Kosakker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets).

Kosakker er en ukrainsk og sørrussisk folkegruppe som er kjent i Ukraina og Russland siden 1300-tallet. Kosakkene var tradisjonelt dyktige ryttere og krigere på hesteryggen, og de ble etterhvert brukt som lettbevæpnende kavalerister i den russiske hæren. Betegnelsen kosakk kommer via det russiske ordet kazaki (каза́ки) og ukrainsk, kozak, igjen avledet fra tyrkisk kazak (quzzaq) som betyr «eventyrer», «omstreifer», «nomade» eller «fri mann».

Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet i dagens Ukraina. Kosakkene bestod etterhvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer slavisk preg. Opprinnelig var kosakkene organiserte i frie bondesamfunn med en republikansk styreform. Etterhvert fikk den russiske tsaren større makt i kosakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet.

Offiserer fra kubankosakkhæren i Den røde armé under seiersparaden på Den røde plass i Moskva i juni 1945. Soldatene er uniformert i karakteristiske tsjerkeskaer, figursydde mannsfrakker med patronlommer, og papakha, «kosakklue».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kosakker – bilder, video eller lyd