Vikingene (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vikingene
orig. The Vikings
Generell informasjon
SjangerHistorisk / Action / Eventyr
Utgivelsesår1958
Prod.landUSA
Lengde1 t. 54 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiRichard Fleischer
SjeffotografJack Cardiff
Foran kamera
Hovedrolle(r)Kirk Douglas
Tony Curtis
Janet Leigh
Ernest Borgnine
Annen informasjon
Filmformat16:9
Premiere11. juni 1958 (New York)
31. oktober 1958 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Vikingene (originaltittel: The Vikings) er en amerikansk action- og eventyrfilm fra 1958, regissert av Richard Fleischer. De ledende rollene spilles av Kirk Douglas, Tony Curtis, Janet Leigh og Ernest Borgnine.

Filmen er basert på en roman av Edison Marshall,[1] som igjen hentet inspirasjon fra Ragnar Lodbroks saga. Filmen er en romantiserende og dramatisk Hollywood-skildring av vikinger og vikingtiden.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Kongen av Northumbria blir drept under et viking-angrep ledet av den beryktede, fryktinngytende kong Ragnar Lodbrok. Fordi kongen hadde dødd uten noen egne barn, overtar hans fetter Aella (spilt av Frank Thring) tronen. Kongens enke er imidlertid gravid med det hun vet er Ragnars barn fordi han hadde voldtatt henne under det skjebnesvangre raidet. Me for å beskytte spedbarnet mot svigerinnens ambisjoner, forsøker hun å sende gutten til Italia. Men skipet blir oppdaget av vikinger, som ikke er klar over barnets slektskap, og gjør alle på skipet til slaver.

Gutten vokser til en ung mann, som får navnet Eric (spilt av Tony Curtis) og hans virkelige opphav blir endelig oppdaget av Lord Egbert (spilt av James Donald) en adelsmann som ikke likee Aella. Men når Aella anklager Lord Egbert for forræderi, finner Egbert et fristed hos Ragnar Lodbrok i Norge. Egbert gjenkjenner en stein til det nord-uumbriske kongelige sverdet Requiter på en amulett rundt Erics hals, plassert der av Erics mor når han var et lite barn, men han forteller ikke dette til noen.

Men Eric pådrar seg vreden til sin halv-bror Einar (spilt av Kirk Douglas) Ragnars legitime sønn og arving, etter at førstnevnte beordrer falken sin å angripe Einar ved å ta ut ett av øynene hans. Men Eric blir reddet fra umiddelbar henrettelse når medlem av det kongelige hoffet Volve Kitala (som elsker Eric som sin egen sønn) advarer om at Odin vil forbanne den som dreper Eric. Lord Egbert håper å finne en mulighet til å dra nytte av Erics ukjente krav på det nordumbriske kongeriket.

Fiendskapet mellom Eric og Einar forsterkes ytterligere når de begge forelsker seg i den walisiske kristne prinsessen Morgana (spilt av Janet Leigh) som egentlig var planlagt å gifte seg med kong Aella. Men Morgana blir tatt til fange i et raid foreslått av Egbert, for å kreve løsepenger og bringe skam og politisk upopularitet over deres motstandere. Einar kvitter seg med vaktene fra skipet som Morgana blir holdt på, og begynner å voldta henne. Men Eric slår Einar bevisstløs, og tar deretter Morgana bort på et lite skip han hadde konstruert.

Eric og Morgana flykter til England, sammen med Sandpiper (Erics venn og med-slave) Kitala og Morganas hushjelp Bridget. Men Einar kommer snart til bevissthet og slår alarm, og flere langskip følger etter dem og vinner raskt på rømlingene. I tykk tåke treffer Ragnars langskip en stein og synker, mens Erics båt ledes trygt av et primitivt kompass: et stykke magnetitt i form av en fisk, som Sandpiper fikk tak i i et fjernt land. Einar, om bord på et annet langskip, tror Ragnar er død og forlater motvillig jakten. Ragnar blir imidlertid reddet av Eric, og tatt til fange til Aella. Eric og Morgana blir også kjærester i løpet av denne reisen.

