Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2018

Arkiv

Arkiv 2008 • Arkiv 2009
Arkiv 2010 • Arkiv 2011
Arkiv 2012 • Arkiv 2015
Arkiv 2016 • Arkiv 2017
Arkiv 2018 • Arkiv 2019
Arkiv 2020 • Arkiv 2021
Arkiv 2022 • Arkiv 2023
Arkiv 2024 •

Bedrifter

Jf. en del slettediskusjoner er det en slags konsensus om at en bedrift må ha "massiv medieomtale" for å være relevant (med mindre det er andre kriterier som gjør bedriften relevant). Utfordringen med dette er at det under relevanskriterier her er formulert følgende under generelle kriterier:

Hvis en bedrift utelukkende har omtale i kataloger og ikke i noen form for nyhetsmedier, har bedriften ikke relevans. Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt, har den relevans.

I stilmanualen står det:

En generell minimumsforutsetning for en oppføring er at bedriften har minst en omfattende offentlig omtale som er tilgjengelig fra tredjepart, og at deres produkter eller tjenester er offentlig tilgjengelig, eller en omtale av slike er tilgjengelige.

I ytterste konsekvens betyr dette at dersom lokalavisen Indre Gokks Tidende skriver en presentasjonsartikkel om Gokk Narresmokkverksted, så er bedriften automatisk relevant fordi det finnes et nyhetsoppslag hvor bedriften blir omtalt på selvstendig grunnlag. Dette er heldigvis ikke gjeldende praksis, men det hadde vært greit å få konkretisert ned til målbare størrelser det som nå er en slags konsensus om.
I selve avsnittet om bedrifter står det følgende:

En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning og at dette kan bekreftes med andrehåndskilder. Slike kilder må være pålitelige og fullstendig uavhengig av artikkelobjektet. En enkelt uavhengig kilde er nesten aldri tilstrekkelig for å avklare notabilitet for en virksomhet.

Her er det mye rom for skjønn i definisjonen av begrepet bred dekning. Søketreff på Atekst kan være en god indikator for hvorvidt en bedrift har fått bred dekning eller ikke. Det er imidlertid viktig å se litt nærmere på søkeresultatene. F.eks. gir et søk på bedriften "Sivert Waagen" 418 treff, noe som kunne tilsi at selskapet har fått bred omtale i media og dermed skulle være innenfor relevanskriteriene. Om man derimot legger til grunn at 398 av disse treffene er i lokalavisen Askøyværingen er det ikke like innlysende. Til sammenligning gir Fjord Shipping bare 218 treff, men her er omtalen spredt over langt flere medier.
En mulighet er å sette et minimumskrav til omtale i de store regionale eller landsdekkende avisene, jeg tenker da primært VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen, Morgenbladet, Klassekampen, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Dersom en bedrift er omtalt minimum 20 ganger i minimum 5 av disse avisene tyder mye på relevans. Det må imidlertid være bedriften som er hovedfokus for oppslaget, f.eks. kan det fort skje at NTB sender ut en artikkel om en svane som ble påkjørt i svingen like utenfor Toten Kaffebrenneri, uten at det gir bedriften relevans at 20 aviser trykker artikkelen.
Noen som har innspill til hvordan vi kan få laget en bedre formulering på dette ---- cavernia -- (diskusjon) 5. sep. 2018 kl. 22:43 (CEST)

Takk for godt intitiativ. Ja i slettediskusjoner er det nok «bred dekning» og i riksdekkende medier vi veldig ofte henviser til (i tillegg til andre faktorer). Dette bør nok omformuleres flere steder som vist ovenfor.

