Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier/Arkiv/Arkiv 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

Arkiv 2008
Arkiv 2009
Arkiv 2010
Arkiv 2011
Arkiv 2012
Arkiv 2015

Personer innen idrett.[rediger kilde]

Kunne det vært mulig å få med kapittelet fra svenske WP-kladden ?

En idrettsutøver eller -leder (gjelder ikke fotball) er relevant om han/hun er, eller har vært, noe av dette:

  • Profesjonell aktiv eller leder for profesjonell aktiv.
  • Aktiv eller leder i olympiske leker, verdensmesterskap, verdensdelsmesterskap eller annen kvalifisert konkurranse for verdens- eller verdensdelseliten.
  • Har i egenskap av framtredende idrettsprofil fått særskilt oppmerksomhet i riksdekkende massemedier, med for eksempel et lengre individuelt intervju.
  • Tilhører den nasjonale eliten, definert som de 0,5 prosent høyest rangerte av alle registrerte konkurrerende i sin klasse (kjønn, alder, vektklasse, funksjonshinder osv) i landet.
  • (tidligere NM) Nasjonalt mesterskaps-medaljer på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.
  • (tidligere NM) Nasjonalt mesterskaps-tittel på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 3 deltakere.
  • Internasjonal mesterskapstittel (minst kontinentalt mesterskap) på juniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.

Eksempel på idrettsartikler eller tekster i disse som ikke er relevante:

  • Utøvere og ledere som tilhører nasjonalt juniornivå, inkludert gull i junior-NM, eller nordisk mesterskap for junior.
  • Utøvere og ledere som aldri har tilhørt eliten eller utmerka seg på annet vis.
  • Dagsaktuelle tropper og/eller lagoppstillinger, som gjerne raskt blir uaktuelle.
  • Dopingmistanker som ikke er bekrefta ved B-prøve. Utslag på A-prøven er ikke relevant.

KEN 13. jul 2009 kl. 22:51 (CEST)

Jeg synes dette er et godt tillegg. - Mr. Hill 13. jul 2009 kl. 23:24 (CEST)
Ja, det synes jeg også, spesielt siden det ikke eksisterer relevanskriterier for personer som driver annet idrett en fotball. Da har vi i hvertfall noe fast, istedenfor å gå på gamle konsensuser fra eldre slettediskusjoner. KEN 13. jul 2009 kl. 23:30 (CEST)
Om ingen har noen invendinger vil jeg presentere forslaget på Tinget, når sommerferien er over. KEN 20. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)
Vi har diskutert det før, og det er slitsomt å bli enige om detaljene. Det eneste jeg nå stusser på er 0,5-prosentregelen. Hva slags rangering er det snakk om? Er det riktig at de 0,5 prosent høyest rangerte av alle registrert konkurrerende 10-åringer skal være kvalifiserte, men at junior-NM-tittel ikke skal holde? Jeg husker i farten heller ikke at 0,5-prosentregelen har kommet til anvendelse. Alt i alt tror jeg forslaget vil gå lettere gjennom om det punktet droppes. (Kan eventuelt tas separat.) — the Sidhekin (d) 27. jul 2009 kl. 00:43 (CEST) Men jeg har såpass lyst til å få noe på plass, at jeg nok stemmer for uansett.
Enig at dette kan bli et problem, så jeg stryker det ut. Om det ikke er flere kommentarer så synes jeg vi bør få tatt en avstemming på dette om ikke alt for lenge. KEN 27. jul 2009 kl. 09:31 (CEST)
Da er vel sommerferien over for de fleste? — the Sidhekin (d) 21. aug 2009 kl. 08:26 (CEST) Hint, hint.
Noen spørsmål: Er det forskjell på verdensdelsmesterskap og kontinentalt mesterskap? Bør NM endres til nasjonalt mesterskap? Kan det tenkes rekordholdere som ikke fyller disse kriteriene? Hilsen GAD 21. aug 2009 kl. 09:36 (CEST)
  1. Jeg ville ikke begi meg på å skille mellom verdensdeler og kontinenter i denne sammenhengen (vi vet hva vi mener), men om jeg måtte, ville jeg si: Mens det kan diskuteres hvorvidt Oseania og Europa er kontinenter, er de utvilsomt verdensdeler.
  2. NM bør endres til nasjonalt mesterskap, ja; det er en tanke jeg har hatt flere ganger, men glemt hver gang jeg kommer tilbake hit. Som så, tipper jeg:
    • Medaljer i nasjonalt mesterskap på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 5 deltakere.
    • Nasjonal mesterskapstittel på seniornivå i idretter/øvelser med flere enn 3 deltakere.
  3. Jeg tviler på at innehavere av «signifikante» rekorder kan snike seg utenom disse kriteriene, og om de gjør det, tipper jeg vi slipper dem inn likevel. Jeg er likevel åpen for et punkt om disse. Forslag?
Takk for gode spørsmål! — the Sidhekin (d) 21. aug 2009 kl. 09:49 (CEST)
  • Endringer gjort, legges nå på Tinget for avstemming. KEN 21. aug 2009 kl. 12:23 (CEST)


