Walther von Brauchitsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walther von Brauchitsch
Bundesarchiv Bild 183-E00780, Walther von Brauchitsch.jpg
Født4. oktober 1881[1][2][3][4]
Berlin[5]
Død18. oktober 1948[1][2][3][4] (67 år)
Hamburg[5]
Gravlagt Salzgitter
Far Bernhard von Brauchitsch
Utdannet ved Französisches Gymnasium Berlin
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser
7 oppføringer
Storbånd av Den oppadstigende sols orden, Jernkorsets ridderkors, Ridder av Johanniterorden, Fredriksorden, Finlands hvite roses orden, NSDAPs partimerke i gull, Mikael den tapres orden
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske hæren
Militær gradgeneralfeltmarskalk
Stillingøverstkommanderende
Deltok iførste verdenskrig, andre verdenskrig
Signatur
Walther von Brauchitschs signatur

Walther von Brauchitsch (født 4. oktober 1881 i Berlin, død 18. oktober 1948 i Hamburg) var øverstkommanderende for Wehrmacht før, og i de tidlige årene av andre verdenskrig. Han ble avsatt av Adolf Hitler etter nederlaget i slaget om Moskva i desember 1941.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brauchitsch stammet fra den schlesiske adelsslekten von Brauchitsch. Han var det sjette av syv barn av den prøyssiske senere kavalerigeneralen og direktøren for det prøyssiske militærakademi Bernhard von Brauchitsch (1833–1910) og hans hustru Charlotte Sophie Auguste Bertha, født von Gordon (1844–1906).[6] Han var onkel til racerbilsjåføren Manfred von Brauchitsch og som svoger til Hans von Haeften også onkel til motstandskjemperne Hans Bernd von Haeften og Werner von Haeften.[7] Hans søster Hedwig var forstanderinne for det protestantiske diakonissenmolderhus i Frankenstein. Hans i 1935 avdøde eldre bror var generalmajor Adolf von Brauchitsch.

Han gikk på Französisches Gymnasium i Berlin. I 1895 gikk kan inn i kadettkorpset i Berlin og tjenestegjorde som livpasje for keiserinne Auguste Viktoria.

Offiser[rediger | rediger kilde]

Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den preussiske garde i 1900. Han var en fremragende offiser. Før første verdenskrig ble han utpekt til den prestisjefylte generalstab. Han giftet seg også med Elizabeth von Karstedt, en rik arving til 120.000 ha jord i Pommern.

Wehrmacht[rediger | rediger kilde]

I 1933 kom Adolf Hitler og nazistpartiet til makten og aksellererte utvidelsen av militæret. Brauchitsch ble utnevnt til leder av militærdistriktet Østpreussen. Hans spesialfelt var artilleriet. I 1937 ble han leder av 4. Armegruppe. Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.[trenger referanse]

I 1938 forlot Brauchitsch sin kone Elizabeth etter 28 år. Han ville gifte seg med Charlotte Rüffer (senere gift Schmidt), den unge datteren av en dommer i Schlesien, og ivrig beundrer av nazistene[trenger referanse]. Hitler så bort fra sin sedvanlige antipati mot skilsmisser og oppmuntret von Brauchitsch til å bli skilt og gift igen.[trenger referanse] Hitler lånte ham også 80.000 riksmark, som han trengte, idet familiens formue tilhørte hans kone.[trenger referanse] I samme måned ble Brauchitsch utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general Werner von Fritsch, som var blitt avskjediget etter falske anklager om homoseksualitet.

Brauchitsch var utilfreds med SS' stigende makt, og mente at de forsøkte å overta hærens oppgaver som landets væpnede styrker.[trenger referanse] Han kom i konflikt med Erich Koch, (Gauleiter) i Østpreussen, og Adolf Hitler måtte løse konflikten mellom dem.

I likhet med general Ludwig Beck var Brauchitsch motstander av Hitlers annektering av Østerrike (Anschluss) og så annekteringen av deler av Tsjekkoslovakia,[trenger referanse] selv om han ikke gikk imot Hitlers krigsplaner. Han gjorde intet, idet Beck bat ham om å overtale hele generalstaben til å tree tilbake hvis Hitler fortsatte med sin invasjon av Tsjekkoslovakia.

I september 1938 begynte en gruppe offiserer å konspirere mot Hitler og forsøkte gjentagne ganger å overtale Brauchitsch til, som hærens øverstkommanderende, å lede det forventede kupp, men det eneste tilsagn han gav dem var: «Jeg vil ikke foreta meg noe, men jeg vil ikke stoppe andre fra å handle».[trenger referanse] Etter at kuppplanene i 1938 brøt sammen, ignorerte Brauchitsch alle senere appeller fra Beck og de andre konspiratorer om å bruke hæren til å avsette Hitler, før Tyskland ble kastet ut i en verdenskrig.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av andre verdenskrig leidet han sammen med sin stabssjef Franz Halder hæren under Polenfelttoget (1. september til 6. oktober 1939).

