Vitenskapsåret 1605
| Vitenskapsåret 1605 |
| 1603 | 1604 | 1605 | 1606 | 1607 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1605 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1605.
Utforskning[rediger | rediger kilde]
- 21. desember − Pedro Fernandes de Queirós reiser fra Callao med tre fartøy, for å finne «Terra australis».
- Bosetting i Port-Royal blir etablert av Frankrike under Pierre Dugua, Sieur de Mons, den først europeiske kolonisasjonen av Nova Scotia i Nord-Amerika (på denne tiden del av Acadia).
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- Første gang ordet Chemistry ("Chymistrie") på engelsk blir benyttet, i Thomas Tymmes The Practice of Chymicall and Hermeticall Physicke, oversatt fra Joseph Duchesne.[1]
- Fenomenet mekanoluminescens ble først oppdaget av Francis Bacon da han skrapte på sukker med en kniv.
- Michal Sedziwój utgir den alkymistiske avhandlingen «A New Light of Alchemy» som foreslår eksistensen av "livsmat" i luft, mye seinere kartlagt som oksygen.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Carolus Clusius får publisert verket «Exoticorum libri decem: : quibus animalium, plantarum, aromatum, aliorumque peregrin. fructuum historiae describuntur» (Eksotika) [3], med beskrivelse av mange nye arter. Leiden.
- Claude Duret får publisert verket «Histoire admirable des plantes et herbes esmerveillables et miraculeuses en nature…» (Beundringsverdige historier om merkelige og mirakuløse planter og urter i naturen), med tresnitt-illustrasjoner. Første illustrasjon er av livets tre i det jordiske paradis. Han beretter også om et tre, der bladene som blir felt løper videre på egen ben. Paris.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Chartreuse blir oppfunnet, en likør som forsatt lages av munker av Karteuserordenen og har fått sitt navn etter hovedklosteret (la grande Chartreuse).
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Francis Bacon får publisert «Of the Advancement and Proficience of Learning or the Partitions of Sciences» (Om fremgang og kyndighet ved læring, eller inndelingen av vitenskapene), med en taksonomi inspirert av Diderot og d'Alamberts «Encyclopédie». Oxford.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 7. mars – Semjon Dezjnjov (død 1672), russisk kosakk, oppdagelsesreisende og Pomor-navigatør som i 1648 gjorde den første dokumenterte reise gjennom Beringstredet.
- 28. september − Ismaël Boulliau (død 1694), fransk astronom.
- 19. oktober – Thomas Browne (død 1682), engelsk lege og encyclopedist.
- Ukjent dato − Martin van den Hove (død 1639), nederlandsk astronom.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 4. mai – Ulisse Aldrovandi (født 1522), naturhistoriker fra Bologna.
- 29. desember – John Davis (født 1550), engelsk oppdager.
- Ukjent dato − Roger Marbeck (født 1536), engelsk hofflege.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «chemistry, n.». Oxford English Dictionary online version. Oxford University Press. september 2011. Besøkt 2. november 2011.
- ^ «Sedziwój, Michal». infopoland: Poland on the Web. University at Buffalo. Arkivert fra originalen 2. september 2006. Besøkt 22. februar 2007. «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. september 2006. Besøkt 21. mai 2018.
- ^ ««Exoticorum libri decem» i fulltekst». Arkivert fra originalen 13. mars 2010. Besøkt 24. juni 2019.