Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Vannposten)
Hopp til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

2016

Uke 1 2016
Uke 2 2016
Uke 3 2016
Uke 4 2016
Uke 5 2016
Uke 6 2016
Uke 7 2016
Uke 8 2016
Uke 9 2016
Uke 10 2016
Uke 11 2016
Uke 12 2016
Uke 13 2016
Uke 14 2016
Uke 15 2016
Uke 16 2016

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Wikipedia:Rapportere feil
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


Diskusjonssystemet Flow[rediger kilde]

Flere prosjekter har nå begynt å ta ibruk diskusjonssystemet mw:Flow. Dette har vært under utvikling i flere år og begynner å bli nokså bra. Noen av fordelene med dette systemet er at det er bedre på å holde orden på hva en har lest og hva en svarer på. De som ønsker å skrive noen testinnlegg for å se hvordan dette fungerer kan prøve på mw:Talk:Sandbox.

Det fungerer nå med innskutte svar, skjuling av innlegg (folding), sammenfatting, merking av løste tråder, historikk på enkeltdiskusjoner, og wikitekst og visuell redigering.

Foreslår at vi i første omgang åpner for at de som ønsker det kan bruke løsningen på sin diskusjonsside. — Jeblad 22. mar. 2016 kl. 14:11 (CET)

Har noen gode argumenter for/imot at vi slår på dette på enkeltsider? Merk at Flow allerede finnes for prosjektet, det eneste som trengs er at vi åpner for å slå på systemet på enkeltsider. — Jeblad 23. mar. 2016 kl. 14:28 (CET)
Selv ønsker jeg helst å beholde mitt nåværende oppsett på diskusjonssiden min ihvertfall inntil videre. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 14:31 (CET)
Forslagsvis kan vi be om $wgGroupPermissions['bureucrat']['flow-create-board'] = true;, det vil si at en byråkrat kan slå på Flow for brukere som ber om det og på sider hvor det er enighet om å slå på funksjonen. Jeg er litt usikker på om admins skal få lov til å redigere andres poster (flow-edit-post), det burde være tilstrekkelig å kunne slette dem (mw:Flow#Can I edit other people's posts?). — Jeblad 23. mar. 2016 kl. 14:38 (CET)
Støtter dette. Cocu (d) 26. mar. 2016 kl. 21:26 (CET)
Hvilke(t) navnerom med diskusjonssider er det tenkt å slåes på først ? Med venlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 00:19 (CET)
En første tilnærming er å slå på opt-in for brukeres diskusjonssider. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 01:33 (CET)

Hvordan blir dette med nåværende wikibrukerdiskusjonssiders arkiver og fremtidige arkiverte diskusjonsssider fra Flow og denne arkiveringsboten ? Selv om en innlogget bruker skriver innlegg i en flowside-diskusjon så endres vel ikke automatisk denne innloggede brukerens egen diskusjonsside uten at denne har bedt om det (som har 'opted out') ? Og hvordan blir det å søke gjennom nåværende og arkiverte diskusjonssider for tidligere diskusjoner i begge typer formater som wikidiskusjonside og flowside ? Ps. Jeg tror gjerne at flere skal få med seg dette enn å skru det på nå i påsken. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 22:28 (CET)

