Vitenskapsåret 1604

	Vitenskapsåret 1604
	1602 \| 1603 \| 1604 \| 1605 \| 1606
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1604 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1604.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

9. oktober – Supernovaen senere kjent som Keplers supernova (SN 1604) blir første gang observert fra Nord-Italia. Johannes Kepler begynner sine observasjoner i Praha 17. oktober, og fortsetter ett år. Dette er hittil den nyeste observerte supernovaen i Melkeveien, og den siste synlige ved det nakne øye inntil 1987.^[1]^[2]

oktober − Galileo Galilei oppdager loven om fritt fall, som han knytter til en feilaktig hastighetsteori.
Johannes Kepler får publisert verket «Astronomiae Pars Optica», med loven om lysbølgenes rettlinjede propagering, og om øyets lysfokuserende evne.^[3] Frankfurt.
Luca Valerio får publisert avhandlingen «De centro gravitatis solidorum libri tres», med diskusjon om bestemelse av massesentrum i solide legemer. Roma.

Michał Sędziwój får publisert verket «De lapide philosophorum tractatus duodecim» (De vises stein, traktat tolv) under pseudonym. Praha

Hieronymus Fabricius får publisert læreboken «De formato foetu» (Om fosterets utvikling).^[4]
Joseph du Chesne får publisert verket «Ad veritatem hermeticae medicinae ex Hippocratis veterumque decretis ac therapeusi».^[5] Paris.

5. juni – Thomas Muffet, English naturalist and physician (born 1553)
23 november − Francesco Barozzi (Franciscus Barocius) født 1537), italiensk matematiker og astronom.

^ «SN 1604, Kepler's Supernova». Arkivert fra originalen . Besøkt 22. juni 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. juni 2011. Besøkt 25. juni 2019. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ «Three Great Eyes on Kepler's Supernova Remnant». NASA. Arkivert fra originalen . Manglende eller tom |url= (hjelp);
^ «Astronomiae Pars Optica» (Astronomiens optiske del). Manuskript sendt til keiser Rudolf 1. januar.
^ Hieronymus Fabricius (1624). De formato foetu, liber (latin). Jacobus De Zetter.
^ Joseph Du Chesne (1605). Ad Veritatem Hermeticae Medicinae ex Hippocratis veterumque decretis ac Therapeusi (latin). Nebenius.
^ «The Galileo Project». galileo.rice.edu. Besøkt 5. april 2018.