Brukerdiskusjon:Petter Bøckman

Arkiv

Arkiv 1 | 2008 - 2014

Redskaper på et brett

• Sandkassa mi
• Test av ny taxobox
• Bobs taxobox-side

• Stygge ting å si om artikler
• Enda styggere ting å si
• Referansemaler
• Gamle kart

Plantekategori

Hei, kan du hjelpe til med kategorisering av Hamadryas (plante)? Og kanskje sjekke ut Hamadryas om jeg har oversatt riktig fra engelsk der, er ikke biolog så det trengs noen som vet hva de driver med der. Godt år! --84.212.137.77 2. jan. 2015 kl. 13:13 (CET)

Beklager, planter er ikke mitt fagfelt. Der jeg kommer fra er Hamadryas en bavian... Petter Bøckman (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 13:18 (CET)

Jamen da har jeg i alle fall oversatt det rett! Takk! (Det er forresten sommerfugler også - hvordan er det med deg og entomologi? --84.212.137.77 2. jan. 2015 kl. 13:22 (CET)

Bedre, om enn ikke bra. Petter Bøckman (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 13:32 (CET)

Animal sexual behaviour

Hi Petter. There is a discussion on the English Wikipedia where you have been mentioned and may like to respond. Regards. --Epipelagic (talk) 09:53, 7 February 2015 (UTC)

Slaget ved Waterloo

Hei, om jeg har forstått det rett har du en viss interesse for militærhistorie. Jeg holder for tiden på å oversette artikkel om slaget ved Waterloo og håper å få den ferdig til 200-års markeringen 18. juni. Forhenværende forsvarssjef Sverre Diesen sier dette om emnet: «Ingen annen begivenhet inntar en slik plass i den vestlige verdens militærhistorie som slaget ved Waterloo.» (fra forord til boken Waterloo 1815 av Erik Bjørnskau).

Dersom du har noen innspill så tar jeg gjerne imot de. Om du finner tid til å ta en titt kan det kanskje være nyttig å se litt om hvordan jeg arbeider med den, har notert noen punkter. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 13:54 (CEST)

Død og fordervelse

Hallo, kom over saprofager og saprofytt mens jeg prøver å finne ut av interwikikonflikter. Kan ikke finne noen begreper på andre språk som omhandler førstnevnte som ikke viser til sistnevnte. Er disse kanskje det samme på norsk, og kan slås sammen? Jon Harald Søby (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 19:14 (CEST)

Ord og uytrykk forandrer seg stadig. Jeg må inromme at jeg ikke har hørt om saprofager før (selv om jeg jo naturligvis forstår hva det betyr), der det ene ordet henviser til dyr og de andre til sopp/planter/bakterier. Det naturlige ville være å ha saprofytt lenket til en:Saprophyte, og saprofag til en:Saprophagy. Begge disse er for øyeblikket omvdirigeringssider til en:Saprotrophic nutrition. Strengt talt bude disse to vært småartikler på engelsk som forklarte bruken av ordene. Petter Bøckman (diskusjon) 17. mai 2015 kl. 12:00 (CEST)

Knoppskyting i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Knoppskyting har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 17:39 (CEST)

Takker og bukker! Petter Bøckman (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 18:13 (CEST)

Om flere kunnskapsrike bidragsytere

I mai var det en tråd på Torget hvor WMNO ba om innspill vedrørende et samarbeid med Forskningsrådet for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia. Jeg kommenterte at det er flott med alle som bidrar, men at den beste anvendelsen av deres sannsynligvis begrensede tid vil være at de mobiliserer andre.

Tanken bak er at jeg tror (med understreker tror) at det finnes mange som kunne bidratt, men som ikke anser seg som kunnskapsrike nok. I stedet fylles da Wikipedia opp av bidrag fra amatører som meg, som ikke har kunnskap nok til å overlate feltet til autoritetene, eller glatt velger å se bort fra sin begrensning. Samtidig viser jo våre bidrag at det går an å komme et stykke på vei, selv om jeg fremdeles synes at slaget ved Waterloo burde vært skrevet av en med en viss bakgrunn i historie, så er vel artikkelen som den står i dag ikke helt bortkastet.

Men hva om vi prøver å teste ut dette? Dvs. forsøker bevisst å arbeide med å få med kunnskapsrike bidragsytere innen et emne, med fagfolk som drivkraft? Skissemessig ser jeg for meg et oppsett hvor vi, om du er åpen for det, f.eks kjører info- og påmeldingskampanje via sitenotice og presse rettet mot de som har kunnskap om og interesse for biologi. Vi understreker at det ikke behøves doktorgrad, at interesserte elever fra videregående gjerne må stille, samme med pensjonister. Om vi så samler 20 interesserte for en dagsøkt en lørdag (seks timer) med mat og etterfølgende sosialt samvær dekket, sentralt i Oslo, og under workshoppen (ikke kurs, de bør komme igang så fort som mulig) stiller kvinne- og mannsterkt opp for å støtte deltakerne når de går i gang med å redigere.

Jeg tråkker egentlig i WMNOs bed (men de har tatt lang sommerferie pga økonomi) og om vi prøver dette så kan vi få litt mer kjøtt på beinet om kjente fagpersoner som drahjelp for å rekruttere nye bidragsytere kan fungere. Jeg kan godt bidra til å organisere noe slikt og bortsett fra å stille noen timer en lørdag så bør det ikke koste deg noe særlig tid utover det. Om du anser at det er verdt å prøve kan jeg ta det videre med Astrid i WMNO når hun er tilbake. Hva syns? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 12:06 (CEST)

Jeg er med på alt som er gæærnt, bortsett fra at jeg er småbarnsfar med begrenset med tid i helger og slikt. Bidrar gjerne der jeg kan, men tror muligens jeg gjør meg best som en som småspikker på artikler. Petter Bøckman (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:11 (CEST)

Artikkelen egg er utmerka

Artikkelen om egg, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en utmerka artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen! Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg! Mvh Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 06:02 (CEST)

Det var en hyggelig feriehilsen! Petter Bøckman (diskusjon) 1. jul. 2015 kl. 23:30 (CEST)

Livmorkannibalisme

Hei. Artikkelen livmorkannibalisme hadde en såpass "spenstig" tittel at den fanget interessen min. Jeg rettet noe jeg tror var en skrivefeil (angående ovovivipari), og jeg håper jeg - med min beskjedne biologi-kompetanse - ikke har dummet meg ut og feillenket. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 09:47 (CEST)

Takk for at du patruljerer mine utgytelser, det går gjerne litt fort i svingene. Og ja, livmorkannibalisme er et av de mer spenstigere biologiske fenomener! Petter Bøckman (diskusjon) 21. jul. 2015 kl. 10:10 (CEST)

Oswald Boelcke

Var du ikke litt rask når du flyttet Oswald Boelcke til Oswald Bölcke? Jeg savner referanser på han virkelig het Bölcke. Dewiki kaller han konsekvent Boelcke, og på minnetavla på huset der han ble født står det Boelcke. --Trurl (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 22:43 (CEST)

Jeg gikk ut fra hans egen feltbok:

https://www.gutenberg.org/files/30011/30011-h/30011-h.htm

På den annen side fant jeg hans signatur etter at du spurte, og den er skrevet med oe. Er det mulig at ö og oe går helt om hverandre på tysk? Petter Bøckman (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 08:46 (CEST)

Takk for god hjelp med Alien – den 8. passasjeren

Artikkelen om Alien – den 8. passasjeren, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2015 kl. 22:25 (CEST)

Takk fra min side også! // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. okt. 2015 kl. 22:36 (CEST)

Takk begge to, og særlig Torfilm som gjorde grovarbeidet! Petter Bøckman (diskusjon) 12. okt. 2015 kl. 09:19 (CEST)

Victoria-nøkkerose i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Victoria-nøkkerose har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 21:24 (CET)

Takker og bukker! Petter Bøckman (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 21:38 (CET)

Slagstempel - eller tennstempel?

Jeg leste gjennom Martini-Henry og gjorde noen småendringer, du får se om du er uenig. Jeg reagerte litt på ordet slagstempel. For meg høres tennstempel mer riktig ut, men jeg skal villig innrømme at jeg bare såvidt har sett rifler med fallblokkmekanisme, og jeg har aldri studert selve mekanismen, selv om jeg har erfaring med rifleskyting fra slutten av 70-tallet. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 18:03 (CET)

Takker og bukker! Vi skule hat en med erfaring med rifleskyting fra 1870-tallet, det hadde hjulpet... Petter Bøckman (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 22:18 (CET)

Det blir vel vanskelig å finne, så det er nok best å basere seg på skriftlige kilder... mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 23:02 (CET)

Autor

Jeg ser at du har lagt til en referanse på autor og lurer på om ikke merket om manglende kilder da kan fjernes, eventuelt at det brukes tr-tag om noe ikke kan verifiseres fra den oppgitte referansen? --Harald Haugland (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 13:49 (CET)

Oi, trodde jeg fjernet malen, men det går litt fort i svingene i dag. Go ahead og fjern! Petter Bøckman (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 14:05 (CET)

Du fjernet den mens jeg skrev. Jeg begynte å skrive, ble heftet litt før jeg fikk lagret, etterpå så jeg at du hadde fjernet den :-) Da tenkte vi likt. --Harald Haugland (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 14:25 (CET)

En klapper til deg!

	En klapper til deg!
	Takk for god innsats rundt Wikipedia-videoen! Jeg hadde ikke klart dette alene! --Tarjeimo (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 14:37 (CET)

Sjøl takk, jeg hadde det bare moro, det er du som har gjort all møkkajobben! Petter Bøckman (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 15:42 (CET)

Klassifikasjon

Hei Petter, mitt inntrykk er at vi etter en diskusjon i miljøet tidligere har brukt fylogenetisk nomenklatur i norsk Wikipedia. Har det vært en avstemming eller annen avgjørelse som betyr at vi nå skal bruke obligatorisk hierarkiske kategorier? Magne Flåten (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 20:31 (CET)