Det er ingen som helst fare å slå på muligheten for å kunne opprette flowsider. Det er noe helt annet å konvertere/flytte en eksisterende side til en flowside. Jeg støtter også muligheten til å kunne opprette flowsider her på nowiki, så vi får litt erfaring med dette, f.eks. på noen testsider først før vi enabler det på noen som helst sine private diskusjonssider eller lignende. Dette er for å unngå at vi gjør noe som ikke kan reverseres relativt lett. Stigmj (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 23:11 (CET)
Wikipedia på bokmål/riksmål er et lite prosjekt og vi har et diskusjonssystem som vi på sett og vis har lært oss å leve med, selv om det er fra middelalderen. Er det ikke like greit om vi lar de store språkversjonene teste ut dette, så kan vi ta det i bruk når det som er av feil er fjernet? Jeg ser ingen fordeler ved å være først ute her. Ulf Larsen (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 23:59 (CET)
Vi er langt fra først ute, en del andre er listet på mw:Flow/Rollout. Det er brukt litt forskjellig metode for å melde seg på, så lista er langtfra komplett. Utviklingen av systemet ble påbegynt juli 2012 og avsluttet oktober 2015, det vil si at systemet er levert. Såvidt jeg vet er det ingen større feil i Flow og det har ikke vært det på nokså lenge. (Interesserte kan eventuelt gå gjennom backloggen)
På en del områder ser Flow ut som LiquidThreads, men under skallet er de forskjellige. (mw:Flow#Why not use LiquidThreads?) En fordel med Flow er at løsningen er tettere integrert med Echo, de to greiene på toppen av siden. Dermed blir beskjeder levert som de skal osv.
Det største problemet med Flow er at en del manuell arkivering av sider vil slutte å fungere, men dette er ikke nødvendig lengre så tapet er vel ikke så stort. Det er en masse gamle diskusjonssider på alle prosjektene, disse blir ikke konvertert men arkivert (mw:Flow#What happens to current talk page discussions?). Utfra hva jeg har forstått har de fleste prosjektene beholdt wikiformaterte community-sider, men det er nok disse som ville hatt best av å bli erstattet.
Jeg tror vel det er en fordel å starte med brukersider, nettopp fordi disse er opt-in og en må be om at løsningen slås på. Vi kan også be om at hele navnerom konverteres (mulig bug?), men jeg tror vi først skal prøve med enkeltsider i brukerrommet. Da er sjansen mindre for å tråkke folk på tærne. Det er en del brukere som nekter å bruke Flow, og ditto brukere som nekter å bruke det gamle wiki-systemet.
Merk at vi ikke kan teste Flow på sider som ikke er diskusjonssider. Flow erstatter deler av navnerommet til diskusjonssiden, men på en slik måte at arkiverte sider fortsatt ligger i samme navnerommet. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 01:19 (CET)
Tok en kjapp sjekk på tre større språkversjoner (engelsk, tysk og svensk) og ingen av de har innført flow. Inntil så har skjedd mener jeg vi står oss best å avvente. Det har vært nok støy her i den senere tid mht. Wikidata, vi trenger ikke nok et uromoment. Når de har gått over til flow på de største språkversjonene kan vi også gjøre det. Og for ordens skyld, jeg ser frem til å bli kvitt dagens diskusjonssystem, men vi bør avvente med å skifte det ut inntil vi har et fungerende system (som har vist seg stabilt på større språkversjoner over lengre tid) å gå over til. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 13:58 (CEST)
Skjermskudd av opsjonen i beta-fanen for å slå på og av Flow-utvidelsen på den enkeltes brukerside.
Merk at det eneste som er nødvendig er konsensus om at vi bruker beta-feature for opt-in. Dette er ikke noe som åpner for bruk av Flow noe annet sted enn på brukeres egne diskusjonssider. Hvis en velger å bruke Flow så blir den gamle diskusjonssiden gjort om til et arkiv. Hvis en velger å slå løsningen av så gjøres Flow-siden om til et arkiv.
Utvidelsen for Flow er tilgjengelig på alle prosjekter i Wikimedia,[1] men kun de som er med på utprøvingen har tilgang til beta-funksjonen. Nåværende prosess er beskrevet på mw:Flow/Request Flow on a page.
Flow var i bruk på et underprosjekt inne på enwiki og ble fjernet igjen etter en nokså merkelig prosess. Argumentasjonen var at underprosjektet hadde dødd og at Flow var grunnen til det. Jeg tror de fleste som har vært involvert i underprosjekter vet hvor ofte de dør fordi folk går lei av dem og forsvinner. I dette tilfellet var det seks (6) brukere som ikke hadde vært involvert i underprosjektet som avgjorde at Flow var grunnen til at underprosjektet hadde dødd. Såvidt jeg kan se av arkiver så var underprosjektet iferd med å dø lenge før Flow ble skrudd på. Det er nå et par måneder siden Flow ble skrudd av og underprosjektet er fortsatt dødt. Det kan faktisk se ut som om Flow var grunnen til at underprosjektet hadde overlevd såvidt lenge.
Mediawiki har beta-funksjonen, så de som vil kan slå den på der inne. Eller ta en titt på mw:User talk:Jeblad. Ganske skremmende greier! — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 15:29 (CEST)
Alle bidragsytere må ha adgang til diskusjonssidene og det betyr at om noen endrer til flow så må alle være forberedt på å forholde seg til det, enten de vil eller ei. Gjentar at vi bør avvente bruk av flow inntil det er tatt i bruk på de store språkversjonene (engelsk, tysk og svensk). Vi har ventet såpass lenge på dette og er vant med det systemet vi har, så ingen grunn til å forhaste seg. La de store språkversjonene sørge for å få fjernet barnesykdommene, så kan vi begynne å bruke det etter det viser seg at de har systemet i bruk uten problemer. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 17:08 (CEST)
Flow er satt opp på enwiki, dewiki, svwiki, m.fl. I tilfellet med svwiki er det også sider onwiki som bruker løsningen, w:sv:Wikipediadiskussion:Flow, og tilsvarende for frwiki w:fr:Discussion_Wikipédia:Flow. Det er en hel del prosjekter som har tilsvarende prosesser på ett eller annet nivå; arwiki, arzwiki, bswiki, cawiki, cswiki, dewiki, enwiki, eowiki, fawiki, fiwiki, hewiki, huwiki, lvwiki, nlwiki, pawiki, plwiki, ptwiki, ruwiki, tewiki, urwiki, og zhwiki. Påstander om at dette er forhastet er mildest talt tøv! — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 19:54 (CEST)
Til Jeblad: Dersom det er noe som ikke er korrekt i min argumentasjon over så er du velkommen til å påpeke det, det er vel også hensikten ved en slik åpen diskusjon. Hva jeg har påpekt og som jeg ikke kan se at du har imøtegått er at flow ikke har blitt tatt i bruk på noe prosjekt ennå, hvorfor skal vi da gjør det her?
Som jeg også påpeker så er det neppe så enkelt at vi kan åpne for at det tas i bruk på noen diskusjonssider (som din) da det betyr at vi da krever av brukerne at de må forholde seg til to systemer. Er det ønskelig, eller er det ikke bedre at vi avventer inntil flow er ferdig testet ut og tatt i bruk på de store språkversjonene (engelsk, tysk og svensk)? Ved å avvente så slipper vi å gå gjennom de problemene som da er i innfasingen.
Dersom du er entusiatisk for flow så er det fint, men selv om vi avventer her så betyr det ikke at du hindres i å prøve det ut på andre prosjekter, som du selv peker til så er det allerede tester på gang. Til slutt er det verd å nevne at vi har hatt ganske mye turbulens her det siste halvåret med Wikidata og jeg synes det holder med det, vi trenger ikke mer funksjonalitet på betatest-stadiet. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 20:05 (CEST)
Flow ble fedigstilt for et halvt år siden etter tre års utvikling. «Utviklingen av systemet ble påbegynt juli 2012 og avsluttet oktober 2015, det vil si at systemet er levert.» Systemet er satt opp på samtlige ordinære wikier i Wikimedia-universet, også på dette prosjektet, men systemet som gjør at hver enkelt av brukerne selv kan slå på løsningen på sin egen brukerside er ikke slått på her inne. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 20:20 (CEST)
Til Jeblad: Dersom flow er så stabilt, hvorfor har det ikke blitt tatt alment i bruk på de større prosjektene? Før jeg postet her så sjekket jeg med mine diskusjonssider på svensk, tysk og engelsk, alle tre bruker det gamle systemet. Om du mener det er tøv så må du gjerne sjekke selv. Inntil de store språkversjonene (engelsk, tysk og svensk) har gått over til flow så mener jeg vi bør avvente, når de største ikke har skiftet så betyr det at systemet fremdeles er under uttesting og slik betatesting kan vi med fordel la andre ta seg av. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 20:25 (CEST)
Tror du misforstår hvordan dette funker; «Før jeg postet her så sjekket jeg med mine diskusjonssider på svensk, tysk og engelsk, alle tre bruker det gamle systemet.» Nei du vil ikke oppleve at dine diskusjonssider endres. Gå heller til d:Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures og se om det er huket av for «Flow på brukerdiskusjonsside». Og ja, dette er største prosjektet i antall sider som finnes i Wikimedia-universet. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 20:30 (CEST)
Ok, så med andre ord så er det tatt i bruk på de tre prosjektene men jeg kan fremdeles se teksten på "gammel måte". Hva er vitsen med å ta det i bruk da? Jeg ser ingen som helst forskjell. Jeg gikk inn på en felles diskusjonsside på enwiki, ingen endring der heller. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 20:38 (CEST)
Til Jeblad: Tror du må lese hva jeg har skrevet og reflektere litt over det du selv skriver her. Slik jeg leser deg så er flow i produksjon og har vært det lenge. Men for å få tilgang så må jeg huke av på beta??? Om noe er ferdig og klart så blir det bare rullet ut, til alle, det kan jo ikke være slik at hver og en holder seg med sitt eget system her... Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 20:41 (CEST)
Nei, at noe er ferdig utvikla betyr ikke at du automatisk har fått tilgang. At vi plasserer en funksjon i «beta»-seksjonen betyr at en utprøving er på gang, det har blant annet med slikt som last på servere. Noen ganger er funksjoner plassert i «beta» fordi de er uferdige, det er ikke tilfelle her. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 20:52 (CEST)
Muligens må vi ha en avstemming for å avklare hvorvidt denne funksjonen kan slås på. Trodde igrunnen denne var rimelig opplagt. — Jeblad 27. mar. 2016 kl. 20:54 (CEST)
Synes dette ser spennende ut. Jeg støtter at vi i første omgang gjør det til opt-in for brukeres diskusjonssider som foreslått av jeblad, så tar vi diskusjonen på nytt om to-tre måneder for å se om vi kanskje skal utvide ordningen. Mvh. Kjetil_r 27. mar. 2016 kl. 21:06 (CEST)
Det eneste som bekymrer meg litt med Flow er meldingen fra WMF i september i fjor om at utviklingen skulle settes på pause, men det er allerede i bruk såpass mange steder at jeg ikke ser noen problemer ved å åpne for opt-in. Det virker også fortsatt som de jobber litt med det. Synes avstemming er unødvendig. – Danmichaelo (δ) 27. mar. 2016 kl. 22:06 (CEST)

