Innbrudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En dagligvarebutikk har hatt innbrudd ved at tyven har knust glasset i døren og strukket hånden inn på innsiden for å låse opp

Innbrudd er å skaffe seg uberettiget adgang til et sted (hus, bil, båt, jernbanevogn m.v) ved å beskadige en gjenstand som er egnet til beskyttelse mot inntrenging (mest praktisk å dirke opp en lås, knuse et vindu o.l.).

De to viktigste tiltakene mot innbrudd er mekanisk avlåsing og elektronisk innbruddsalarm.[1]

Norge[rediger | rediger kilde]

En gammel samling nøkler og låsdirker brukt som innbruddsverktøy i Norge. Fra utstillingene i Justismuseet i Trondheim.

I Norge er dette brudd på Almindelig borgerlig Straffelov § 268 om uberettiget adgang. Innbrudd foreligger også der det er brukt falsk nøkkel eller rett nøkkel som er fravendt eieren. Dersom adgangen har skjedd gjennom en ulåst dør eller et åpent vindu er det derimot ikke innbrudd, men dette vil kunne rammes av andre mindre alvorlige straffebud, se som eksempel straffeloven § 395.

Årlig skjer det rundt 40 000 innbrudd i Norge.[2] Historisk har det de siste tiårene vært en nedgang i antall innbrudd, parallelt med en kraftig økning i antall private boliger med innbruddsalarm. Samtidig har det skjedd en gradvis profesjonalisering av innbruddene som begås av organiserte bander, samt at flere innbrudd begås mens det er personer i boligen.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]