommentarer til følge innen rimelig tid, ellers vil merkingen kunne fjernes. Om merkingen av en artikkel bestrides kan den ikke havne på forsiden, og den som har merket artikkelen kan ikke merke nye artikler før saken er avsluttet. Ved uenighet avgjøres saken av en tilfeldig, uhildet administrator.

Kriterier:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet, og være objektiv.
  2. Artikkelen må ha gode kilder.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk.
  4. Artikkelen bør ha en illustrasjon og bør være koblet til Wikidata.

Kort kommentar til overnevnte. De fleste av elementene er kjent fra diskusjonen over, punktene er f.eks omtrent Semikolons punkter. Jeg har føyd til et par bør, nemlig illustrasjon og Wikidata Men. jeg mener vi MÅ HA en bred brukergruppe, og når Ezzex skriver: «Jeg gidder ikke gå rundt evaluere andres artikler. Jeg evaluerer mine egne.» så må vi ta det på alvor. Følgelig må bidragsyterne (fra autopatruljør og opp) godkjenne de selv. Samtidig som som har flere gulrøtter (artikkelen kan havne på forsiden og kan relativt enkelt godkjennes selv) så må vi ha en pisk, og det er ovennevnte rutine for fjerning. Tilsvarende som vi må ha en bred brukergruppe så må vi ha en bred artikkelgruppe, derfor ikke bare Gode nye, men alle artikler som er merket God artikkel.

Siden jeg startet den tråden, så tillegger det vel meg å avslutte den. Jeg foreslår, med mindre det er stor motstand mot det, at rutiner for God artikkel tas til følge og innføres omgående. Dersom det er stor motstand, så får vi eventuelt ta en avstemning. Forslaget som fremsatt over er i hovedsak å anse som en enhet, men jeg er åpen for mindre justeringer, om det er svært gode argumenter for de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:30 (CEST)

Det er alt for tidlig å ha noen avstemming, da vi nettopp måtte restarte diskusjonen fordi ting ble gjort for prematurt. Enda en undertråd er bare med å forsterke kaoset som allerede er i denne tråden, og jeg gir snart opp. Diskuter først i undertråden "Kommentarer", hvis ikke blir diskusjonen nok en gang spredd over alle hauger, noe som gjør det komplett umulig å få en konstruktiv debatt. Nå er det ikke en debatt, det er bare meninger som surrer på overflaten. --- Løken (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 22:49 (CEST)
Slik jeg tenker (men regner ikke med at så mange er enige med meg) er at først må en avgjøre om en ting skal jobbes videre med (grovskisse), dernest hva som er kriteriene for tingen (detaljskisse), og så hvordan prosessen rundt tingen skal se ut (den endelige tingen, ikke prosessen med å lage tingen). Det starter ut med at det finnes initielle hva (et tredje kvalitetsnivå), hvorfor (fordi UA/AA henger for høyt), og hvordan (lage en forenklet prosess). Alle punktene er viktige, og hver av de kan medføre at de tidligere punktene må justeres. I en diskusjon må de viktigste stakeholders på banen, og jeg er ikke sikker på om det har skjedd i tilstrekkelig grad. Det er litt for mye divergerende meninger. Hvis alle punktene diskuteres samtidig blir det også umulig å konsensus, og i denne saken er nok konsensus i nettsamfunnet overordentlig viktig.
Ikke glem at det allerede har vært et forsøk på å få til et slikt tredje nivå (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-49#Kategori Gode artikler) og det gikk skogsveien. — Jeblad 22. mai 2017 kl. 23:35 (CEST)
Jeg er enig. Nå er det likevel slik at de fleste som har åpnet munnen i denne diskusjonen nok er enige i a) - at det skal jobbes videre med dette. Det er likevel vanskelig å være enige i at "vi skal innføre et tredje nivå" når man ikke vet hva dette nivået er. Jeg er for eksempel veldig for å innføre GA, men absolutt ikke når kravene blir omtrent blir strengere enn på enWP. Hvis vi de neste dagene kan fokusere på å diskutere hvordan kravene skal være (der syns jeg Ulf sitt siste forslag i denne undertråden) er veldig bra. --- Løken (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 00:11 (CEST)
Svar fra Ezzex: Som noen kanskje har oppdaget har jeg videreført ordningen med Gode artikler etter at jeg opplevde å få nær sagt «grønt lys» for det (i tillegg registrerer jeg at vi har fått nye gode). Jeg har liten lyst til å evaluere andres artikler for Gode (men kan gjøre det unntaksvis). Jeg mener vi kan gjøre dette selv og så kan evt. andre overprøve avgjørelsen hvis de mener den ikke holder mål til Gode artikler (ris bak speilet). Jeg synes det blir litt barnslig å nominere artikler til G. Det passer best til de mer omfattende artiklene som anbefales og holes frem spesielt. Kriteriene for G er enkle og har vært nevnt flere ganger tidligere. Det er ikke satt noe kriterie for lengde i bytes, men de fleste filmartiklene som jeg har opparbeidet til Godt ligger mellom 5K og 10K, mens norske Tv-serier ligger mellom 3K og 5K.
Det var noen som ramset opp noen eksempler (tror det var GAD) på hva som kunne være Gode artikler. Disse var ....
   * Hans Zultner
   * Kystvaktloven
   * Generalens datter
   * Kristiligi Fólkaflokkurin
   * Bjellesau
   * Kongressens gullmedalje
...men i likhet med fler synes jeg det var litt for mange mangler på en del av de. Spesielt Generalens datter som besto av en kort innledning, infoboks, lenker og en laang og detaljert handlingsresyme som avslørte hele filmens handling (noe jeg og andre er særdeles lite begeistret for). Ingenting om filmens eventuelle popularitet, kritikker eller eventuelle priser den hadde fått. Heller ikke noe om produksjonskostnader. Det kan være vanskelig å fremskaffe alt dette, spesielt på eldre filmer, men noe av det burde la seg gjøre.
Vi må innse at enkelte korte artikler vanskelig kan gjøres særlig omfattende uten å fylle inn masse svada og selvfølgeligheter. Tenk på alle artiklene vi har over ordfører, varaordførere og andre kommunale politikere som har kommet seg gjennom nåløyet (samt tallløse band og musikere med kort karriere). Mange kan aldri nå opp til AA eller UA, men de kan greit nå opp til Artículo bueno-blue.svg (sammen med tusenere som har potensiale for å nå høyere).
Jeg har liten motivasjon til å opparbeide artikler til AA og UA - og til tross for at jeg har vært her i 10 år så har jeg opparbeidet færre slike artikler enn antall år jeg har vært her (Og ingen UA). Dette tar slik tid for meg at jeg mister motivasjonen, og det kan også være frustrerende å gå igjennom en slik evalueringsprosess (unntaksvis en sjelden gang). Det kan også være trøttende å gå såpass detaljert inn i et tema som dette krever. En tenkt tanke er at hvis AA var minstekravet for at en artikkel skulle få overleve her, så hadde det i beste fall vært et sted mellom 3000 og 10 000 artikler her (mot ca 1000 i dag). I verste fall hadde ikke wikipedia eksistert lenger (noe som hadde vært det mest trolige scenario). Enkelte, spesielt slike bidragsytere som Torfilm, virker å ha en stor kapasitet for å skrive AA/UA. Og det er bra. Men langt fra alle har en slik kapasitet. Jeg inntrykk av at det gjelder de fleste av oss som har holdt på en stund. --Ezzex (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 00:48 (CEST)
  • Imot Imot - at artikkeloppretter eller hovedbidragsyter skal skal selv merke egne artikler. Skal vi ha et tredje nivå må noe av poenget være at det er en anerkjennelse av resultatet av andres arbeid. Dette ble heller ikke akseptert når det har blitt foreslått tidligere. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. mai 2017 kl. 10:14 (CEST)
Vi kan jo ta utgangspunkt i at dette er for internt bruk. Når man får anerkjennelse tyder det at man er på rett vei, mens kritikk kan tyde på det motsatte. Begge deler er nyttig. Et GA-nivå vil åpne for at man kan få en bekreftelse av å være på rett vei eller ikke. For min del må jeg si at jeg ikke stoler på min egen vurdering av meg selv i en slik sammenheng, det er andres vurdering jeg ønsker.Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 12:35 (CEST)

Tror vi kan begynne å avslutte debatten, for dette blir man ikke enige i. Jeg har i alle fall gitt opp. --- Løken (diskusjon) 23. mai 2017 kl. 15:17 (CEST)

Kanskje det enkleste/beste er å bare senke kravene til "Anbefalt artikkel", og endre navnet til "God artikkel". Nording 23. mai 2017 kl. 23:59 (CEST)
Enig med Løken, det er ikke mulig å oppnå konsensus. — Jeblad 24. mai 2017 kl. 09:43 (CEST)

I et forsøk på å unngå å stadig vekk bli satt sjakk matt, kan vi kanskje innføre hurtig- og/eller lynavstemninger – med varighet på 1–3 døgn – slik at enkeltavgjørelser kjapt kan tas fortløpende gjennom diskusjoner. Nording 25. mai 2017 kl. 11:16 (CEST)

Flott viss det planlegges godt som fra 24. - 27. desember osv. Da er det nokså lett å få igjennom mye som det ville tatt tid ellers. God ide! 109.247.144.11 25. mai 2017 kl. 17:08 (CEST)
Face-tongue.svg Blue Elf (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 20:41 (CEST)
Vi har vel sedvane for at avstemninger varsles i rimelig god tid (minst én uke) + gis et rimelig tidsrom (igjen én uke). Jeg har lagt frem et forslag til avstemming, andre må gjerne gjøre det samme, så kan vi f.eks ta en samlet avstemning over ulike alternativer. Om ingen av de da får hva som angis som minimum stemmer (enten simpelt flertall, eller f.eks 2/3) så fortsetter vi som nå. Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2017 kl. 17:21 (CEST)

Vi har hatt en lang diskusjon, som så langt ikke har ført til noe konkret. Er det grunnlag for en avstemning, f.eks over det forslaget jeg har lagt frem (gjentar det under)?


Merke for God artikkel kan legges inn og fjernes av bidragsytere som er autopatruljert, også artikler en selv er hovedbidragsyter til. En må skrive en begrunnelse på artikkelens diskusjonsside. Dersom en annen autopatruljert bidragsyter bestrider merking av artikkel, så må den som har merket artikkelen ta kommentarer til følge innen rimelig tid, ellers vil merkingen kunne fjernes. Om merkingen av en artikkel bestrides kan den ikke havne på forsiden, og den som har merket artikkelen kan ikke merke nye artikler før saken er avsluttet. Ved uenighet avgjøres saken av en tilfeldig, uhildet administrator.

Kriterier:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet, og være objektiv.
  2. Artikkelen må ha gode kilder.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk og må være koblet til Wikidata.
  4. Artikkelen bør ha minst én illustrasjon.

