Pomorer

En gruppe pomorer, bondeskippere og handelsmenn fra nordkysten av Kolahalvøya og kysten av Kvitsjøen, fotografert en gang i tiårene rundt 1900. Under pomorhandelen på Nordkalotten kom de russiske «kystboerne» med båt til Finnmark og Troms for å bytte til seg fisk mot trevike, rugmel og andre varer.

Manuskriptet Det hendte i helvete (Morozov-apokalypsen) fra 1820 er en kommentar av Andreas fra Cæsarea (563–614) til Johannes åpenbaring, oversatt til kirkeslavisk og illustrert i samme stil som tradisjonelle pomoriske ikoner.

Pomorer (russisk: помо́ры, pomory, av po «ved» og morje «hav»; «kystboere» eller «folk som bor ved havet»; jfr stedsnavnet Pommern) er russiske beboere langs kysten av Kvitsjøen (russisk: Белое море, Beloje more, IPA: [ˈbʲeləjə ˈmorʲe]). Så tidlig som på 1100-tallet kom russiske reisende fra Novgorod ned Nordre Dvinas elvemunning og ut i Kvitsjøen, der de opprettet boplasser langs kysten. De fortsatte østover så langt som forbi Uralfjellene til områdene i Nord-Sibir og anla byen Mangazeja mellom elvene Ob og Jenisej.

Pomorene opprettet en nordlig handelsrute østover mellom Arkhangelsk og Sibir. Vestover drev de også handel langs kysten av Nord-Norge, som fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet ble kalt pomorhandel. Hovedbyen deres var Kholmogory, som er hjembyen til de mest kjente pomorene, Mikhail Lomonosov og Semjon Dezjnjov. Etter Sovjetunionens fall har det vært diskutert om pomorene skal anerkjennes som et urfolk og komme på listen over «russiske urfolk».

Pomorene var «gammeltroende», konservative russisk-ortodokse sterkt opptatt av Antikrists komme, fordi Johannes åpenbaring minnet om deres egen konflikt med tsarens reformerte russiske kirke.

Se også

• Pomorhandel
• Stroganov-familien

Eksterne lenker

• (en) Pomors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata