Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2020

Arkiv

Arkiv 2008 • Arkiv 2009
Arkiv 2010 • Arkiv 2011
Arkiv 2012 • Arkiv 2015
Arkiv 2016 • Arkiv 2017
Arkiv 2018 • Arkiv 2019
Arkiv 2020 • Arkiv 2021
Arkiv 2022 • Arkiv 2023
Arkiv 2024 •

Idrettsutøvere - vinteridretter

I forbindelse med slettediskusjonen Wikipedia:Sletting/Eivind Bakkene har enkelte av oss forfektet at det å ta verdenscuppoeng i FIS-idretter; dvs. topp-30 i alpint, langrenn, freestyle, snowboard, kombinert og/eller skihopp, er et gyldig relevanskriterium. Det viser at man har prestert på nasjonalt nivå over lengre tid slik at ditt nasjonale forbund tar en ut til landslaget, og at man deretter plasserer seg relativt langt framme i haugen av deltakere (i disse idrettene er det stort sett 50-60 som får starte i hvert renn og halvparten tar poeng).

Fortrinnsvis vil dette være omtale av norske utøvere all den tid det er mest relevant for norskspråklige, men en ikke-norsk utøver som har tatt verdenscuppoeng i de fleste av disse idrettene kommer ofte nær et nivå som gjør at man er i nærheten av å kvalifisere seg for et OL-lag og dermed er man relevant av den grunn.

Hva angår ikke-FIS-idretter; for hurtigløp på skøyter gis verdenscuppoeng til rundt 25-26 av drøyt 50 deltakere, og de fleste norske som klarer å ta verdenscuppoeng vil også være i stand til å ta senior-NM-medalje og dermed være relevant av den grunn. Kunstløp er jeg litt mer usikker på, det er en idrett hvor man enten satser profesjonelt og trener 1000+ timer i uka eller bare gir opp fordi man ikke har sjanse til å oppnå så mye. I utgangspunktet vil jeg si at deltakelse i internasjonalt mesterskap (EM/VM) er relevant, kunstløp har ikke en verdenscup men diverse Grand Prix-stevner med varierende prestisje, sportslig kvalitet og mediedekning. Aking/bob/skeleton er det neppe noen som vil gjøre en innsats for å legge inn en masse utøvere for, jeg håper vi ellers klarer å lage ordentlige oversiktsartikler for de tre idrettene i tide til OL 2022. Av OL-idretter gjenstår da lagidrettene curling og ishockey; i ishockey vil jeg tro eliteseriedeltakelse holder, på samme måte som i fotball, og i curling NM-medalje og/eller framskutt plassering, f.eks. medlem av lag topp-50 på World Curling Tour [1] (en rangeringsliste for profesjonelle spillere på basis av hvor mange penger man har tjent inn i løpet av en sesong)

Blant fordelene med dette vil jeg trekke fram at det er kriterier som er enkelt å slå opp i offentlig tilgjengelige databaser. Blant ulempene er at det kan virke relativt tilfeldig hvor grensa blir trukket, selv om jeg har prøvd å trekke linjer tilbake til allerede gjeldende relevanskriterier (NM-medaljer, OL-deltakelse). Sam Vimes (diskusjon) 6. feb. 2020 kl. 23:47 (CET)

Godt forslag på alle måter. --2A02:587:C456:6D25:C8EB:DD8:4D2F:AB39 6. feb. 2020 kl. 23:53 (CET)

Dette er absolutt noe vi burde vurdere. Jeg tror imidlertid vi ikke kommer utenom å måtte sette en definisjon pr. idrettsgren. En ledetråd bør da være å se på idrettsgrenens utbredelse i Norge og på verdensbasis. ---- cavernia -- (diskusjon) 7. feb. 2020 kl. 00:11 (CET)

Kanskje enklest å få "vedtatt" regler for bare FIS-idretter i denne omgang? Hockey og kunstløp kan godt vente, så kan vi heller se an når det dukker opp faktiske slettediskusjoner innen disse idrettene? Også hurtigløp på skøyter kan vi ta separat - der har vi flere ressurser på norsk wikipedia med særlig interesse, som kan vurdere dette prinsipielt hvis det begynner å dukke opp utøvere som er i grenseland. Ut fra erfaring er det lettest å få noe vedtatt hvis man ikke gaper for høyt. --79.130.199.189 7. feb. 2020 kl. 20:15 (CET)

Jeg tror vi kan regne som vedtatt Sam Vimes' forslag om at verdenscuppoeng (topp 30) i alpint, langrenn, freestyle, snowboard, kombinert og/eller skihopp er et gyldig relevanskriterium. Forslaget ser ut til å ha støtte fra både registrerte og uregistrerte brukere, og det er ikke kommet inn motforestillinger hverken i slettediskusjonen eller her. Vil noen ta på seg å føre det inn på prosjektsiden? --94.65.34.26 17. feb. 2020 kl. 11:30 (CET)