Dersom det ikke avvises av et flertall, så synes jeg det bør stemmes over. I så fall foreslår jeg en avstemning hvor de som kan stemme ved adminvalg er stemmeberettigede, hvor start avstemning varsles en uke før den starter, og er åpen én uke. Jeg synes også det bør være et klart flertall for en slik endring, følgelig vi eventuelt gå for 2/3-dels flertall for at det innføres. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 08:35 (CEST)

"bør være koblet til Wikidata". Her må det være må. Jeg vil gå så langt at jeg vil si at intet som ikke har kobling til Wikidata er verdig å kalles en artikkel. (Har ikke lest diskusjonen - den er ALT for lang til det.) Haros (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 12:11 (CEST)
Da har jeg korrigert avstemningsforslaget så det står må. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 13:06 (CEST)

Det er fortsatt nokså vagt hvor lista skal ligge. Her er tre artikler, funnet ved bruk av «tilfeldig side»: Misha Ge, Abildsø kapell, Thomas Parr. De er av ulik lengde, men alle kan vel sies å fylle kriteriene (med unntak for noen kommafeil og slikt i den siste). Vil alle kunne fortjene å bli merka som gode artikler? Hilsen GAD (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 13:52 (CEST)

Til GAD: Den første artikkelen om Misha Ge synes jeg er for tynn, iht det første punktet i listen, mens de to andre bør være greie. Uansett må det bli skjønn. Hensikten med ordningen er som nevnt over å forsøke å motivere flere til å bidra til å løfte artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 14:58 (CEST)
Det eneste som er endret fra er at kobling til Wikidata er endret fra bør til . Illustrasjon står fortsatt som bør-krav. Generelt fungerer ikke bør-krav som kriterier, enten må de være et -krav eller så må de tas vekk. Bruk heller noe ala «Artikkelen må ha illustrasjon, hvis dette finnes på andre språk». Sammensatte kriterier skaper alltid tolkingsproblemer, så split «Artikkelen må ha et korrekt språk og må være koblet til Wikidata» i to. Det er et krav om at alle artikler skal skrives fra nøytralt ståsted, så «og være objektiv» kan fjernes.
Problemene som gjenstår er at «det viktigste om emnet» og «gode kilder» er kvalitative subjektive kriterier, og dermed blir måloppnåelse veldig vanskelig. Hva som er dekkende og viktigst for en person er ikke nødvendigvis det for en annen. Formuleringen «korrekt språk» er også vanskelig, for menes det stavefeil eller grammatikk? Hva med blanding av riksmål og bokmål? Hva med forskjellige former av bokmål? Jeg mener dette punktet kan forenkles til «være fri for stavefeil».
Kravene gjøres mer absolutte ved å endre til skal, det er mer entydig. Legg til hvordan punktene skal tolkes, det vil si logisk «og». Vi har lett for å tolke «og» alene som «eller», men vi gjør ikke så ofte den feilen om det er «, og». Da blir lista
Artikkelen skal ha
  1. det viktigste om emnet, og
  2. gode kilder, og
  3. et korrekt språk, og
  4. være koblet til Wikidata, og
  5. ha en illustrasjon om en slik finnes.
Eller noe tilsvarende. — Jeblad 30. mai 2017 kl. 15:11 (CEST)
Lagde noen krav som en skisse når vi diskuterte det for noen uker siden. Siden jeg lagret det i en notis kan jeg jo skrive hva jeg tenker er OK krav til et nytt nivå. Dette med Wikidata er jo nesten like naturlig som at den ikke skal være kildeløs.
1. Artikkelen har et godt språk.
2. Artikkelen har ingen vedlikeholdsmaler.
3. Artikkelen følger stilmanualen så langt det lar seg gjøre.
4. Artikkelen følger de fem søylene.
5. Artikkelen dekker det viktigste om det er å si om artikkelemnet.
6. Artikkelen har bilder eller illustrasjoner der dette finnes.
Eller noe tilsvarende --- Løken (diskusjon) 30. mai 2017 kl. 15:19 (CEST)

Da prøver jeg på nytt, og har forsøkt å lage et forslag som har de viktigste elementene fra Jeblads og Løkens forslag. Begge de to forslag er relativt sammenfallende, Løkens er det som er mest forskjellig og jeg tar det spesielt. Jeg har lagt til et punkt om de fem søylene og stilmanualen. I og med det har jeg fjernet krav om objektivitet i første punkt, unødvendig å gjenta noe som kommer igjen under. Jeg har også slått sammen mitt første og andre punkt.


Merke for God artikkel kan legges inn og fjernes av bidragsytere som er autopatruljert, også artikler en selv er hovedbidragsyter til. En må skrive en begrunnelse på artikkelens diskusjonsside. Dersom en annen autopatruljert bidragsyter bestrider merking av artikkel, så må den som har merket artikkelen ta kommentarer til følge innen rimelig tid, ellers vil merkingen kunne fjernes. Om merkingen av en artikkel bestrides kan den ikke havne på forsiden, og den som har merket artikkelen kan ikke merke nye artikler før saken er avsluttet. Ved uenighet avgjøres saken av en tilfeldig, uhildet administrator.

Kriterier:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og ha gode kilder.
  2. Artikkelen må følge de fem søylene og stilmanualen.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk og må være koblet til Wikidata.
  4. Artikkelen bør ha minst én illustrasjon.

Slik det står over mener jeg vi har et forslag til et inngangsnivå som bør åpne for at mange flere kan bidra til å løfte artikler og få den tilfredsstillelsen det er å få de fremvist på forsiden. Det sentrale i dette forslaget er altså sukkertøy til sliterne. For mange henger anbefalt og utmerket artikkel altfor høyt, om vi har en kategori for God artikkel så bør det kunne bidra til mer aktivitet.

I forslaget ligger det følgelig at oppsettet på forsiden må endres for å gjøre plass til God artikkel. Hvordan det skal gjøres får de som sysler med forsiden avgjøre. Jeg mener dette forslaget nå er modent for en avstemning og dersom det ikke er kraftige innvendinger så vil jeg iverksette den fra mandag 12. juni, varighet én uke, stemmerett etter adminreglene og 2/3-dels flertall av stemmene for, ellers faller forslaget. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2017 kl. 11:47 (CEST)

Avstemning foregår under, i denne tråden. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 19:27 (CEST)

Original forskning[rediger kilde]

Utkastet til retningslinje, det vil si Wikipedia:Original forskning, er feil. Det ser ikke ut som om det er mulig å rette på den, så da må vel endringer tas bit for bit her inne. Siden jeg skrev i 2010, Bruker:Jeblad/Ingen originalforskning er fortsatt veldig mye bedre, selv om også den har feil. Antakelig er det vel kul umulig å bytte de, så igjen, endre bit for bit.

Det er tre sentrale sider som berører innholdet (dvs Wikipedia:Innholdspolitikk); Wikipedia:Original forskning, Wikipedia:Verifiserbarhet, og Wikipedia:Nøytralt ståsted. Tidligere ble den siste omtalt som «Wikipedia:Objektivitet», men det som er brukt om Wikipedia er Neutral Point of View. Sidene Verifiserbarhet og Nøytralt ståsted har også feil, men i mindre grad. Det er kun Original forskning som har sporet så ettertrykkelig av.

For det første, over tid har denne siden blitt mer og mer fokusert på verifiserbarhet. Det er feil sted, da dette materialet hører hjemme i Wikipedia:Verifiserbarhet. Jeg tror dette er nokså opplagt for de fleste.

For det andre er det nokså mye om kildekritikk på siden, dette hører hjemme på sider om kildekritikk, ikke minst Wikipedia:Bruk av kilder. Kildekritikk har lite med original forskning, og faktisk kan original forskning ha helt utmerket bruk av kilder. Et doktorgradsarbeid er som oftest original forskning inntil det er antatt og publisert, og da er forutsetningen at det har utmerket kildekritikk.

For det tredje, omtale av syntese som en slags magisk grense er feil. Det var forøvrig jeg som foreslo den en gang i tiden. Det som er grensa er at argumentet skal være gyldig (valid) og at premissene skal være tilstrekkelig forankret i eksterne kilder. Da vil det følge at konklusjonen er verifiserbar. Det vil ikke følge at konklusjonen er sann. Dette kommer av at vi ikke har krav om sannhet, og at vi kun har et krav om verifiserbarhet. Med dette som utgangspunkt kan vi skrive om Flygende spaghettimonster, for premissene kan forankres i andres publiserte arbeider om denne guddommen.

For det fjerde, og det som er det sentrale, siden er nesten kjemisk fri for omtale av original forskning. Det er én paragraf i ingressen som omhandler original forskning og én setning i avsnittet Wikipedia:Original forskning#Egen forskning som også omhandler original forskning. Resten er stort sett kildekritikk, verifiserbarhet og noe om nøytralt ståsted. Siden gir ikke svar på hva er original forskning, når går en tekst over til å bli original forskning, og er original forskning noe som skjer på en ekstern side eller internt i Wikipedia.

Slik jeg ser det så er eksisterende side «broken beyond salvation», så det blir veldig mye omskriving skal siden beholdes. Selvfølgelig, noen vil helt sikkert beholde siden og mener det ikke er noe feil med den. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 22:45 (CEST)

Jeg skreiv dette utkastet i si tid. Det blei ikke enighet om å ha det som retningslinje. Jeg synes det er dumt å ha sånne liksom-retningslinjer liggende, så jeg foreslo det sletta. Det var Jeblad imot. Om vi nå er enig, er det bare å foreslå sletting igjen. Eventuelt kan det flyttes over til ei underside hos meg, der det opprinnelig lå. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 23:03 (CEST)
Ja, jeg mente det var bedre å prøve å få til en side enn å ikke ha noe. Innlegget mitt ble nok litt mer enn normalt oppgitt. Mye av teksten er bra, det er bare på feil side. Skal lage en liste av de gamle diskusjonene om litt. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 23:17 (CEST)
De diskusjonene vi har hatt tidligere som er relevante står nedenfor. — Jeblad 6. jun. 2017 kl. 23:39 (CEST)


Legg merke til den engelske retningslinjen w:en:Wikipedia:No original research som nettopp skriver mye om det Jeblad kritiserer. Dette er vedtatt på engelsk.
-- Jeblad sin kladdeside avviser jeg som retningslinje. Ser ingen grunn til å forsøke å flikke på den heller. Den er stabla til taket med fremmedord som dels ikke har noe der å gjøre og dels er dårlig forstått samt slett ikke godt fremstilt. Her har jeg bare ett råd til Jeblad. Vær snill å ikke skriv retningslinjer og ikke skriv i de vi har.
-- Det går an å oversette den engelske i sin helhet. Det er ingen grunn til å tro at de ikke har forstått noe så grunnleggende på engelsk WP. I mellomtiden ser jeg ingen grunn til å flikke mer på det vi nå har. Det inneholder en hel del gode formuleringer, fornuftige råd og har vært i bruk lenge. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2017 kl. 23:31 (CEST)

OR er et av de vanskeligste punktene å forklare for nye bidragsytere. Forbudet mot OR er det som skiller WP fra facebook, en tillfeldig blogg eller doveggen. Så det er viktig at det er klart hva OR er og at det blir forklart pedagogisk for bidragsyterne. Omtalen av OR på EN WP er konsis men ikke helt pedagogisk. Om vi klarer å oversette poengene klart og tydelig tror jeg det vil være et fremskritt. Begynn gjerne med introen og deretter de mest alvorlige manglene som Jeblad har påpekt.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med Jeblad i punktet om syntese. Utgangspunktet må være at syntese er OR og ikke OK. Bare unntaktsvis og i helt trivielle tilfeller kan syntese være OK, feks at areal hentes fra en kilde og folketall fra en annen og fra dette regnes befolkningstetthet. Eller opptelling av antall veitunneler i Norge basert på artikler i WP, dette er strengt tatt syntese men er såpass enkelt og gjennomsiktig at det er akseptabelt. Men akkurat dette kan vi la ligge i første runde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2017 kl. 00:55 (CEST)

Syntese er ikke entydig indikator for et sant argument. Det eneste som holder er gyldige (valide) argumenter som har referanser til eksterne kilder (grounding of premises). Merk at «sant» i denne sammenhengen er «verifiserbart».([7][8][9]) — Jeblad 7. jun. 2017 kl. 01:30 (CEST) (Innlegget er en del omskrevet)
Les første avsnitt i w:en:Wikipedia:No original research og Wikipedia:Original forskning og du vil se at det er godt samsvar mellom dem. Jeg ser absolutt ingen grunn til å fravike det som står der og produsere en særegen og avvikende definisjon på norsk WP. Forskjellen mellom original skriving og origial forskning (se f eks Wikipedia:Perfekt artikkel) anbefaler jeg at Jeblad spør vår inviterte forsker på Wikitreffet i september om hva er. Jeg er ganske trygg på at Rekdal vet forskjellen mellom å forske selv og å henvise til andres forsking. De bøkene han viser til er fra 1977, 1991 og 2000 og uttaler seg av den grunn åpenbart ikke om hva som menes med original forskning på Wikipedia. Det Jeblad har lykkes med er å vise frem at han har ikke fått aksept for teoriene sine gjennom en årrekke og da er det på tide å slutte.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jun. 2017 kl. 21:04 (CEST)
For å sitere meg selv, «Det er én paragraf i ingressen som omhandler original forskning og én setning i avsnittet Wikipedia:Original forskning#Egen forskning som også omhandler original forskning.» Er det ingen annen måte å få bevegelse i dette så får siden settes opp for sletting. — Jeblad 8. jun. 2017 kl. 21:18 (CEST)
Bøkene det er lenket til er om argumentasjonsteori og vitenskapsfilosofi. Hvis noen mener at Wikipedia innfører noe nytt og unikt på området så er det fritt frem å beskrive slike arbeid, men jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noe slikt. Det eneste jeg vet om er arbeider som hevder at selve innholdsproduksjonen er unik, men ikke noen som sier at argumentasjonen er unik. De ardeidene som hevder at dugnadsproduksjon av leksikon er nytt er feil i og med at Encyclopédie ble skrevet som et kollektivt prosjekt av Encyclopédistes. De som hevder at selve publiseringsmodellen på nett er nytt og unikt er også feil i og med at w:''Encyclopædia Britannica'' Online gikk på nett tidlig i 2007. De startet å ta imot bidrag fra akademikere 3. juni 2008 og fra vanlige folk 22. januar 2009.
Så hva er «original forskning»? Definisjonen fra w:Research#Forms of research er «Original forskning er forskning som ikke eksklusivt er basert på sammendrag, gjennomgang, eller syntese av tidligere forskning om det aktuelle temaet. Formålet med original forskning er er å produsere ny kunnskap, isteden for å presentere eksisterende kunnskap i ny form.» Denne definisjonen er såvidt jeg kan se korrekt. I vår sammenheng gjelder dette materiale på Wikipedia, ikke materiale lenket til fra wikipedia. Hvis det skulle gjelde materiale vi lenker til så vil det ekskludere all ny forskning, for eksempel eksistensen av exoplaneter. Det retningslinjen gjelder er da også vårt innhold. Vårt innhold skal ikke være original forskning. Vi kan omtale noe som er original forskning, som andre har publisert, men innholdet i vår artikkel skal ikke selv være original forskning. For vårt formål kan definisjonen omskrives til «Ingen original forskning er forskning som eksklusivt er basert på sammendrag, gjennomgang, eller syntese av tidligere forskning om det aktuelle temaet.» Erstatt forskning med formidling og vi har noe ala «Formidling uten original forskning er formidling som eksklusivt er basert på sammendrag, gjennomgang, eller syntese av tidligere formidling om det aktuelle temaet.» Det virker nokså tett på, om en ser bort fra at vi hevder at syntese er original forskning, men her mener jeg at vi roter.
En ting som er viktig er frasen «av tidligere formidling om det aktuelle temaet», for dette er det som fremkommer gjennom vårt krav om verifiserbarhet. Hvor kommer grunnlaget fra, hva er kilden. Vi skal rotfeste premissene i våre argument i den eksterne kilden, ikke konklusjonen. Hvis argumentet er gyldig (valid) så vil konklusjonen alltid være innenfor det kilden tillater av konklusjoner, men kun innenfor det universet som kilden representerer. Ved sitatfusk kan en trekke konklusjoner som er utenfor dette, men da er en over på et helt annet problem.
Jeg mener at dagens Wikipedia:Original forskning dels er feil, og dels ufullstendig. Begge deler impliserer at den bør omskrives. — Jeblad 10. jun. 2017 kl. 12:05 (CEST)