Resultat: Forslaget ble nedstemt med 11 mot 7 stemmer. Videre slettediskusjoner baseres på tidligere konsensuser som før. KEN 28. aug 2009 kl. 09:40 (CEST)

Fint om det tas med lenke til avstemmingen. 88.87.57.60 24. okt 2009 kl. 13:04 (CEST)
Lenke lagt til etter arkivering, for sammenhengens skyld (ikke fortsett eventuell diskusjon i arkivet)
Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-34#Forslag om relevanskriterier for personer innen idrett. — the Sidhekin (d) 5. jun 2010 kl. 22:45 (CEST)

Deltakere i diverse sangkonkurranser[rediger kilde]

Vi har i relevanskriteriene at deltakere i finalen i Idol er notable for oppføring på WP. Finaledeltakere i X Factor vil vel da gå i samme bås. VI har en slik sak nå pågående som slettediskusjon (Stine Terese Tinker Julseth). Jeg stiller spørmål om dette da jeg er overbevist (og erfaringer tilsier) at flesteparten av disse får vi aldri se noe mer til, så hvorfor skal de ha oppføring grunnet «15 minutes of fame» ? Om disse finaledeltakerne i Idol / X Faktor og andre kommende sangkonkurranser virkelig klarer seg, så mener jeg at de er notable, og dermed få oppføring når de gir ut et album via vanlige distribusjonskanaler. Jeg mener derfor at finaledeltakere i Idol / X Faktor IKKE skal vær en automatisk billett til oppføring på WP; men at de må følge vanlige kriterier for artister / band. Jeg ønsker dermed en avstemning på dette på Tinget, og lufter derfor tanken her først. Innspill ønskes. KEN 24. okt 2009 kl. 09:06 (CEST)