@Sam Vimes: Objektive kriterier der det er lett å slå opp er alltid en fordel. Men igjen er jeg redd vi legger listen for lavt. Dersom nummer 29 i et FIS-renn får poeng og dermed er relevant for oppføring i WP er jeg redd det går inflasjon. Idrettskonkurranser har alltid et viss innslag av flaks og tilfeldighet. Dessuten vil en utøver som kommer på 29. plass en gang være temmelig ukjent i offentlighet. Verdenscuppoeng bør ikke gi automatisk relevans. I langrenn som er dominert av Norge er ikke plasseringer internasjonalt særlig ulikt nasjonale mesterskap og internasjonalt ville jeg satt streken ved minst 2 plasseringer blant de 10 beste eller medalje. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. feb. 2020 kl. 11:43 (CET)

Hvorfor skal en idrettsutøver på seniornivå, som i løpet av karrieren ikke klarer å havne blant de tre beste (innen NM, VM, OL og WC), være notabel?? Hva er det som gjør en utøver med 5-6 poeng og 18-plass som beste plasseringe i WC notabel? Fint lite. --Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 13:04 (CET)

For å utdype litt hva jeg mente med å ta idrettsgrenens utbredelse i betraktning: Vi har en del vinteridretter som det arrangeres internasjonale konkurranser i, men som på langt nær får like mye oppmerksomhet. Eksempler på dette er Telemarkskjøring, Frikjøring, Skiorientering, Hundekjøring, Snowkiting og Scootercross. En utøver som blir nr. 15 i en slik konkurranse blir veldig lite sammenlignbar med en utøver som blir nr. 15 på femmila i Holmenkollen eller i utfor i Wengen. F.eks. gir A-tekst flere treff på langrennsløper Pål Trøan Aune som aldri har vært på pallen i verdenscupen og aldri har tatt medalje i NM, enn Lars Hol Moholdt som har ett VM-gull, fire VM-bronser og 21 NM-gull i skiorientering. Hadde Aune oppnådd de samme resultatene i skiorientering ville han ikke ha vært relevant, men i langrenn er dette definitivt tilstrekkelig. ---- cavernia -- (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 13:11 (CET)

Her er tyskernes kriterier: Portal:Wintersport/Vorlagen/Artikelkriterien. «Erreichen von Weltcuppunkten» er et av flere inklusjonskriterier, så vi legger ikke listen lavere ved å bruke dette kriteriet. --94.65.34.26 17. feb. 2020 kl. 17:13 (CET)

Og det er på norsk ?--Ezzex (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 17:52 (CET)

«Oppnåelse av verdenscuppoeng». Altså det samme som foreslås her. I tillegg har de diverse andre punkter (OL-, VM-deltagelse samt nasjonal mester). Så har de med plasseringer ved diverse mindre renn, noe som altså senker listen litegrann i forhold til vårt forslag, men antagelig er det bare noen veldig få av disse som aldri vil få verdenscuppoeng. --2A02:587:C423:9C53:D9C6:178B:D1AC:C406 17. feb. 2020 kl. 20:13 (CET)

Hvis jeg skal prøve meg med en oppsummering så vil jeg foreslå at individuelle verdenscuppoeng i OL-idrett gir relevans. I idretter som ikke er på OL-programmet eller som ikke er individuelle øvelser ( f.eks. curling) må man enten ha deltatt i et internasjonalt mesterskap, ha vært blant de tre beste i en internasjonal konkurranse (f.eks. verdenscupen i telemarkskjøring) eller ha blitt norgesmester. ---- cavernia -- (diskusjon) 17. feb. 2020 kl. 20:55 (CET)

Viktig å skille mellom individuelle idretter og lagidretter. Ellers er ett enkelt verdenscuppoeng å legge listen klart for lavt, dersom det betyr at vedkommende har beste plassering 25. plass internasjonalt. Det er allerede et problem at vi er for rause med sportsbiografier. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. feb. 2020 kl. 18:39 (CET)

Ingen problemer med det spør du meg. --- Løken (diskusjon) 18. feb. 2020 kl. 19:47 (CET)

Medlem av bare en musikkgruppe

Jeg har tilføyd et punkt om at medvirkning i bare en notabel musikkgruppe alene ikke er tilstrekkelig. Dette er godt etablert praksis slik det fremgår av en rekke slettediskusjoner (se fotnote til punktet). Så jeg anser dette som helt ukontroversielt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2020 kl. 12:40 (CET)

Akademikere

Fjernet dette som er uklart og ikke i samsvar med Hjelp:Akademikere

• Forskere med publikasjoner. Siden forskere med en viss erfaring i regelen har utgitt endel vil de i regelen være relevante.^{[trenger referanse]}
  • Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans.^{[trenger referanse]}

--Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2020 kl. 12:53 (CET)