m:Requests for comment/Global centralnotice for the blockade of the Turkish government[rediger kilde]

Hi, you are invited to participate in the discussion on the proposal to make a banner through m: centralnotice to inform more people around the world about what the Turkish government has done about Wikipedia, ie all the language versions of Wikipedia are You are obscured, so in Turkey it is impossible to view the * .wikipedia.org site. To hope that the Turkish government will remove the block, it is necessary to raise awareness of this fact around the world because it is important to succeed in this mission because Wikipedia can not be seen in Turkey. With this message also for those interested, I invite him to sign the Wikimedian appeal.

If you have any questions or questions do not hesitate to contact me. Thanks best regards. --Samuele2002 (Talk!) 8. jun. 2017 kl. 07:24 (CEST)

Jeg synes, helt personlig, at det nå er på tide at vi kjører en internasjonal kampanje vedrørende ulv, vannscooter og lukketider i Norge. Verden må få vite.
Fra spøk til alvor, dette går en ganske forutsigbar vei. Vi risikerer at Wikipedia engasjeres i stadig flere politiske utspill. Mer politikk og mindre leksikon. Og NB - jeg er svært kritisk til utviklingen i Tyrkia og sensur av Wikipedia. Men. Skal vi kjøre centralnotice på det, hvorfor ikke også på blokkering i Kina, Nord-Korea osv.?
I tillegg synes jeg det grenser mot frekt av en som ikke er aktiv på dette prosjektet å bruke Tinget til sine egne formål på denne måten. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 21:57 (CEST)
Dette er et varsel om en RfC på Meta, og skal dette prosjektet ha noe å si om denne RfC-en så må diskusjonen tas der. Alle prosjektene under Wikimedia-paraplyen har en felles plattform der for slike forslag, og isolasjonisme fungerer nokså dårlig når slike diskusjoner kommer opp. — Jeblad 8. jun. 2017 kl. 22:06 (CEST)
Godt poeng Jeblad, men da kan vi vel legge ned både Torget og Notiser med en gang? Om jeg skulle varslet om en diskusjon så hadde jeg tatt meg bryet med å finne ut hvor innlegget skulle postes. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 22:10 (CEST)
Det står jo i overskriften? --- Løken (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 22:17 (CEST)

Jeg har i hvertfall fått et godt påskudd for ikke å reise til Tyrkia med det første. Ikke mulig å gjøre noe på Wikipedia. Dessuten er jeg litt opptatt av bjellesau-effekten. Der er vel flere regimer som gjerne kunne tenke seg lignende ordninger. Hvis dette går helt ukommentert hen, gir det et slags OK-signal: Vers'go neste, og neste osv. Det er i så fall ikke bra okke som. Vi skal jo liksom være alliert med landet, må vite. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 22:16 (CEST)

Dette er gode nyheter for vårt arbeide med å utvikle Wikipedia. Om vi er heldige kan vi se frem til månedlige, kanskje ukentlige avstemninger over støtte ditt og protestere mot datt. Og igjen, saken er helt glimrende. Men. Det er millioner av glimrende saker i verden. Vi har én. Kunnskap til alle. Det er tilnærmet det eneste som vi kan enes om. Dette utspillet (og de som kommer til å følge etter) vil med rimelig sannsynlighet betyr mye tid brukt på diskusjoner, uenigheter osv. over noe som i praksis betyr tilnærmet null. Når ikke EU får Tyrkia til å endre kurs, er det noen som tror at Wikipedia klarer det? Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 22:21 (CEST)
RfC-er på Meta har blitt brukt siden 19. januar 2005 [10], og ingenting tyder på at aktiviteten vil øke dramatisk med det første. — Jeblad 8. jun. 2017 kl. 23:01 (CEST)
Til Løken: Mulig jeg har tatt feil, men jeg har forstått det slik at det er de sentrale spørsmål vi tar opp her, alt annet skal på Torget eller Notiser. Varsel om en diskusjon synes jeg ikke er et sentralt spørsmål. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 22:25 (CEST)

Oppfordrer folk til å følge lenken i overskriften og si meningen sin i den diskusjonen de kommer frem til. Ulf Larsen til å diskutere der om han ønsker det. Det er helt frivillig å delta der og også i denne diskusjoen her. Ser ingen grunn til å flytte rundt på innlegg. Det gjør ingen skade om noen innlegg fra ikke-norske brukere finner frem til Tinget i stedet for Torget. Kunnskap for alle unntatt i Natolandet Tyrkia som også gjerne vil inn i EU. Jeg kommer i kategorien bryr meg om Wikipedia og dette dreier seg om Wikipedia skal være fri og tilgjengelig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jun. 2017 kl. 22:29 (CEST)

Ulf trekker fram en variant av domino-effekten ved å gi seg inn på den foreslåtte linjen. Der er allerede klare tegn på at den er i virksomhet blandt anti-WP-regimer (dvs: antallet stiger). Spørsmålet står derfor for meg om når og hvordan det vil kunne gi effekt med en form for reaksjon før dette griper om seg. Samtidig må vi også passe på at der ikke slippes løs for mange utidige forslag om tilsvarende alarmer for verdige trengende saker, slik Ulf nevner. Valget mellom Schylla og Charybdis er sjelden lett. Men det frie ord, inklusive å ha alle land med oss er ganske tungtveiende. Kanskje på tide å konsultere Sun Zi? --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 23:03 (CEST)
Wikipedia på norsk og Wikipedia på tyrkisk er del av det samme prosjektet. Det er da naturlig av vi åpner for engasjement for å opprettholde prosjektets drift på det av våre områder hvor en regjering blokkerer oss. Det ville være oppsiktsvekkende om vi ikke engasjerte oss. Jeg vet for lite om blokkeringen av Wikipedia i Kina for å mene noe om den. Wikipedia på tyrkisk var vel imidlertid nokså langt kommet, og blokkeringen kommer nå. Dermed er det vel nå vi må reagere. Reaksjonen er en solidaritetserklæring og støtte til wikipedianere i Tyrkia og deres lesere. Men den er også bevisstgjøring av de som leser norsk eller de andre språk hvor protestene kommer til uttrykk. Protesten er ikke på egne vegne, men på vegne av Wikipedia-samfunnet - og mennesketen. Vi kan ikke vente med protestene til uretten rammer oss selv. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 15:07 (CEST)

Gode grunner til å ikke vise et slikt banner:

  1. Det er en mikroskopisk andel av bidragsyterne som deltar i diskusjonen eller er klar over den, og vi har ingen prosess eller presedens for hvordan slike politiske utspill skal behandles. Det er ikke noe som advarer nybegynnere mot at en ved å involvere seg med Wikipedia risikerer å bli tatt til inntekt for en eller flere gode saker.
  2. Wikipedia blokkeres helt eller delvis i flere land enn Tyrkia, hvorfor da aksjonere kun overfor ett land?
  3. De to punktene over legger grunnlag for at om dette utspillet går gjennom, så kan det legge grunnlag for annen bruk av centralnotice, drevet av særinteresser. De kan lett samle en gruppe som kan lage en kampanje for det ene eller andre.
  4. Det enkleste og sikreste for Wikipedia er å konsentrere seg om hva vi er, et leksikon og et nettsted for kunnskap, ikke for kampanjer. Det finnes millioner av organisasjoner som driver ulike former for interessearbeide, mens det er kun ett Wikipedia.

Jeg legger inn dette både her og på Meta. Utover dette har jeg ikke særlig mer å tilføye til diskusjonen. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 22:47 (CEST)

Merk seksjonen w:Censorship of Wikipedia#France som omhandler litt mer enn overfladisk sensur med tekniske virkemidler. — Jeblad 12. jun. 2017 kl. 21:08 (CEST)

Avstemning om å opprette God artikkel[rediger kilde]

Det avholdes en avstemning om det skal opprettes en God artikkel. Avstemningen begynner tirsdag 13. juni (klokken 0000), varighet én uke (til og med mandag 19. juni, klokken 2359), stemmerett og nødvendig antall stemmer etter adminreglene, ellers faller forslaget. For at forslaget skal godtas må det altså være «minst 25 positive stemmer for forslaget, hvor disse utgjør minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene».


Merke for God artikkel kan legges inn og fjernes av bidragsytere som er autopatruljert, også artikler en selv er hovedbidragsyter til. En må skrive en begrunnelse på artikkelens diskusjonsside. Dersom en annen autopatruljert bidragsyter bestrider merking av artikkel, så må den som har merket artikkelen ta kommentarer til følge innen rimelig tid, ellers vil merkingen kunne fjernes. Om merkingen av en artikkel bestrides kan den ikke havne på forsiden, og den som har merket artikkelen kan ikke merke nye artikler før saken er avsluttet. Ved uenighet avgjøres saken av en tilfeldig, uhildet administrator. Det settes av plass for visning på Wikipedias forside for slike artikler.

Kriterier:

  1. Artikkelen må ha med det viktigste om emnet og ha gode kilder.
  2. Artikkelen må følge de fem søylene og stilmanualen.
  3. Artikkelen må ha et korrekt språk og må være koblet til Wikidata.
  4. Artikkelen bør ha minst én illustrasjon.

