Vitenskapsåret 1657
| Vitenskapsåret 1657 |
| 1655 | 1656 | 1657 | 1658 | 1659 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1657 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1657.
Geografi[rediger | rediger kilde]
- Peter Heylin får publisert verket «Cosmographie», et av de første forsøkene på å beskrive hele verden på engelsk og den første kjente beskrivelsen av Australia.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Gaspar Schott får publisert beretningen «Novum Experimentum Magdeburgicum», der han beskriver eksperimentet med magdeburgske halvkuler, og avhandlingen «Mechanica Hydraulico-Pneumatica» med utdypende teori.
- Pierre de Fermat formulerer prinsippet om minste vei, grunnlaget for optisk geometri. Prosnsippet blir ikke publisert før i 1662.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Christiaan Huygens får publisert boken «De ratiociniis in ludo aleae» (Om tenkemåter ved hasardspill), den første boken om sannsynlighetsteori.[1] [2]
- Bernard Frénicle de Bessy får publisert taxitallet Ta(2)= 1729.
- William Oughtred får publisert tre avhandlinger:
- «Solution of all spherical triangles». Oxford.
- «Trigonometry». London.
- «Canones sinuum, tangentium». London.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- John Jonston får publisert «Historiae naturalis de avibus» (Fuglenes naturhistorie). Amsterdam.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- Christiaan Huygens får patent på et pendelur konstruert året før, og det første uret blir laget for ham i Den Haag.[3]
Institusjoner[rediger | rediger kilde]
- «Accademia del Cimento» (Akademiet for eksperimenter) blir stiftet i Firenze av studenter etter Galileo Galilei og Giovanni Alfonso Borelli.[4]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 11. februar – Bernard le Bovier de Fontenelle (død 1757), fransk popularisator.
- Ukjent dato – Pierre-Charles Le Sueur (død 1704), fransk oppdagelsesreisende.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 3. mars − Johann Baptist Cysat (født 1585), sveitsisk matematiker og astronom.
- 3. juni – William Harvey (født 1578), engelsk lege.
- 23. september – Joachim Jungius (født 1587), tysk matematiker.
- 7. november − Mario Bettinus (født 1582), italiensk matematiker og astronom.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Jeg tror at vi ikke vet noe sikkert, men alt sannsynlig» —Christiaan Huygens, i et brev til Pierre Perrault, 'Sur la préface de M. Perrault de son traité del'Origine des fontaines' [1763], Oeuvres Complétes de Christiaan Huygens (1897), Vol. 7, 298. Sitert i Jacques Roger, «The Life Sciences in Eighteenth-Century French Thought», utg. Keith R. Benson (1997), 163.
- ^ Gullberg, Jan (1997). Mathematics from the Birth of Numbers. W. W. Norton & Company. s. 963–965. ISBN 978-0-393-04002-9.
- ^ van den Ende, Hans; m.fl. (2004). Huygens's Legacy: The Golden Age of the Pendulum Clock. Fromanteel Ltd.
- ^ Panzanelli, Roberta (2008). Ephemeral Bodies:Wax Sculpture and the Human Figure. Getty Research Institute. s. 102. ISBN 9780892368778.