Spørsmålet er om man er relevant for leksikon fordi man (en gang i tiden) har vært på TV. Da kunne det blitt skrevet artikler om haugevis av oss. Når det gjelder deltakelse i slike konkurranser, herunder typen som Vil du bli millionær? blir det veldig flyktig og i beste fall Andy Warhols «15 minutters berømmelse», som KEN sier. Man må stille kontrollspørsmålet om dette fortsatt vil ha noen interesse om f eks fem år. Jeg tenker slik at det som det skrives om her, må ha litt «evighetens interesse» og være interessant også for dem som ikke opplevde selve programmet/konkurransen. Nye lesere som kommer til om f eks fem år. Det er ikke noe poeng i seg selv å være dagsaktuelle. Der finnes det nok andre medier. Det er helt greit at folk som ønsker å bli artister bruker deltakelse i slike konkurranser for å promovere seg selv, men det kan virke på meg (kanskje jeg tar feil) at en leksikonoppføring her, bare fordi disse sidene leses av mange, blir en del av promoveringen, eventuelt en slags fan-side. Og det er ikke vårt oppdrag. Vi må vurdere dette på WPs premisser og ikke om noen, få eller mange, brenner for å få en oppføring. PaulVIF 24. okt 2009 kl. 11:24 (CEST)
Innen idrett er det vel ikke nok bare å være deltager, man må ha fått visse plasseringer for å anses for notabel. De fleste idrettsfolk med ett godt resultat har gjerne flere, da det kreves jevn deltagelse for å prestere på et visst nivå. Én god plassering kan dog være nok for en oppføring, såfremt det er en spesiell konkurranse/prestasjon av et visst nivå (feks Iditarod, Ironman). Deltagelse i en konkurranse i seg selv synes jeg ikke er nok, for det første er kravet for å komme med i konkurransen gjerne ikke så veldig høyt, og videre finnes det forskjellige grunner til at deltagere velges ut til et TV-program/show (feks lage god TV/underholdning). Keanu 24. okt 2009 kl. 11:25 (CEST)
Deltakere som når finalen i denne typen TV-konkurranser/-show dekkes ukentlig i en riksdekkende TV-kanal i over 3 måneder. Dessuten følges det også ukentlig opp av riksdekkende aviser. Jeg tror at en person involvert i annen nyhetssak av samme (og mindre) målestokk hadde blitt inkludert. Finaledeltakere er de som står til siste program? Jeg synes det er en grei grense. - Mr. Hill 24. okt 2009 kl. 12:38 (CEST)
En person som har deltatt i et TV-program uten å ha gjort noe annet som tilsier at vedkommende bør omtales i et leksikon kan kanskje være interessant nok til å nevnes i en artikkel om det TV-programmet, men ikke i en egen artikkel. Som Paul sier bør vi tenke oss dette sett fra litt inn i fremtiden og se om det da kan tenkes å ha interesse. Kategorien deltagere i radiounderholdningsprogrammer på 1950-tallet er det neppe noe stort savn at vi ikke har komplettert. Savnet vil ikke være større for deltakere i TV-underholdningsprogrammer fra 2009 om få år. Når vi sammenligner med idrettsfolk, er det greit å observere at vi faktisk fyller opp med idrettsfolk fra lang tid tilbake. Men der kan vi også se et det ikke er alle deltagerne i enhver konkurranse som blir omtalt heller. Haros 24. okt 2009 kl. 12:45 (CEST)
En Idol-deltaker kan godt bli berømt for sin deltagelse og dermed oppnå relevans utfra denne. Omvendt kan en ikke si at Idol-deltagelse automatisk medfører relevans. Når noen derimot sier at fordi noen har vært med i Idol så mangler de automatisk relevans, vel da er nok grunnlaget for påstanden litt svakt. 88.87.57.60 24. okt 2009 kl. 13:08 (CEST)
Jeg tolker det slik at flere her deler mitt syn. I X Factor f.eks er det 12 finalister, i Idol er det 10. Av erfaring er det 2-3 som får platekontrakt hver sesong, resten har vi glemt. Disse som får kontrakt blir jo plukket opp av de "vanlige" relevanskriteriene, og trenger vi virkelig de andre som vi aldri mer hører til ? Som nevnt, disse kan nevnes i en liste i artikkelen om den sesongen, de trenger ikke egen artikkel. Hvem vil lese om hvem som kom 7. plass i Idol den gangen Kurt Nilsen vant i 2003 ? Som sagt, et leksikon skal stå i all tid, og da bør det vær innhold som er relevant i all tid også. KEN 24. okt 2009 kl. 13:24 (CEST)

Tar gjerne imot noen flere tilbakemeldinger, er vi klare for å endre relevanskriteriene på dette punktet ? Artikkelen om Stine Terese Tinker Julseth ble klart slett, hun var finalist i X Factor. KEN 28. okt 2009 kl. 22:55 (CET)

Da er saken tatt opp på Tinget, og resultatet ble endring av kriteriene. KEN 18. des 2009 kl. 13:39 (CET)

Lenke til blogger[rediger kilde]

Vi har noen biografier med lenker til personens private blogg. Jeg kunne tenke meg en tilføyelse under ingressen til Wikipedia:Relevanskriterier#Personer med en variant av følgende setning: En biografi skal ikke lenke til privat blogg med mindre bloggen i seg selv har sentral plass i selve artikkelen. Innspill ønskes. - Mr. Hill 24. okt 2009 kl. 12:42 (CEST)