- Et annet kriterium vi har brukt er en bedrift bør ha en viss størrelse og som hovedregel mer enn 100 ansatte (selv om et bilsalgsfirma i Troms som hadde noe over ble slettet). Allmen interesse er også et kriterium som igjen viser tilbake til bred dekning i riksdekkende medier. Noe annet som stadig er oppe er ansatte eller konsulenter i en bedrift som uttaler seg om noe uten at artiklene skriver om bedriften. Da har vi ikke bred dekning av bedriften selv om en del av dette gjerne er i riksdekkende medier. Det har i slettediskusjoner vært lagt vekt på at en bedrift har vært børsnotert. Videre har det noen ganger vært lagt vekt på om bedriften har hatt en konsesjon. Her kan det konkretiseres en del inklusjonskriterier.

- Jeg synes vel at som hovedregel så er ikke bedrifter med mindre enn 100 ansatte notable. Ikke som verken inklusjons eller eksklusjonsregel, men som en veiledende tommelfingerregel om at det skal spesielle forhold til hvis bedriften har færre ansatte. Heller ikke at det er en selvfølge å bli inkludert med mer enn 100 ansatte. Notable forhold bør fortsatt kunne vises frem.

- Videre er alder en faktor. Bedrifter med en lang og dokumenterbar historie vil ofte være notable. Da vil vi imidlertid kunne finne solide og nøytrale referanser som sier noe om historien. Igjen er vi tilbake til dekning i skriftlige kilder.

- Jeg skal tenke litt mer og se på tidligere slettediskusjoner for å supplere hukommelsen. Jeg tenker vel at å gi litt veiledning med litt konkrete terskler vil kunne være til hjelp og føre til færre skuffede artikkelopprettere som igrunnen bare lager oppslag som egner seg i en bedriftskatalog og får artikkelen sin foreslått slettet. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 6. sep. 2018 kl. 19:21 (CEST)

Jeg har da følgende forslag til nye relevanskriterier:

For at en norsk bedrift skal være relevant for Wikipedia må den oppfylle minimum 5 av følgende 11 kriterier:

1. Børsnotert

2. Minimum 100 ansatte

3. Årsomsetning minimum 50 millioner kroner

4. Minimum 10 år gammel

5. Omtalt minimum 20 ganger i riksdekkende eller regionale medier som reportasjens hovedobjekt (samme oppslag teller ikke mer enn 2 ganger hvis det er gjengitt i flere aviser)

6. Første eller eneste i Norge i sitt slag

7. Største i bransjen i sin region (bransje > 1 milliard kr i omsetning i Norge, region > område med minst 100.000 innbyggere)

8. Er et selskap med konkret virksomhet i, ikke et holdingselskap, bemanningsbyrå e.l.

9. Er tildelt en offisiell status eller oppgave fra det offentlige, f.eks. beredskapssenter eller nasjonalt kompetansesenter

10. Har mottatt internasjonal anerkjennelse, pristildeling etc.

11. Driver virksomhet på mer enn ett kontinent.

Hvis vi tester dette på en bedrift som har omtale idag, f.eks. Wilson:

Ja: 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 11

Nei: 6, 7, 9 og 10

Konklusjon: Klar relevans

Og på en bedrift som for øyeblikket ligger til slettenominering, Fana medisinske senter:

Ja: 4, 5, 8 og 9

Nei: 1, 2, 3, 6, 7, 10 og 11

Konklusjon: Såvidt ikke relevant

Og en som har blitt slettet tidligere i sommer, Norscan partners AS:

Ja: 4 og 8

Nei: 1, 2, 3, 5, 6, 7, 9, 10 og 11

Konklusjon: Åpenbart ikke relevant

Nå vil kanskje noen rynke på snever-nesen over at jeg foreslår kriterier kun for norske selskaper, men i praksis er det svært få slettediskusjoner om utenlandske selskaper. Jeg mener vi derfor bør sette innsatsen inn der skoen trykker mest, så får vi evt. lage noen tilsvarende kriterier for utenlandske bedrifter etter hvert. ---- cavernia -- (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 18:29 (CEST)