Innspillingen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble delvis spilt inn i Norge, og det ble bygget en vikingleir på Maurangsnes i Kvinnherad. Hundrevis av statister var ansatt for å spille vikinger, og det ble filmet fra kl 8 til kl 21, søndag som hverdag. Opptil 500 personer kunne være i sving hele dagen, bare for et tre minutters opptak. Mange reagerte på dårlig betaling, sett i forhold til de lange arbeidsdagene, og lokalbefolkningen kom heller ikke overens med de danske statistene. To spesialbygde vikingskip, «Tordenkilen» og «Nordavinden», var bygget ved Lundegrend på Tysnes og Askvik på Os i mars 1957, og utstyrt med skjulte motorer for å kunne seile uavhengig av vinden. Skuespillerne bodde på Tunold turisthotell på Fosse i Strandebarm, og hit valfartet ungdom fra hele Hardanger i håp om en autograf. Verdenspremiere hadde filmen i New York i juni 1958 i forbindelse med en «viking-uke». Norgespremiere var det først i Konsertpaleet i Bergen i november samme år.[2]

En del av filmen ble innspilt på Fort-la-Latte nær Saint-Malo.[3][4]

Janet Leigh fylte 30 år under innspillingen, og dette ble feiret i matsalen om bord. Hun var gift med Tony Curtis på den tiden, og han arrangerte flere opptredener av de andre skuespillerne.[5]

Det største av vikingskipene brukt under innspillingen, det som ble kalt «Ormen Lange», ble senere seilt fra Bergen til New York for å delta i filmpremieren. Skipet var bygget av furu, noe som svekket konstruksjonen sammenlignet med eik. Skipet fikk derfor skader både under innspillingen og den senere seilasen over Nord-Atlanteren. Seilasen er også omtalt som «Rolf Schønheyders vinlandsferd».[6]

Kirk Douglas skal ha vært svært misfornøyd med nordmennene som deltok i filminnspillingen, og sagt at det var utrolig at et så udugelig folkeferd kunne krysse Atlanterhavet for tusen år siden. Rolf Schønheyder ville motbevise denne uttalelsen, og tok på seg å krysse Atlanteren med det ene skipet. Etter mye om og men ble det til at han skulle organisere og utruste ekspedisjonen, mens United Artists skulle betale ferden - forutsatt at skipet seilte under norsk flagg, slik at en eventuell redningsaksjon måtte betales av den norske stat.

Det meldte seg mange frivillige, og seks mann ble valgt ut, men det ble ikke gitt seilingstillatelse med mindre det fulgte med en radiokyndig mann. Det ble Odd Gåsø fra Hyllestad som hadde seilt som radiotelegrafist i tre år. 4. juni 1958 la skipet - nå omdøpt til «The Vikings» etter filmen - ut fra Vågen i Bergen til folkefest og ren 17. mai-stemning. Pressefolk fra hele verden var møtt frem, men så ble også seilasen tøff nok. Den tok 22 dager med storm og uvær i mange dager. Mannskapet gikk 14-timers vakter og lå under en presenning når de skulle sove. Pumpen måtte stakes mens mannskapet øste for hånd. Fra land ble det likevel klaget over for lite dramatikk underveis, de møtte hverken isfjell eller hvaler. Da mannskapet endelig fikk Frihetsgudinnen i sikte, ble de hilst av to brannbåter som geleidet dem trygt til kai, og en åpen bil kjørte dem opp Broadway til City Hall og mange godord om norsk sjømannskap.[7]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Ragnar Lodbrok er også hovedperson i den amerikanske TV-serien Vikings fra 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.britannica.com/topic/The-Vikings
  2. ^ [1] Truls Synnestvedt: «Hollywood-vikinger i Hardanger», Bergens Tidende 18. juli 2020
  3. ^ https://www.voyage-images.com/fort-la-latte-les-vikings/
  4. ^ https://www.movie-locations.com/movies/v/Vikings-1958.php
  5. ^ https://docplayer.me/amp/3815633-A-r-b-o-k-f-o-r-s-y-k-k-y-l-v-e-n-2-0-0-4-innhald.html
  6. ^ Solberg, Thor (1959). Landkrabber i viking: Rolf Schønheyders vinlandsferd. Oslo: Aschehoug. 
  7. ^ [2] Pål Engesæter: «Eg hadde aldri gjort det ein gong til», Bergens Tidende, 25. juli 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vikingene_(film)&oldid=23654564»