Jeg har prøvd litt på Jeblads side mw:User talk:Jeblad, og systemet virka kurant å bruke. Viss flere leker seg der, kan vi få et inntrykk av hvordan Flow fungerer og ser ut med litt omfang på diskusjonene. Hilsen GAD (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 21:19 (CEST)

Trenger vi en avstemming, eller kan vi bruke konsensus? I og med at jeg eier Wikipedia (!) så har jeg ingen problemer med å hevde at dette er en god idé! — Jeblad 1. apr. 2016 kl. 22:58 (CEST)
Trenger ingen avstemming for min del. Cocu (d) 3. apr. 2016 kl. 12:12 (CEST)
Er vel bare én som er negativ? Bør være greit å kjøre på uten avstemning da synes jeg. Mvh. Kjetil_r 3. apr. 2016 kl. 12:24 (CEST)
Trenger ingen avstemning for min del. Ulf Larsen (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Ser ut som vi kan gå videre da. Hvordan gjør vi det rent praktisk? phabricator? @Jeblad:, noe du kan følge opp? Hilsen Kjetil_r 9. apr. 2016 kl. 11:16 (CEST)

Deployment information[rediger kilde]

Hello!

Sorry for English. Please help translate to your language!

I'm Trizek community liaison for the Collaboration team. I'm here to answer all questions you may have about Flow deployment on your wiki, but Jeblad has already done that very well! :)

If you need examples of very active Flow boards, you can check the Forum des nouveaux on French Wikipedia. That place is, since 4 years now, a help desk for newcomers. Flow is used and that's very practical: people get a notification when they receive an answer, and it is easier to engage. Catalan Wikipedia's village pump is functioning with Flow too.

For your information, a survey will be released by the end of the month in order to collect and gather feedback about Flow possible improvements. The Collaboration team will decide then if some new features should be added to Flow in order to improve it as a structured discussion system.

Do you need to set-up a page for a trial? Please give me the link and I'll create it as soon as possible.

All the best, Trizek (WMF) (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 18:25 (CEST)

Hello
A sandbox has been created. You can use it for all your tests.
Best, Trizek (WMF) (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Tekniske detaljer[rediger kilde]

Det vi må gjøre før vi kan melde inn oppgaven er listet nedenfor. Når punktene er avklart så legger vi inn en forespørsel på mw:Flow#Wikis with community consensus to enable Flow on user demand (synlig for alle) og setter opp en ticket i Phabricator (der slike bestillinger egentlig skjer).

Vi må også sjekke om

Fint om vi kan avslutte dette i løpet av 17. april så vi (kanskje) får det med neste uke!

Punkt 1, navn på alternativ side[rediger kilde]

Ikke avstemming, kun for å få konsensus på alternativer!

Navnet på en side som vi kan bruke for en side for de som ikke ønsker å gi tilbakemelding på den sentrale siden mw:Talk:Flow. Det vanligste er Wikipedia_talk:Flow og Discussion_Wikipédia:Flow.

Forslag Wikipedia-diskusjon:Flow
Konfigurasjon

Har bedt om at Wikipedia-diskusjon:Flow brukes. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 17:47 (CEST)

Punkt 2, navn på sandkassen[rediger kilde]

Ikke avstemming, kun for å få konsensus på alternativer!

Navnet på en side som kan brukes som «sandkasse», det vil si et sted hvor nettsamfunnet kan prøve ut Flow. Det vanligste er Wikipedia:Flow/sandbox og Viquipèdia_Discussió:Flow/proves.

Forslag Wikipedia:Flow/sandkasse
Konfigurasjon

Har bedt om at Wikipedia:Flow/sandkasse brukes. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 17:46 (CEST)

Punkt 3, navn på navnerommet[rediger kilde]

Ikke avstemming, kun for å få konsensus på alternativer!

Hva skal vi kalle «Topic»" navnerommet? «Emne», «Diskusjon» og «Innlegg» er brukt i systemmeldingene. Funksjonelt er «Topic» mest likt «Innlegg» (merk at det er en samling av innlegg), men en oversettelse er tettest på «Emne» og som oftest er denne brukt i systemmeldinger. Navnet «Diskusjon» er allerede brukt. I andre diskusjonssystemer omtales dette ofte som en «tråd».

Merk 1; at dette ikke er navnerommet for brukeres diskusjonssider, men et eget navneromm for de enkelte trådene. Det som er på brukernes diskusjonssider er Flow-tavler som inkluderer de enkelte sakene. Dette mw:Topic:T0z4k6qhluvt81e3 en en sak i Topic-rommet.

Merk 2; at en sak på et senere tidspunkt kan opptre på flere tavler. Det er altså ikke en enkelt tråd med mange saker som har innlegg, det er mange tråder som deler saker med innlegg.

Merk 3; dette er egne sider som åpnes, stenges, skjules og sensureres. De er navngitt med identifikatorer slik at navnet ikke følger tittelen. Du gjør ikke handlinger på et emne/tråd/sak «Hallo», men et emne/tråd/sak «Sojhhtquzbhj3d7q».

