Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Vannposten)
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2015

Uke 1 2015
Uke 2 2015
Uke 3 2015
Uke 4 2015
Uke 5 2015
Uke 7 2015
Uke 8 2015
Uke 9 2015
Uke 10 2015
Uke 11 2015
Uke 12 2015
Uke 14 2015
Uke 15 2015
Uke 16 2015
Uke 17 2015
Uke 18 2015
Uke 19 2015
Uke 20 2015
Uke 21 2015
Uke 22 2015
Uke 23 2015
Uke 24 2015
Uke 25 2015

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


Innføring av Citoid (verktøy for å lage referanser)[rediger | rediger kilde]

[Teksten er endret!] Referanser er en ting som er veldig fint å ha, men som krever nokså mye manuelt arbeid. Det har derfor i lang tid blitt jobbet med en utvidelse mw:citoid for å forenkle innsetting av dem. Denne utvidelsen er slik at legges det inn noe som kan identifisere kilden så vil utvidelsen hente inn ekstra data.

Hvordan det kan se ut etter at en har fylt inn en lenke (URL) til en artikkel ute på nettet
Typisk eksempel på data importert fra en kilde

Dette fungerer slik at når en har åpnet en artikkel for redigering i VisualEditor, setter markøren og klikker på «Siter», så åpnes det en dialogboks hvor en kan skrive inn en identifikator for kilden. Deretter går mesteparten av innhenting og formatering automatisk, hvoretter referansen settes inn på markørens plass.

Når vi klikker på «Siter» hos oss kommer vi til en meny for hurtigvalg av kildemaler. Vi må nå selv velge hvilken vi vil ha, og deretter fylle dem inn manuelt. På engelsk Wikipedia åpnes nå dialogboksen for citoid, og innfylling av data skjer automatisk. Gå til en engelsk artikkel og prøv deg frem med forhåndsvisning, det er enklere enn du tror!

Det er foreløpig kun to typer identifikatorer som brukes, digital object identifier (doi) og ordinære Uniform Resource Locator (URL, lenke). Den første er i utstrakt bruk på fagpublikasjoner mens den siste er det som vi bruker daglig for å lenke til alt mulig på nettet. Citoid bruker disse til å hente informasjon om de enkelte artiklene, og når den har høstet dataene så puttes de inn i passende maler.

Utvidelsen henter inn data mer eller mindre automatisk når skribenten lager en referanse. Referansen vil ikke bli oppdatert senere, men det er en løsning på 90% av arbeidet med å skape dem. Når data er hentet så forsøker citoid å finne ut hvilken maler som passer til dataene, og hvilken parametre som kan fylles inn automatisk.

Malene som brukes er stort sett de samme som vi nå har listet i siter-menyen til VisualEditor

  1. Nettsted (støttet)
  2. Bok (støttet)
  3. Nyhetssak (støttet)
  4. Tidsskrift (støttet)
  5. Pressemelding (ikke støttet)

Av de vi har listet er det kun en som ikke er støttet av citoid. Lista kommer fra MediaWiki:Visualeditor-cite-tool-definition.json. Kun de fem første er med i menyen, og derfor tatt med her.

Hvis vi skifter til Citoid trenger vi ikke å begrense oss til disse malene. Oppsett av dette krever litt arbeid, så vi bør ikke inkludere alt for mange maler. Bruk av utvidelsen forutsetter derfor at vi blir enige om hvilken kildemaler som er viktigst for oss, og at vi rydder i TemplateData for disse.

Det ser ut som om det blir noen flere klikk i de tilfellene en ønsker å sette inn en referanse manuelt. Løsningen er også litt lite intuitiv når en skribent allerede vet at citoid ikke kan lage en referanse. Det blir også litt mange klikk før en kan redigere den nylagde referansen. Løsningen er likevel mye enklere enn å lage hele referansen i wikikode. For hard-core skribenter som kun skriver wikikode betyr nok ikke dette så mye.

For oss er det nok viktig at automatisk import fungerer fra Oria og Bokhylla, og citoid lager referanser referanser når det legges inn permlenke. Det som lages er imidlertid referanser til nettsider og ikke til bøker. Ved å bruke permlenker kommer vi rett til i riktig bok, men vi kunne godt få opp litt mer metadata om boken. Det kan også være litt vanskelig å finne permlenkene på websidene i begynnelsen. Bokhylla kaller disse «varig lenke», og de er nederst på siden. Se for eksempel Norske forfattere i nærlys: Ibsen [1]. Oria kaller disse «Permanent lenke til denne posten i Oria», og de er til høyre på arkfanen «Detaljer». Den foregående boka er på [2]. De foregående lenkene er det som legges inn i søkeboksen på det første skjermbildet som er vist til høyre. Et eksempel på en DOI er «10.1000/182» som vil gi en referanse til DOI® Handbook [3]. Slike identifikatorer er svært vanlig i forskningsarbeider. Jeg vet ikke om noen norske aviser eller andre publikasjoner som bruker DOI, men vi kan vel kanskje håpe at om ikke annet Retriever (Atekst) kommer etter. Foreløpig støttes kun URL og DOI som identifikatorer, det er ingen støtte for ISBN. Dette kan vi ta opp etter hvert. Det er også flere typer import under arbeid, dataene som høstes nå er en litt forenklet utgave av det som etter hvert vil bli tilgjengelig.

Spørsmålet er

  1. Ønsker vi å ta ibruk citoid? (Jeg kan ikke se noen gode grunner for at vi ikke skal ta ibruk løsningen, utover manglende features.)
  2. Er lista ovenfor våre viktigste kildemaler? (Det er flere maler, ønsker vi dem og ønsker vi dem nå? Husk det tar tid å oppdatere dem!)
  3. Bør vi gjøre noen endringer utover å dokumentere dem? (Skal vi for eksempel legge til, endre, eller fjerne parameterspesifikasjoner?)