Jepp, vi hadde en lang og opprivende diskusjon. Hvis du har lyst til å blafre gjennom hele greie finner du den her: Wikipedia-diskusjon:Taksoboks/Arkiv 1#Konseptet med fritt valgte overgrupper fungerer dårlig og Wikipedia-diskusjon:Taksoboks/Arkiv 1#Overgrupper i taksoboksen / bruk av kategorier (og alt i mellom). Det tok bare veldig lang tid til vi klarte å få gjort noe med det. Petter Bøckman (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 20:55 (CET)

Fint, takk for oppdateringen. Magne Flåten (diskusjon) 15. des. 2015 kl. 11:08 (CET)

Aper

Ser du redigerer aper. vær obs på Gibraltarklippens store attraksjon mvh F.bendik (diskusjon) 3. feb. 2016 kl. 09:26 (CET)

Du tenker på med henhold til apene der? Petter Bøckman (diskusjon) 3. feb. 2016 kl. 12:26 (CET)

Kasuarfamilien vs. Kasuarer

Heisann, Jeg prøver å finne ut av hva som er hva i disse to artiklene, men trenger hjelp. Vi har Casuariiformes/Kasuar/Casuariidae/Casuarius og Casuariiformes på Wikidata. Hvem er hvem her? Stigmj (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 00:34 (CEST)

Hei Stigmj! På engelsk WP er emu tatt ut i en egen familie, derfor finnes det ikke noen relevant interwiki for vår kassuarfamilie (emu + kasuarer). Jeg har også valgt å bruke en annen høyere systematikk, der alle strutsefuglene utgjør en orden, så vi har ingen interwiki for Casuariiformes. Casuariiformes på vår Wiki blir med de reglene vi har utarbeidet en omdirigering til kasuarfamilien, som inneholder de samme nålevende og fossile artene.Petter Bøckman. Hvis vi trenger en lenke til Casuariiformes fra vår wiki, måtte det bli fra omdirigeringenssiden. Petter Bøckman (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 08:47 (CEST)

Domene (biologi)

Hei igjen. Nok et spørsmål. I artikkelen om Domene (biologi), så er det lagt inn en lenke til Wikispecies til wikispecies:Dominium, mens i Wikidata-elementet til artikkelen, så er det benyttet wikispecies:Regio. Hvilket av disse er korrekt? Stigmj (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 22:02 (CEST)

Domene (norsk) = Domain (engelsk) = Dominium (latin)

Rike (norsk) = Kingdom (engelsk) = Regio/Regnum (latin) Petter Bøckman (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 12:19 (CEST)

Da har jeg fått fikset domene (måtte flette to items på Wikidata), men det er mer rart her. Rike (biologi) peker til species:Regnum, men hva er da species:Regio som tidligere lå på Domene (biologi)? Du sier det er det samme, men det har to forskjellige sider på Wikispecies og inndelingene ser ikke "like" ut. Jeg velger med vilje å være så "dum" som mulig her for å unngå å gjøre noe feil. Stigmj (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 15:44 (CEST)

Ok, da slo jeg opp i originalkilden som var lenket til i species:Regio. Woese & Co har foreslått «Regio» som den formelle latinske formen på «domene», mens Angiosperm Phylogeny Group ser ut til å bruke «Dominium». Det er litt som botanikere bruker divisjon der alle andre bruker rekke. Normalt ville ikkde dette være et problem, siden alle «divisjon» bare gjelder planter (og sopp). Problemet Doninium/Regio er litt mer kinkig, ettersom det handler om enheter som ikke spesifikt sorterer under det ene eller det andre systemet.

Summa sumarum: Dominium og Regio henviser til samme enheten, det er bare botanikeres og mikrobiologers måte år ordlegge seg på. Petter Bøckman (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 16:05 (CEST)

AWB

Hei! Kan du merke endringene du gjør med AWB med m for mindre? Det gjør siste endringer mer oversiktlig ettersom man kan velge å ikke se mindre endringer. Happy editing! ;-) --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 11:28 (CEST)

En kopp kaffe til deg!

Velfortjent for at du forbarmet deg over Jomfruhinne med god kildebelegging! Telaneo (Diskusjonsside) 2. sep. 2016 kl. 16:22 (CEST)

Takker og bukker! Petter Bøckman (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 17:12 (CEST)

Tilbakestilt stemme, avstemningen har ikke begynt

Jeg har tilbakestilt din stemme på Tinget da avstemningen ikke har begynt, den starter klokken 0000 mandag 3. oktober. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 21:42 (CEST)

Sykliske svingninger

Hei. Vet du hva dette kunne hete på andre språk eller eventuelt om det er andre artikler det er naturlig å beskrive fenomenet? --Wikijens (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:01 (CET)

Tja, en:Population cycle burde vel kunne fungere? Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:13 (CET)

boreonemoral regnskog

God dag! Kan du hjelpe meg med følgende. Hva er forskjellen på Boreonemoral regnskog som finnes på Reksteren, [1] og Boreal regnskog. Og hvor kommer i såfall Den tempererte (nemorale) lauvskogen inn i bildet. Om den gjør det da?. mvh

Boreonemoral er en litt kjepphøy måte å si blandet skog på, dvs at boreonemoral er bartre-løvtre blandingsskog i områder der nedbør langt overstiger avdamping. Boreal regnskog er barskog der nedbørsmengden etc. Det handler altså om blandingsforholdene av trår. Der man ha innslag av bøk, eik og ask mellom furitrærne, er det nemoboreal skog. Her er en enkel ordbokskilde. Petter Bøckman (diskusjon) 1. feb. 2017 kl. 20:55 (CET)

Seksfotinger

Hei. Burde denne omdirigere til Hexapoda i stedet for Insekter? --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 11:21 (CET)

Ja, helt klart! Petter Bøckman (diskusjon) 11. feb. 2017 kl. 17:46 (CET)

Fiskeender

Heisann! Vet du tilfeldigvis hvor denne kan kategoriseres og kobles opp med interwiki? Jeg ville trodd en:Merginae, bedre å være på den sikre siden. --Telaneo (Diskusjonsside) 10. feb. 2017 kl. 08:58 (CET)

Hei! Det ser ikke ut til at fiskeender har noen engelsk ekvivalent. en:Merginae dekker en hel del slekter som faller utenfor fiskeender. Petter Bøckman (diskusjon) 11. feb. 2017 kl. 17:51 (CET)

Huh, da så. Jeg fant nn:Fiskand, så koblet den opp der, men den var enslig fra før av, så det blir ikke den mest spennende interwikilisten. Telaneo (Diskusjonsside) 11. feb. 2017 kl. 17:57 (CET)

Viktig artikler og prioritering

Hei Petter Bøckman, tar denne praten på siden din likeså godt som på Torget. Vet ikke hvor godt du kjenner fasilitetene bak artiklene på WP, men tar du en hvilken som helst artikkel, kan du trykke på fanen Vis historikk, og på siden som da dukker opp står det nokså høyt oppe Sidevisningshistorikk. Trykker du på den kommer du til en side med søylediagrammer for antall lesere per dag, over så lang tid du måtte ønske.

Ut fra dette tenker jeg at man innenfor sitt fagfelt tenker på viktige temaer, bestemmer seg for hva som er svært viktig og prioriterer etter antall lesere. Gjerne også med tanke på hva som kan oversettes, slik at artikkelproduksjonen blir effektiv. En annen ting er jo å tenke på hva som er typisk norsk og fokusere på det. Jeg tipper at lemen, myr, fjellbjørkeskog, rein, jerv, snømus, fjord, generelt om dyr i Norge er temaer det det finnes mye bra norsk litteratur, men lite på andre språk. Dermed må artikler lages av oss om det skal bli noe dekning på WP.

En annen ting er at man oppretter helt nye sider på opplagt viktige temaer, f.eks. Truede arter i Norge, Naturforringelser i Norge, Forurensning i Norge, etc. Selv skapte jeg siden Energi i Norge i 2014 som har mer enn tusen lesere på en god måned. Temaene nevnt rett over er etter mitt syn dødsviktige, så det kan jeg gjerne hjelpe med etter fattig evne. Slike store artikler er svært utfordrende, men dette tror jeg du kan få mye ut av og motiverende når leserne strømmer til.

En annen ting, oppfordrer deg som holder til i Oslo å delta på Wikitreff. Neste møte utpå høsten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 18:23 (CEST)

Takk for tips om sidevisningsstatetsikk, den hadde jeg ikke bitt meg merke i før (jeg er en innholdsprodusent, ingen teknikker). Jeg skal se litt på artiklene du foreslo, når jeg har fått utviklingsbiologi og artikler om de artene krypdyr som vi nettopp har fått vite blir lov å holde opp å gå. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Portal:Fugler

Spesial:Bidrag/176.11.30.120 driver med iherdig energi og lager en portal for fugler. Jeg har patruljert, dette er det åpenbart massevis av god mening bak. Kan du ta en titt på kvalitet og funksjonalitet. Du har bedre greie på fugler og systematikk for fugler enn meg. Er denne portalen noe flere kan samarbeide om? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. mai 2017 kl. 15:02 (CEST)

Fugler er en av de få dyregrupper der jeg ikke er på hjemmebane. Petter Bøckman (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 20:11 (CEST)

Takk. Har du peiling på hvem som kan tenkes å ha peiling (du har vel uansett en del mer peiling enn meg). --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. mai 2017 kl. 20:33 (CEST)

Ikke egentlig. Jeg pyntet litt på introen, resten ser greit nok ut. Petter Bøckman (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 21:14 (CEST)

Takk og takk igjen. Med mine kunnskaper om pipper så det tilforlatelig og skikkelig ut. En portal er en ting, nå er ip-adressen i gang med fuglene (Blåfotsule og Jerper) så langt og det ser jo pent ut. Jeg fant wikidataelementet ved å søke på det latinske navnet og håper det ble riktig. Kan du tenke deg å se på dem og patruljere endringene? Jeg er ikke så lysten på å merke som patruljert bare på grunnlag av at det ser veldig vakkert ut. Jeg har lagt en liten bønn på brukersiden til ip-adressen i håp om at vedkommende registrerer seg. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. mai 2017 kl. 22:18 (CEST)

