Oljemaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oljemaleri av Rembrandt
Artikkelen om oljefarger har mer om emnet når det gjelder malerkunsten.

Oljemaling (latin oleum, gresk elaion, «olivolje») lages ved at fargestoffer blandes med en herdende olje, for eksempel nøtteolje, linfrøolje (populært kalt linolje eller dagens alkydbaserte oljer. Terpentin eller White spirit er de vanligste tilsetningene for å gjøre malingen flytende og påskynde tørkeprosessen. Forskjellige typer oljemaling kan brukes både som kunstnermaling, husmaling og i industrien.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Oppskriften har vert kjent så langt tilbake som 1100-tallet, men ble først tatt i almen bruk omkring 1500-tallet. Parallelt med at enkelte nordeuropeiske kunstmalere tok den i bruk som kunstnerisk virkemiddel, ble malingen etterhvert også brukt til innvendig og utvendig treverk. Dette skjedde særlig i Nord-Europa, hvor klimaet gjorde beskyttelse av bygningene mer nødvendig. Linplanten fantes også der.

Fra 1800-tallet og framover ble linoljemaling mer og mer utbredt som husmaling i Norge, spesielt i byer og tettbygder, hvor tjære ikke var så lett tilgjengelig som inne i landet. Pigmentene var mest rimelige jordfarger. Sinkoksidhvitt var forbeholdt de rike, og de hadde det ofte bare på fasaden(e) mens baksiden kunne være oker. Hvitt ble en periode laget av blyoksid, noe som bedret hvitheten. Titanoksid er enda hvitere, og er i dag enerådende til utvendig og innvendig bruk, med og uten tilsetning av andre (brekk-)farger.

Innvendig husmaling i dag er oftest ikke basert på oljer der løsemidlene kan gi uheldig avgassing, men på vannløselige malingtyper. Utvendig er det alkydoljer som er nærmest enerådende, ofte med tilsetning av soppdrepende og andre kjemikalier.

Husmaling selges på boks eller spann. Innholdet i spannet er hvitt. Fargen settes til i butikken via en blandemaskin som bygger på fargene svart, cyan, gul og magenta, i likhet med dataskrivere og -skjermer.

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Oljemaling er populær fordi den kan brukes på så mange måter og med nesten alle slag maleteknikker. Siden den tar tid på å tørke, har kunstneren god tid på seg til å forandre på ting eller fjerne det som likevel ikke skal være der. De som er mindre tålmodige bruker akrylfarger. Det er også mulig å starte med akryl, gouache eller tempera og legge over med olje, men ikke omvendt.

Oljefarger til kunstnere bruker ofte tradisjonelle ingredienser, både med hensyn til oljer og pigmenter. Noen av de kjente brukere av denne malingstypen er Leonardo da Vinci, Rafael og Vincent van Gogh.

kunststubbDenne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.