Den 5. november 1939 forberedte hærens generalstab et memorandum med det formål å anbefale at man unnlot et angrep mot Vestmaktene den høsten. Brauchitsch aksepterte nølende å lese dokumentet opp for Hitler. Dokumentets anbefalinger videregav ikke uenigheten innenfor generalstaben, som var urolig over at dens planlegging og gjennomføring av felttoget i Polen var blitt påvirket ned til regimentsnivå. Mer generelt var generalstaben urolig over hærens stilling som statens primære maktutøver etter at Hitler var kommet til makten. Det ble overlatt til Brauchitsch å gi uttrykk for denne uro, noe han gjorde idet han sa at «OKH ville være takknemlig for en forståelse av at den, og den alene, var ansvarlig for gjennomførelsen av fremtidige felttog».[trenger referanse] Forslaget ble mottatt med «en isnende stillhet», hvorpå Brauchitsch fortsatte med å beklage seg over at «den aggressive ånd i det tyske infanteri var sørgelig under standarden fra Første Verdenskrig ... [det hadde vært] visse symptomer på ordrenekt i stil med de i 1917-18».[trenger referanse] Hitler svarte med et voldsomt raseri hvor han beskyldte både generalstaben og Brauchitsch personlig for manglende lojalitet, feighet, sabotasje og defaitisme.[trenger referanse] Lederen av hærens generalstab, Franz Halder, som, var hovedmann bak memorandumet, skrev at opptrinnet var «ytterst vondt og ubehagelig».[trenger referanse] Han vendte tilbake til hovedkvarteret i Zossen hvor «han ankom i så dårlig forfatning at han i starten kun kunne gi en noe usammenhengende gjengivelse av forløpet».[trenger referanse] Hitler innkalte derpå til et møye med generalstaben for å erklære at han ville knuse de vestallierede i løpet av ett år. Han svor også at ville «ødelægge ånden fra Zossen» – en trussel som fylte Halder med panikk i en grad så han tvang konspiratorene til å oppgi deres annet planlagte kuppforsøk.[trenger referanse]

Brauchitsch ble utnevnt til feltmarskalk i 1940 og var en nøkkelperson i Hitlers Blitzkrieg på Vestfronten, og foretok endringer i den opprinnelige plan om krigen mot Frankrike. Etter at Frankrike var blitt beseiret planla man operation Seelöwe (invasjon av Storbritannia). Var den lyktes var det Hitlers plan å gi Brauchitsch kommando over okkupasjonen.[8] Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt.

Til tross for de tidlige suksesser i operasjon Barbarossa sommeren og høsten 1941 oppsto det konflikter mellom Hitler og hans generaler. Uenigheten gjaldt først og fremst strategi med tanke på fordeling av stridskreftene mellom å gå direkte mot Moskva, og å gå lenger sør.[trenger referanse] Hitler presset gjennom en «kraftspredning», og mange hevder[trenger referanse] at resultatet var at tyskerne mislyktes i «Operasjon Typoon», som hadde til hensikt å ta Moskva rundt juletider 1941.

Hitler satte ikke pris på Brauschitschs avvikende syn på rett strategi, som på dette tidspunkt gikk ut på en midlertidig taktisk retrett. Tingene gikk ytterligere nedover bakke for Brauchitsch da han fikk et alvorligt hjertetilfelle, og Hitler avskediget ham den 19. desember. I konflikten var Brauchitsch bare én av flere høyere offiserer som ble presset ut. Hitler overtok selv personlig kommandoen.

I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett priorietering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på Østfronten.[trenger referanse] Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og hadde nektet å skrive forordet til bildeboken Med Hitler i Polen.[9]

Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for Praha.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Brauchitsch ble internert i august 1945 av britiske styrker.[10] og ble innkalt som vitne ved Nürnbergprosessen 1945–1946. Domstolen besluttet i juni 1947 at han skulle utleveres til Polen som krigsforbryter.[10] Innen det ble klart for en slik utlevering og rettslig prosess, døde han i britisk krigsfangenskap i Hamburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Walther von Brauchitsch, biography/Walther-von-Brauchitsch
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12917305f
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Heinrich Alfred Hermann Walther Von Brauchitsch, 46472555
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Walther von Brauchitsch, w6r49w06
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Браухич Вальтер фон, 28. sep. 2015
  6. ^ Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 8, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o. O. [Hamburg], o. J. [1941], Mal:DNB, s. 384, Nr. 2658.
  7. ^ Barbara von Haeften: Nichts Schriftliches von Politik – Hans Bernd von Haeften. Ein Lebensbericht, München 1997, ISBN 3-406-42614-X.
  8. ^ History Channels udsendelse Hitler's Britain
  9. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
  10. ^ a b Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]