For meg ser dette forbilledlig ut, særlig med tanke på at dette (kanskje) er en ny bidragsyter. Han/hun bør få all tenkelig støtte og oppmuntring! Petter Bøckman (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 12:52 (CEST)

Ja det er nøyaktig det jeg tenkte og derfor er det jeg plager deg. Jo flere som bryr seg på en god måte jo bedre. Nå har jeg patruljert endringene som var upatruljert og så håper jeg at vedkommende registrerer seg sånn etterhvert. Etterpå får det bare være å holde øye med hva som kommer og håpe det kommer mer. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. mai 2017 kl. 20:26 (CEST)

Rudiment

Hei. Jeg kom over artikkelen om rudiment under titt i opprydnings-kategorien og lurer på om du kunne tatt en titt på den. Artikkelen har stått slik i 11 år og trenger sårt litt omsorg fra en sakkyndig. Lillingen (diskusjon) 1. jun. 2017 kl. 12:44 (CEST)

Jeg kan oversette den engelske, den ser ganske bra ut. ~~

Takk for god hjelp med Global oppvarming

Artikkelen om Global oppvarming, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 12:11 (CEST)

Resiliens (økologi)

Hei, jeg hadde en kortvarig(!) tanke om å opprette en artikkel om resiliens, men det ser så mangfold ut, at jeg feiga ut. Er det noe du kan tenke deg å skrive om, eller er det langt utenfor din sfære også? Kjersti L. (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 14:36 (CEST)

Motstandsdyktighet? Mekanisk motstandsdyktighet? Immunologisk motstandsdyktighet? Systemers motstandsdyktighet? antibiotikaresistens? Petter Bøckman (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 09:02 (CEST)

Har du trønderblod i årene? Vi trøndere blir beskyldt for å besvare spørsmål med spørsmål! :D Jeg hadde håpet min overskrift "Resiliens (økologi)" ga mening, etter å ha lest i de ulike dokumenter og WP-versjoner jeg kom over. Hvis det ikke gjør det, lar vi det ligge. Ha en strålende dag! Kjersti L. (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 09:14 (CEST)

Ukkkrk, så ikke parentesen. Joda, jeg vet jo hva det er, men jeg har ikke jobbet spesifikt med det. Vi kan jo eventuelt samarbeide, hvis du vil skrive en intro kan jeg fylle ut. Petter Bøckman (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 11:15 (CEST)

OK, jeg opprettet artikkelen, og skjønner ihvertfall hva det dreier seg om nå, da! Værsågod! Stafettpinnen er din! :D Kjersti L. (diskusjon) 17. aug. 2017 kl. 14:25 (CEST)

Sukk, jeg hater politiske "ja-ord" med tåkete definisjoner, og dette er et av dem. Kan su se etter om det jeg har skrevet gir mening (og ikke er for preget av mine sure oppgulp) og ta en språkvask? Petter Bøckman (diskusjon) 17. aug. 2017 kl. 22:41 (CEST)

Herlighet!!! For en innsats! På vegne av menneskeheten: Takk! Jeg tar en gjennomlesning så snart jeg går anledning. Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 08:51 (CEST)

Teksten ga mening, og bar ikke preg av sure oppgulp. Jeg har endret din bruk av "typisk", men det er kanskje - typisk - fagbruk av ordet, i så fall retter du selvsagt tilbake igjen. Du har to steder skrevet "flare". Jeg antok det var "flere" og ikke "flate" det skulle være? Kan du se på om "skogbrann" kan brukes litt mindre? F.eks. kuttes ved andre gangs bruk i ingressen? Nok en gang: Takk for rask innsats og forståelig artikkel! Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 10:10 (CEST)

Da har jeg pyntet litt også (og redigert ut et par ekstra skogbranner). Hvis du er fornøyd får jeg bare si takk for laget! Petter Bøckman (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 11:17 (CEST)

Takk, selv. Da slutter jeg å overvåke deg, i denne omgang! Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 11:44 (CEST)

Admin?

Hei. Kunne du tenke deg å bli administrator? I så fall nominerer jeg deg gjerne. Nording 12. okt. 2017 kl. 16:07 (CEST)

• Jeg har overhode ingen teknisk insikt. Jeg tror jeg trives best som «content provider» Petter Bøckman (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 16:10 (CEST)

Okidoki. Nording 12. okt. 2017 kl. 16:20 (CEST)

Parrérdolk? Parérdolk?

Hei,
bare lurte på stavemåten der. Utfra "å parere" virker det rimelig med "parérdolk", men ser at det plutselig får en "r" ekstra den formen. Jeg tenker at enkelt-r er den rette formen, men hører gjerne hva du mener før jeg ødelegger for millioner. T 88.89.217.90 30. okt. 2017 kl. 12:36 (CET)

Jeg er ordblind som ei høne, så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er, men jeg er enig med deg. «É» og en enkelt «r» burde gjøre susen. Petter Bøckman (diskusjon) 30. okt. 2017 kl. 13:07 (CET)

Hei, da har jeg rettet i teksten, men artikkelnavnet krever visst litt mer. Kan det ordnes?

Har også noen forslag på disk. på 'katana', som jeg ikke syns, ahaha, klinger bra nå.