For
  1. For For Jeg er enig i bekymringen nevnt av Dyveldi og Pmt nedenfor, men jeg synes vi skal våge å ta dette skrittet og lage en ordning som ikke er så veldig ulik dagens praksis for «gode nye». La oss se hvordan det går, dersom det bare blir rot får vi heller stramme litt inn for eksempel ved at man kan nominere men ikke godkjenne egen artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2017 kl. 21:02 (CEST)
  2. For For. Verdt å prøve, så kan vi alltids gjøre justeringer siden. Mvh. Kjetil_r 13. jun. 2017 kl. 00:18 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 07:04 (CEST)
  4. For For Ser ikke argumentet med inflasjon. Alle artikler bør være av en sånn kvalitet at de kan få dette merket. Alle! Ellers er stoffet vårt for dårlig! Videre må vi klare å se, og bruke, dette utelukkende positivt, litt som "takk"-knappen. Bruk dette merket for å gi en klapp på skulderen og motivasjon til andre bidragsytere, uansett hvor lenge de har vært her. Ikke gjør dette til grunnlag for diskusjon, men bruk det til å støtte hverandre! --Tarjeimo (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:03 (CEST)
  5. For For Enig med alt som er anført over, men forstår også noen av bekymringene nedenfor. Allikevel mener jeg at denne kategorien er fornuftig, og at prosedyrer uansett kan justeres etter hvert. Spesielt kan denne kategorien oppmuntre nye brukere som skriver anstendig gode artikler. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 17:12 (CEST)
  6. For For Med forbehold om at den enkelte bidragsyter kun kan nominere, ikke godkjenne, egen artikkel som "god". --BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 22:47 (CEST)
Nøytral
  1. Symbol neutral vote.svg Nøytral Om vi forandrer det slik at «God artikkel» blir dømt på samme måte, men selvfølgelig med lavere krav, som anbefalt eller utmerket, er jeg for. Jeg er altså for å ha god artikkel, men ikke på det nivået som skisseres. Om målet skal være at folk føler seg bedre, er det for useriøst. Om det skal være ett skritt på veien mot flere anbefalte og utmerkede artikler er det for lavt nivå og for stort skille. Jeg synes også at oppjustering av Utmerket artikkel og nedjustering av anbefalt artikkel burde behandles separat, og ikke som del av dette. Jeg støtter derfor heller Dyveldis forslag nå.Andreas Kolle (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:29 (CEST)
Mot
  1. Imot Imot - at hver enkelt bidragsyter selv skal kunne utnevne egne artikler til en God artikkel. Det vil fullstendig ødelegge kvalitetsarbeidet og gjøre norsk Wikipedia til latter for resten av verden. Å snakke om å ha et egenutnevt kvalitetssystem er meningsløst. "Alle" (eller nesten" alle") vil se sine egne artikler (eller det meste av egne artikler) og eget arbeid som godt det er derfor de skriver. Forøvrig er kravene Ulf har stilt opp for løse og ulne til at de kan danne grunnlag for en kategori. Jeg er for en tredje kategori for kvalitet, men mot Ulf sitt forslag nettopp fordi jeg er for en tredje kategori og Ulf sitt forslag vil ødelegge alle muligheter for å få til det i mange år fremover. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. jun. 2017 kl. 19:06 (CEST)
  2. Imot Imot - imot at en en bidragsyter bedømmer sin egen artikkel. --Pmt (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 20:02 (CEST)
  3. Imot Imot at man kan utnevne egne artikler til gode, og er enig i det meste av Dyveldis og Jeblads innlegg om dette. De fleste seriøse bidragsytere på WP mener nok at deres artikler er gode. Det vil nok raskt gå inflasjon i dette stemplet, og det kan sikkert høyne konfliktnivået i enkelte tilfeller der noen sier seg uenig i en artikkel som har fått et slikt egenstempel. TorbjørnS (ʦ) 13. jun. 2017 kl. 02:15 (CEST)
  4. Imot Imot trenger ikke gjenta andres argument. Mvh Noorse 13. jun. 2017 kl. 15:38 (CEST)
  5. Imot Imot Jeg har de samme innvendingene som Dyveldi. --Trurl (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 23:40 (CEST)
  6. Imot Imot Vi har ikke det store behovet for flere toppnivåer. Det som kunne gjort seg var om vi kunne samle oss om å merke artikler som «lovende», «OK» eller lignende, dersom de fremstår som troverdige, selv med en del formelle mangler. Men nå har Ulf slått beina under slike lanseringer for en godt lang tid. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 19:39 (CEST)
  7. Imot Imot Trodde/håpet at dette God artikkel-styret hadde sjøldaua for lengst. Øk heller interessen for å jobbe med Utmerket/Anbefalt, samt senk lista litt for Anbefalt, så slipper vi dette nivået. Pål N. (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:31 (CEST)
  8. Imot Imot Jeg har vært positiv til ideen om et tredje nivå, kommet med forslag selv og uttrykt vilje til å stille meg bak flere ulike alternativer, men kan ikke stå inne for det forslaget som det her stemmes over. Tungen på vektskålen er at det her er åpnet for å plassere dette merket på «egne» artikler. Det er godt mulig at det ikke ville utgjort noe praktisk problem fordi folk jevnt over er redelige, men det undergraver tilliten til en slik ordning. Legitimiteten til slike merker er uansett begrenset, siden de som vurderer, sjelden er fagpersoner og ikke kan ventes å ettergå alle referanser i detalj, men den legitimiteten som er, bygger på at artikkelen er gjennomgått av andre enn den som har skrevet artikkelen. Det brytes her. Å motivere folk til å bidra med gode artikler er så klart en del av hensikten og kanskje den viktigste funksjonen de har, reeelt sett (gitt antagelsen om at få utenfor wikisamfunnet bryr seg om merkene), men slike gulrøtter kan ikke anta form av kvalitetsstempel uten å oppfylle en minimumsstandard for slike. Semikolon (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 02:41 (CEST)
  9. Imot Imot 1) Frykter økt konfliktnivå. Hvor hyggelig er det å nedvurdere andres arbeid? 2) Feil bruk av ressurser. Noen vil naturligvis bruke tid og krefter på å vurdere disse artiklene. Er det nødvendig? 3) Har lite tru på de positive effektene som skisseres, Hilsen GAD (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 00:19 (CEST)
  10. Imot Imot Unødvendig å gjenta. krg (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 01:07 (CEST)
  11. Imot Imot Gabriel Kielland (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 22:54 (CEST)


Oppklarende spørsmål[rediger kilde]

Det har en pågått en diskusjon om dette og jeg falt av ganske tidlig. Spørsmål 1: Er dette kort fortalt ett hakk under «anbefalt»? Spørsmål 2: Vil dette komme til erstatning for prosedyren omtalt her Maldiskusjon:Nye? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Dette vil falle utenfor enhver rangering av kvalitet på artikler, vi snakker om egenutnevning av artikler og null kvalitetsvurdering. Dette vil være grunnleggende forskjellig fra prosedyren i Maldiskusjon:Nye, men det er ikke usannsynlig at det kan komme til å påvirke den kategorien negativt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. jun. 2017 kl. 19:09 (CEST)
Til Erik d.y.: Dette er et tredje nivå, altså under Utmerket artikkel (UA) og Anbefalt artikkel (AA). Det sentrale mht. forsiden er at denne kategorien artikler også plasseres der, i tillegg til UA og AA. Hvordan det konkret utformes overlates til de som er aktive mh. forsiden og mal nye. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 19:15 (CEST)

Et par ekstra kommentarer. Jeg har valgt å følge adminreglene helt, med andre ord er lista hevet for at forslaget skal passere. Grunnen er at jeg tror det er en fordel at det er bred støtte bak en slik endring. For ordens skyld så begynner avstemningen ved midnatt (klokken 0000), så en slik justering anser jeg er akseptabelt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 21:14 (CEST)

Ooops, har visst allerede stemt. Håper det godtas som forhåndsstemme. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2017 kl. 21:48 (CEST)

Jeg kommer til å forsette dette prosjektet uansett utfall. De som ønsker å være med får hive seg på.--Ezzex (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 00:25 (CEST)

Dette forslaget har ikke et eneste funksjonelt objektivt krav (det har flere subjektive, rettelse «og må være koblet til Wikidata» er objektivt), det stiller krav som er utenfor retningslinjer for innhold (hva har f.eks. etikette med artiklers innhold?), det er formulert tvetydig (er punktene enkeltregler eller gjelder de kun sammen, skal alle oppfylles eller noen), og det er punkt som er med som ikke må oppfylles (hva menes med «bør»). Hvis brukere selv skal sette på merkingen er det en invitt til redigeringskrig. Dette forslaget slik det nå står gir ikke mening. — Jeblad 13. jun. 2017 kl. 00:32 (CEST)

Ideen bak dette er veldig god. Vi trenger et nivå som er et slags støttehjul for de som vil bidra seriøst og som trenger positiv tilbakemelding. Grunnen til at jeg ikke øyeblikkelig stemmer for er at jeg har noen poeng som jeg formulerer som spørsmål for lettere besvarelse - beklager om det blir for mye gjentakelse:

  1. Vil ikke et system som bare krever en annen bidragsyters godkjennelse åpne for et svært stort sprang til Anbefalt artikkel, der man må stå imot en rekke motargumenter?
  2. Hvordan hindrer vi inflasjon i "god artikkel"?
  3. Vil bidragsytere som er litt «snille» straffes eller fratas retten til å gi "god artikkel"? Ellers kan det fort bli mye ekstraarbeid.
  4. Kunne det ikke ha vært en tanke å beholde avstemnings-forslaget, men kutte ned til tre dagers avstemningstid?
  5. Hva med følgende krav?
    1. må ha minst tre uavhengige og selvstendige kilder
    2. må være eget verk, og ikke en hel eller delvis avskrift av en ekstern kilde
    3. må ha en innledning som fungerer som oppsummering av artikkelen
    4. må ha minst en illustrasjon

Personlig tror jeg at det at man får en kort, men rettferdig gjennomgang av folk som vet at nivået er lavere enn for grønt pluss er bedre fordi man føler at man har sluppet gjennom nåløyet. Litt dumt om God artikkel blir som Svømmeknappen.Andreas Kolle (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 12:21 (CEST)

Jeg synes det er dumt og litt nedslående at Dyveldis forslag ikke blir stemt over. Dette forslaget ville oppfylle samtlige av det nåværende forslagets gode intensjoner. På veien til et et slikt nivå på artikkelen, som ville være oppnåelig for alle, ville man kunne lære noe. Det vil ikke skje med det som nå foreslås.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:07 (CEST)
Forsøk på svar til Andreas Kolle: En God artikkel kan også godkjennes av en selv, se følgende i teksten: «også artikler en selv er hovedbidragsyter til». Det blir et sprang til Anbefalt artikkel, men så langt er det ingen enighet om å justere Anbefalt artikkel ned og Utmerket artikkel opp, noe jeg opprinnelig foreslo. Vedrørende inflasjon, så tror jeg det er et mindre problem. Den større utfordringen er å dra med enda flere i arbeidet med å forbedre artikler, og å gi de belønning for det. Det at listen legges lavt bør åpne for at flere kan delta, at resultatet kan havne på forsiden bør være en belønning mange vil kunne sette pris på. Når det gjelder snill merking er det mekanismer i forslaget for det. Når det gjelder tid for avstemning så bruker vi å kjøre de i én uke, uansett er det lite ønskelig å endre det nå under avstemningen.
Når det gjelder alternativt forslag, så er det åpent for å fremme andre forslag, dersom dette faller (dvs. stemmes ned), eller forslag om å endre det, dersom det får nok stemmer til å vedtas. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:13 (CEST)
    • «Bør ha» er vel ikke er kriterium. Så lenge vi ikke tillater fair use så foreslår jeg å kutte ut kriterier om å ha bilder.--Ezzex (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 00:27 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Jeg har dels forsøkt å oppsummere diskusjonen og dels forsøkt å se på hva som bidra til at vi drar med flere i arbeidet med å løfte artikler. Slik jeg oppfatter diskusjonen over så er det jeg har lagt frem til avstemning det som flest kan støtte. I tillegg er det såpass enkle krav at de fleste kan klare å løfte en artikkel og ha en mulighet for å få den på forsiden. Dersom dette forslaget faller (ikke får nødvendig antall stemmer) så er det selvfølgelig anledning for andre til å fremme alternative forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Flere har nevnt Dyveldis forslag som et bedre alternativ. Det er jeg helt enig i. Dyveldis forslag er mye mer detaljert og dyptgripende enn hva jeg har foreslått og som danner grunnlag for avstemningen. Følgelig er det et bedre forslag, om en ser for seg resultatet, dvs. strengere krav til artiklene. Men. Slik jeg ser det er synes Dyveldis forslag å stille større krav til Gode artikler enn hva som stilles til Anbefalt artikkel. Med andre ord, så får vi da, om det innføres, enda ett nivå som blir for høyt for nybegynnere og andre som ikke vil legge ukesvis med arbeide i dette.

Jeg startet denne diskusjonen og formålet, som vist i mitt første innlegg, var og er å få med flere i prosessen med kvalitetsartikler. Da mener jeg vi må ha et inngangsnivå, kombinert med en gulerot. Inngangsnivået er God artikkel, som definert i avstemningsgrunnlaget og guleroten er at slike artikler kan komme på forsiden.

