Hopp til innhold

Barnedødelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kartskisse over barnedødelighet i verden i 2013

Barnedødelighet er en demografisk-statistisk og medisinsk betegnelse på dødsfall blant barn under fem år.

Det skilles mellom perinatal («rundt fødselen») dødelighet, det vil si dødfødte og barn som dør i første leveuke, neonatal (nyfødt) dødelighet, som er dødsfall i de fire første leveukene, og spedbarnsdødelighet, som er dødsfall i første leveår. Begrepet barnedødelighet omfatter alle disse typene dødelighet i tillegg til større barn opp til fem år.

Barnedødelighet måles i antall dødsfall for hvert tusende barn. I utviklingsland er barnedødeligheten i gjennomsnitt 106, det vil si 106 av 1 000 barn dør før fylte fem år.[1] I Norge er barnedødeligheten på 3 pr 1000 fødte (2017, en kraftig nedgang fra 1990 hvor den var 9 pr 1000 fødte.[2]

Det medvirket til høy dødelighet blant nyfødte i høymiddelalderen at man en stund gikk bort fra å legge barnet til brystet de første dagene etter fødselen. I stedet for morsmelk ble den nyfødte matet med noe som ble ansett som mer styrkende: Rømmegrøt, fløtegrøt, smeltet smør. I virkeligheten er slik kost skadelig for nyfødte.[3] Rundt 1750 døde 25 % av den norske befolkningen før ettårsdagen, og selv om en gift kvinne kunne påregnes å sette til verden 4-5 barn, var barn i realiteten et knapt gode.[4] I dag dør 0,25 % før ettårsdagen, en reduksjon på 99 %.[5] I Ølgod kirke ved Ribe i Danmark henger et epitafium av presten Søren Jensen Buch (død 1606)[6] som var gift to ganger. Ved den første konen hans står syv hvitkledde barn; de døde alle som små. Ved kone nr 2 står ni hvitkledde barn - og én gutt i mørke klær, den eneste som overlevde sin far.[7] Buch ble far til 17 barn, men bare én levde opp. I denne prestefamilien var barnedødeligheten på rundt 94 %.

De viktigste årsakene til dødsfall blant barn under 5 år er:

Lungebetennelse, diaré og malaria er tilsammen årsaken til 3 av 10 dødsfall blant barn før fylte 5 år og nesten halvparten av dødsfallene globalt blant barn under 5 år skyldes underernæring.[8]

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]

Under 5-dødelighet er antall barn som dør før fylte 5 år per 1000 levendefødte per år. I 2013 var verdensgjennomsnittet 46 (4,6 %), gått ned fra 90 (9,0 %) i 1990.[9] Gjennomsnittet var 6 i utviklede land og 50 i utviklingsland, inkludert 92 i Afrika sør for Sahara. Angola er blant disse.[10] Likeså er det forskjeller mellom rike og fattige husholdninger i utviklingsland. Ifølge en Redd Barna-artikkel har barn fra de fattigste husholdningene i India tre ganger større sannsynlighet for å dø før sin femte fødselsdag enn barn fra de rikeste husholdningene. Det er dog begrenset hvor nøyaktige beregningene er i utviklingsland, spesielt i distriktene. En etnografisk studie i Pacatuba, Brasil, fant at rapporteringen av under-5 dødelighet kun utgjorde 44,4 % av de faktiske dødsfallene. Høye reisekostnader, tapt arbeidskraft og bortfall av sosio-økonomiske fordeler er faktorer som kan forklare hvorfor dødsfall ikke rapporteres til statlige statistiske kontorer. [11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «The World factbook: Country Comparison :: Infant mortality rate» (på engelsk). Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 29. november 2010.
  2. NTB (19. september 2018). «Kraftig nedgang i barnedødelighet i Norge». Aftenposten. Besøkt 19. september 2018. «I fjor døde tre barn under fem år pr. 1.000 fødte i Norge, mot ni barn pr. 1.000 fødte i 1990.»
  3. Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 59), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
  4. Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 111)
  5. Historisk levealder i Norge
  6. Søren Jensen Buch
  7. Epitafiet av Søren Buch og hans familie
  8. «UNICEF STATISTICS». data.unicef.org. Besøkt 8. september 2016.
  9. «UNICEF STATISTICS». www.data.unicef.org. Besøkt 8. september 2016.
  10. Angolas barnedødelighet blant verdens høyeste
  11. Nations, Marilyn K.; Amaral, Mara Lucia (1. september 1991). «Flesh, Blood, Souls, and Households: Cultural Validity in Mortality Inquiry». Medical Anthropology Quarterly (på engelsk). s. 204–220. doi:10.1525/maq.1991.5.3.02a00020. Besøkt 8. september 2016.