T 88.89.217.90 20. nov. 2017 kl. 18:36 (CET)

Enfield No. 2 i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Enfield No. 2 har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2017 kl. 13:08 (CET)

Snok

Rhinechis scalaris heter vel stigesnok på norsk? --Trurl (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 12:51 (CET)

Interwiki

Skal en:Premaxilla ha interwiki til fortannbein? Jeg tør ikke koble det selv, men spør/påminner det i stedet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. nov. 2017 kl. 23:24 (CET)

Ah, takk! Fikset. Petter Bøckman (diskusjon) 7. nov. 2017 kl. 07:04 (CET)

Nesebein i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Nesebein har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2017 kl. 20:04 (CET)

Takker & bukker! Petter Bøckman (diskusjon) 8. nov. 2017 kl. 20:19 (CET)

Enda mer resilience – og sårbarhet

Hei,

Kan du hjelpe meg med oversettelse/forklaring av dette, så jeg (eller du) kan få lagt inn fagområdene i artikkelen om Susan L. Cutter? Ikke akkurat midt i dine fagområder, men du forklarte nærliggende felt så bra i artikkelen om Økologisk resiliens da jeg jobbet med Carl Folke-artikkelen.

"Her primary research interests are in the area of disaster vulnerability/resilience science—what makes people and the places where they live vulnerable to extreme events and how vulnerability and resilience are measured, monitored, and assessed." Kilde: Susan L.-omtale

På forhånd takk, hvis du gidder/har mulighet. Uansett: God jul om kun kort tid! :)

kj

Hei Kjersti! Jeg skal se på det når raset av juleavsluttninger gir seg litt. Petter Bøckman (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 19:15 (CET)

Eristalis lineata

Kan du ta en titt på Diskusjon:Eristalis lineata og si om det er riktig. Referansene i den engelske ser ok ut og jeg finner to artikkel som ser ut til å underbygge det: Zootaxa · May 2014 og Sneÿana R. Radenkoviã, Ante V. Vujiã, Smiljka D. Šimiã «NEW DATA ON HOVERFLY DIVERSITY (INSECTA: DIPTERA: SYRPHIDAE) OF THE SPECIAL NATURE RESERVE THE OBEDSKA BARA MARSH (RAMSAR SITE IN SERBIA» Proc. Nat. Sci, Matica Srpska Novi Sad, ¥ 107, 21—31, 2004. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. jan. 2018 kl. 18:51 (CET)

Lisone

God ettermiddag! Hva kan jeg definere nn:Varm lisone som forekomst av (P31) på wikidata, Varm lisone (Q25507694). Mvh --Pmt (diskusjon) 17. feb. 2018 kl. 17:54 (CET)

Ingen anelde, dette er et meteorologspøsmål, ikke et zoologspørsmål. Petter Bøckman (diskusjon) 18. feb. 2018 kl. 22:56 (CET)

Om neshorn og ulver

Heisann zoologen! Etter at vår gamle venn «Sudan» utåndet i Kenya, lurer jeg på om du, med støtte i en:White_rhinoceros#Northern_white_rhinoceros kan supplere vår artikkel om stumpneshorn med litt oppklaring om en «utdødd underart» er det samme som en «utdødd art», altså hvor genetisk forskjellige den nordlige og sydlige populasjonen av disse dyra var. Her hjemme har vi jo også litt av samme diskusjonen med hensyn til ulv, norsk ulv, norsk-svensk stamme, finsk-russisk stamme (og en eventuell «Finnmarks-ulv»). -- TorSch (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 13:24 (CET)

Bedre nå? Petter Bøckman (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 14:12 (CET)

Definitivt bedre, men som total dilletant på "fylogenetikk" kan jeg egentlig ikke uttale meg. Jeg må jeg jo bare stole på at emnet er dekket av en fagmann.

Diskusjonen om ulv går vel forresten på om det finnes genetiske forskjeller som gjør den norsk-svenske ulvestammen til en egen underart, eller om den kan utryddes fordi den finsk-russiske stammen ennå ikke er truet.. TorSch (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 14:23 (CET)

Fant ingen slik diskusjon hverken på ulv eller vanlig ulv. Petter Bøckman (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 16:18 (CET)

Jeg siktet til diskusjon utenfor Wikipedia, i presse og TV-debatt. Men du behøver ikke besvare tilleggsspørsmålet mitt, det er jo litt off target uansett, og en smule ladet i ulvedebatten. TorSch (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 16:44 (CET)

Det sies mye rart i ulvedebatten. Fra en strengt vitenskaplig synsvinkel er den norsk-svenske ulvestammen en utløper av den vest-sibirske. Den representerer ikke en egen underart som sådan. Begrunnelsen for å bevare ulv i Norge er økologisk, eventuelt etisk/estetisk, ikke taksonomisk. Petter Bøckman (diskusjon) 23. mar. 2018 kl. 21:48 (CET)

Fremmedartlistekategori inn i taksoboksen?