Forslag «Emne»
  • For For etter å ha sjekket litt mer er det tilsynelatende best å bruke "Emne" da dette er i vid bruk i systemmeldinger og dokumentasjon allerede. Det er også et godt valg både for hva det dreier seg om og som et navnerom. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 17:06 (CEST)
He he… det er for en stor del mine oversettelser, og det var etter at jeg hadde oversatt en god del at jeg så at både emne og tråd ble feil. Sorry for rotet! — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 17:10 (CEST)
På hvilken måte blir emne feil? Ser at svwiki også bruker ämne. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 18:30 (CEST)
  • For For Cocu (d) 14. apr. 2016 kl. 19:08 (CEST)
  • Imot Imot For meg blir det like rart som om man skulle kalle «epost» for «emne». Både eposter og diskusjoner kan ha emner, men emnet er jo ikke diskusjonen eller eposten. – Danmichaelo (δ) 16. apr. 2016 kl. 15:58 (CEST)
Forslag «Tråd»
  • For ForJeblad 9. apr. 2016 kl. 13:44 (CEST)
Jeg strøk meg selv fra forslaget etter å ha sjekket hvordan dette slår ut i oversettelsene. Jeg er ganske sikker på at dette vil skape uklarheter. Navnet "Sak" som jeg har satt opp nedenfor gir klarere og tydeligere oversettelser. — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 16:55 (CEST)
  • For For Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 16:42 (CEST) (Fordi dette er diskusjonstråder. Navnerommet er veldig sjelden i "synlig bruk" for vanlige brukere)
Forslag «Innlegg»
Forslag «Sak»
  • For For Grunnen er oversettelse av «When you discuss a topic» hvor den naturlige oversettelsen er «Når du diskuterer en sak». — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 16:22 (CEST)
Det er her snakk om "diskusjonstråder" på en diskusjonsside. Jeg ville vel oversatt «When you discuss a topic» til «Når du diskuterer et emne». Jeg tror du gjorde et riktig valg i de første oversettelsene. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 18:30 (CEST)
Forslag «Enkeltdiskusjon» eller ikke oversette navnerommet
  • Flow-sidene er i bunn og grunn diskusjonssider. Og diskusjonssider består av diskusjoner. Når jeg har oversatt Flow har jeg derfor oversatt «Topic» som «Diskusjon» (etter å ha forkastet «Emne», «Tråd» og kanskje noen flere). Det fungerer jo ikke for navnerom, men kanskje vi kan bruke «Enkeltdiskusjon» for akkurat navnerommet (og «Diskusjon» ellers), eller bare la være å oversette det? Ellers synes jeg kanskje «Sak» ikke virker så dumt, men det virker ikke så hyggelig å få varsel om at «En sak har blitt opprettet på diskusjonstavlen din» :P – Danmichaelo (δ) 14. apr. 2016 kl. 18:26 (CEST)
En diskusjonsside i dette systemet består vel av "tråder" om forskjellige emner? Jeg holder fortsatt en knapp på den. "Enkeltdiskusjon" høres litt for aggresivt ut for meg.. det kan godt være en monolog uten at det er noen diskusjon nødvendigvis. Emne dekker vel de fleste tilfeller? Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 18:36 (CEST)
Topic var oversatt med både «diskusjon», «emne», «innlegg», og en til. Alle steder kunne topic oversettes med sak. Termen «emne» er litt trøblete for den brukes også for innhold, og det er på vei spesialsider som bruker «emne» om genererte innholdssider. Termen «innlegg» er også brukt om «post». En «tråd» er nokså tett på «topic», men i noen tilfeller brukes «topic» også om hodet på tråden. Termen «sak» er det aviser bruker om artikler som henger sammen i større saker, det er nokså tett på hva dette er. Og ikke minst, det er ikke gitt at alle saker kun består av diskusjoner. Dermed endte jeg opp med å oversette «topic» med «sak». — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 19:05 (CEST)
Burde vel tatt med at det er nokså enkelt å endre navnet på navnerommet, men om vi endrer det så må lenker inn i navnerommet skrives om. Det er derfor bedre om vi bestemmer oss for et navn og eventuelt endrer det siden. — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 18:32 (CEST)
Konfigurasjon

Har bedt om at «Sak» brukes som navn på navnerommet. Hvis dette føles/er feil så endrer vi det senere. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 17:45 (CEST)

Punkt 4, navn på arkiverte sider[rediger kilde]

Ikke avstemming, kun for å få konsensus på alternativer!

Hva som er vanligste måte å navngi arkiverte sider, det vil si bruker vi .../arkiv/1 eller .../arkiv 1. Punktet er egentlig hva som passer best utfra hvordan vi har konfigurert bottene? Dette har med hvordan sider hovedsakelig r arkivert, det har ikke med hvordan vi ønsker at arkivering skal skje i fremtiden. Flow arkiverer ikke sine egne sider på dette viset, dette er for å arkivere de eksisterende sidene.

Hvis vi ønsker spesiell formatering så kan vi endre MediaWiki:Flow-conversion-archive-page-name-format (mediawiki) lokalt. Først vil alle listede versjoner prøves, og hvis en rad treffer tidligere arkiverte sider så vil den brukes. Hvis det ikke påvises noen tidligere sider så brukes formatet som er angitt i første rad. Matt skriver litt om det i et innlegg på T132693. — Jeblad 15. apr. 2016 kl. 21:39 (CEST)

Forslag .../arkiv 1 dvs %s/arkiv %d
  • For For Har selv brukt denne formen. [Merk at jeg har ingen sterke meninger om denne formen.] — Jeblad 9. apr. 2016 kl. 13:44 (CEST)
Forslag .../Arkiv/1 dvs %s/Arkiv/%d
Konfigurasjon

Vi endrer MediaWiki:Flow-conversion-archive-page-name-format slik at den blir som følger

%s/Arkiv/%d
%s/arkiv/%d
%s/Arkiv %d
%s/Arkiv%d
%s/arkiv %d
%s/arkiv%d

Det skal gjøre at vi som oftest får .../Arkiv/1. Fordi det er satt opp lokalt så kan vi legge til andre arkiveringsskjema om vi ønsker det. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 17:42 (CEST)

Hva med å ta inn dato? Jeg bruker ArkivYYYY på mine arkivsider (arkiveres noe månedlig så bruker man ArkivYYYYMM, ukentlig ArkivIYYYWww) etc.? Nsaa (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 21:12 (CEST)
Autoinkrement på datoer er vanskelig, vet ikke om det er planlagt. Kanskje melde det inn som task? Problemet er hva en gjør når en får kollisjon på datoen. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 22:23 (CEST)

Navn på navnerommet[rediger kilde]

Innføring av Flow henger på oversetting av navnerommet, som så langt er dødt løp. Jeg har sagt et par ganger at jeg ikke har noe lyst til å starte denne diskusjonen på nytt, men det nok ikke skje noe som helst hvis ikke jeg gjør det. Så her er diskusjonen nok en gang.

Termen topic (tema) er diskusjonens innledning slik jeg ser det, men det navnerommet inneholder er både topic (tema, sakens definisjon) og comment (rema, det en sier om saken). Det er en sekvens av poster (innlegg) etter et åpningsinnlegg, fulgt av et summary (sammendrag) idet diskusjonen avsluttes. En kan si at problemet vårt er betydningen av termen «topic» fordi vi mangler entydig oversettelse slik termen er brukt i utvidelsen.

Jeg mener at det en diskuterer er en sak som består av tema og rema. I en lengre diskurs snakker en av og til om discourse topic, men det den engelske artikkelen omtaler er hele saken. Artikkelen topic and comment er på setningsnivå, men er igrunnen litt mer riktig.

Google translate er veldig glad i å oversette «sak» til «case», «issue» og «item».

I noen tilfeller brukes begrepet tråd i diskusjonssystemer av omtrent denne typen, dvs en-trådete systemer. Egentlig er ikke vårt system en-trådet, det ser mer ut som en graf fordi vi kan lenke på tvers av tråder. Det er også lagt opp til at en skal kunne transkludere i vårt system, dermed knytes tråder og poster sammen. Vi får ikke en enkelt lineær tråd men noe som ser mer ut som et hullete fiskegarn.

I andre tilfeller brukes begrepet emne om en diskusjon, men dette virker litt upresist. Anta at vi diskuterer med tittelen «Karl XII gamasjer» og avslutter den, og kort tid etter åpnes det en ny diskusjon «Karl XII gamasjer». Er dette samme saken eller en ny sak? Hvis det er samme sak så kan vi si at det diskuteres innenfor rammene av et «emne», men har den en klar start og slutt så er det innenfor rammene av en «sak».

Google translate er veldig glad i å oversette «emne» til «subject» og «topic».

Termen «innlegg» brukes om enkeltposter og bør ikke brukes om navnerommet. Termen «Diskusjon» er allerede i bruk om et navnerom.

