Barnedødelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartskisse over barnedødelighet i verden i 2013

Barnedødelighet er en demografisk-statistisk og medisinsk betegnelse på dødsfall blant barn under fem år.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det skilles mellom perinatal («rundt fødselen») dødelighet, det vil si dødfødte og barn som dør i første leveuke, neonatal (nyfødt) dødelighet, som er dødsfall i de fire første leveukene, og spedbarnsdødelighet, som er dødsfall i første leveår. Begrepet barnedødelighet omfatter alle disse typene dødelighet i tillegg til større barn opp til fem år.

Barnedødelighet måles i antall dødsfall for hvert tusende barn. I utviklingsland er barnedødeligheten i gjennomsnitt 106, det vil si 106 av 1 000 barn dør før fylte fem år.[1] I Norge er barnedødeligheten på 3 pr 1000 fødte (2017, en kraftig nedgang fra 1990 hvor den var 9 pr 1000 fødte.[2]

Det medvirket til høy dødelighet blant nyfødte i høymiddelalderen at man en stund gikk bort fra å legge barnet til brystet de første dagene etter fødselen. I stedet for morsmelk ble den nyfødte matet med noe som ble ansett som mer styrkende: Rømmegrøt, fløtegrøt, smeltet smør. I virkeligheten er slik kost skadelig for nyfødte.[3] Rundt 1750 døde 25 % av den norske befolkningen før ettårsdagen. I dag dør 0,25 % før ettårsdagen, en reduksjon på 99 %.[4] I Ølgod kirke ved Ribe i Danmark henger et epitafium av presten Søren Jensen Buch (død 1606)[5] som var gift to ganger. Ved den første konen hans står syv hvitkledde barn; de døde alle som små. Ved kone nr 2 står ni hvitkledde barn - og én gutt i mørke klær, den eneste som overlevde sin far.[6] Buch ble far til 17 barn, men bare én levde opp. I denne prestefamilien var barnedødeligheten på rundt 94 %.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

De viktigste årsakene til dødsfall blant barn under 5 år er:

Lungebetennelse, diaré og malaria er tilsammen årsaken til 3 av 10 dødsfall blant barn før fylte 5 år og nesten halvparten av dødsfallene globalt blant barn under 5 år skyldes underernæring.[7]

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Under 5-dødelighet er antall barn som dør før fylte 5 år per 1000 levendefødte per år. I 2013 var verdensgjennomsnittet 46 (4,6 %), gått ned fra 90 (9,0 %) i 1990.[8] Gjennomsnittet var 6 i utviklede land og 50 i utviklingsland, inkludert 92 i Afrika sør for Sahara. Angola er blant disse.[9] Likeså er det forskjeller mellom rike og fattige husholdninger i utviklingsland. Ifølge en Redd Barna-artikkel har barn fra de fattigste husholdningene i India tre ganger større sannsynlighet for å dø før sin femte fødselsdag enn barn fra de rikeste husholdningene. Det er dog begrenset hvor nøyaktige beregningene er i utviklingsland, spesielt i distriktene. En etnografisk studie i Pacatuba, Brasil, fant at rapporteringen av under-5 dødelighet kun utgjorde 44,4 % av de faktiske dødsfallene. Høye reisekostnader, tapt arbeidskraft og bortfall av sosio-økonomiske fordeler er faktorer som kan forklare hvorfor dødsfall ikke rapporteres til statlige statistiske kontorer. [10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The World factbook: Country Comparison :: Infant mortality rate» (engelsk). Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 29. november 2010. 
  2. ^ NTB (19. september 2018). «Kraftig nedgang i barnedødelighet i Norge». Aftenposten. Besøkt 19. september 2018. «I fjor døde tre barn under fem år pr. 1.000 fødte i Norge, mot ni barn pr. 1.000 fødte i 1990.» 
  3. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 59), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  4. ^ Historisk levealder i Norge
  5. ^ Søren Jensen Buch
  6. ^ Epitafiet av Søren Buch og hans familie
  7. ^ «UNICEF STATISTICS». data.unicef.org. Besøkt 8. september 2016. 
  8. ^ «UNICEF STATISTICS». www.data.unicef.org. Besøkt 8. september 2016. 
  9. ^ Angolas barnedødelighet blant verdens høyeste
  10. ^ Nations, Marilyn K.; Amaral, Mara Lucia (1. september 1991). «Flesh, Blood, Souls, and Households: Cultural Validity in Mortality Inquiry». Medical Anthropology Quarterly (engelsk). s. 204–220. doi:10.1525/maq.1991.5.3.02a00020. Besøkt 8. september 2016.