Relevanskriterier bør gi retningslinjer for inklusjon, ikke for eksklusjon. Om overnevnte skal brukes (noe jeg foreløpig ikke har tenkt særlig mye på), bør derfor innledninga endres til: «En norsk bedrift er relevant for Wikipedia om den oppfyller minimum 5 av følgende 11 kriterier.» Dermed ekskluderes ikke de som oppfyller fire eller færre kriterier, men de må argumenteres godt for. Hilsen GAD (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 22:21 (CEST)

•  Kommentar - vi må skille mellom relevans og inklusjonskriterier. Et inklusjonskriterium sier at da er bedriften relevant. Et inklusjonskriterium er ikke et eksklusjonskriterium, dvs bedriften er ikke automatisk ekskludert hvis kriteriet ikke er oppfylt.

- Børsnotert er greit som inklusjonskriterium. Er en bedrift børsnotert kan vi også være ganske sikre på at det går an å lage en artikkel om bedriften med gode referanser.

- Antall ansatte er ikke et inklusjonskriterium, men bedrifter som har mindre enn 100 ansatte er sjelden relevante og de er ikke relevante på antall ansatte alene. Det er mer en liten advarsel til dem som vil skrive om små bedrifter at de bør tenke seg om to ganger før de skriver om så små bedrifter.

- 50 mill NOK er svært lite og skal vi ha et inklusjonskriterium på omsetning bør det vel heller være 1 milliard, men da som inklusjnskriterium.

- 10 år er ikke en høy alder. Bedrifter som er mer enn 50 år og har en dokumenterbar historie synes jeg vi kan inkludere. Historien bør da dokumenteres med pålitelige referanser. Igjen det bør være mulig å finne og beskrive en historisk utvikling. Bedrifter som er mindre enn 20 år har ikke mye historie og er den ikke dokumenterbar så er det ikke nok at bedriften finnes.

- Antall omtaler er et umulig kriterium. Det kommer an på både hva som står i de treffene som finnes og det kommer an på hvilke medier som vier bedriften plass. Her vil også miksen av medier spille inn. Som generell regel er 20 treff i artikler i Retriever Norge et svært lavt tall. Skal vi snakke om noen form for inklusjon så går varselsbjellene mine hvis jeg finner mer enn 1000 treff. Det gjør jeg imidlertid sjelden og får jeg noen hundre treff så får jeg ofte også treff i samme artikkel eller sak over en kort periode. Kriteriet er utilgjengelig for de fleste brukere som ikke har tilgang til å søke i Retriever. Vi kan ikke ha et kriterium som ekskluderer de flest fra å bruke det.

- Første eller eneste i Norge er neppe meningsfullt. Kan vi dokumentere første i verden så ja, men da må det bedriften er først til kunne dokumenteres og det må kunne dokumenteres at det er notabelt første. Det går veldig ofte an å definere et tema ned i størrelse slik at en eller annen er først innenfor noe som er del av noe større. Ikke praktiserbart som kriterium.

- Størst i sin region går sjelden an å si noe fornuftig om. Det er ikke målbart og vi vil ikke kunne kontrollere det. Det som derimot vil kunne dukke opp er hjørnestensbedrifter. På litt større steder så er industrien så dominert av en bedrift, som for eksempel LKAB i Kiruna at hele samfunnet hviler på bedriftens eksistens.

- Konkret virksomhet er udefinertbart. Det er ikke klart hva det skal bety.

- Offisiell status eller oppgave kan være veldig mye. Å vinne et offentlig anbud bør avgjort ikke føre til relevans. Bedrifter som er offentlige og igjen av en viss størrelse og har betydning i samfunnet er greit, men igjen er vi tilbake til størrelse og betydning.

- Noen priser eller lignende bruker vi som inklusjonskriterium. Disse bør være en egen liste. Her har vi (riktignok ikke bedrifter) deltatt i Høstutstillingen, debutert i Aulaen, vant notabelt reality show, ... Innenfor markedsføring er priser en veldig vanlig måte å markedsføre på og det finnes veldig mange nokså ubetydlige priser bedrifter kan vinne som avgjort ikke fører til at de skal ha egen artikkel. Her må vi ha en liste over hvilke priser som kan være aktuelle og så får vi se om prisvinnerne ser notable ut. Priser som deles ut til gjennomgående ikke relevante bedrifter skal ikke inn i en slik liste og tilsvarende så skal priser som gjennomgående vinnes av bedrifter som har egen artikkel vurderes. Hvem som deler ut prisen har også betydning.

- Virksomhet på flere kontinent er litt for vanlig i disse internettider. Har etter vært sett flere eksempler på ganske ubetydelige bedrifter som etablerer avdelinger i for eksempel Asia siden de uansett ikke er avhengige av fysisk lokasjon og Asia har vesentlig lavere lønninger enn Norge.

- Eksemplet med Wilson er ikke godt. Bruker vi børsnotert som inklusjnskriterium så er det ikke meningsfullt å telle. Fana medisinske senter er ikke tildelt noe rolle i det offentlige, men de har søkt om å få lov å delta i offentlige refusjonsordninger. Godt eksempel på hvorfor det ikke nytter å telle på denne måten. Wikipedia:Sletting/Norscan partners AS er et eksempel på at kriteriene ikke fungerer. Bedømt ut fra slettediskusjonen så driver de ikke med konkret virksomhet, men med rådgivning og konsulentvirksomhet.

- Det er heller ingen grunn til å bruke kriteriene bare på norske bedrifter. Vi må bare lete andre steder for å finne ut om utenlandske bedrifter er notable og det er da ikke særlig meningsfullt å sjekke i norske aviser (dog så kan vi regne med at store internasjonale bedrifter også fra tid til annen dukker opp i norske aviser.

- Vi kan ikke telle relevans i en slik punktliste, til det er det for uklart hva som ligger i punktene. Vi kan imidlertid utarbeide inklusjonskriterier og så si noe om relevans for de som ikke automatisk er relevante og peke på noen terskler hvor bedriften sannsynligvis ikke er relevant. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. sep. 2018 kl. 20:01 (CEST)

Kort  Kommentar om pengeverdier/omsetninger ; de bør isåfall indeks-reguleres for å dekke inn eldre mulige aktuelle bedrifter, om det punktet skal inn som et kriterium. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. sep. 2018 kl. 22:58 (CEST)

Ja, historie er viktig. Vi skal ikke være et øyeblikksbilde av hvordan det er i skrivende stund. Bedrifter som har opphørt skal vurderes på hvordan de var og bedrifter som har blitt små men var store skal vurderes på sin historie og ikke på at de akkurat nå er små. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. sep. 2018 kl. 09:33 (CEST)

Relevanskriterier gir veiledning både om hva som er relevant og hva som ikke er det, og særlig om hvor grensen for relevant og ikke relevant skal gå. I relevanskriteriene for politikere heter det f.eks. «Fylkes- og lokallag av ungdomspartier regnes ikke som relevante».

Å lage generelle relevanskriterier for bedrifter er ikke lett fordi det er flere hensyn som må tas:

• Virksomhetens samfunnsrelevans. Eksempelvis et forskningsinstitutt (f.eks. Agderforskning) har en annen samfunnsrelevans enn mange andre typer virksomheter, selv om de bare har noen titalls ansatte.
• Virksomhetens historie. Dersom virksomheten har en lengre historie (særlig fra 50 år og oppover, og i alle fall virksomheter som er eldre enn 100 år) og finnes omtalt i tredjepartskilder bør vi være mer romslige og ta hensyn til historisk/regionalhistorisk/lokalhistorisk/bransjehistorisk relevans.
• Ellers er jeg enig i prinsippet om at bedrifter som hovedregel ikke er relevante med mindre enn ca 100 ansatte, dersom det ikke finnes noen andre grunner som tilsier relevans, slik som en lang historie, særlig samfunnsrelevans osv.
• Det samme gjelder medieomtale: Ett enkelt avisoppslag bør som hovedregel være for lite for relevans
• Børsnotering i seg selv bør være tilstrekkelig for relevans, men dette er noe bare gjelder veldig få bedrifter. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 12:07 (CEST)