Det finnes også tavler (boards) som inneholder saker (topics). En sak kan i prinsippet være på flere tavler, men foreløpig blir de kun postet på en tavle. For eksempel er dette aktuelt for slettesaker, hvor de aktuelle skribentene bør varsles. Oppretter vi da separate varsler hos hver enkelt bruker, eller oppretter vi en felles sak? Slik systemet er nå så er det enklest å bruke Echo for å varsle skribentene. Termen vi velger som navn på navnerommet bør imidlertid gi et naturlig språk når vi omtaler at saken er på noens tavle, eventuelt må «tavle» endres til noe annet som faller mer naturlig – «bord» for eksempel.

Jeg mener «sak» er det mest naturlige, men virker muligens som jeg er i mindretall. — Jeblad 28. apr. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Navnerom på andre språk
Kolonner
  • Dansk: Topic
  • Estisk: Teema (theme, subject, topic)
  • Finsk: Aihe (subject, topic, theme)
  • Fransk: Sujet (subject, topic, theme)
  • Færøyisk: Topic
  • Islandsk: Topic
  • Italiensk: Argomento (topic, argument, subject, theme)
  • Latvisk: Tēma (theme, subject)
  • Litauisk: Topic
  • Nederlandsk: Onderwerp (subject, theme, topic)
  • Polsk: Wątek (thread, plot, weft)
  • Portugisisk: Tópico (topic, subject, thread)
  • Spansk: Tema (theme, topic, subject, issue)
  • Svensk: Ämne (subject, substance, topic, thread)
  • Tysk: Thema (theme, topic, subject, issue)

Hjelpesider[rediger kilde]

Hei,

jeg har søkt om og er blitt innvilget et stipend for å forbedre hjelpesidene/-systemet for denne Wikipediautgaven. Som mange sikkert har fått med seg, har flere ytret ønske om en mer brukervennlig versjon av hjelpsidene våre. Så langt har jeg sett nærmere på hvordan funksjonaliteten er iverksatt i andre utgaver, og jeg har også en formening om hva som bør gjøres mht. vår versjon.

Jeg ønsker imidlertid ikke å legge noen føringer, men vil gjerne oppfordre alle som er interessert å komme med innspill, både av prinsipiell art og konkrete sider/tekster dere mener bør forbedres før jeg ytrer noen egne tanker omkring emnet. Jeg har også planer om å utarbeide noen kortere instruksjonsvideoer som kan gjenbrukes av våre norske søsterprosjekter. (Skulle denne tråden bli for lang, får vi heller flytte den til en egen side.) Asav (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 11:19 (CEST)

Et meget etterspurt og savnet prosjekt. Jeg kan bare ønske deg lykke til, og vil prøve å hjelpe der jeg kan. Det ser ut til å bli behov for flere sett, ut fra at der er minst to plattformer i bruk: PC og mobil/brett, og at redigeringssystemene oppfører seg noe forskjellig. Ditto for nettlesere. Så kommer VE inn som en, for meg, feilkilde som krever ekstra tilsyn for å oppføre seg slik det skal. (ord og tall som rettes kan lett fortsette å vise feil).
Nesten alle brukeranvisningene henger igjen i før-VE, og må sees på med henblikk på om de fortsatt passer.
Vi få brukere som fortsatt holder på gammelt system må vel bare finne oss i at tiden for dette er i ferd med å løpe fra oss, men jeg håper at det blir tatt vare på på en måte som både bevarer historikken og legges bort som en helhet. Jeg tror det enkleste er å lage helt nye sider, der en trekker inn relevant stoff fra det som allerede eksisterer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:11 (CEST)
En god del hjelpesider er sentralisert, uten at vi har ryddet her inne. De sentraliserte sidene er ofte basert på funksjonen for oversatte sider. I en del tilfeller er de sentraliserte sidene på Mediawiki, i andre tilfeller er de på Meta. De første er som oftest felles hjelpesider om programvaren, de siste er felles hjelpesider om prosjektene. Ikke fall for fristelsen å flytte de inn på nowiki!
Vi har også et problem med grensegangen mellom hva som er hjelpesider og prosjektsider. Muligens må en starte med å bli enig om hva som er en hjelpeside. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 12:23 (CEST)
(redkol)Flott tiltak! Det jeg tenker er viktig er at hjelpesidene er oversiktlige, likt visuelt utformet slik at man lett finner frem, bygget opp på en måte hvor det man mest sannsynlig leter etter kommer fort, men også så det er mulig å dukke litt mer ned i detaljer og avanserte ting. Det jeg lurer litt på er om det er hjelpesider for å hjelpe nybegynnere å komme i gang/rekruttere flere eller om det er hjelpesider myntet mer på allerede etablerte brukere? Instruksjonsvideoer er bra, men ofte blir de kanskje fort litt utdatert. Merk også nå hvordan alle videoer på nettet er kjempekorte snutter, aller helst under ett minutt. Jeg tror som en innledning at det formatet er det beste å bruke, men for mer avanserte videoer bør de være mer omfattende. --Tarjeimo (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:15 (CEST)
Det er så absolutt meningen å trekke inn nybegynnere, ja. Jeg skulle tro de er den viktigste «målgruppen». Det ligger i selve begrunnelsen for tildelingen at hjelpesystemet skal evalueres av uerfarne brukere. Asav (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:20 (CEST)
Det bør ryddes i strukturen (eller mangel på sådan) i hjelpesidesystemet. Nå fremstår det som et lappverk som det er vanskelig å finne frem i og ha oversikt over. I tillegg bør innholdet i hver enkelt side oppdateres og struktureres etter en felles mal. - 4ing (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:20 (CEST)
Word! Jeg tror det enkleste er å først skaffe seg en fullstendig oversikt over alle hjelpesidene, så slette alt vi tenker å lage nytt. Sider vi ikke lager på nytt bør få ligge. Viktig med god og gjennomtenkt struktur også.--Tarjeimo (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:27 (CEST)
Merk at felles hjelpesider er lenker merket med et spørsmålstegn med en ring rundt. Det er en oppe til høyre på Spesial:Siste endringer, som hos oss er satt til å peke til Wikipedia:Siste endringer, mens den felles hjelpesiden er på m:Special:MyLanguage/Help:Recent changes. Det er også en på VisualEditor som peker videre til mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor, denne går rett og ikke til lokal side. Jeg kan ikke se noen grunn til å lage lokale hjelpesider hvis det er satt opp sentrale hjelpesider. Hvis en side kan oversettes uten å komme i konflikt med lokale regler så er det som oftest ofte snakk om en hjelpeside [2], men er siden basert på lokale vedtak så er det en prosjektside [3]. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 12:53 (CEST)
Her er en lenke om konsolidering av hjelpesidene; MediaWiki 1.23#Help pages. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 14:12 (CEST)
@Jeblad:: «Vi har også et problem med grensegangen mellom hva som er hjelpesider og prosjektsider. Muligens må en starte med å bli enig om hva som er en hjelpeside.» Jeg har inntrykk av at de fleste er åpne for at man kan ta høyde for en fullstendig (eller om ikke annet omfattende) revisjon, og da kan det bli et aktuelt spørsmål. Det er kanskje også andre grenseoppganger her, f.eks. hvordan man forklarer relevanskriterier, og om det evt. krever at noen av dem også må gjøres noe mer konkrete.
Generelt er jeg også interessert i hvilke sider dere mener absolutt ikke holder mål og er såpass viktige at de bør prioriteres. Asav (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:03 (CEST)
Hvis du vil endre prosjektsider, inkludert relevanskriterier, så tror jeg det blir en langt mer omfattende prosess. Relevanskriterier er nok heller ikke det jeg vil kalle «hjelpesider», og vil gripe direkte inn i innholdsproduksjon på Wikipedia. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 14:10 (CEST)
Nei, det var ment som et eksempel på sider hvor hjelpeaspektet krysser over på andre områder. Jeg mente å illustrere at hjelpetekstene må være klare og tydelige. På de rent tekniske sidene («Hvordan redigerer jeg tekst?», «Hvordan legger jeg inn et bilde?»), er selve emnetilfanget langt mer éntydig. Asav (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:25 (CEST)