Feel free til å foreslå flere punkt. — Jeblad 17. jun. 2015 kl. 14:19 (CEST)

Hva innebærer punktet "vi må rydde i de vi ønsker å bruke"? Vil det si rydde i en million eksisterende referanser eller bare rydde i malverket? Er det noe vi gjør i dag som ikke vil gå an å gjøre hvis vi Citoid?
En ting jeg aldri har likt med disse malene er at de oppretholder forskjellig siteringspraksis for for forskjellige medier. Ofte finnes samme refererte dokument i flere medier. En bok kan finnes i e-bokutgave som er nesten identisk, eller den kan finnes i søkbar faksimileutgave på bokhylla.no også. Eller en avisartikkel kan være krysspublisert med samme tekst på papir og nett. Eller en rapport kan finnes både i trykt og i pdf-utgave på nett. Så har vi hundretusenvis av referanser som inneholder mediaspesifik informasjon, når referansen kunne vært medieuavhengig: Det kan være referanse til sidetall i papiravis selv om unik url også finnes, eller referansen kan være en url uten tittel, forfatter dato... H@r@ld (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 00:31 (CEST)
Her var det flere spørsmål. Les «vi må rydde i de vi ønsker å bruke» som «vi må rydde i de malene vi ønsker å bruke via automatisk oppslag i Citoid». Rydding betyr her at malene har TemplateData og er korrekte, ikke at vi må fikse på hver eneste referanse. Hvis vi da ikke endrer på parameternavn eller hvordan disse brukes.
Det er litt uklart hva du mener med siteringspraksis. Hvilken kilder som velges er blant annet bestemt av hvordan kilden refereres. Hvis det oppgis en DOI vil referansen bli nokså medieuavhengig, hvis det oppgis en URL så vil nok den gå til nettsiden inntil det blir vanlig å oppgi mer generiske identifikatorer. Kanskje vi kan dytte på WMF slik at de legger inn parsing av DC metadata, og kanskje vi kan dytte på Nasjonalbiblioteket slik at de publiserer DC metadata. Aviser og referanser er vanskelig, for trykt utgave og nettutgave har ikke alltid samme artikkel, i tillegg til at det ikke finnes en allmenn måte å identifisere avisartikler. Dette er uansett noe som må vente.
Hvis det er flere maler som kan brukes så er det litt uklart hvilken Citoid velger, vil tro at det enten er første eller den som får flest argumenter. — Jeblad 15. jun. 2015 kl. 00:56 (CEST)
Denne diskusjonen går så langt over min forstand, at jeg bare vil forklare hva jeg evt. gjør når jeg finner noe som er verd å legge inn som interessant. Det vil gjerne dreie seg om en kjøpt avis med artikler som belyser noe i en artikkel. Da mener jeg det blir mest korrekt å navngi kilde, dato, sidetall, forfatter av artikkel og artikkelnavn. Om tilsvarende artikkel er på nett, vil den ofte ende opp bak en betalingsmur (Retriever er en slik?) eller bare tilgjengelig fra bibliotekene. Hvordan dette passer med ovennevnte systemer, vet jeg ikke, og vil trenge en atskillig enklere punkt for punkt-forklaring dersom jeg skal kunne bruke slikt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 10:59 (CEST)
Har skrevet ny tekst, noen av de ovenstående svarene blir nok hengende litt i lufta. — Jeblad 17. jun. 2015 kl. 14:19 (CEST)
@H@r@ld: Det er viktig å kunne bruke det som publiseres i Oria og Bokhylla, kanskje må vi akseptere et av de biblioteksspesifikke publiseringsformatene. I tillegg til dem så bør nettaviser bruke Twitter sitt metadataformat, OpenGraph og Knowledge graph.
@Bjørn som tegner: 1. sett markøren der referansen skal komme, 2. åpne citoid, 3. fyll inn URL eller DOI, 4. klikk «Generer», 5. klikk «Sett inn», 6. åpne eventuelt referansen for videre redigering.
Sidetall i aviser er et problem, for slik det nå er så kan vi kun bruke URL-er til nettaviser. Kanskje kan vi ta en diskusjon med Retriever om DOI-er på artikler hos dem, da kan vi få sidetall på plass via dem. — Jeblad 17. jun. 2015 kl. 14:38 (CEST)
Dersom Citoid forenkler bruken av referanser bør den innføres. Samtidig bør den nok få et norsk navn. «Sitering» tror jeg kanskje det bare er innvidde på dette nettstedet som bruker. Jeg brukte mange år i ørkenen for å forstå at knappen som er merket Sitering betyr noe annet enn sitering. Så forstår jeg at man ikke bruker all verdens tid på dette, men dersom de gode brukere som har laget denne knappen kan finne et annet navn på den, for eksempel referanser eller kildehenvisning, så hadde det vært flott, slik jeg ser det. Trygve N (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 20:58 (CEST)
Innføres, men vi må kunne bruke det som publiseres i Bokhylla. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 21:17 (CEST)
Ut fra presentasjonen til Jeblad høres tillegget ut som et stor forenkling. Er det mulig å kjøre scriptet som tillegget består av som en bot-jobb for å gjøre om referanser som f.eks. bare er en url med ref-tagger rundt til fullverdige siteringer henta via metadataene fra url'en? Jeg har spurt Nasjonalbiblioteket om de kunne kvitte seg med de midlertidige bokhylla-lenkene slik at bare den permanente lenka vises. Kanskje @Profoss kan finne ut om det lar seg gjøre? Vi kan jo stille samme spørsmål til Oria H@r@ld (diskusjon) 18. jun. 2015 kl. 17:44 (CEST)
Jeg har forlengst kontaktet Citoid-folka om at citoid ikke fungerer på nb. Jeg har dessverre ingen invirkning på hvorvitt URNen eller sesam-iden skal være URL på nb.no. Profoss (diskusjon) 18. jun. 2015 kl. 19:04 (CEST)
Tror nb.no bare returnerte en feilkode tidligere til brukere utenlands, men nå returneres en webside. Det er nok til at en referanse for websiden lages, men ikke nok til at referansen settes opp som henvisning til en bok. Dette er testet på enwiki, så det funker å lage referanse til Bokhylla som en webside. Jeg er ikke sikker på om alt er på plass for å lage en bokreferanse fra en URL, men jeg tror det kommer på plass. — Jeblad 18. jun. 2015 kl. 20:26 (CEST)
@Profoss: Det er egne translators, små programmer, som håndterer innhøsting av data fra nettsteder som avviker fra det normale. Etter hva jeg forstår så er Bokhylla et av flere nettsteder som trenger litt skreddersøm. Riksarkivet, DigitaltMuseum, Cristin, Oria og Atekst er andre. Dette er ikke veldig store programmer, det ser ut som om de er fra i underkant av 100 linjer og oppover til noen få hundre linjer. Slik det er nå så er det bare en helt grunnleggende translator på plass, og en for OpenGraph.[4] I en god del tilfeller så er koden allerede skrevet,[5] det trengs bare en bestilling (task i Phabricator) for å få lagt inn den aktuelle kodesnutten. — Jeblad 27. jun. 2015 kl. 19:46 (CEST)
I og med at denne tråden ble startet 13., kan vi sette opp en bestilling på å få lagt inn citoid i VisualEditor 22. juni? Det vil nok fortsatt gå en stund før jobben blir gjort. — Jeblad 20. jun. 2015 kl. 12:55 (CEST)
Citoid er rullet ut på alle Wikipedia-prosjekter som har tatt ibruk VisualEditor. Det som mangler hos oss er noen definisjoner som er beskrevet på mw:Citoid#Configure Citoid on a Citoid-enabled wiki. Det er en systemmelding som må settes opp som sier hvilken maler vi skal bruke, et eksempel er på mw:Citoid/MediaWiki:Citoid-template-type-map.json. Muligens bør vi lage en catch-all mal for allskens referanser som vi ikke har egne maler for, jeg kan ikke huske å ha sett noe slikt hos oss. Til å begynne med kan vi sette opp et minimum med de vi har. Vi må deretter utvide TemplateData for de malene vi ønsker å bruke. Dette er beskrevet på mw:Citoid/Maps TemplateData. Hvis en eller annen administrator kan gjøre det som står på MediaWiki-diskusjon:Citoid-template-type-map.json så kan vi starte å teste Mal:Kilde www. — Jeblad 26. jun. 2015 kl. 14:05 (CEST)
Nå finnes MediaWiki:Citoid-template-type-map.json. Test i vei. Haros (diskusjon) 26. jun. 2015 kl. 17:59 (CEST)

