Vitenskapsåret 1668

	Vitenskapsåret 1668
	1666 \| 1667 \| 1668 \| 1669 \| 1670
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1668 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1668.

Fysikk[rediger | rediger kilde]

Som svar på en konkurranse utlyst dette året av Royal Society formulerer John Wallis (26. november), Christopher Wren (17. desember) og Christiaan Huygens (4. januar 1669) lovene for elastisk støt.

Nicolaus Mercator får publisert verket «Exercitation geometrica de maximis et minimis», der han utvikler en rekke for logaritmen i forsøket på å beregne arealet under et hyperbolsk segment. London.
Grégoire de Saint-Vincent får utgitt posthumt verket «Opus geometricum ad mesolabum per rationum, proportionalitatumque novas proprietates».^[1] Gent.

Francesco Redi får publisert «Esperienze Intorno alla Generazione degl'Insetti» (Eksperimenter med dannelsen av insekter), der han tilbakeviser teorien om at maggoter kan oppstå spontant i råtnende substans.^[2]

Isaac Newton konstruerer det første fungerende teleskop som benytter speilrefleks.

John Wilkins får publisert «An Essay towards a Real Character and a Philosophical Language», der han foreslår et universelt språk og et felles målesystem for internasjonal kommunikasjon mellom naturhistorikere med desimaler og en grunnenhet på om lag en meter. London.