Hei Petter, jeg forsøkte å starte en diskusjon om dette på Torget#Grafisk_visning_av_risikokategorier_i_taksoboks men vet ikke hvem som har kunnskap og myndighet til å avgjøre og eventuelt utføre noe slikt? Jeg ser i etterkant at det kanskje hadde vært bedre å plassere diskusjonen i diskusjonssiden for taksoboks, men jeg vet ikke hvordan jeg flytter diskusjonen hvis det er ønskelig. Da ville jeg kanskje ha fått oppmerksomhet rundt spørsmålet fra de som har interesse for taksoboks for arter. Slik det nå ser ut på Spansk kjørvel eller Amerikahummer er det forbedringspotensiale, men endel av det må skje i malene. Magne Flåten (diskusjon) 8. feb. 2019 kl. 14:36 (CET)

Det hør5es jo ut som et fornuftig tiltak. Jeg er desvere ingen malmaker, så rent teknisk må du finne nøn annen enn meg til å hjelpe til. Petter Bøckman (diskusjon) 8. feb. 2019 kl. 15:25 (CET)

Pilammunisjon

Pilammunisjon er litt mer enn «armor-piercing discarding sabot», APDS er en bestemt konstruksjon. Det finnes «pilammunisjon» uten finner, men med en stor kloss i hekken. Grunnen til at løpene er glattborede er fordi de forskjellige typene ammunisjon har forskjellig krav til rotasjonshastighet skal de være fluktstabile. For å fikse dette problemet, og samtidig lage noe som er tilstrekkelig spisst, så ble det brukt en stang av tungstenkarbid (som typisk vil bli ustabil – lengre prosjektil krever lavere rotasjonshastighet for å unngå presesjonsbevegelser) og dermed ble det satt på en kloss bak for å få rotasjonshastigheten til å bli riktig. Etter hvert kom smarte hoder til at det var bedre å bruke finner og droppe riflingen i løpene, og deretter fant noen ut at de kunne kante finnene og så få riktig rotasjon uavhengig av stigningen til riflingen. De spisse «pilene» ble også butte, de har bedre innslag i skrånende ting (slik som fronten på en stridsvogn), og de spinnstabiliserte viste seg å ha bittelitt dårligere innslag på grunn av vridning ved innslag. Dermed fikk en spinstabilisering med finner som satt på en ring som snurret, mens selve tungstenstangen ikke snurrer. Finner som skaper spinn er forøvrig enklere å pakke tett på kroppen, og det gjør at et større prosjektil kan skytes i en kanon av mindre kaliber. Mindre kaliber gir lengre løp, og det er ikke alltid så kjekt så en bruker fortsatt underkalibret pilammunisjon i relativt korte og grove løp. Det er litt som at det brukes grove kalibre til kraftige revolvere. Rent teknisk har det med trykk mot endeflaten til prosjektilet.

Sagt på en litt annen måte så ønsker en å beholde saboten, fordi den gjør det mulig å bruke et grovkalibret løp, som igjen gir høy munningshastighet i et kort løp. Fordi en har en sabot så er det enklere å bruke faste finner, som på praktiske skuddhold gir litt større feil, men som i praksis betyr lite. (Har nok skjedd en del med styrbare APDS, men jeg har ikke fulgt med på dette feltet på veldig lenge.)

Materialet som brukes i stangen er gjerne tungsten, det er det billigste av de litt tyngre materialene. Atomvåpenmakter bruker gjerne depleted uran, dels fordi det er svintungt, og dels fordi det har gode materialegenskaper. Tunge materialer gir liten frontprofil, det vil si at hvor mye energi innslagsområdet blir utsatt for, og dermed hvor langt hull du kan lage. Du ønsker ikke et stort tverrsnitt på hullet, det skal være minst mulig, men gå gjennom det du treffer. Du ønsker også god duktilitet i materialet, slik at det holder sammen og ikke brekker opp, spesielt om vognen har flerlagspansring. Det er ikke selve stangen som er farlig for de som blir truffet, men splintskuren som rives løs fra vognens pansring.

Åja, og så er det flechette-ammunisjon. Den er egentlig forbudt, men flere stater har slikt. Det brukes helst til lettere våpen, med kammerad russki har en slags Kalasjnikov (w:APS underwater rifle) som skyter slikt og som fungerer under vann.

Tror det er tett på det jeg husker av temaet. Jeg skal ha en bok ett eller annet sted om indre– og ytterballistikk, men det er nok for spesielt interesserte. — Jeblad 8. jul. 2019 kl. 22:47 (CEST)

Jeg trodde det var treet Pil (tre) han der fyren spurte om!!! Mvh Pmt (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 23:12 (CEST)

Som Jeblad skriver trenger artikkelen om pilammunisjon litt kjærlighet og oppfølging. Teksten over kan nesten brukes som den er, men vi skulle hat litt referanser (dette er ikke mitt primærfelt, jeg foretrekker skytevåpen fra før 1900). Et annet spørsmål er naturligvis hva barnet skal hete. Det er sant at det finnes APDS som ikke er pilformet, men er det et vanlig nok fenomen til at det er verdt å splitte opp i to artikler? Pilammunisjion er Forsvarets betegnelse, så en artikkel med det navnet burde finnes. Trenger vi en for det generelle fenomenet, eller er «blokk i enden»-ammunisjon er marginalt nok fenomen til at det kan leve et fornuftig samliv med pilammunisjon i en og samme artikkel? Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 07:59 (CEST)

Jeg har aldri sett noe eget navn på varianten med skive i hekken, og vet ikke om den fortsatt lages. — Jeblad 9. jul. 2019 kl. 12:28 (CEST)

Kan hende nø for en historie- eller utviklingsseksjon i artikkelen? Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 17:39 (CEST)

En stjerne til deg!

