Werner von Fritsch
| Werner von Fritsch | |||
|---|---|---|---|
 Werner von Fritsch i 1932 | |||
| Født | 4. august 1880[1][2][3][4] Benrath | ||
| Død | 22. september 1939[1][2][3][4] (59 år) Praga | ||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof |
||
| Beskjeftigelse | Soldat, militær, motstandskjemper |
||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland |
||
| Utmerkelser | Pour le Mérite, 3. klasse av Militærfortjenstkorset, 4. klasse av Den røde ørns orden, Fredriksorden, NSDAPs partimerke i gull |
||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1939 | ||
| Våpenart | Hær | ||
| Tjenestetid | 1889–1939 | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Werner Freiherr von Fritsch (født 4. august 1880 i Benrath i Tyskland, død 22. september 1939 nær Warszawa i Polen) var en ledende Wehrmacht-offiser før 1938.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Fritsch trådte inn i hæren som attenåring og ble snart lagt merke til av sine overordnede. I 1901 ble han som 21-åring overført til Det prøyssiske krigsakademiet. Som førsteløytnant ble han i 1911 overført til generalstaben.
Han fikk stadig viktigere stillinger under første verdenskrig mellom 1914 og 1918, og var blant dem som fortsatte som offiser i Reichswehr etter krigen. I 1932 ble han utnevnt til generalløytnant.
Etter at nasjonalsosialistene kom til makten i 1933 ble Fritsch etter kort tid oppgitt og forarget over deres lovløshet og undertrykkelse av borgerrettighetene, men han kom ikke med noen offentlig kritikk. Han var dypt bekymret over muligheten for at Adolf Hitler ville utløse en krig mellom Tyskland og Sovjetunionen.
I 1934 ble Fritsch utnevnt til overkommandoen (OKH), og neste år ble han øverstkommanderende. Sammen med Werner von Blomberg var han en drivkraft bak den tyske gjenopprustning.
Fritsch var blant de offiserer som deltok på konferansen i november 1937 hvor Hitler la frem sine krigs- og ekspansjonsplaner for overkommandoen. Innholdet av talen er kjent fra referatet som ble utferdiget av Friedrich Hossbach. Fritsch var opprørt over planene; han mente å vite at Tysklands væpnede styrker ikke var rede for noe slikt. Da Blomberg i 1936 ble utnevnt til generalfeltmarskalk av Hitler, ble Fritsch utnevnt til den generaloberststillingen Blomberg hadde hatt.
Fritsch ble av Heinrich Himmler og Hermann Göring anklaget for homoseksuelle forbindelser, og dette munnet ut i Blomberg-Fritsch-affæren. Fritsch var aldri blitt kjent som noen damejeger, han hadde aldri giftet seg og foretrakk å konsentrere seg om sin militære karriere. En konsekvens av saken ble at Fritsch ble nødt til å trekke seg fra sin stilling den 4. februar 1938. Han ble etterfulgt av Walther von Brauchitsch, som han selv hadde foreslått.
Han ble senere frikjent av en æresrett av offiserer under ledelse av Hermann Göring og ble tilbakekalt rett før utbruddet av annen verdenskrig.
Den 22. september 1939 ble han drept i kamp nær Warszawa mens han personlig inspiserte troppene i fremste rekke. Det er blitt hevdet at han med vilje oppsøkte den livstruende situasjonen.
William Shirer hevder i sin bok Berlin Diary at selv om general Fritsch ble alvorlig såret, var ikke såret dødelig. Det var bare fordi han nektet å la seg bære tilbake til de bakre linjer og saniteten der at han døde av såret – han blødde ihjel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, Werner von Fritsch, 13825440x
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Werner Freiherr von Fritsch, 00000000651
- ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Werner Freiherr von Fritsch, 11375
|