Wikipedia på bokmål/riksmål, ikke engelsk[rediger | rediger kilde]

Dette er som kjent Wikipedia på bokmål/riksmål og Tinget er vårt diskusjonsforum for spørsmål av mer prinsipiell art. I dette forum er nå syv av elleve tråder på engelsk. Jeg mener det gir et dårlig signal, dersom denne informasjonen ønskes plassert her bør den som et minimum oversettes til bokmål/riksmål, alternativt får den legges ut på Torget.

Jeg foreslår derfor at vi bestemmer at innlegg på Tinget skal være på bokmål/riksmål, ved at vi føyer til følgende i teksten over:

Innlegg på Tinget skal være på bokmål/riksmål.

Dersom det blir enighet om det så mener jeg det kan gjennomføres i løpet av et par uker. Alternativt kjøres det en avstemning på vanlig måte etter saken har vært diskutert en stund og hvor da et flertall i avstemningen blir bindende. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 12:49 (CEST)

Det spørs om noen har kapasitet til å oversette disse meldingene. (Det er tydeligvis mulig å be om det, siden tysk Wikipedia fikk en tysk melding om HTTPS.) Ellers synes jeg ikke det er noen god idé å omkonfigurere dette til Torget. Dette skal jo i hovedsak være viktig meldinger, og da ønsker jeg ikke at de skal drukne i det løse snakket på Torget. Andre steder er det vel ingen som får de med seg. At de ikke er noen prinsippielle diskusjoner gående på Tinget er vel et godt tegn (alternativt et veldig dårlig tegn). (Ser forøvrig at HTTPS-meldingen medførte en eller flere kraftige prinsippielle diskusjoner på Engelsk Wikipedia.) Ters (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 13:36 (CEST)
Dette er viktige meldinger, og de kommer med et ønske om oversetting. Hvis vi krever at de skal komme på norsk så betyr det i praksis at vi ikke kommer til å få dem. Å kreve noe slikt er å skyte oss selv i foten. Hvis det er veldig viktig å få de på norsk så oversett de etter at de er postet her. — Jeblad 20. jun. 2015 kl. 13:45 (CEST)
Jeg fikk bestillingen på oversettelse den 17de denne måned, og oversatte dagen etter. Jeg må ha bommet på en knapp eller to, siden den nå kommer her på engelsk likevel. Jeg har ikke sjekket hva som skjedde.
Ellers synes jeg det er helt greit om meldinger om at der er muligheter for å bestille påkopling til engelsk kildemateriale er på engelsk. Da er det bare de som kan tenke seg å abonnere fordi de kan språket som blir berørt anyway. Uansett hva vil ha av stivbente regler, vil vi måtte ha høyde for unntak. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 13:54 (CEST)
Det er jo ikke snakk om at vi ikke kommer til å få de, men at de ikke skal være på Tinget, men på Torget. Dersom det er enighet om det så tar vi bare og informerer de som sender meldinger at Torget er rett sted, og om noen så uansett poster noe på engelsk her så flyttes det uten videre til Torget. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 14:14 (CEST)
Uenig med Ulflarsen her. Skillet mellom Ting og torg bør fortsatt gå på viktighet, ikke språk. Enig med Jeblad: Fint at noen oversetter etter at vi har fått det, men å putte det sammen med likt og ulikt på torget hjelper ingen. De som hopper over saken fordi språket er et problem, vil jo gjøre det uansett om det er på tinget eller torget. Hebue (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 14:32 (CEST)
Enig med Hebue. Det bør være uproblematisk at noen tar opp noe med oss på et annet språk, selv om det selvsagt er bedre om det er et språk vi forstår. Og viktigheten er det som bør avgjøre hvor det hører hjemme. Disse meldingene er viktige og bør komme hit. Oversettelsen etter at det er postet hit bør kanskje like gjerne gjøres her, evt. her i tillegg. Haros (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 15:35 (CEST)
Engelsk er et verdensspråk og det må man ta innover seg. Slikt må tåles.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 14:33 (CEST)
(oversettelse fortsatt). Jeg forstår ikke hvorfor, men min oversettelse er bare forsvunnet. Nå har jeg bedt om en bedre sluttmarkering for oversettere slik at lagring blir markert. Mangelen har ergret meg en tid - nå var tiden til å klage. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 15:09 (CEST)
Vil bruke muligheten til å takke alle de som er involvert i oversetting av slikt (også inne på Translatewiki), dere gjør en kjempejobb! — Jeblad 20. jun. 2015 kl. 15:46 (CEST)
Kan det være at oversettelsene blir merket som nb og dermed ikke gjelder for no-wiki? Vår beslutning om å beholde no-subdomenet etter at nynorsk ble skilt ut har jo skapt en del slike problemer. (Skyldes det at vi har nn og no, ikke nn og nb, eller ville det fungert like dårlig om vi forble en samnorsk Wikipedia, mon tro?) Ellers bifaller jeg Jeblad og er positivt overrasket over at noen faktisk tar for seg å oversette disse meldingene. Det er ikke akkurat «simplified English». Ters (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 17:07 (CEST)

