Vitenskapsåret 1638
| Vitenskapsåret 1638 |
| 1636 | 1637 | 1638 | 1639 | 1640 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1638 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1638.
.jpg)
Fysikk
[rediger | rediger kilde]- Galileo Galilei får publisert sin siste bok «Discorsi e dimostrazioni matematiche, intorno à due nuove scienze» (Beskrivelse og matematisk demonstrasjon omkring to nye vitenskaper) i Leiden, med omtale av materialegenskaper og legemers bevegelse. Han diskuterer forholdet mellom legemers volum og overflate, matematisk formler for legemer i fall, og et eksperimentelt oppsett for å kunne måle lysets hastighet.[1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]- Ulisse Aldrovandi får publisert to verk posthumt, «De piscibus libri V, et De cetis lib. unus» (Om fisker bok 5, og om villsvin bok 1)[2] og «De animalibus insectis libri septem, cum singulorum iconibus ad vivum expressis» (Om insekter bok 7)[3]. Bologna.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Tre avhandlinger «la Dioptrique», «les Météores» og «la Géométrie» blir publisert anonymt i Leiden. Avhandlingene anvender prinsippene beskrevet i innledningen «Discours de la méthode» som var blitt trykket året før, og er René Descartes vitenskapsfilosofiske hovedverk. «La Géométrie» danner grunnlaget for all senere analytisk geometri, og introduserer det kartesisk koordinatsystem.[4]
- Utgivelse av The Man in the Moone, or the Discovrse of a Voyage thither "av Domingo Gonsales" (faktisK av Francis Godwin, biskop av Hereford (død 1633)), et tidlig eksempel på science fiction.[5]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 7. | Filippo Bonanni | italiensk | vitenskapsmann (entomolog) og prest (jesuittordenen) | 87 | 1723 | [6][7] |
- 1. januarjul./ 11. januar 1638greg. – Niels Stensen (død 1686), dansk geolog.
- 28. mars – Frederik Ruysch (død 1731), nederlandsk lege.
- november – James Gregory (død 1675), skotsk matematiker.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 26. februar – Claude-Gaspard Bachet de Méziriac (født 1581), fransk matematiker.
- 15/16. april – John Tradescant den eldre (født i 1570-årene), engelsk botaniker.
- 21. oktober – Willem Janszoon Blaeu (født 1571), nederlandsk geograf.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Galileo Galilei (1974). Two New Sciences. Madison: University of Wisconsin Press. ISBN 0-299-06404-2.
- ^ «De piscibus libri V, et De cetis lib. unus». Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 8. mai 2019.
- ^ «De animalibus insectis libri septem, cum singulorum iconibus ad vivum expressis». Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 8. mai 2019.
- ^ Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. s. 68. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ Poole, William (2010). «Kepler's Somnium and Francis Godwin's The Man in the Moone: Births of Science-Fiction 1593–1638». I Houston, Chloë. New Worlds Reflected: Travel and Utopia in the Early Modern Period. Farnham: Ashgate. s. 57–70. ISBN 978-0-7546-6647-9.
- ^ (en) Filippo Buonanni i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (de) Buonanni, Filippo i Deutsche Biographie