Diverse hjelpesider[rediger kilde]

Tror jeg vil foreslå at de etablerte hjelpesidene, dvs de som lenkes til i page status indicators, blir oversatt. En del av disse er overstyrt lokalt hos oss, for eksempel MediaWiki:Recentchanges-helppage, men vi burde isteden sørge for at fellessidene er oversatt. Disse inngangene vil bli de viktigste veiene inn mot hjelpesidene. Nå er de aktive på spesialsider og for sidehandlinger (på som standard), men de kan også settes opp for navnerom (av som standard).

Spesialsider 
Blålenkede systemmeldinger er overstyrt på noe vis, som oftest går de til en lokal side. Det er satt opp ekstra lenker til fellessidene der lenkene er overstyrt lokalt hos oss.
Kolonner

Dette tror jeg er av de viktigste hjelpesidene om selve programvaren. (Det er noe ekstra info på phab:T45591. Kan også være greit å vite at systemmeldinger med tillegget -summary and -helppage, dvs siden det lenkes til, ikke alltid vises i Spesial:Alle systembeskjeder.) — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 17:03 (CEST)

Hva med siden bruk av kilder, usedvanlig lang ingress og den begynner med at den ikke er en retningslinje, kun anbefaling. Er det mulig å korte ned og få noe bedre, eventuelt få hamret ut et retningslinje så vi slipper den første setningen? Til informasjon så er det denne siden det lenkes til ved informasjon om oppretting av nye artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 10:25 (CEST)

Notis om kandidatartikler: Take on Me[rediger kilde]

Artikkelen Take on Me er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Take on Me.
M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:14 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på skjermen.

Wikipedia to the Moon[rediger kilde]

Hello! Sorry that this is in English only, but we are using village pump messaging in order to reach as many language communities as possible. Wrong page? Please fix it here.

This is an invitation to all Wikipedians: Wikimedia Deutschland has been given data space to include Wikipedia content in an upcoming mission to the Moon. (No joke!) We have launched a community discussion about how to do that, because we feel that this is for the global community of editors. Please, join the discussion on Meta-Wiki (and translate this invitation to your language community)! Best, Moon team at Wikimedia Deutschland 21. apr. 2016 kl. 17:35 (CEST)

Forsiden: Løfte boksen med nylig avdøde?[rediger kilde]

Forsideboksen med «nylig avdøde» har aktualitetstilsnitt på samme måte som boksen «aktuelt». Kunne den flyttes opp ett nivå, slik at den kommer før boksen med «dagen i dag»? – Ordensherre (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Jeg flyttet den, ettersom jeg er enig i at det passer godt. Hvis det er sterk motstand mot dette kan den jo godt flyttes tilbake igjen. Haros (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)
Støttes. Jeg mener den sto høyere opp tidligere, men noen flyttet den lenger ned.--Ezzex (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 21:44 (CEST)

Retningslinjer for avstemming om administratorer[rediger kilde]

Det er en del brukere som endrer Wikipedia:Administratorer/kandidater. I og med at dette er tekster som har vært gjenstand for omfattende diskusjoner så foreslår jeg at disse endringene isteden diskuteres her, og da jeg har liten tro på at det er konsensus om endringer i noen retning, at det stemmes over eventuelle endringer. I mellomtiden tror jeg siden bør settes tilbake slik den var. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 17:31 (CEST)

Jeg tror også vi bør slette Wikipedia:Ignorer alle regler, siden den sier at "glem ikke at det er ekstremt viktig at andre er enig med deg at det var riktig å ignorere reglene". Det er en utopi på dette prosjektet. - 4ing (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 17:35 (CEST)
Foreslå isteden endring av reglene, er forslaget godt så blir det nok vedtatt. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 17:53 (CEST)
Se Wikipedia-diskusjon:Administratorer/kandidater#Endring_av_regler_for_nominasjon_og_stemmerett. - 4ing (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 18:29 (CEST)

Kravet om 30 redigeringer siste to måneder for å avgi stemme, er for ekskluderende: Aktive bidragsytere kan i perioder skrive mindre på Wikipedia, men likevel ha godt grunnlag for å avlegge stemme. Jeg opplever det blant annet urettferdig at jeg ikke fikk gi stemme i den nåværende avstemminga om Telaneos kandidatur.--Mynas-19 (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 18:03 (CEST)

Regler er regler og dette er vi helt avhengige av i henhold til avstemninger. Jeg har selv opplevd å ikke kunne stemme på grunn av de samme reglene. Reglene for avstemninger (admin og åremål) bør være så konkrete som mulig.--Ezzex (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 18:15 (CEST)
Dette har forøvrig vært foreslått (av meg) for et par år siden, men det var ingen stemning for å endre.--Ezzex (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 19:00 (CEST)

Bare delvis til ovenstående[rediger kilde]