En annen ting. 4 av trådene har stått over 10 dager, den eldste i to måneder. Hvordan får man disse arkivert? --- Løken (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 19:24 (CEST)

I understand that the majority think its ok that the main part of this page is in English (as now 8 of a total of 14 articles). Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2015 kl. 05:20 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Liste over Tysklands finansministre og Sigourney Weavers filmografi[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Liste over Tysklands finansministre er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over Tysklands finansministre.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:39 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Artikkelen Sigourney Weavers filmografi er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Sigourney Weavers filmografi.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:39 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Notis om kandidatartikkel: Ulm-felttoget[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Ulm-felttoget er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ulm-felttoget.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 16:43 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Notis om kandidatartikkel: Sommer-OL 2012[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Sommer-OL 2012 er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Sommer-OL 2012.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 21:41 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.

Wikimedia-nytt, mai 2015[rediger | rediger kilde]

Her er de viktigste toppnotisene fra Wikimedia bloggen for mai 2015
Wikimedia Foundation RGB logo with text.svg
About · Subscribe · Distributed via MassMessage (wrong page? Correct it here), 23. jun. 2015 kl. 20:45 (CEST)
Innlegg for å få på riktig datostempel. — Jeblad 23. jun. 2015 kl. 20:45 (UTC)

Beskyttelse av Wikipedia[rediger | rediger kilde]

En helt sentral grunn for at Wikipedia fungerer såpass bra som det gjør er administratorene. Mye av arbeidet de gjør er rutinemessig ryddig og fjerning av vandalisme, men noe er mer krevende. Noen bidragsytere er så krevende at selv vante administratorer kan kvie seg for å ta de tiltak som ellers ville og skulle blitt tatt etter våre regler og retningslinjer. De som da tar dette ansvaret kan igjen bli svært utsatt for hets, og det som verre er.

For å sikre at vi kan sikre Wikipedia tilstrekkelig mener jeg derfor at administratorene bør ha en egen konto som benyttes for tiltak når det er god grunn til å tro at det vil være for belastende for en enkelt administrator å stå bak avgjørelsen. En slik konto bør ha alle de muligheter som en vanlig administratorkonto har, altså låsing av sider, blokkering osv.

Det bør skrives noen retningslinjer, men blant de viktigste må være at tiltak via en slik konto kun kan oppheves via den, og da i samråd med den administrator som opprinnelig utførte handlingen. Jeg understreker at en slik konto ikke skal brukes til annet enn å følge opp de regler og retningslinjer som vi til enhver tid har, men som kanskje ikke ville bli grepet fatt i fordi administratorene ville kviet seg for å bli utsatt for hets. Dersom tiltak ikke tas fordi administratorene kvier seg så er det til sist Wikipedia som lider under det, derav tittelen på innlegget, beskyttelse av Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 14:56 (CEST)