Antall ansatte som indikator på hvor stor en bedrift er

Antall ansatte i en bedrift kan brukes til å si noe om størrelsen på bedriften. I følge SSB er gjennomsnittslønn i Norge [[1]] NOK 43300 per måned og det blir NOK 519 600 per år. Hvis antall ansatte er kjent og bedriftens lønnskostnader er kjent går det an å finne en indikasjon på om de fleste er ansatt i 100% stilling eller om bedriftens gjennomsnittlige lønn er så lav at det tilsier mange deltidsstillinger.
- proff.no (og proff.se proff.dk) og purehelp.no og andre bedriftsøkeregister har hentet regnskapstall fra Brønnøysundregistrene. Det vil da være mulig å se hvor store inntekter en bedrift har og hvor stor %-andel av dette som blir brukt på lønninger. Vet vi noe om antall ansatte kan vi ofte også si noe om hva slags omsetning en bedrift bør ha.
- Nedenfor har jeg lagt en tabell med noen temmelig tilfeldig utvalgte bedrifter.

Artikkel	Bedrift	Kommentar	Ant. Ansatte	Lønn i % av omsetning	Gjennomsnittilig årslønn per ansatt	Sum driftsinntekter	Lønnskonstnader, kun lønn
Cappelen Damm	Cappelen Damm AS Org nr 948 061 937	Stort norsk forlag	718	20,1 %	415 419	1 484 034 000	298 271 000
David-Andersen (selskap)	David-Andersen Retail AS Org nr 985 172 277	Gammel norsk gullsmed og butikk	67	13,7 %	240 478	117 295 000	16 112 000
Strai kjøkken	Strai Kjøkken AS Org nr 965 603 441	Gammel norsk fabrikk	90	25,0 %	417 456	150 429 000	37 571 000
Jøtul (selskap)	Jøtul AS Org nr 989 519 247	Gammel norsk fabrikk	262	26,3 %	495 210	492 861 000	129 745 000
Figgjo (selskap)	Figgjo AS Org nr 911 623 986	Gammel norsk fabrikk¨	101	39,4 %	344 931	88 390 000	34 838 000
Wikipedia:Sletting/Fana medisinske senter	Privathospitalet, Fana Medisinske Org nr 914 751 934	Lite norsk sykehus	18	19,2 %	339 056	31 752 000	6 103 000
Falck Redning	Falck Redning AS Hovedkontor Org nr 886 768 052	Gammel  norsk bedrift	189	21,9 %	521 709	451 061 000	98 603 000
Wikipedia:Sletting/Bil i Nord	Bil i Nord AS Org nr 983 666 280	Over 100 ansatte, men ble slettet,  ingen annen rolle enn å selge biler. Legg også merke til de lave lønnskostnadene sammenlignet med omsetningen.	150	6,5 %	501 793	1 164 479 000	75 269 000
LAJE AS	Laje Entreprenør AS Org nr 874 451 45	Relevant?	97	15,2 %	457 196	292 629 000	44 348 000
Wikipedia:Sletting/Panduro Hobby	"Konglomerat" tall for Panduro Hobby Aktiebolag Org.nr 556073-6356 fra proff.se	Svensk-dansk-norsk bedrift, beholdt	300	18,7 %	347 143	557 952 000	104 143 000
Dinamo	org nr til eierselskap, eneste datterselskap med ansatte ser ut til å være DINAMO AS Org nr 976 965 043. Tall for dette selskapet. Det er noe galt med antall ansatte i artikkelen og med en referanse er artikkelen for alle praktiske formål referanseløs.	Typisk arbeidsinsentiv, dvs kommunikasjonsbyrå hvor viktigste kostnad er lønninger.	50	48,9 %	651 000	66 574 000	32 550 000