Jeg vet ikke hvor mange av oss som legger merke til at WP er i ferd med å stivne i et stadig sterkere mønster/ nettverk av regler og krav for rett deltakelse. WP er ett og slett i ferd med å bli institusjonalisert, med alle de baksider det innebærer.
Kravene lager en port hvor bare noen slipper inn. Det blir lett en form for profesjonalisering. Mye nok av den sorten så er vi per def. en institusjon.
La gå med at dette har fulgt med WP fra starten, at bare de som hadde rimelig peil på hva et ensyklopedium kunne inneholde fikk bidra – men vi er vandret milevis videre derfra. Jeg har de siste dagene tatt meg tid til å se en del TED-forelesninger om endringer i dagens samfunn, og hva noen mener er i ferd med å grave bunnen vekk fra flere store institusjonaliserte organisasjoner, og hvorfor noen av organisasjonene som har tatt til seg endringene havner i en win-win-situasjon. (Ikke uten minusfaktorer, men dog!) Jimmy Wales har sagt sitt i 2005 om hvorfor WP-modellen virket. Nå er vi i ferd med å gi avkall på mye av det ved å søke inn i gamle spor, med lønnede oppdrag, fastere regelverk og, synes jeg å se spor av: «Inner Circles» («alle dyr er like, men noen er nok litt likere», fritt sitat fra George Orwells Animal Farm.) Hvem skal tillegges definisjonsmakt?
En annen faktor som kommer til å plage oss er at WMF-utviklerne skaffer oss programmer som ikke er like «intuitive» som redigeringsfunksjoner bør være for å være salgbare. Der er levert nye rigide mønstre som må følges. Det stiller krav til både de som kan og de som ikke kan om samarbeide for best mulig resultat. Klarer vi ikke det, blir mønstrene en del av institusjonaliteten og skyver unna bidragsytere vi kanskje kunne ha nytte av. Jeg tror denne forelesningen belyser noe av dette, og begrunner hvorfor vi ikke bør bli for eksklusive. Legg spesielt merke til hva Shirky sier om fotos fra Irak-krigen og statistikkvurderingen.
Jeg tror «Ignorer alle regler» bør få stå som en påminnelse og reservenøkkel. Misbruk, feilbruk og for flittig anvendelse vil gi bråk uansett. Men det er kanskje gjennom motsetninger at noe skapes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 18:27 (CEST)
Endret slik at denne tråden med tiden arkiveres sammen med ovenstående, regner med at det var planen iom overskriftens innhold. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 20:36 (CEST)

Endring regler under pågående avstemming[rediger kilde]

Under en pågående avstemming så blir reglene for avstemming av slike avstemminger endret, under påskudd av at vi skal ignorere alle regler? En ting er at dette ikke er «ignorer alle regler», men mer «endre regler», men har vi overhodet noen regler for avstemming nå? Er endringen tilstrekkelig til at stemmereglene er void? Hva skjer med avstemmingen rundt Telaneo, er den også void? Fortsetter vi med reglene slik de var når avstemmingen ble åpnet? Er det likegyldig hvordan og hvor mye vi endrer dem?

Jeg har oppfattet disse reglene som at det er nettsamfunnet som har vedtatt dem, og da er det nettsamfunnet som må endre dem. Skal vi endre dem så må vi ha en ny prosess rundt godkjenning av dem. Det impliserer at alle endringer er not done inntil nye regler er klargjort. Alternativet er at endringene er gyldige. Da har vi en pågående avstemming som er not done fordi reglene er endret underveis. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 21:20 (CEST)

Enig med Jeblad. Under enhver omstendighet må det være slik at reglene som gjaldt ved begynnelsen av avstemningen er gyldige for akkurat denne avstemningen, uten at det i dette tilfellet påvirker utfallet. Men denne type regler er såpass sentrale at de nok bør vedtas av WP-samfunnet. Asav (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 10:58 (CEST)
Jeg anser det som en presisering av reglene (som gjaldt ved avstemningens begynnelse), ikke en endring av reglene. - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 11:05 (CEST)
Enig; god presisering. Hilsen Nording 23. apr. 2016 kl. 14:11 (CEST)

Høydepunkter fra Wikimedia, mars 2016[rediger kilde]

Her er høydepunktene fra Wikimedia-bloggen fra mars 2016.
Wikimedia Foundation RGB logo with text.svg
About · Subscribe · Distributed via MassMessage (wrong page? Correct it here), 22. apr. 2016 kl. 21:18 (CEST)

Evigvarende flytteforslag[rediger kilde]

Først, det som er bakgrunnen for at jeg starter denne tråden er at jeg konkret ønsker at et flytteforslag skal bli avgjort sånn at jeg kan komme igang med å rydde opp i lenker. Det med god margin eldste flytteforslaget man kan se i oversikten her er å flytte Norges Statsbaner (1996–) til NSB, som kom på lista 12. mars 2013, men ser man på diskusjonssiden så kom forslaget der først opp 21. november 2010, altså for snart fem og et halvt år siden. Jeg har ikke klart å finne så mye regler for det å avgjøre et flytteforslag, men på den nevnte oversikt står det at man kan gjennomføre flyttingen om ingen har sagt imot innen et par uker. En person gjorde det, så da var det ikke bare å flytte den. Jeg har telt opp fra diskusjonene at det er fem personer for flyttingen og to personer imot. Er det et stort nok flertall for å gjennomføre det? Dessuten er dette ikke basert på noen konkret avstemning, og ting ble skrevet for flere år siden, så det kan tenkes at folk har bytta mening både i den ene og den andre retningen. Selv endret jeg mening fra nøytral/usikker til å bli for flytting i løpet av få måneder. Så da tar jeg det hit til Tinget for å få en ordentlig avgjørelse på det.

Så over til hovedtema. Som man kan se i oversikten er det enkelte flytteforslag som har ligget i temmelig lang tid. Det finnes nok mange gode grunner til å ikke avgjøre sånne ting umiddelbart, men når malen har ligget på toppen av sida i flere år så syns jeg at det virker ganske unødvendig. Det er ikke en veldig stor sak at de ligger der, men med tanke på at enkelte har ytret ønske om å fjerne maler som absolutt har en god grunn for å være der (de som informerer om manglende kvalitet og sånt), så kan jeg ikke se at flyttemalen har den samme grunnen. Flyttemalen er sånn jeg ser det kun en liten forespørsel om oppmerksomhet for å få gjennomført en slags administrativ avgjørelse. Den er nærmest helt irrelevant for den jevne leser, og engasjerer kun de som er aktive bidragsytere. Jeg foreslår derfor at det bør være en generell makstid på et halvt år før forslaget bør tvinges til avgjørelse, og at utfallet da blir at det enten gjennomføres eller at malen fjernes. Man trenger ikke å lage noe veldig bastante rutiner, men at noen tar det til Tinget eller Torget og at man får tatt en avgjørelse. Jeg mener egentlig at en eller to måneder burde være mer enn lang nok tid, men ved å sette det på et halvt år så kan i hvert fall ingen påstå at det har vært en forhastet avgjørelse. Jeg mener samtidig ikke at det bør innføres tilsvarende tidsgrense på fletteforslag, fordi det der er snakk om å gjøre en konkret jobb som bør gjøres av en med kunnskap om emnet, i tillegg til avgjørelsen om det er riktig å gjøre det. Forøvrig så hadde det vært greit med litt flere generelle, veiledende retningslinjer for hvordan flytteforslag skal avgjøres. Som nevnt har jeg ikke funnet noe annet enn det med om forslaget blir motsagt innen et par uker, men hvordan det går videre etter det står det ikke noe om. Hvor stort bør et flertall være, og hvordan bør det regnes? Det er nå fem flytteforslag i oversikten som er eldre enn et halvt år, og det hadde vært greit om det tallet ble noe lavere innen dagen er over. Evigvarende flytteforslag har lite for seg. Bergenga (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 12:02 (CEST)

