Kidnapping
Kidnapping (en: kidnapping av kid (barn) og nap – variantform av nab) vil si å bortføre barn mot deres vilje. Brukes også om bortføring av voksne. I mange lands lover skiller man mellom bortførelse, stjeling av barn og urettmessig frihetsberøvelse.
Motiv[rediger | rediger kilde]
Vanligvis er motivet for å få løsepenger eller krav oppfylt. Fattige land har problemer med forsvinningssaker der barn kidnappes eller kjøpes for bruk til arbeid eller sextjenester. Slik virksomhet betegnes som menneskehandel.
Kjent er også tilfeller av stjeling av barn gjort av sinnsforvirrede mennesker som deretter med sterk overbevisning vil hevde at barnet enten er deres eller gitt dem på en måte som er vanskelig for andre å forstå. I andre tilfeller er motivet å skaffe fram adoptivbarn. Slike tyverier er gjerne forberedt slik at der finnes papirer på at transaksjonen blir lovlig, men som er menneskehandel.
Der et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder, eller et barn holdes tilbake i utlandet etter et lovlig ferieopphold, foreligger det en barnebortføring. Les mer om dette under Barnebortføring. Barnebortføring er etter norsk lov en straffbar handling og har en strafferamme på inntil tre års fengsel, jf. Straffeloven § 216.
Enkelte land anser også kidnapping for å være en legitim måte å hente påståtte forbrytere til landet for rettsforfølgelse. Dette er en akseptert praksis blant annet i USA. Kjente tilfeller er bortføringen av Humberto Alvarez Machain fra Guadalajara i Mexico i 1990, og Gavin Tollman, leder av Trafalgar Tours som i 2005 ble arrestert av canadiske imigrasjonsmyndigheter da han ankom Toronto. Machain ble pågrepet og fraktet med fly til Texas av Drug Enforcement Administration og tiltalt. Tollman ble anholdt og forsøkt fraktet til grensen mellom USA og Canada, men saken ble avvist av en canadisk dommer, som dømte at US Justice Department hadde lagd en «sinister trap and wrongly bypassed extradition rules». Tollman returnerte deretter til England. Det er hevdet at USA bør endre disse lovene om de vil fortsette å hevde de er blant de siviliserte nasjonene.[1][2]
Kidnappingssaker[rediger | rediger kilde]
Norge har 30 barnebortføringssaker i 2007 og fire saker som mottagerland.
Enkelte byer og land kalles "Kidnapping Capital of the World." I dag er Bagdad kidnappingshovedstad.[3] I 2004 var det Mexico[4], og i 2001 var det Colombia.[5] Haiti har også mange kidnappinger.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Gissel
- Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980
- National Incidence Studies of Missing, Abducted, Runaway and Throwaway Children
- Cameron Hooker – Sak om kidnappet Carol Smith som ble holdt fanget i syv år som sexslave.
- Leszli Kalli – Columbian-født forfatter som ble holdt fanget i et år av gerilja.
- Lindbergh-kidnappingen
- Madeleine McCann-saken
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