Larsens forslag er nesten hårreisende og skremmende. Jeg er tilbøyelig til å si at bare det at noen administratorer skulle være enig i dette er grunn nok til å stemme dem vekk ved adm.valg. Administratorer på WP er valgt for å utføre oppgaver vi andre ikke skal/kan utføre. En av oppgavene er å blokkere og å fjerne vandalisme, også der dette er kontroversielt. Hva motivasjonen hver enkelt adm. har for å være adm. er aner jeg ikke, jeg regner med at man som adm. bør ha guts nok til å kunne utføre slike oppgaver, også hvis noe er kontroversielt. En mulighet til å kunne utføre blokkeringer uten å måtte ta ansvar for det, er en mulighet som garantert vil bli misbrukt. Muligheten vil kunne bli benyttet til å fjerne uvenner, urokråker (ikke vandaler) og meningsmotstandere. Det er ikke mer enn ett par år siden vi hadde en sak som uten tvil ville ført til at et slikt verktøy ville blitt misbrukt av administratorer - og der flere enn en til slutt ville blitt blokkert. Hvordan forventer Larsen at dette skal virke? Hvem skal ha ansvaret når verktøyet misbrukes? Hvilket grunnlag skal man ha for å stemme på administratorvalg når et av de viktigste grunnlagene man har forsvinner?
Jeg foreslår at det velges en slags hovedadministrator/lederadministrator. I alle kontroversielle saker bør administratorer rådføre seg med andre administratorer, via mail. Etter rådføringen bør det avgjøres hvilken sanksjon vedkommende skal få. Sanksjonen bør utføres av hovedadministratoren på vegne av de andre administratorene. I sanksjonen må det loggføres hvem som var mot sanksjonen og hvem som var for å utføre den, slik at vi alle har innsikt i hvorfor og hvordan. Alle administratorer må ta ansvar for hva de gjør, slik at vi (brukere) kan avgjøre hvem man mener er egnet og ikke egnet som administratorer. Det å la administratorer få slippe å ta ansvar, kommer på ingen måte til å utarte seg positivt. TorbjørnS (ʦ) 27. jun. 2015 kl. 17:48 (CEST)
Om jeg forstår TorbjørnS rett så avviser han ikke problemstillingen totalt, men foreslår i stedet at det utnevnes en hovedadministrator. Ok, la oss si at nevnte TorbjørnS er administrator og blir utnevnt til hovedadministrator. Det oppstår en konflikt om f.eks Russlands annektering av Krim hvor støttespillere for Russland og Ukraina engasjerer seg sterkt. Begge sider har sympatisører i Norge. Administratorkollegiet tar en avgjørelse og hovedadministrator TorbjørnS er den som blir stående ansvarlig utad.
Etter avgjørelsen er kunngjort så blir den ene av støttespillergruppene opprørt. Det begynner med at TorbjørnS får trusler på sin diskusjonsside. Ikke noe problem, det kan fjernes og siden låses. Så eskalerer det imidlertid, TorbjørnS får meldinger på Facebook, e-post og telefonoppringninger. Hyggelige beskjeder av typen «vi vet hvor du bor» osv. Igjen ikke noe problem, TorbjørnS er en «adm. bør ha guts nok til å kunne utføre slike oppgaver» som han selv sier. Men det gir seg ikke der, det kommer opp nettsider hvor TorbjørnS blir svært ufordelaktig omtalt, det bestilles varer og tas opp kreditt i hans navn og en dag han kommer ut for å ta bilen/sykkelen så er den vandalisert, alternativt blir et vindu i huset/leiligheten plutselig kastet inn - koblet til en oppringing med klar beskjed at om du ikke omgjør avgjørelsen så kommer mer. Hva gjør du da TorbjørnS? Ulf Larsen (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 18:01 (CEST)
Hvis noen skulle komme med trusler mot meg, på noen som helst måte, for noe jeg gjør/skriver på WP, da anmelder jeg først og fremst saken. Jeg skrev heller ikke at denne hovedadministratoren trengte å ha en mening om saken, men at vedkommende utfører sanksjonen i henhold til hva administratorene har bestemt. I sanskjonen loggføres hvem som er for/mot at sanskjonen utføres. Hvis det er en stor fare for at sanskjonen kan føre til trusler kan man kanskje unngå å oppgi hvem som er for/mot, og nøye seg med å oppgi et antall og begrunnelser. Dessuten skjønner jeg ikke problemstillingen din fordi du fremstiller et scenario der reaksjonen kommer etter at en sanksjon er utført. Du vil jo ha dette verktøyet for å unngå scenarioet du fremstiller. I og med at du aldri kan vite når en slik situasjon vil oppstå i forkant, kan du heller ikke forsvare et slikt verktøy basert på ditt scenario. Det er en mulighet til å være så og si 100% anonym på WP. En som har delt facebook/jobbsider/profiler på diverse nettsider etc med brukere her, trenger kanskje ikke nødvendigvis ta seg av de mest kontroversielle sakene. Jeg er tilhenger av å bekjempe vandalisme, men jeg er ikke tilhenger av at noen som sitter med makt her skal ha verktøy til å kunne utføre sanskjoner mot noen uten å måtte ta ansvar for det. Faren for at et slikt verktøy vil bli misbrukt er til stede. TorbjørnS (ʦ) 27. jun. 2015 kl. 18:09 (CEST)
Vi hadde en diskusjon om dette for flere år siden. Det ble avvist den gangen, selv om det den gangen var et reelt behov for en slik «superadministrator». Jeg kan ikke se at det finnes mer presserende grunner nå. Vil også legge til at varig utestenging fra Wikipedia skal vedtas av nettsamfunnet og ikke av en gruppe administratorer. Blokkering som følge av forstyrring av Wikipedia kan gjøres av administratorer etter eget skjønn, men kun hvis en konto er brukt for å trolle med faktiske personangrep, vandalisme, copyvio, etc.
Hvis det skulle oppstå et faktisk behov så tror jeg det er bedre å be om en office action fra Wikimedia Foundation, men de vil nok ikke involvere seg hvis det ikke utarter nokså mye. Det Ulf beskriver er en politisak, og ikke noe administratorer skal håndtere. I slike tilfeller kan en be om office action. — Jeblad 27. jun. 2015 kl. 18:40 (CEST)
Enig med deg TorbjørnS at jeg også ville anmeldt en slik sak. Men hvor alvorlig tror du politiet ville tatt det? Uansett om hovedadministratoren som du foreslår ikke selv har noen mening, så blir det hun/han som fronter det utad.
Når det gjelder scenario så bygger det på at man ser en eskalering og tendensen i den.
Vedrørende anonymitet: For meg er du og de fleste andre anonyme her. Men jeg tror ikke vi skal undervurdere hvor lett det kan være for krefter med engasjement å finne ut hvem som finnes bak et brukernavn. I tilfellet jeg skisserte over med Krim så er det sannsynligvis svært kompetente grupper med tilgang til store ressurser, og med kobling til personer i Norge. Det finnes en rekke slike scenarioer og i en del tilfelle skyr de ikke noe for å kneble meningsmotstandere.
Jeg foreslår heller ikke et slikt verktøy for at noen skal slippe å stå til ansvar, innad i administratorkollegiet må det selvfølgelig være kjent hvem som har gjort hva. Vi kan også bestemme oss for å legge inn ulike begrensninger, av type om minst 1/5 av administratorene motsetter seg f.eks en låsing av side eller en blokkering ved den anonyme kontoen, så skal det tilbakestilles. Det vil jo bety at selv en lite gruppe skeptiske administratorer kan blokkere bruken av den anonyme brukerkontoen. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 18:47 (CEST)
Her ser jeg begge sider. Ulf er inne på noe på et vis. WP har i utgangspunktet lagt til rette for at også en administrator kan være anonym i og med at h*n bare behøver å være kjent under et «nick», bortsett fra internt innen Wikimedia, som tar mot og formidler Epost og sjekker at vi ikke er troll(?). Internt er der en tillit til at det som skal være privat også forblir det, og at bare de som er kjent under fullt navn har navnet mere eller mindre åpent framme.
Dette gjelder forøvrig alle med brukernavn/nicks. WMF Privacy Policy er ganske klar om det. Ingen som ikke selv gir ut sitt navn skal røpes uten en solid rettskjennelse av en instans som kan aksepteres av WMFs advokater. Nesten alt på WMF sine nettsider blir nå levert via SHTTP, hvor S'en er der for å glede overvåkningen av nettet. Men spørsmålet er hvor aktuelt Ulfs worst case-scenario egentlig er.
Det sagt, er det også noe med hva administratorene legger seg bort i – og hva de lar være å blande seg inn i. Det får heller bli en annen diskusjon. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 19:00 (CEST)
