Vitenskapsåret 1617

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vitenskapsåret 1617
Liste over vitenskapsår
1615 | 1616 | 1617 | 1618 | 1619
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige
Ledere
Statsledere


Vitenskapsåret 1617 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1617.

Keplers illustrasjon av Jorden som én planet blant mange

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

Astronomi[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Kepler får publisert første bind av læreverket «Epitome astronomiæ Copernicanæ», med teorier om planetbevegelser, og at Jorden roterer om sin egen akse. To år senere ble verket satt på listen over forbudte bøkerLinz.
  • Christoph Scheiner får publisert to avhandlinger; «Exegeses fundamentorum gnomonicorum», som omhandler konstruksjon av solur, og «Refractiones coelestes sive solis elliptici phaenomenon illustratum», om solstrålenes lysbrytning i atmosfæren. Ingolstadt.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Matematikk[rediger | rediger kilde]

  • John Napier får publisert avhandlingen «Rabdologiæ», med beskrivelse av tre mekaniske hjelpemidler ved artimetiske beregninger. Edinburgh.
  • Henry Briggs får publisert tabellverket «Logarithmorum Chilias Prima», med en forenkling av Napiers logaritmesystem fra 1614 til verdier med grunntall 10.[1]

Teknologi[rediger | rediger kilde]

  • Simon Stevin får publisert avhandlingen «Castrametation, dat is legermeting and Nieuwe Maniere van Stercktebou door Spilsluysen» (Ny metode for bygging av sluser). Leiden.

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Henry Briggs». Encyclopædia Britannica. Besøkt 11. juni 2019.