Absolutt enig med mye av det du skriver. Det er mange flytteforslag som har blitt stående alt for lenge. Det virker som det hoper seg litt opp, og det kan virke som de litt mer kontroversielle flytteforslagene blir stående til evig tid. Jeg har faktisk forståelse for at dette skjer, fordi i kontroversielle saker regner jeg med at ingen helt tør ta anvar for flyttingen. Interessen for flytteforslag virker heller liten, og det er svært få flytteforslag der man i det hele tatt får en innsigelse for eller imot det. Når ingen kommenterer så anser jeg det som om jeg like greit kan flytte det etter en gitt tid. Samtidig har jeg holdt på en del med typo-fiksing og lenkefiksing, spesielt de siste ukene. Det jeg ofte oppdager er eksempler på artikler som bare flyttes av noen - ofte fra det navnet som faktisk er korrekt - til et feil navn. I de fleste tilfeller blir også artikler bare flyttet rundt uten at det skjer lenkefiks. Det mest kjedelige er når ikke engang lenkene fikses i eksisterende omdirigeringer, noe som gjør at omdirigeringer går til en ny omdirigering. På grunnlag av hva jeg har sett de siste ukene, har jeg faktisk tidligere tenkt å foreslå å stramme inn på flyttereglene (men jeg har ikke gjort det). Det virker på meg som om en rekke sider bare flyttes tilfeldig rundt, og dette etterlater seg til syvende og sist en stor ryddejobb for de som til slutt påtar seg den, og i noen tilfeller ender siden til slutt med at den «må» flyttes tilbake til utgangspunktet. I enkelte tilfeller (kanskje ikke de helt obviouse) kunne jeg tenkt meg å se at flytteforslagene må avgjøres av en admin, som også har satt seg litt inn i saken før avgjørelsen tas. I realiteten tror jeg dette også bare vil føre til at opphopningen av flytteforslag vil vokse i det uendelige. TorbjørnS (ʦ) 24. apr. 2016 kl. 16:51 (CEST)
Akkurat dette eksemplet med NSB var relativt innlysende synes jeg og har nå flyttet den. Det gamle navnet var uansett helt på "bærtur" (Norges Statsbaner (1996–)) og på ingen måte noe man forventer å ha hovedoppslaget på. Hvis noen mener at det skal flyttes til f.eks. Norges Statsbaner eller Norges statsbaner så vil jeg foreslå at det settes opp et nytt flytteforslag for dette og eventuelt holdes en avstemning. Det var i mine øyne viktig å få bort det årstallet fra artikkelnavnet og innvendingen mot "NSB" som jeg kunne se baserte seg på at "Å bruke forkortelser er uheldig såfremt disse ikke er det juridiske navn på organisasjonen". Så lenge vi har en praksis på å bruke det mest alminnelige navnet som oppslag, så jeg ikke at det var et godt nok motargument så lenge alle andre er tilfreds med "NSB" som artikkelnavn. Stigmj (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 00:30 (CEST)
Kjempeflott! Det er også for min del det med årstallet som var det aller verste med det gamle navnet, og det jeg uansett ville ha bort. Men det var etter å ha lest flere og flere kilder og innsett at det formelle navnet praktisk talt ikke er i bruk noe sted at jeg innså at det eneste riktige var å flytte den til NSB. Jeg har også lyst til å få bort årstallene på artikkelnavnet for forvaltningsbedriften Norges statsbaner (1883–1996), men jeg venter med å lage flytteforslag på den til jeg er helt sikker på om det bør skrives med stor eller liten S, og så er det heller ikke fullt så malplassert på den når man har både til- og fra-år. Dessuten setter jeg redigeringer av NSB-relaterte artikler delvis på vent litt nå, siden det endelig er et interessant emne på ukens konkurranse igjen som jeg har lyst til å prioritere. Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 21:02 (CEST)
Språkrådet vil ha det med stor S. - 4ing (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 21:36 (CEST)
Høres merkelig ut, fordi Språkrådet poengterer at all statlig virksomhet (er ikke NSB statlig... de var vel i alle fall det?) er pliktig til å følge normerte skriveregler for norsk språk. De poengterer dessuten at selv om slike institusjoner selv insisterer på å skrive det på en måte som fraviker rettskrivningsreglene, så er ingen andre forpliktet til å skrive det slik som disse gjør. Dette betyr at i tilfeller som Oslo Sentralstasjon og Oslo Lufthavn er ingen andre forpliktet til å skrive det med stor -S eller -L, til tross for at NSB og Avinor nærmest insisterer på dette navnet (disse to eksemplene er brudd på Språkrådets anbefaling som disse institusjonene er forpliktet til å følge). Ellers kan private organisasjoner og bedrifter skrive akkurat som de vil, men selv ikke da er man alltid forpliktet til å skrive som de gjør, hvis det av praktiske årsaker vil være mer naturlig å følge skriveregler. --TorbjørnS (ʦ) 25. apr. 2016 kl. 22:20 (CEST)
Språkrådet begrunner Norges Statsbaner med «Nokre namn har etter gammal tradisjon stor forbokstav også i sisteleddet», og gir også Norges Bank som eksempel på dette (kun disse to eksemplene). TorbjørnS (ʦ) 25. apr. 2016 kl. 22:52 (CEST)
Vi har allerede vedtak om å bruke navneformen de omtalte bruker, Wikipedia:Navnekonvensjoner#Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.[4]Jeblad 28. apr. 2016 kl. 16:27 (CEST)

Notis om kandidatartikler: Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891[rediger kilde]

Artikkelen Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 22:38 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på skjermen.

Portaler ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om Portaler er noe som brukes lenger eller om jeg skal la være å sette inn relevante maler for dette? Jeg tenker spesielt på Portal:Film. Jeg vet det var noen som var litt beskjeftiget med dette for mange år siden, men jeg kan ikke huske å sett noen aktivitet eller snakk om dette på mange år, og jeg vet ikke hva som er statusen for dette i dag.--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 02:34 (CEST)

Portaler er vel bra? Det er ofte vanskelig å finne noen som vedlikeholder en bestemt portal. Det ser man ikke sjeldent i andre språkområder også. Men jeg tror nok at det er et stort behov for overgripende portaler, og forsåvidt også artikler. Så grip fatt i filmportalen! Jeg kunne forsåvidt tenkt meg en bot som satte inn en henvisning til portalen om Tyskland i alle artikler som berørte denne nasjonen. Men jeg vet jo ikke om det er så lett.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 19:42 (CEST)
AWB ordner det ganske greit. Det vil nok ta litt tid, men det er gjørbart. Jeg kan sikkert ordne det en dag, med mindre du vil finne ut av AWB selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 19:48 (CEST)
Portaler vil jeg si er bra, men det er få som virkelig er gode, og enda færre som vedlikeholdes. De fleste er ikke håpløse i det minste, så jeg vil si det er verdt å legge en inn i de fleste tilfeller.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 19:49 (CEST)

Lars Roede Bypatrioten 2016 i Oslo[rediger kilde]

Wikipedianeren Lars Roede har fått æresprisen Bypatrioten for 2016 sammen med kunsthistoriker og antikvar Truls Aslaksby. Prisen deles ut av Selskabet for Oslo Byes Vel. To fremragende formidlere, sier juryen. Det kan vi skrive under på, vi som kjenner Lars på wikipedia og ellers, og er glad for at en av formidlingsarenaene hans stadig er wiki. Gratulerer – vel fortjent! Oslo Museum om prisvinneren Helge Høifødt (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Gratulerer så mye til Lars. -- Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)