Trenger vi en ny kategori som er noe mer krevende enn Anbefalt artikkel (AA)? Hva skal vi i så fall med AA? Eller er det viktig å forsøke å dra med flere bidragsytere, med en inngangskategori som flere kan klare å få frem artikler til, uten å ha bidratt her i årevis. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 16:18 (CEST)

Men takket være din utholdenhet Ulf, er vi nå nokså like før et mål om en tredje kategori. Det blir denne, eller en annen. Den som kommer bør ligge under AA, men fortsatt noe å strekke seg etter. Et slags svennestykke. AA er mesterstykket, mens UA, tja, jeg har aldri vært i nærheten, så det vet jeg ikke. Men nå fullfører vi dette, er nå min mening. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 17:06 (CEST)
Dyveldis forslag er for strengt, men det har vi diskutert over 150 000 bytes over her. Når denne avstemmingen antageligvis ender "mot", foreslår jeg at vi avslutter diskusjonen for godt. --- Løken (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)
Slike beskrivelser har en tendens til å endre seg over tid, ikke minst å øke inntil de når verdien for overliggende verdi. At AA har nærmet seg UA, og nå selv blir forsøkt erstattet med «God artikkel», selv om denne og AA til forveksling er like, er ingen overraskelse. Det er dette som skjer når begreper ikke har en klar forankring i objektive kriterier. Når de kun er basert på subjektive vurderinger så vil de drive over tid. — Jeblad 13. jun. 2017 kl. 23:04 (CEST)
Det du skriver er oppriktig talt feil Jeblad. Vi snakker om et nivå under AA. Videre så kan kriterier godt være objektive selv om de ikke kan telles. Vi kan for eksempel godt snakke om at en artikkel skal ha godt språk uten at det er mulig å telle hva dette er. Kriteriene for AA og UA har blitt utdypet og utviklet over tid i takt med de generelle kravene til artikler på Wikipedia. De har rett og slett fulgt med i tiden. De startet for eksempel som nesten referanseløse og i dag stilles det krav til referanser. Kvalitet på en artikkel kan ikke telles, det må vurderes opp mot et sett kriterier. At det er en vurdering er ikke synonymt med at det er subjektivt. For eksempel er bruk av skjønn i bruk av domstolene og forvaltningen daglig. Det er etterprøvbart, rettssikert og slett ikke subjektivt. På samme måte må vurderingskriteriene for artikler også være skjønnsmessige. De blir ikke subjektive av den grunn siden kriteriene er objektive. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 23:31 (CEST)
Subjektivt skjønn, fremsatt av enkeltperson, er på ingen måte rettssikkert, og det må på det sterkeste advares mot bruk av dette på Wikipedia. Ingen institusjoner i Norge opererer med skjønnsbestemmelse foretatt av en enkelt person uten ankemulighet.--BLÆGG (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 22:58 (CEST)
Eskalering av begrepsapparat er et nokså velkjent fenomen. Forskjellen på subjektive (skjønn) og objektive (målte) kriterier er også velkjent, likeså forskjellene på kvalitet og kvantitet. Eskalering (drift) oppstår som følge av manglende forankring av begreper i målbare kriterier, og målbare kriterier forutsetter tellbare kvaliteter eller en kvantitet. Dette har skjedd med AA tidligere, det er derfor forslaget om «God artikkel» har kommet opp. Fordi «God artikkel» mangler nødvendig forankring vil også dette begrepet drifte over tid. Men selvfølgelig kan jeg ta feil, og noen vil nok påstå at jeg gjør det. — Jeblad 14. jun. 2017 kl. 00:11 (CEST)

Alle synes å være enig i at vi bør dra med flere på kunnskapsdugnaden. Som kjent har vi ingen materielle goder å tilby, annet enn tilfredsstillelsen ved å delta. Hensikten bak mitt forslag er å gi nok en liten sukkerbit til nybegynnere i form av at om de legger litt arbeide i å tilfredsstille kravene kan kalle det de har laget, eller utvidet, som God artikkel.

I praksis betyr dette en heving av kvalitetsnivået, da vi knapt har noen mal for artikler under Anbefalt artikkel. Om vi skal tro Tarjeimo så ser ikke leserne våre på disse merkene uansett, altså er det kun det faktiske innholdet i artikkelen som teller. Hva har vi å tape på å innføre dette (som forøvrig er ganske likt det svenskene har)? Svært lite. Hva kan vi vinne? Forhåpentligvis flere bidragsytere, som vi beholder lenger, fordi de har mer konkrete mål å strekke seg etter (et minimum av krav for å stemple merket på artikkelen + muligheten for å havne på forsiden). Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 16:30 (CEST)

Ulf når du skriver «.. en liten sukkerbit til nybegynnere.. » så viser du frem at du har helt feil utgangspunkt. Et kvalitetsnivå har ingen ting med å gi sukkerbiter til nybegynner å gjøre. Da er det noe galt med selve formålet. En konsekvens av forslaget ditt vil være at alle, nybegynnere inklusive, kan sette stjernermerke på sine egne artikler og hvem skal kontrollere at merket da har noe med kvalitet å gjøre? Videre så vil vi tiltrekke oss folk som motiveres av ros de gir seg selv og jeg tror vi skal forsøke å rekruttere personer som er interessert i det harde arbeidet det er å lage et leksikon med pålitelige referanser. Ros er bra, men hvis ros skal være viktigste motivasjon så er dette feil fritidssysse. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 18:54 (CEST)
En ting er ikke bra. Den enes vurdering av de kriteria som er satt opp kan sprike veldig med andres. Noen er så perfekte at alt de gjør er godt, etter egen mening, mens det egentlig er dårlig. Andre gjør aldri en god nok jobb, mens det dem skriver er mer en dobbelt så godt som den første gruppa. Når folk skal bedømme det de har skrive sjøl vil det sprike så ille at det ikke er vert merket som blir satt på. Villedene. 109.247.144.11 14. jun. 2017 kl. 16:41 (CEST)

Bjørn som tegner skrev følgende da han stemte: «Det som kunne gjort seg var om vi kunne samle oss om å merke artikler som «lovende», «OK» eller lignende, dersom de fremstår som troverdige, selv med en del formelle mangler. Men nå har Ulf slått beina under slike lanseringer for en godt lang tid.». Javel? At du ikke liker mitt forsøk på å sammenfatte diskusjonen er så, men hvordan kan det hindre deg (eller andre) å lansere alternative forslag? Dersom det er støtte for det så bør det være mulig å få gjennomslag for et slikt forslag, det er neppe vanskeligere enn det. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 20:32 (CEST)

Kommentar til stemmer så langt: Dyveldi (støttet av Trurl og Noorse) skriver at et egenutnevnt kvalitetssystem vil gjøre Wikipedia til latter for resten av verden. I næringslivet er det helt vanlig at en selv følger opp kvalitet. For de som gjør en dårlig jobb er det sanksjoner, og utvidet oppfølging, men det er også innbakt i dette forslaget. TorbjørnS skriver at de fleste seriøse bidragsytere mener deres artikler er gode og at det vil gå inflasjon i det. Hva er problemet, vi har jo hverken mangel på plass eller merker. Tvert imot så vil vi - om de enkle retningslinjene følges - få en løfting av en rekke artikler. Andreas Kolle støtter Dyveldis forslag, som Nettrom har vist er en dublering av Anbefalt artikkel (AA). At vi skal arbeide med å utvide vår base av bidragsytere, som er dette forslagets essens, synes jeg ikke kan karakteriseres som useriøst. Bjørn som tegner skriver at vi ikke har behov for flere toppnivåer. Men dette er heller ikke noe toppnivå, det er et inngangsnivå, for å dra med flere i arbeidet med å løfte kvaliteten på artiklene. Pål N. ønsker at vi heller øker interessen for å arbeide med UA/AA. Hvordan? Jeg har holdt på med dette i rundt ti år, og det er fremdeles en håndfull som fremmer, leser gjennom og stemmer på artikler. Forslag mottas med takk, men jeg ser dette som en enkel vri hvor vi både kan få løftet mange artikler et hakk + få dratt med noen av de i arbeidet med AA/UA. Semikolon og Pmt mener at det å merke selv vil undergrave tilliten. Som nevnt over, næringslivet har hatt slike ordninger i mange år. Hva som kan undergrave tilliten er om Semikolon lar vær å bestride en dårlig artikkel jeg har merket som god. Det krever litt av Semikolon (litt ubehag med å stikke nesen ut) og det krever litt av meg (at jeg innser at jeg har gjort en dårlig jobb), men det er slik vi utvikler oss, vårt dugnadsfelleskap og vår leksikon.

Dette forslaget kan sikkert gjøres bedre, men det har vært en lang diskusjon og de mest sentrale elementene fra andre forslag (minus Dyveldi) er med i mitt forslag. Ankepunktet for mange synes å være at man merker selv, men det mener jeg ikke holder. Om noen misbruker ordningen så kan merking bestrides, og vedkommende kan heller ikke merke flere artikler før dette er ordnet. Vi trenger flere gode bidragsytere og jeg tror vi har endel å hente på å tilby et bredere spekter arbeidsoppgaver for de som vil arbeide med å løfte artikler, og se et resultat av det. Det får de med dette forslaget, de kan klistre på et merke, og artikkelen kan komme på forsiden. Og misbrukes ordningen, kan de risikere sanksjoner. Følgelig ber jeg de som har stemt mot å tenke over saken, og se om det er mulig å endre til en stemme for forslaget. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 11:34 (CEST)

Ulf Larsen, det er helt klart en god idé du presenterer, men det er viktig å være lydhør for tilbakemeldinger. Om flesteparten misliker at man kan stemme på seg selv, er det verd å merke seg det. Personlig tror jeg nok at det kan la seg gjøre slik du skisserer, men jeg tror ikke det er en god idé. At merking kan bestrides gjør at man kan få krangler fram og tilbake om artikler, og merker som går av og på hele tiden. Det er nok å diskutere på Wikipedia, og jeg synes «juryordningen» vi har er bedre å benytte seg av også på lavere nivå. Hvis målet er å få «god artikkel» til å bli veien videre til å skrive anbefalte og utmerkede artikler, synes jeg det er klart ryddigst at prosedyren er lik. Dessuten hadde jeg som ny bidragsyter ikke følt meg særlig høy i hatten om noen skulle krangle fram og tilbake om artikkelen er bra nok. Ved å gi saklig og god tilbakemelding ett sted, kan man lære mye. I tillegg kan man fortsatt få den dugnadsfølelsen at man hjelper til med å få artikler gode.
Så hvorfor sa jeg «useriøst»? Det er «seriøst» om de gode artiklene har til hensikt å hjelpe folk mot de egentlige målene - anbefalte og utmerkede artikler. Jeg oppfatter det som useriøst om det skal være en slags velkomstgave for alle som skriver bittelitt. Mens jeg kan gå med på at Dyveldis forslag kan være strengt, bør det være et nivå som er godt under anbefalt, men også et stykke over en sammenrasket artikkel. Det krevet altså litt innsats, men ikke nok til anbefalt artikkel. Man kan med andre ord gjerne bruke internettkilder (så lenge de er pålitelige) i stedet for bøker, og kravet til ingen røde artikler kan frafalle. Lengden kan selvfølgelig være markant kortere og sånt, men altså: Noen krav må det være.
Men dette er teoretisk. Kan du vise meg en «god artikkel» en som ikke holder nivået til der du merner en Anbefalt artikkel bør ligge (du nevnte at du ville heve Utmerket og senke Anbefalt)? Da blir ting litt lettere å forholde seg til. Andreas Kolle (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 12:12 (CEST)
Når det gjelder diskusjonen jeg forsøkte å reise om å justere nivåene anser jeg den som død. Slik jeg vurderer den lange diskusjonen så er det meste vi kan håpe på å få til et nytt inngangsnivå, altså god artikkel. Helt enig i at det er viktig å være lydhør for tilbakemeldinger. Men. Det forutsetter at jeg tror de har noe for seg. Tror jeg at noen kommer til å bry seg om jeg legger en melding i diskusjonssiden på en artikkel hvor jeg undres om noen kan tenke seg å vurdere den til god artikkel? Svaret, ut fra tilsvarende bruk av diskusjonssider gjennom mange år, er nei. Og jeg er helt enig i at det må være noen krav, men om du ser på forslaget så er det også det. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 12:27 (CEST)
Jeg støtter som sagt intensjonen bak dette fullt ut og ville vært villig til å stemme for flere av forslagene som er bragt på bordet, selv om de ikke er helt i samsvar med det jeg personlig helst ville. Dette forslaget mener jeg imidlertid ikke oppfyller minstemålet for hva et kvalitetsstempel skal være. Sammenligningen med næringslivet og kontinuerlige kvalitetsforbedringer synes jeg halter. Ja visst bedriver man det i næringslivet, og det er kjernen i arbeidet her på Wikipedia også. Men når hovedbidragsyter selv kan tildele merket, blir et slikt merke blir mer som at bedriften i sin egen markedsføring sier at deres eget produkt har fått et eller annet kvalitetsstempel. Det er strenge føringer i markedsføringsloven for hvordan reklame kan utformes på dette punktet; det er ikke bare for bedriften å tildele en pris til seg selv. Bransjepriser og tilsvarende som har anerkjennelse, er basert på at det er bransjefellesskapet som tildeler, ikke den enkelte bedrift. Legitimiteten ligger i prosessen tildelingen skjer etter, og det viktigste i så måte er at det er noen andre enn den som står bak, som har vurdert den som verdig. Det hjelper litt på at det er kontrollmekanismer i etterkant i form av at andre enkelt kan fjerne merket, samt et ris bak speilet til dem som tildeler det ukritisk, men jeg mener det ikke er nok. Prosessen må garantere at det er flere enn partsinteresser som er involvert i vurderingen for å gi merket et minimum av legitimitet, og det gjør ikke dette forslaget. Det hjelper ikke at det i praksis kan fungere fint, for legitimiteten bygger på reglene som ligger til grunn.
Jeg forstår poenget om at det viktigste med denne ordningen er å inspirere folk til å bidra, og å få flere artikler opp på et godt nivå. Selv tror jeg også det er det viktigste med et slikt tredje nivå i praksis, og det kan godt hende at dette forslaget ville bidra til det. Men det er ikke til å komme fra at en slik merking som dette antar kvalitetsstempels form, og da mener jeg som sagt at det må ha et minimum av legitimitet som det. Det store flertallet av leserne overser nok merkene, men et ikke ubetydelig mindretall vil nok også kunne legge merke til at en artikkel har blå hake oppe i høyre hjørne, og holder de musepekeren over, ser de «Dette er en god artikkel.». Hvilket signal sender det? Jeg tror den representative leser ville tolke det som at «Wikipedia» går god for artikkelen, og i alle fall ikke at det er noe den som har skrevet artikkelen, i prinsippet kan slenge på den på eget initiativ. Den intuitive tolkningen av dette er at det er noe Wikipedia som kollektiv står inne for. Jeg mener at et minstemål for en slik merking derfor må være at det er en uavhengig part som har vurdert artikkelen, og jeg kan derfor ikke stemme for forslaget slik det nå står. Semikolon (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 15:02 (CEST)

Slik det står nå i avstemningen synes forslaget å bli klart avvist. Om noen fremmer et alternativt forslag etterpå så kommer jeg ikke til å stemme mot det, da jeg tror det er klokt av oss å forsøke ulike måter å dra flere inn i denne prosessen.

Samtidig synes jeg endel av bekymringene for mulige konsekvenser her overser hvor vi kommer fra. Da jeg begynte å bidra til Wikipedia på engelsk i juni 2004 var jeg kort etter innom Wikipedia på norsk som det da het, og fant raskt ut at det var dødfødt. Det var en helt umulig oppgave å lage noe tilsvarende det som da eksisterte på engelsk. Etterhvert begynte jeg allikevel å bidra litt, så mer, og resultatet kjenner vi. Wikipedia på norsk (nynorsk og bokmål/riksmål) er som en skrøne av baron von Münchhausen, men sann. Kjernen i det vi har oppnådd er en villighet til å ta umulige utfordringer og å eksperimentere, noe jeg synes motstanden mot dette forslaget overser. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)

For min del faller ditt ellers gode forslag dødt til marka på det ene punktet at bidragsytere kan tildele egne prestasjoner utmerkelser. Bidragsyterne må gjerne foreslå egne artikler, f.eks. ved å sette dem opp på en nominasjonsliste, men ut over det må deres eneste rolle i prosessen være å bidra ved å forbedre artikkelen ytterligere. Kaitil (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 17:06 (CEST)
Til Kaitil: Jeg har bidratt til AA/UA siden 2006, om jeg hadde trodd det ville fungere at andre vurderte artiklene på denne inngangsnivået så hadde jeg foreslått det. Jeg tror ikke det er realistisk, og om vi skal få dette igang så tror jeg vi må ta sjansen på at de fleste foretar en noenlunde edruelig vurdering av hva de har bidratt med. Som forslaget viser så er det også muligheter for å sanksjoner, om noen merker artikler som ikke holder mål. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 17:47 (CEST)
Vi har en artikkel om Fysiker. Den tilfredsstiller de fleste av kravene (språk, nøytralitet, bilde, stilmanualen, Wikidata), men har ikke kilder. De fleste bør kunne ordne dette med én times arbeide, og belønningen er da merke for god artikkel og mulighet for at den havner på forsiden, gitt at mitt forslag går igjennom. Kanskje noen legger inn den timen uansett, men med en liten belønning i sikte er det større sjanse for at artikkelen løftes. Hvor mange slike gulerøtter har vi for nybegynnere eller for de som vil bidra til å løfte et bestemt emne? Viktigst av alt, om jeg går i gang med dette så trenger jeg ikke vente på, eller bry andre. Jeg tror (understreker tror) at om vi innfører dette, så vil vi oppleve at en god del artikler løftes til et akseptabelt nivå. Og om så ikke skjer? Har vi noe å tape på å prøve? Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:17 (CEST)
Hva er det du mener med forsiden hele tiden? Forsiden bør forbeholdes AA og UA, og nye (gode) artikler. --- Løken (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:26 (CEST)
Og så vil veien til AA/UA også bli noe kortere.--Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:25 (CEST)
Til Løken: Siste setning av forslaget viser til det: «Det settes av plass for visning på Wikipedias forside for slike artikler.». Med andre ord, om forslaget blir vedtatt, så blir det åpning for alle gode artikler. Hensikten er om en forbedrer en eksisterende artikkel (f.eks fysiker som nevnt over) så er tanken at en mulig visning på forsiden kan virke som en gulrot. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:35 (CEST)
Da er jeg iallefall i mot. Jeg er heller for å senke kravene til AA hva gjelder språk og dekning (som jo er det forskjellen går i), men fysiker trenger mer enn kilder for å bli enten god eller anbefalt... --- Løken (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:38 (CEST)
Til Ulf Larsen: Nbwp kan tape omdømme. Såvidt jeg forstår innebærer motforslag(ene) ikke mer ekstraarbeid enn at noen andre enn hovedbidragsyter må vende tommelen opp eller ned. Om ingen orker såpass dør opplegget stille og rolig helt av seg selv, men da er det ihvertfall forsøkt uten at det behøver å ha gått ut over nbwps omdømme. Jfr. fysiker: Om hovedbidragsyter nominerer artikkelen, men du vender tommelen ned med en bemerkning om at det eneste som mangler er kilder, da vil vel bidragsyter ha fått ei gulrot? Kaitil (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:37 (CEST)
Til Kaitil: Det er selvfølgelig en risiko for at merking av undermåls artikler er negativt for vårt omdømme. Men hvordan har du tenkt at nominasjon skal foregå? Innlegg på diskusjonssiden? Dels fordrer det at noen leser diskusjonssider (min erfaring er at få, om noen, leser meldinger der) og dels at man behersker kunsten. Husk at vi snakker om nybegynnere. Vi har svært mange artikler som bør løftes, og dette kan være et lite bidrag til å få flere til å bidra til å løfte mer, tror jeg. Igjen understreker jeg tror, men jeg synes det er verdt å prøve. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 18:46 (CEST)
Jeg så for meg noe lignende som slettesidene, altså en side der hovedbidragsytere kan nominere egne artikler. De som snubler over artikler som oppfyller kravene og som de ikke kan påberope seg æren for kan jo bare sette på merket direkte. Kaitil (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 19:04 (CEST)

Semikolon har helt rett når hn peker på at sammenligningen med næringslivet halter og at de fort kan komme i konflikt med markedsføringsloven hvis de forsøker seg. Ett eksempel på det finnes i artikkelen Ole Petter Baugerød Stokke (13. juni 2017). «DNB gir seg selv toppkarakterer». Dinside. . Artikkelen lenker til andre artikler og fører etterhvert frem til Forbrukerrådets veiledning «Brukeromtaler i markedsføring» som avslutter med at holder ikke bedriftene seg i skinnet så risikerer de tvangsmulkt og enda verre få overtredelsesgebyr for brudd på markesføringsloven.
-- Jeg skjønner ikke Ulfs henvisninger til inngangsnivå. Et tredje kvalitetsnivå under AA vil som hovedregel være noe de mer erfarne brukerne kan strekke seg etter og har lite å gjøre med å oppmuntre nybegynnere eller å fremme rekruttering av nye. Eksemplet med Fysiker viser da også frem en artikkel som trenger utbedring og får den ikke det bør den vedlikeholdsmerket. Den er kjemisk rensa for referanser og neppe særlig dekkende. Her er heller ikke mye å hente på engelsk WP. De fleste referanserne der så ut til å dreie seg om temmelig spesialiserte fysikere.
-- Til Kaitil. Ja, vi trenger et Wikipedia:Forum for gode artikler og det kan godt utformes på samme måte som slettediskusjonsforumet. Selve diskusjonen behøver ikke være komplisert, en nominator, en begrunnelse av en patruljør som utnevner. Men vi må ha et verktøy å vurdere etter som patruljørene som skal utnevne kan ha som sjekkliste, derfor må vi ha Wikipedia:God artikkel. Det meste der gjelder for alle artikler, verifiserbarhet, referanser mv. Det vanskelige kriteriet er «dekkende». Der må den som utnevner settes seg nok inn i artikkelens tema til å si at den dekker det den dreier seg om. Artikkelen behøver ikke fortape seg i en haug detaljer, men er det en biografi må artikkelen gi en oversikt over hele og ikke halve livet til den biograferte.
-- Når jeg oversatte «Broad in its coverage» med «Dekkende for sitt tema» så kan det godt hende at jeg har senket kravet noe sammenlignet med engelsk. Uansett lenker punktet på engelsk til w:en:Wikipedia:Out of scope som det går an å oversette og tilpasse til det vi ønsker å kreve. Uansett så vil akkurat dette kriteriet være vanskelig å beskrive siden det har med artikkelens omfang å gjøre og hvor stor en artikkel bør være og det vil kunne være store forskjeller mellom temaene på hva som her er passe stort. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 22:32 (CEST)

God artikkel God artikkel - test[rediger kilde]

Det er et par steder i det ovenstående vist til mitt forslag, God artikkel Wikipedia:God artikkel, hvor det primære kravet er at artikkelen skal være dekkende. Legg merke til at det står «Dekkende for sitt tema er svakere enn «forholdsvis grundig» som kreves av anbefalte artikler. Gode artikler er gjerne kortere og dekker ikke ethvert faktum eller detalj, men gir god oversikt.» Hvor stor en dekkende artikkel er vil avhenge av det tema som skal dekkes. Det andre viktige kravet er å gjøre en skikkelig jobb med å bruke referanser og vise dem frem.

-- Et problem vil være å vise frem referanse på hva dekkende er, for eksempel mistenker jeg at artikkelen Henrik Ibsens gate 48 er dekkende (jeg har tatt en rask titt på hva som står i referansene og det kan være det er noe pussing som vil få den til å skinne bedre, men inntrykket var lovende). Den er også et flott arbeid med referanser. Jeg klarer imidlertid ikke å se for meg at den er en AA og mener den må utvides mye før den når et AA-nivå. Den viser imidlertid frem at dekkende er ikke det samme som «forholdsvis grundig».
-- Jeg har i den tidligere diskusjonen nevnt Skonnert «J. W. Clise» som fikk veldig hyggelig ros, men nærmere inspeksjon av artikkelen (og jeg har laget den selv så jeg har lov å kritisere den) er at det var aldri mulig å fastslå hvor mange redere som har eid den eller nøyaktig når den skiftet eier. Jeg fant heller aldri ut hvem J. W. Clise var. Jeg fant informasjonsbrokker som jeg satte sammen og de gir et bilde av båtens historie, men dekkende kan den ikke bli med mindre det publiseres artikler om båten som kan brukes som referanse. Den skoret da også en C på engelsk WP (dvs det er hull i historien) når jeg oversatte den til engelsk. Sånn må det være, noen artikler vil aldri nå opp fordi det er ikke publisert nok til å gjøre artiklene dekkende.

-- Når det i den første diskusjonen og i denne vises til at dette ligner for mye på AA-nivået så er jeg ikke enig. Å gå såpass detaljert til verks som de har gjort på engelsk WP (og siden er oversatt derfra) så vil en del (understreker en del) av kravene som i dag stilles til AA bli satt ord på. Det vil rett og slett være til hjelp for arbeidet med AA siden det vil være vesentlig enklere å se på Wikipedia:God artikkel-kravene og fyller ikke artikkelen disse så er den i alle fall ikke en AA. Forslaget vil rett og slett styrke arbeidet med AA (og UA).
-- Forslaget er ikke en erkjentlighet eller en klapp på skulderen til en eller flere artikkelforfattere. Det er et mål å strekke seg mot og et sett krav vi alle bør forsøke å nærme oss. Det er en ros til alle på Wikipedia for å ha gode artikler og jeg er rimelig sikker på at vi allerede har mange av dem. Mal:Nye er noe annet. Det er et klapp på skulderen til enkeltbrukere og ikke en kvalitetsvurdering av artikler. Etter å ha sett på veldig mange av dem så ser jeg kjapt at kvaliteten er svært varierende og ett av kriteriene er at brukeren ikke nylig har hatt "sin artikkel" på forsiden. Når det er sagt så er jeg veldig for å ha det som en ros til artikkelforfattere og et klapp på skulderen. Vi trenger så avgjort det også.

-- Når jeg mener at forslaget ikke bør stemmes over nå er det fordi det må først vise frem at det er levedyktig. En forutsetning for at det skal fungere er at flere brukere er villige til å ta jobben med å vurdere andres artikler, se Wikipedia:Forum for gode artikler. Jeg gjør allerede ganske mye ikke helt ulike vurderinger når jeg deltar i slettediskusjoner. Jeg bruker tid på å finne ut om artikkelen er notabel, leser ikke bare artikkelen men haugevis med referanser som jeg buker tid til å finne og som jeg bruker til å begrunne om jeg mener at artikkelen skal beholdes eller slettes. Ett innlegg i en slettediskusjon kan jeg ha brukt timer på å lese referanser og sette det jeg leser sammen til en vurdering. Det er rett og slett mye arbeid å vurdere andres artikler.

-- Forslaget må testes. De som måtte være interessert oppfordres til å finne en-to artikler som de tror når opp og så foreslå dem i Wikipedia:Forum for gode artikler. Jeg kan klare å vurdere noen av dem over en periode på en del dager (en uke?), men ingen må forvente at jeg skal gjøre alle vurderingene og dette er vurderinger som skal få lov å ta tid slik at de blir skikkelige. Skal forslaget ha en sjanse må rett og slett andre være interessert i å både foreslå artikler og å vurdere dem. Dette skal ikke være en jobb som baserer seg på 1-2-3 brukere, men her må flere være med og ha mot nok til helt alene å si at denne artikkelen er god nok (og noen ganger at denne når ikke opp (enda)). Hvis flere brukere er interessert i å teste så går det etter en testperiode (et par måneder?) an å stemme over om det skal bli en permanent ordning. Deltar ingen eller kun svært få i testen er ikke forslaget levedyktig.

-- Forslaget er i bruk på engelsk WP. Det betyr at dette rammeverket er testet og det virker (det finnes også praksis å støtte seg på derfra om noen måtte ønske det). Det må imidlertid også fungere for oss på norsk WP.
-- Den eneste måten å finne ut om forslaget er levedyktig på norsk WP er å ta noen utvalgte artikler som forslag på forumet, vurdere dem opp mot kravene og så finne frem til en konklusjon. Rett og slett teste om vi klarer det og om tilstrekkelig mange er interessert i jobben til at det kan fungere. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 20:45 (CEST)

Men Dyveldi: Du har oversatt en del kriterier fra en:Wikipedia:Good article criteria, sant? Forresten en god oversettelse, men du må huske på at "Good article" på engelsk wikipedia er "Anbefalt artikkel" på norsk wikipedia, det er bare forskjellige navn. Du har altså oversatt kriteriene for anbefalte artikler, som av en eller annen grunn ikke finnes på norsk. Hvis jeg nå skal skrive ned kriteriene for anbefalt artikkel på norsk så blir det 97 % likt av det som allerede nå står på WP:God artikkel. Prøvde å si dette i debatten som ble så lang, men det druknet vel som så mye annet. Det er mulig at kriteriene til Ulf ovenfor er for slakke, men de som står nå på WP:God artikkel er altfor likt AA, og da trenger man ikke et tredje nivå. --- Løken (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 21:03 (CEST)
Ikke enig. Prosessen er forskjellig og kravene til de norske AA tilsvarer ikke de engelske til Good article. Det de har til felles er å bruke samme merke og det er ikke heldig siden kravene til Good article ikke er de samme som til våre AA. Gå gjennom en del av de engelske GA og du vil se at her finnes artikler som jeg tviler på at hadde blitt AA på norsk, se f. eks. w:en:Duesenberg Model A og w:en:The Holy Trinity (The Grand Tour). Det er et reelt kvalitetsnivå, men det ligger så vidt jeg kan se godt under våre AA. På engelsk har de FA, A og GA som "stjerne" nivåene, se w:en:Wikipedia:WikiProject assessment. Jeg er heller ikke så sikker på om FA direkte tilsvarer UA og om A tilsvarer AA eller alternativt kan våre UA og AA heller ses som en oppdelig av det engelske FA-nivået. Vårt AA-nivå ligger adskillig over de kravene som stilles til Good Article på engelsk. Kravene til AA og UA (se Wikipedia:Kandidatsider) er imidlertid i hovedsak den praksis som har utviklet seg over tid. Praksis har endret seg og det vil være bra for både UA og AA å ha et nivå under som en bedre definert bunnplanke for hva de skal være bedre enn. Bremsen på å ha denne prosessen er hvor mange som er villige til å ta jobben med å vurdere andres artikler på en skikkelig måte. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 22:06 (CEST)
Pinger Bruker:Nettrom som kanskje kan si litt mer om dette. Han har i alle fall sagt før at de kravene du oversatte er så og si AA-krav på norsk. A er lite i bruk på engelsk, så de har i realiteten bare to nivåer (FA og GA). Hvis vår versjon av et tredje nivå blir kravene som nå ligger på WP:God artikkel så er jeg i mot, for gjentar min mening om at det blir alt for likt AA, og at det blir noe for strengt. Det må være mer forskjell, hvis ikke er det rett og slett ikke vits. --- Løken (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 22:13 (CEST)
Og hvis det er det grønne merket med et kryss i som er problemet så er det vel ikke så komplisert å bytte merke på våre AA. Jeg er ikke for å endre navn på anbefalte artikler, men merket blir noe annet. Det er jeg slett ikke så sikker på at folk har merket seg for å si det slik. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 22:31 (CEST)
Og litt statistikk fra engelsk WP, w:en:Category:Articles by quality og w:en:Wikipedia:Statistics. De har så mange av FA, A og GA at de har delt de tre stjerneartikkelkategoriene i underkategorier, over 2000 underkategorier, så uoppnåelig er ikke GA-nivået deres og det er et nivå som oppnås ved at en bruker vurderer en artikkel vedkommende ikke har skrevet selv. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. jun. 2017 kl. 23:37 (CEST)
Ja, det er jo fordi de har over 2000 underprosjekter. Hvis du for eksempel ser på en:Category:A-Class articles, så er jo mesteparten av kategoriene tomme. Men som sagt: Mener ikke nødvendigvis at kravene du har skrevet er for uoppnåelige, jeg mener bare at det da heller burde være både bedre og enklere å senke kravene til AA, for for det meste handler forskjellene om dekning og språk, og de forskjellene er ikke store. --- Løken (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 23:54 (CEST)
Tallene er forresten 5000 FA og 26 000 GA, der alle A-artikler også er GA. A er som sagt nesten ikke i bruk. --- Løken (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 23:58 (CEST)
@Dyveldi: Hvis du skal lene deg på statistikk, så bør du forsikre deg om at den er riktig først. Antallet artikler merket som "A-class" på enwiki er mye lavere enn hva som rapporteres på w:en:Wikipedia:Statistics, faktisk er det under halvparten (p.t. 876, ref denne SQL-forespørselen). De dobbelteller FAs også forresten, antallet har akkurat bikket 5.000 (ref en:Wikipedia:Featured articles) mens statistikken rapporterer over 6.000. Jeg forsøkte å finne ut mer om dette avviket da vi jobbet med forskningsartikkelen vi publiserte i 2013, men fant aldri ut akkurat hvorfor det skjer. Som jeg nevnte da vi diskuterte dette tidligere så er A-class i hovedsak kun brukt av WikiProject Military History.
Som Løken nevner så er kravene til "Good Article" som oversatt på Wikipedia:God artikkel omtrent de samme som kravene til anbefalte artikler beskrevet på Wikipedia:Kandidatsider. Forskjellene ligger i hovedsak at GA-kravene er mer spesifikke, men det skulle ikke overraske meg et sekund om praksisen rundt AA tilsier at de er omtrent identiske. Med andre ord, som tidligere diskutert, er det behov for å lage en ny AA-variant med et annet navn, eller lage noe som har en lavere terskel? Mvh, Nettrom (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 01:08 (CEST)
God artikkel Takk for statistikkopplysninger. Når det gjelder statistikk lener jeg meg her fortrinssvis på kvantiteten mange. Det er imidlertid en del av bildet som det også bør legges frem og ja på engelsk WP er nivå 2 mye brukt på prosjekt. Det at de på engelsk bruker A-nivået mest i prosjekter forhindrer ikke at det er det nivået som ligner mest på vårt AA.
-- Slik AA er beskrevet på norsk WP så er de i stor grad ikke å finne på Wikipedia:Kandidatsider. Kravene finnes på diverse diskusjonssider og hviler i veldig stor grad på praksis som ikke er samlet og skrevet ned. Dette er en utfordring som gjør det vanskelig å diskutere hva AA er. Artiklene viser det frem, men det er altså ikke skrevet ned. Når jeg ser på w:en:Wikipedia:WikiProject assessment så ligger våre AA såvidt jeg kan se på A-nivået (2) og ikke på GA-nivået (3).
-- Legg også merke til at Ulf startet med å foreslå å bruke kriteriene fra svensk Wikipedia og der bruker de w:sv:Wikipedia:Kvalitetsnivåer som er (1) Utmärkta artiklar som er lenket til engelske FA og Wikipedia:Utmerkede artikler (2) w:sv:Wikipedia:Bra artiklar som er lenket til den norske Wikipedia:Anbefalte artikler (3) w:sv:Wikipedia:Rekommenderade artiklar som jeg har lenket til Wikipedia:God artikkel og de bruker en grønn stjerne som symbol. Men interwikilenkingen her er nok ikke helt konsekvent og det er forskjellige symboler ute og går. Jeg har byttet ut symbolet i god artikkel nå og det kan jo byttes flere ganger.
God artikkel-- Måten å finne ut hvordan kriteriene faktisk fungerer er å teste dem. Det vil si fremme et overkommelig antall forslag på Wikipedia:Forum for gode artikler.
-- Jeg har videre et sterkt inntrykk av at dette tredje nivået er noe mange ønsker seg og tildels ønsker seg veldig sterkt. Det som da må testes er om de ikke bare ønsker det på egne artikler, men om det er mange nok som ønsker å gjøre jobben med å vurdere artiklene. Jeg kan vurdere noen, men det må være flere som er villige til å bruke tiden sin på å vurdere.
-- Så dette er egentlig bare et forslag om å teste hvordan ting virker i praksis. God artikkel --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jun. 2017 kl. 09:47 (CEST)

Bruker:Dyveldi du bør skrive en artikkel i hver kategori slik at vi andre dødelige ser hva som er forskjellen på dem. Det vil ta litt tid men når det er gjort så kan du begynne å diskutere igjen. --185.140.114.120 15. jun. 2017 kl. 01:49 (CEST)

omvendt. Poenget her er ikke å utnevne noe av det jeg skriver, det er å stjernemerke gode artikler som alle andre skriver. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. jun. 2017 kl. 07:05 (CEST)

Kriterier[rediger kilde]

Savner fortsatt en diskusjon om objektivt målbare kriterier og hvordan slike kan brukes for å gi stabile vurderinger av artiklers kvalitet. Enmåler en kvantitet for å gi den medlemskap i en mengde for en bestemt kvalitet. Skal tilordningen være stabil for sammenlignbare artikler over tid så må kriteriene være objektive og målbare.

Det finnes noen slike (dette er bare et utvalg)

  • Andel referanser over en tekst
  • Andel internlenker over en tekst
  • Andel illustrasjoner over en tekst
  • Andel paragrafer over en tekst
  • Andel seksjoner over en tekst

(Stavesjekk er helt bevisst utelatt fordi det er vanskelig å sette en klar grense for artikler om vilkårlige emner. Skriver du om algoritmer for maskinlæring vil du få svært mye feilstavede ord, mens skriver du om folkemusikk skal det noe til å treffe på ukjente ord.)

Slike mål kan settes sammen til mer komplekse resultat, som så kan angis som en score for en artikkel. En slik score kan direkte eller indirekte angi en slags karakter for artikkelen, den forankres i en score eller karakter. Gitt størrelsen på artikkelens brødtekst kan en da angi et totalresultat, og gitt at den passerer en subjektiv bedømming kan en score aksepteres, degraderes, eller endog oppgraderes til et høyere nivå.

Ved å fastsette noen få objektive kriterier så gis det et grunnlag for å starte en kandidatprosess, og dette vil være uavhengig av hva den enkelte måtte mene er relevant og ønskelig, og om riktig trynefaktor er tilstede. Den subjektive bedømmingen kan da begrenses til hva som faktisk er feil ved artikkelen for at den skal gå videre. Dermed strømlinjes prosessen og flere artikler kan bli vurdert og hjulpet frem.

En ting som er viktig i det her er at målbare kriterier åpner for automatisert tilbakemelding om hva skribenten bør rette opp. Dette er viktig, for brukere er mer tilbøyelige til å akseptere retting når den er formidlet av en «anonym maskindings». — Jeblad 17. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Hva menes med andel paragrafer og andel seksjoner? mvh Pmt (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 21:10 (CEST)

Gresk for meg og.--Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2017 kl. 21:25 (CEST)
Over en tekst av en gitt lengde skal det finnes et visst antall paragrafer. Blir antallet for lavt blir teksten tung å lese, blir det for få så blir teksten fragmentert og rotete. Seksjoner er et stykke tekst som har en tittel. Det samme skjer med denne som med paragrafer, men det sier noe om teksten er strukturert på fornuftig vis. Alle har vel sett artikler med et utall underseksjoner, de er ofte tungleste og sammenhengen mellom seksjonene er uklar.
Merk at disse to målene, paragrafer og seksjoner, forutsetter mye tekste og den siste vesentlig mer enn den første. I noen artikler har alle paragrafer titler, og de er ikke spesielt lesbare. — Jeblad 17. jun. 2017 kl. 21:54 (CEST)
Er paragrafer det samme som avsnitt, dvs tekstblokker med en tom linje imellom? Er det noe krav til hvor lange avsnittene skal være? 109.247.144.11 17. jun. 2017 kl. 22:47 (CEST)
Kortversjon: Jeg liker paragraf, andre liker avsnitt. Begge er litt tvetydige. Antall paragrafer delt på tekstens lengde gir andelen paragrafer over den aktuelle teksten.
Paragraf, avsnitt, seksjoner, og kapitler flyter litt i hverandre. En paragraf er teksten mellom doble linjeskift, men er egentlig (opprinnelig) tegnet for å angi denne teksten. Det tegnet kaller vi nå et paragraftegn. Et avsnitt kan være en paragraf, men har det en tilhørende tittel så kan det være tekst-delen frem til neste overskrift. Litt tvetydig med andre ord. En seksjon har en tittel og en etterfølgende tekst. Her er det overlapp mot avsnitt. Et kapittel er også en seksjon, men dette begrepet har opphav i den store bokstaven som brukes på første posisjon i teksten. Noen mener store bokstaver i løpende tekst. (Davidsen, Stein (1931-) (1995). Grafisk håndbok. Oslo: Yrkesopplæring. s. 165. ISBN 9788258509582. )
Øyet bruker kanter som ankere når det beveger seg rundt i teksten. Hvis avstanden blir for stor fordi paragrafen er lang så øker sjansen for at vi havner på feil linje under øyets tilbakesving. Motsatt mister vi kontekst hvis paragrafene blir for korte. Begge deler er like ille. Fordi teksten blir vist på forskjellige skjermer så er det ikke entydig hva som er passe mye tekst, men noe mellom fem og ti-tolv setninger? Tekst i opplistinger kan derimot være kortere.
Det er ikke noe helt entydig krav til noen av punktene jeg satte opp, men det er nokså kjent at en noenlunde velordnet og balansert bruk av virkemidlene gjør teksten lett å lese. For eksempel virker internlenker omtrent som kursivering, og det er kjent at kursivering gjør teksten tyngre å lese. Vi bruker omtrent 10% mer tid på en tekst med kursivering. (Davidsen, Stein (1931-) (1995). Grafisk håndbok. Oslo: Yrkesopplæring. s. 185. ISBN 9788258509582. ; Rannem, Øyvin (1988). Bokstav, bilde, budskap: lærebok i typografi. Oslo: Universitetsforl. s. 108. ISBN 8200351386. ) Hvis vi stadig veksler frem og tilbake mellom slike mellom fonteffekter er det veldig trettende, derfor er det ikke lurt om vi har for mye lenker i en tekst. (Hva tror du skjer med lesehastigheten om kun deler av et ord er lenket? Hint: Grus i motoren.)
Vi vet at lesehastigheten går ned når det er lenker i teksten, men samtidig må vi ha tilstrekkelig med lenker til å støtte videre lesing. Denne avveiningen fører til at det finnes et slags optimum for antall lenker i teksten, og det fører igjen til at en må gjøre en avveining mellom lesehastighet og hvor lett det er å komme seg rundt mellom artiklene.
Det er ikke slik at ett enkelt kriterium gir svaret på hvordan en artikkel skal bedømmes. Forskjellige kriterier gir hint, og summeres flere så kan en få et rimelig godt svar. Likevel kan artikkelen være reinhekla tøv, så noen må inn og gjøre den siste kontrollen. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 09:18 (CEST)

Rose[rediger kilde]

Jeg liker Dyveldis rose rose, men er ellers litt skeptisk. Men altså - rose. Hva om vi, i stedet for å opprette et nytt offisielt eller halvoffisielt kvalitetsstempel, rett og slett blir flinkere til å rose folk? Hvis vi har øynene med oss på vår ferd i Wikipedia-universet, vil vi sikkert komme over mange artikler som generelt virker bra eller i det minste som godt tenkt og begynt, uten at alle nødvendigvis tilfredsstiller mer eller mindre objektivt fastsatte kriterier for gode, kjempegode eller fantastisk gode artikler. Det går an å legge igjen ei rose og en positiv kommentar på artiklenes diskusjonsside eller på brukerdiskusjonen til hovedforfatteren. Jeg har sjelden gjort det selv, men jeg er litt fristet til å begynne med det. For vi har mye bra her, innimellom det som ikke er fullt så bra. Blue Elf (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 12:38 (CEST)

Det er det beste forslaget hittil. Enkelt, ikke avhengig av regler og organisering. Støttes! 109.247.144.11 18. jun. 2017 kl. 13:01 (CEST)
Finnes allerede, Wikipedia:WikiLove for brukersider og w:Wikipedia:Notifications/Thanks for enkeltbidrag. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 13:15 (CEST)
Hvem kan enkelt se slikt for bestemte/valgte artikler for an oversikt over takk må man inn i en brukers takkelogg og den viser vel ingen tekst for aktuell artikkel ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jun. 2017 kl. 13:30 (CEST)
Mottakeren ser hva det er takket for på Special:Notifications, andre ser kun hvem som takker hvem på Special:Logs - Thanks. Jeg mener det burde vært synlig for transparens, men ikke alle er enig med meg. Det er en lenbgre diskusjon på Specify which edit was thanked in Special:Log/thanks, both for private and public records' sake, if configured to do so. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 13:49 (CEST)
Liker alvens tanker, joda vi har alt mulig av mer eller mindre automatiske systemer, det har vi. For min del er det like enkelt å hoppe over disse og legge igjen en kort hilsen helt uten malbruk hos en bruker. Vi trenger da ikke å organisere alt heller? Mvh Noorse 18. jun. 2017 kl. 20:13 (CEST)

Egentlig så jeg etter ett annet merke for Wikipedia:God artikkel når jeg fant denne rosa. Det finnes et par andre roser som kan brukes til God artikkel. Jeg likte rosa så godt at jeg satt også og tenkte at den kan vi bruke til noe hyggelig. Vi har WikiLove og takkemeldinger, men de blir ikke klistret på artikler. Jeg er veldig enig i at vi kan bruke mer tid på å rose.
-- Jeg tenker at vi kan ha et merke som vi setter på diskusjonssiden på artikler hvor vi -- 1) først og fremst forteller hva som er bra med en artikkel og bruker det på artikler som på mange måter har mye positivt ved seg, som kildebruk, formatering og sist men ikke minst innhold, men de når kanskje ikke egentlig langt opp på en skala som måler kvalitet fra stubb til UA. De kan være i en startfase, snaue, ukomplette, men viser allikevel frem godt WP-arbeid med formattering, språk og god bruk av referanser -- 2) etterpå kan vi komme med noen korte forslag til videre arbeid og eventuelle utbedringspunkter.
-- Vi kan rett og slett gi en kort vurdering av alle nye artikler ettersom de dukker opp og først og fremst si noe hyggelig og så etterpå komme med noen tips. Da bør vi ha en sjekkliste for hva vi har sett på. F. eks kilder=ok, lengde=foreløpig kort, ... Vi kan da også legge rosa på artikkeloppretters brukerside. (men det kommer masse nye artikler hver eneste dag og dette vil være en hel del jobb hvis alle nye artikler skal får en liten oppmundrende vurdering) --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 14:03 (CEST)

Kvalitets-konferanse?[rediger kilde]

Spørsmålet om, og hvorfor vi skal ha kategorier som UA, AA, GA, nivåene for disse etc., er etter min oppfatning modent for en muntlig konferanse. Formålet med kategoriene er kanskje først og fremst internt. Vi ønsker at bidragsyterne skal ha noe å strekke seg etter, på ulike nivåer. En GA er en skriveøvelse, mens en UA viser det beste vi har. AA noe midt i mellom. Det virker som om mange er opptatt av at vi skal ha slike kategorier, men det er uenighet om hva som skal kjennetegne dem. Nå er AA-nivået utfordret i en konkret diskusjon om en artikkel. Det siste er ikke nødvendigvis noen dårlig fremgangsmåte. Imidlertid er det nok lettere å presentere sine synspunkter, ikke minst å sammenfatte dem, i en muntlig form. Kanskje kunne det være to innledere til diskusjonen om en slik klassifisering. Etter at dette eventuelt har vært et tema i en konferanse (workshop, møte, kall det hva du vil), må en sak selvsagt fremlegges på Tinget for votering. Og jeg mener ikke at vi skal innføre en regel om at «noen av oss har snakket sammen», så derfor blir det som det blir! Vi har en relativt rik organisasjon. Det kunne derfor kanskje være mulig å søke WMNO om reisestøtte, for jeg tror nok at møtet bør foregå i Oslo. Det er kortere vei til Oslo fra Trondheim, en motsatt. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det! Det Wikitreff som Orland foredro på i Oslo, der UA og AA var tema, var for meg meget vellykket. Det man kan si, er ihvertfall at et eventuelt møte nå er godt forberedt - skriftlig!--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 08:37 (CEST)

Brukerverifisering[rediger kilde]

Er det på tide å innføre brukerverifisering slik som på tysk Wikipedia? De har w:de:Wikipedia:Benutzerverifizierung (en). Merarbeidet er nokså beskjedent, og ville nok senke konfliktnivået ovenfor firmaer en god del. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 12:29 (CEST)

I tillegg til firmaer, hvor en kan bruke en epost fra et registrert domene for å etablere autentisitet, så kan en gjøre det samme der det finnes et offentlig telefonnummer. Det gjør at personer kan få verifiserte kontoer. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 12:52 (CEST)

Vi skal ikke ha felleskontoer. Forrige gang dette ble diskutert på Tinget/Torget så ble det avvist. En av grunnene til at det ble avvist var at de så ikke ut til å fungere på tysk WP. Se for eksempel w:de:Benutzer:Microsoft de som ikke har redigert siden 2013. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 13:48 (CEST)

Brukerverifisering impliserer ikke redigering. Det her er omtrent det samme som å si at brukerregistrering ikke fungerer fordi de fleste brukere som registrerer kontoer ikke redigerer. Noe slikt gir ikke selvfølgelig ikke mening, det er sammenblanding av korrelasjon og kausalitet. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 13:58 (CEST)

Dette har vi kke bruk for. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2017 kl. 14:04 (CEST)

Ingen dum ide Jeblad. Burde hatt det samme for kjente nordmenn så de kan ha konto i sitt navn og unngå "morsomheter". At en enkelt bruker siterer Solkongen er ingen grunn til å skrinlegge dette. 109.247.144.11 18. jun. 2017 kl. 17:20 (CEST)

@109.247.144.11: Prosessen er litt omstendelig, men fungerer det på tysk Wikipedia, så ser jeg ingen grunn til at det ikke skal fungere her. Tysk Wikipedia startet å bruke dette i 2011, og de har nå noe under 8000 verifiserte brukerkontoer. — Jeblad 18. jun. 2017 kl. 18:43 (CEST)