Klaus Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klaus Berntsen
BerntsenK.jpg
Født 12. jun. 1844
Død 27. mar. 1927
København
Parti Venstre
Statsborger i Danmark

Klaus Espen Berntsen (født 12. juni 1844, død 27. mars 1927) var en dansk politiker og høyskolelærer. Han var regjeringssjef fra 1910 til 1913.

Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen står i dag som et museum. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å tilslutte seg Venstre, der det på det tidspunkt ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikk.

I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år inntil 1926. Han er således den danske politiker, som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han blev Innenriksminister.

I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913, hvor han måtte avgi makten til den radikale Zahle

Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han fremsatte den 23. oktober 1912. Den blev vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var, at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.

Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering.

Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget i september 1920 fikk han storkorset av Dannebrogordenen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Jørgensen (red.), Tre venstremænd : en brevveksling mellem Frede Bojsen, Klaus Berntsen og Niels Neergaard, Gad, 1962.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]