Eksempler på problemer:
- Når jeg forsøkte å finne noen eksempler så fant jeg også Sulland Gruppen hvor jeg finner ikke selskapet. Det er noe galt med artikkelnavnet. Ser ut som en referanseløs lenkefarm til diverse bilmerker.
- Axis-Shield fikk jeg fort problemer med å finne. " Så finner jeg: Strøket fra Oslo Børs 2011 [[2]], innført i børsen på Wikipedia 2014. -- Etterpå søker jeg i Retreiver og finner bl.a. ifølge «Kamp om blodet ditt» Økonomisk Rapport 7. juni 2005 = «Rapport Biotekselskapet Axis-Shield har aldri gått i pluss. Likevel er ambisjonen å erobre verdens legekontorer. ... FAKTA Axis-Shield er et bioteknologiselskap som utvikler og produserer teknologi til å diagnostisere sykdommer gjennom blodprøvetester. Axis Biochemicals ble etablert av legen og gründeren Erling Sundrehagen i Oslo i 1985, og børsnotert vel ti år senere. I 1999 ble det kjøpt av det skotske selskapet Shield og notert på London-børsen. Det har 470 ansatte med produksjon og forskning både i Norge og i Skottland. Børsverdien er 1,5 milliarder kroner.» (mine understrekninger, lenken til artikkelen har dødd, men innholdet ligger fortsatt i Retriever [[3]]) -- og så finner jeg at de tjener penger i 2006 [[4]] dvs = «Inntektene økte med 8,1 prosent til 31,6 millioner britiske pund, mens overskudd før skatt endte på 1,2 millioner pund, opp fra 0,4 million pund i fjor.»

Antall ansatte som indikator på relevans

- Jeg tenker vel at antall ansatte er en god indikator på størrelse og at store selskaper skal vi ha artikkel om. 100 ansatte i full stilling er et rundt tall. Jeg tenker vel at det skal spesielle forhold til å inkludere bedrifter som er mindre. Dokumenterbar historie over mange tiår (gjerne mer enn 50) har jeg lagt vekt på. Bedrifter som har mindre enn 100 ansatte og er mindre enn 20 år og hvor det ikke er mulig å lage mer enn et katalogoppslag synes jeg ikke er relevante. Bedrifter som både er 5-10 år og har mindre enn 100 ansatte synes jeg som hovedregel ikke skal inkluderes. Dette med mindre det foreligger helt spesielle forhold som kan tilsi et unntak. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. sep. 2018 kl. 12:39 (CEST)

Børsnotert som relevanskriterium

Jeg synes vel at børsnotert, dvs notert på en av verdens børser bør sterkt tale for relevans. Det eneste problemet jeg ser er at det finnes mange børser i verden og mange selskaper og vi kan ha problemer med å dokumentere bedrifter som ikke har noen tilknytning til Norge. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. sep. 2018 kl. 12:43 (CEST)

Kanskje vi kan si noe generelt om egenskapene til børsen. F.eks. børser som stiller krav til notering som er sammenlignbare med kravene til notering på store/kjente børser. Å avgjøre relevansen for de ytterst få av verdens selskaper som er børsnoterte bør være det letteste spørsmålet etter min mening. I praksis har jeg vanskelig for å se for meg at det vil være et særlig stort/nevneverdig problem med artikler om tilsynelatende obskure selskaper notert på tilsynelatende obskure børser. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 13:33 (CEST)

Vi kan godt presisere det med selskap som er notert på Oslo Børs, NASDAQ eller tilsvarende. Vi kan da utvide etterhvert hvis spørsmålet om hva «eller tilsvarende» er oppstår. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. sep. 2018 kl. 16:50 (CEST)