Blogger generelt dekkes i punkt ni i Wikipedia:Retningslinjer_for_eksterne_lenker#Lenker_som_bør_unngås. Selv seg ikke noe problem i å lenke til en persons blogg i en biografiartikkel, dersom bloggen er sånn noenlunde jevnlig oppdatert og av grei standard. --—Kjetil_r 24. okt 2009 kl. 13:04 (CEST)
Hvis en person som blogger har en biografi, og det er udiskutabelt at det er samme personen, så har bloggen relevans som kilde for denne personens meninger. Den vil kort og greit være ett av personens offisielle nettsteder. Det er da ikke opp til oss å vurdere hvorvidt vi mener at personens meninger har relevans, dette er personens meninger og har derfor relevans. Eneste unntaket jeg kan komme på er når et nettsted er av en slik art at det medfører risiko for straffeforfølging å lenke til det. For eksempel et nettsted med sjikane, rasistiske ytringer, og lignende. 88.87.57.60 24. okt 2009 kl. 13:12 (CEST)
Lenker til blogger som bare er lenkefyll sletter jeg, er det derimot bloggen til den personen som biografien omhandler lar jeg den stå. Er enig i siste setning til IP-en over, som et unntak. KEN 24. okt 2009 kl. 13:28 (CEST)
Vi opplever fra tid til annen at folk oppretter biografier om seg selv og omtaler seg selv som politiker, økonom og «aktiv blogger» - noe som da åpner for lenke til personlig blogg. Dette er ikke ulikt produktplassering. En blogg som ikke blir lest har liten verdi.. - Mr. Hill 24. okt 2009 kl. 17:38 (CEST)

Svært løse rammer for nettsider[rediger kilde]

Jeg synes at kriteriene for nettsider inneholder svært mye rom for tolkning og bør spesifiseres nærmere. Hva menes med svært høye besøkstall? Hvor går grensen for stort antall unike brukere? Hvor mange medieoppslag må man ha for å være alment godt kjent gjennom andre medier? Hva avgjør egentlig om en tjeneste er unik -- unik i norsk målestokk, unik i verden, unik på en helt annen måte?

Jeg vil også mene at det er paradoksalt at besøkstall er et kriterium for å skrive en artikkel om en nettside: Som regel er det bare den organisasjonen som driver nettsiden som sitter på slike tall, og å skrive artikler om sine egne nettsider er selvsagt noe man skal unngå. Olaf Solstrand 7. des 2009 kl. 10:00 (CET)

(Ser nå at jeg har et lignende argument i diskusjonsarkivet for 2008, beklager gjentakelsen.) Olaf Solstrand 7. des 2009 kl. 10:01 (CET)

Min erfaring er at det er vanskelig å komme noen vei uten endringsforslag. Har du noen? - Mr. Hill 7. des 2009 kl. 16:19 (CET)
Tja ... Usikker på hva som egentlig kan regnes som høyt, men det går kanskje an å ta utgangspunkt i topplistene til TNS Gallup? Kolonnen US tilsvarer det som i Google Analytics og diverse andre statistikkverktøy kalles besøk, så hvis man går ut fra denne vil en nettside med svært høye besøkstall kanskje være de som ligger over 10 000-merket? Når det gjelder stort antall unike brukere, foregår det vel nå en slettediskusjon der det er ganske stor enighet om å slette en side med over 700 brukere, så tallet må definitivt ligge langt høyere. 2000? 5000? 10 000? Olaf Solstrand 8. des 2009 kl. 14:38 (CET)
Med tanke på at vi er et internasjonalt leksikon på norsk bør tallet ligge høyt (10 000 +), men et slikt tall vil favorisere nettsider fra folkerike nasjoner / språk. Skal antal brukere være et kriterium må populasjon regnes med, og da blir det fort mer kompliserte kriterier. Hva med nettsider til store idrettsklubber og kjente personligheter? Er disse nettsidene i seg selv av leksikalsk interesse på grunn av stor trafikk? Mye tyder på at vi må føle oss frem, og gjerne bruke slettediskusjoner på å finne grensene. Blir vi for tydelige i våre kriterier, med for klare rammer kan vi bli rigide i forhold til den utvikling og nyvinning som vi per i dag ikke kjenner til.. - mvh Mr. Hill 8. des 2009 kl. 15:17 (CET)