Når det gjelder det siste, hva administratorer blander seg bort i eller ikke. Artikkelen om Krim slik den står i dag er vel grei nok, selv om den sikkert kunne vært bedre. Men hva om det f.eks blir diskusjon om de siste to setningene i ingressen: «Verken denne avstemningen eller Russlands innlemmelse av Krim er anerkjent av verdenssamfunnet. De facto har Krim vært kontrollert av separatister og russiske militære siden slutten av februar 2014.»? Om ikke vanlige bidragsytere blir enig så er det jo vanlig, og vel forventet, at administratorer griper inn. Om det f.eks kommer et krav, grensende til en trussel, om å fjerne de to setningene? Skal administratorene da bare la det passere?
Vedrørende anonymitet så er jeg godt kjent med våre retningslinjer på det, men jeg er usikker på hvor sikker en anonym bidragsyter er om noen ønsker å finne ut hva som ligger bak brukernavnet. Sikkerheten ligger ikke bare hos WMF men også hos vedkommende. Hun/han kan ha lagt ut informasjon på andre nettsteder som kobler vedkommende hit, det kan være mønstre i redigering som er avslørende osv.
Jeg vil forøvrig understreke at en slik konto kun skal brukes for å håndheve våre bestemmelser og retningslinjer. Det er altså ikke snakk om å innføre noe nytt mht blokkering, låsing eller hva det måtte være, kun en beskyttelse av administratorene når de utfører en frivillig dugnadsinnsats som er viktig for oss alle. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 19:30 (CEST)
Dette er spørsmål som har mange sider. I innledningen over skriver Ulf at dette skal være med på å sikre Wikipedia. Jo, men i dette ligger det også å sikre administratorene for mulige trusler både on-wiki og off-wiki. Det siste er svært vanskelig. La meg være så fri å bruke meg selv som eksempel, jeg bruker fullt navn her på Wikipedia. Jeg har ikke lenger et mobilnummer eller annet telefonnummer registrert på mitt navn. Ved å søke i telefonkatalogen kommer to tidligere numre på meg opp + to adresser hvor jeg ikke har bodd på flere år. Med mitt tidligere mobilnummer opplevde jeg å bli oppringt av personer vi har artikkel om, bli kjeftet huden full med nedsettende gloser. Til slutt tok jeg ikke telefonen om jeg ikke kjente nummeret som ringte. Men det sluttet ikke med det. En eller annen registrerte mitt navn og mitt mobilnummer i en kundedatabase hvor jeg fikk påminnelser m.m. via sms. Jeg har flere ganger blitt utsatt for verbal trakassering på Facebok av personer jeg har slettet artikkel om, av personer jeg har advart eller blokkert. Jeg har også fått trusler om politianmeldelse fra personer vi har artikler om. Men disse forholdene er til å leve med og relativt uskyldig, kanskje. De aller fleste er ganske feige når det kommer til stykket og tør ikke skrive det åpent under fullt navn på min diskusjonsside her på Wikipedia. Jeg har i et tilfelle vært hos politiet for å anmelde en trussel uten å lykkes med det, anmeldelsen ble ikke notert. Men jeg tror det er naivt å ikke ha et redskap vi kan bruke i nødvendige tilfeller. Det er bare å lese aviser og følge med på nyhetene så ser man hva mange grupperinger er i stand til å gjøre. At Foundation har en Privacy Poicy ville ikke hjulpet meg eller en annen administrator dersom trusler følges opp av handling f.eks. hjemme. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. jun. 2015 kl. 22:06 (CEST)
Jeg var selvfølgelig ikke klar over at man nærmest var administrator på WP med livet som innsats, så tror jeg må tenke meg om på nytt om hva jeg egentlig mener om Larsens forslag. TorbjørnS (ʦ) 27. jun. 2015 kl. 23:36 (CEST)
Når det gjelder det å være administrator så ser jeg det som en sur plikt, ikke noe en ønsker, men som en bør påta seg om en blir spurt. Det blir som i skolemusikken, om ingen selger pølser og is på 17. mai blir det ingen penger til instrumenter. Det var derfor jeg sa ja den gang jeg ble spurt om å være administrator og det var derfor jeg trakk meg etter å ha vært det noen tid, jeg syns jeg hadde bidratt med mitt.
Det er altså en sur plikt, og når administratorene fort kan risikere både det ene og det andre for å forsøke å håndheve de reglene vi har blitt enig om i fellesskap, da er det ikke rart om de viker unna om de ser en betent sak. Er det verdt å risikere trakassering eller mer for å påtale dette? Noen ganger er det store økonomiske interesser inne i bildet, som SOS Rasisme (se diskusjonssidene for detaljer om hvordan den korrupte ledelsen bak forsøkte å kneble oss). Andre ganger kan det være politiske agendaer. Wikipedia blir svært mye brukt og referert til og det betyr at en god omtale, eller det å unngå en dårlig omtale, er viktig, for noen er det svært viktig.
Ideelt sett er jeg enig med Jeblad at slikt er noe politiet bør ta seg av, men i praksis viser det seg da at vi ikke akkurat står øverst på den lange prioriteringslisten de har. Det er selvfølgelig mulig å hevde at dette kun er et problem for de administratorer hvis virkelige navn er kjent, men jeg er skeptisk til hvor vanskelig det er for ressurssterke aktører å få frem informasjon om hva personen bak et brukernavn faktisk heter. I sum tror jeg derfor vi gjør klokt i å åpne for at gruppen bidragsytere vi har valgt til å håndheve vårt felles regelverk har en mulighet for å unngå at vervet deres blir mer utsatt enn hva det allerede er. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 00:00 (CEST)
Dette har vært prøvd før. Da feilet det brutalt, men da mest fordi dette var noe en liten admin-klikk hadde funnet ut på egenhånd, uten å snakke med øvrige admins og heller ikke resten av bidragsyterne. ZorroIII (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 08:29 (CEST)
Min motivasjon for å være admin er å få ryddet og fjernet all den vandalismen vi blir utsatt for, særlig i skoletiden, og som setter dette prosjektet i latterlighetens skjær. Altså den litt kjedelige, men også ukontroversielle ryddejobben. Men jeg føler også en plikt å gå inn i situasjoner hvor noen har noe de gjerne vil si, har sterkt engasjement og hvor artiklene blir skjeve og tendensiøse og leksikalt sett blir ødelagte. Da kan det begynne å bli svært ubehagelig. Det du sier blir tatt i verste mening, du blir tillagt det motsatte standpunkt (interessant at andre vet bedre enn deg selv hva du mener, eller er jeg en ond agent fra de andre som prøver å opptre skjult?), har svært dårlige menneskelige sider og tillagt tvilsomme motiver etc etc. Off-wiki henvendelser av truende art. Alt dette selvfølgelig bak anonyme nicks. På et eller annet tidspunkt begynner du da å lure på hvorfor du gidder å holde på i noe som kan oppleves som en barnehage, hvor viljen til å ta inn over seg at det finnes minst to sider å se på en sak fra, og personlig synsing blir avgjørende . Det kan man kanskje si at såpass må man tåle, men det gjør noe med oss som ikke er bra. Du får en følelse av å være i en jungel. Dette har jeg opplevd i flere varianter flere ganger i årenes løp. Men jeg er gammel nok til å ha opplevd tilsvarende fra ml-erne på 70-tallet, og vet at det går over, og at bak anonymitetens maske tillater folk seg å si og gjøre ting og tang de ikke ville si og gjøre ansikt til ansikt, og at du slik blir beskyttet av feigheten, som Anne-Sophie er inne på. Og vi føler jo et ansvar og genuin interesse for dette prosjektet vi har deltatt i så lenge og så mye. Ulfs forslag har en kjerne som er viktig og dessverre reell, men vi trenger å tenke litt rundt hvordan det i så fall skal gjøres. PaulVIF (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 09:36 (CEST)
Om jeg ikke husker feil, har dette med å etablere en slags felles "superadministratorkonto" vært diskutert i løselige og mer offisielle former flere ganger opp gjennom årene. Hver gang har det strandet fordi det ikke var særlig mange som støttet forslaget. Anne-Sophie Ofrims innlegg her gjør inntrykk på meg, og jeg gjetter at det er flere administratorer som har hatt ubehagelige opplevelser av denne typen. Selv har jeg unngått slikt, fordi jeg har holdt meg unna de mest kontroversielle temaene og de mest kranglevorne personene, men Wikipedia ville fungere dårlig hvis alle gjorde som meg. Denne diskusjonen er viktig, vi trenger å få de ulike sidene ved saken skikkelig belyst, men jeg er likevel skeptisk til tanken om å etablere en slik "superbruker". Blue Elf (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 12:20 (CEST)
Signerer Blue Elf her. Ellers tror jeg tror at en måte å motvirke for stor belastning på enkeltadministratorer er at det finnes et mangfold av administratorer på prosjektet for å øke legitimiteten i flere miljø og at flere passer på slike kontroversielle tema. Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 12:48 (CEST)

Dette er ikke noe som haster og det bør diskuteres nøye, det er derfor jeg ikke har formulert noe detaljert forslag. Det helt sentrale moment er at administratorene ved en spesielt vanskelig sak kan la en anonym konto - BeskyttWikipedia - iverksette hva det er almen enighet om. Jeg mener et regelverk rundt en slik konto også må angi at en slik konto ikke kan benyttes av kun en administrator og det må være mekanismer for å kunne tilbakestille det i etterkant, f.eks ved en streng 1/5 av administratorkorpset mot.

Skal kontoen fungere etter hensikten så må eventuelle tiltak gjennom den kun fjernes gjennom den. Så om blokkering er ilagt gjennom kontoen BeskyttWikipedia så kan ikke en enkelt administrator oppheve blokkeringen, men må ta det opp med de andre i administratorkorpset.

Forøvrig vil jeg nok en gang understreke at det ikke er snakk om innføring av noen ny regel - det er et verktøy for så vi i svært utsatte situasjoner kan beskytte Wikipedia uten at den enkelte administrator utsettes for unødvendig påkjenning. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 14:09 (CEST)

Jeg vet ikke hva jeg mener om dette. På den ene siden tror jeg det kunne være lurt å ha en slik mulighet i noen tilfeller. Jeg tenker da ikke først og fremst på om CIA skulle få lyst til å ta noen, men heller i møte med kranglevorne enkeltbrukere. Der kan problemene ofte løses gjennom at en av administratorne uten offentlig kjent navn tar «drittjobben», så hvor stor nytten av en slik konto faktisk ville vært er jeg usikker på.
Jeg har opplevd å bli uthengt og sjikanert med navn på nettet etter administratoraktivitet her. Dette skjedde etter en situasjon jeg aldri hadde sett for meg kom til å ta en slik vending, noe som også gjør at jeg er usikker på om det faktisk ville ha vært nyttig. For all den tid det meste uansett vil skje gjennom de faste kontoene til administratorene og det ofte er vanskelig å spå når en slik konto kunne vært nyttig - det vet vi ofte først etterpå - vet jeg ikke om det vil utgjøre en forskjell i positiv retning eller bli en konto som kan fungere slik TorbjørnS er redd for i sitt første innlegg i tråden. Eller i alle fall oppfattes som en slik konto.
Konklusjon: Jeg ser en nytteverdi, men må overbevises før jeg vil gå inn for noe slikt. Mvh 3s (diskusjon) 28. jun. 2015 kl. 21:57 (CEST)
En slik konto vil med våre nåværende retningslinjer være et brudd på vedtatte regler om felleskontoer (forslaget er skissert slik at det synes å være en felleskonto) og vil antakelig også bryte med vedtatte nominasjonsstandarder (aktiv i 4mnd, 1000 bidrag) og kontoen vil i praksis være en sokkedukke. Det kan bli vanskelig å hevde at det ikke finnes noen med redaksjonelt ansvar på nowiki hvis det finnes en slik konto. Dukkeføreren(e) kan bli utsatt for søksmål nettopp fordi vedkommende har kontoen. Tror jeg fortsatt mener at office actions bør overlates til WMF. — Jeblad 28. jun. 2015 kl. 23:19 (CEST)
Jeg er enig i det foregående innlegg. Det spørsmålet som er reist innledningsvis har imidlertid også en viktig side til brukernes velferd. Hvordan kan vi i rimelig grad og uten å innføre radikalt nye ordninger, bistå administratorer og andre som blir utsatt for sjikane. Jeg er overrasket over at det skjer så mye av det. Det er dessuten selvsagt helt uakseptabelt at politiet ikke tar i mot en anmeldelse. Kanskje kunne dette vært et tema under et av møtene på UB? Trygve N (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 11:13 (CEST)
Jeg har forsøkt å tenke meg et par scenarier som kunne trenge litt ekstra omhu og særtiltak. Problemet er at det sjelden blir helt slik vi tenker oss på forhånd. Til og med høytstående franske embedsmenn har måttet gå ut med at der er situasjoner der en nok kan se muligheten for et forløp - men ikke hvor og utført av hvem. Noe må vi rett og slett leve med. Konflikter kan melde seg på de mest uventede temaer, som 3s ganske riktig sier.
Det sagt, vil jeg tro at enkeltprosedyrer kan gjøre noen av problemene litt mindre - i hvertfall noen ganger. Jeg mener for eksempel å ha sett at det hjelper hvis flere uttrykker meninger om et tema, der en bidragsyter kommer med noe som kanskje ikke er så bra som vedkommende tror. Kanskje det ikke er helt bra at vi bare overlater til en enkelt å rydde opp og være den som alene tar hele jobben og av og til støten. Bare det at der uttrykkes støtte, vil kunne få dempet noe av konflikten: Den er ikke lenger en til en. «Dr*****kkene» var flere enn en ventet, og de forventer gode argumenter og ikke sure oppstøt.
Jeg ser altså en mulighet i at vi utarbeider og beskriver en del rutiner som administratorer og patruljører kan støtte seg til ved sannsynlig eller oppstått behov.
Å innføre noen form for hemmelig administratorgruppe med avatarsokkedukke vil nok helst bare kunne gi grobunn for ennå en konspirasjonsteori, så den tanken anser jeg for dødfødt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 12:24 (CEST)

Det er stilt en rekke spørsmål til det jeg har lagt frem og mye av det er svært relevant. En innvending er misbruk. Jeg har skissert flere mulige måter å møte det på, blant annet at flere av administratorene skal ha diskutert seg imellom før BeskyttWikipedia benyttes og at bruk av kontoen i etterkant kan overprøves. Jeg har foreslått 1/5 av administratorkollegiet, men for min del kan det godt være 1/10 av administratorkollegiet for overprøving. Ved 1/10 så betyr det at om seks administratorer går for tilbakestilling så blir det slik (vi har idag 52 administratorer).

Det er også nevnt at dette bør WMF ta ved office actions og det er utvilsomt en mulighet, samtidig er det jo noe med å løse saker på lavest mulig nivå og om mulig prøve å holde vårt eget hus ryddig. Når det gjelder forbud mot flerbrukerkonto så mener jeg at dette må være et unntak vi kan bestemme i fellesskap. Samme regler gjelder jo for alle språkversjoner og om forbud mot flerbrukskonto er absolutt så er vel WMFs office actions et brudd på samme. Ergo, kan de, så kan vi. Når det gjelder Jeblads kommentar om redaksjonelt ansvar så er vel ikke noe mer eller mindre for en slik konto enn hva hver og en av oss hefter for ved å bidra her. Så om det påløper et redaksjonelt ansvar ved bruk av en felleskonto BeskyttWikipedia så er det ansvaret der allerede i dag.

Så langt synes jeg innvendingen fra 3s er den som har mest for seg, det er ikke mulig å se på forhånd hva som vil skape problemer. I en situasjon som han skisserer så vil det sannsynligvis heller neppe hjelpe å spille ballen over til BeskyttWikipedia da den som anser seg urettmessig behandlet vil legge den vedkommende først var i kontakt med for forfølgelse. Et spørsmål i den sammenheng kan jo være om 3s i lys av hva han har opplevd er mer forsiktig og holder seg mer vekk fra saker som kan bli ubehagelige. I så fall så må jo enten noen andre ta det, eller en redigering som ikke er ihht våre retningslinjer blir stående.

Dersom en slik konto skal opprettes så må det selvfølgelig være et reelt behov og det må støttes av et klart flertall av de som står oppe i det til daglig, altså administratorene, videre må det ha en klar støtte fra et overveldende flertall av bidragsyterne. Så slik saken står i dag ser jeg ikke at det er grunnlag for å gå videre med forslaget. Samtidig har det kommet frem informasjon fra flere administratorer som får meg til å undres over om de har nok støtte og verktøy i det viktige dugnadsarbeidet de gjør til beste for oss alle. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 13:01 (CEST)

Freedom of Panorama[rediger | rediger kilde]

The European Parliament as result of no Freedom of Panorama

Hello! In the coming days there will be much media attention for the subject Freedom of Panorama, as it is under discussion in the European Parliament. Freedom of Panorama is one of the keystones Wikipedia is built on: being able to take a picture of a public place and use it freely, like on Wikipedia. Norway has Freedom of Panorama (for buildings), so we can use pictures of buildings on Wikipedia, but the Norwegian Bokmål Wikipedia has no article about it and people can't read in their own language what it is about. So my question is if someone can translate Freedom of Panorama to Norwegian Bokmål, the whole article or only the first section. Thank you! Romaine (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 10:59 (CEST)

Hvis noen har en god overskrift til en norsk artikkel, kan jeg gjerne ta oversettelsen ellers. Legger den inn som Freedom of Panorama for senere flytting. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 13:11 (CEST)
Svenskene bruker sv:Panoramafrihet, og det fungerer vel på denne siden av kjølen også?
Takker og prøver den. Flytting er jo alltid en mulighet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 14:29 (CEST)
Kildene henger selvfølgelig med i oversettelsen ? Med vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 14:37 (CEST) vil også bare henge på at den tyske IW-artikkelen er nominert til en lesverdig artikkel. Så sikkert noe å hente derifra også selv om den ikke har noe særlig for norske forhold på temaet. Migrant (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 14:41 (CEST)
Tar dette litt pø om pø, så takk for påminnelsen. Den om wikifanten som tok saken til EU har jeg fra noe jeg oversatte på Meta, men det er vel brukbart som kilde? --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 14:46 (CEST)
Takk til Bjørn som tegner for å ha tatt på seg dette. Det er en viktig artikkel som vi manglet. Haros (diskusjon) 29. jun. 2015 kl. 17:23 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Zachary Taylor[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Zachary Taylor er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Zachary Taylor.

Erik F. 29. jun. 2015 kl. 21:51 (CEST)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia, ikke et diskusjonsinnlegg i seg selv.