Vitenskapsåret 1603
| Vitenskapsåret 1603 |
| 1601 | 1602 | 1603 | 1604 | 1605 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1603 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1603.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Johann Bayer får publisert stjerneatlaset «Uranometria», det første som omfattet hele himmelkulen.[1] Atlaset benytter et nytt system fro navnsetting av stjerner, senere kjent som Bayer-betegnelse. Augsburg.
- Frederik de Houtman får publisert avhandlingen (nl)«Spraeck ende woord-boeck, in de Maleysche ende Madagaskarsche talen, met vele Arabische ende Turcsche woorden. Inhoudende twaelf tsamensprekeninghen inde Maleysche, ende drie in de Madagaskarsche spraken, met alderhande woorden ende namen, ghestela naer dordre vanden A.B.C. alles int Nederduytsch gestellt: noch zijn hier byghevoecht de declinatien van vele vaste Sterren, staende ontrent den Zuyd-pool»[2], gramatikk og ordbok for malayisk og gassisk, med observasjoner av den sydlige stjernehimmelen som vedlegg. Amsterdam.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Pietro Cataldi får publisert avhandlingen «Elementa practica numerorum arithmeticorum, algebram proportionalem, de numeris perfecitis, de numerorum radice quadra…», med det sjette og syvende perfekte tallet.[3] Bologna.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Girolamo Fabricius får publisert verket «De Venarum Ostiolis»[4], med beskrivelse av vener, og betraktninger over at de har ventiler som sikrer at blodet strømmer mot hjertet. Frankfurt.
Institusjoner[rediger | rediger kilde]
- 17. august – Federico Cesi stifter Accademia Nazionale dei Lincei i Roma, verdens første private institutt til fremme av naturvitenskap. Offisiell åpning 25. desember 1603.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 16. august − Adam Olearius (død 1671), tysk matematiker og geograf.
- 15. september – John Jonston (død 1675), polsk-litauisk naturhistoriker.
- Ukjent dato − Abel Janszoon Tasman (død 1659), nederlandsk oppdagelsesreisende.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 23. februar – François Viète (født 1540), fransk matematiker.
- 23. februar − Andrea Cesalpino (født 1519), italiensk naturhistoriker.
- 27. september − Ostilio Ricci (født 1540), italiensk matematiker og arkitekt som underviste Galileo Galilei i geometri fra 1582 til 1583.
- 10. desember − William Gilbert (født 1544), engelsk hofflege og fysiker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Asimov, Isaac. Asimov's Biographical Encyclopedia of Science and Technology (2nd utg.).
- ^ «Spraeck ende woord-boeck, in de Maleysche ende Madagaskarsche talen» (Amsterdam: Jan Evertsz. Cloppenburch, 1603) fulltekst
- ^ Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. s. 41. ISBN 978-1-84724-008-8.
- ^ De Venarum Ostiolis i felltekst