	Den originale stjerna
	Takk for redigeringen på kunst-artikkelen. :) Snorken123 (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 15:36 (CEST)

Tusen takk! Nå er det bare å se om vi får det opp til god-artikkel-nivå. Petter Bøckman (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 15:54 (CEST)

Mose-artikkelen. Vandalisme?

Hei, jeg la merke til at artikkelen Moser er redusert betraktelig av en (tidligere blokkert) IP-adresse i dag. OK? Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 12:28 (CEST)

Se bort fra min henvendelse. Sam Vimes har allerede tilbakestilt IP-ens redigering. Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 12:33 (CEST)

Ryggstrengdyr, t.d. kappedyr, t.d. sjøpunger

Hej Petter!

Jag läste (mest) dina (mest) beskrivningar av kroppsbyggnad och levnadssätt, samt (mest) några IP:s bidrag till klassifikationsproblematiken i Kappedyr. Jag har inga invändningar (även om jag tycker att källangivelserna kanske kunde förbättras litet vad gäller det senare). Däremot funderar jag litet på tre saker:

• Dina beskrivningar rör både sjöpungar specifikt och manteldjur (kappedyr) allmänt. Jag har bitvis litet svårt att se vilket som är vilket. För närvarande omdirigeras Sjøpunger, Sekkdyr och Sekkedyr alla till Kappedyr (hela artikeln). Tror du att du antingen kunde göra en separat artikel för denna (kanske parafyletiska) manteldjursgrupp, med det som främst rör denna (dessa) djurgrupp(er), på samma sätt som Halesekkdyr och Salper har egna artiklar, eller alternativt behålla allt i artikeln Kappedyr, men samla sjöpungbeskrivningen under en egen underrubrik? I det senare fallet kunde man ändra omdirigeringarna till att avse just denna underrubrik.
• Skulle inte en del av artikelns diskussion av ryggsträngsdjurens uppkomst kunna flyttas till (eller delvis dupliceras) i den nu mycket korta historiken i Ryggstrengdyr#Inndeling (som möjligen kunde brytas ut under en egen rubrik, exempelvis Uppkomst)?
• Kunde möjligen avsnittet om larverna utvidgas litet? Det brukar väl ses som intressant att larverna ofta är "mer utvecklade" (alltså egentligen: Mer lika oss) än vad de mogna djuren är; inte bara genom ryggsträngen, utan också genom att de kan ha ett öga, och ett nervsystem mer likt fiskynglens än exempelvis vuxna sjöpungars.

Detta var mina funderingar. Jörgen B (diskusjon) 23. des. 2019 kl. 23:59 (CET)

Hei Jörgen B (og gledelig jul!)

Beklager at det har tatt litt tid å svare. Det bør som du foreslår opprettes en artikkel for sjøpunger, og en del av stoffet som nå står i kappedyr bør flyttes dit. At de muligens er parafyletiske er ikke noen grunn til ikke å lage en artikkel om dem, vi har artikler om krypdyr, moser og Homo erectus også (alle parafyletiske). Artikelen om larvene til sjøpungene bør få stor plass, og det må kildebelegges skikkelig! Kappedyrartikkelen slik den står nå er et resultat av mange års med tilfeldige tilføyelser, og hele bør gjennomgåes. Petter Bøckman (diskusjon) 28. des. 2019 kl. 18:03 (CET)

Jörgen B, da er artikkelen sjøpunger oppe og går. Den er foreløpig liten og kan ed hell bygges ut med ting fra kappedyr-artikkelen. Petter Bøckman (diskusjon) 5. jan. 2020 kl. 12:44 (CET)

Tack!

Jag petar litet i artiklarna nu, men vågar inte göra särskilt mycket. Min "norska" blir lätt svorska (och mina fackkunskaper är rätt begränsade; jag är egentligen matematiker, men med ett sidointresse för evolutionsteori). Du får mycket gärna rätta både språkliga och fackmässiga tveksamheter, om du ser några!

Jag ser att Kategori:Utviklingsbiologi har en del artiklar om olika slags "larver" (Nauplius, Nymfe (zoologi), Rumpetroll). En egen artikel om sjöpungslarver skulle passa in rätt bra bland dessa. Kanske borde man dock samla dem i en egen underkategori till Utviklingsbiologi, exempelvis en systerkategori till en:Category:Larvae, eller en till nn:Kategori:Ungdyr. (Svwiki har inte heller någon sådan underkategori nu. Jag lutar mer åt en larvkategori, för att jag tror att det ligger närmare våra läsares användning av orden; men kanske nynorskans "ungdyr" är biologiskt riktigare.) Har du någon åsikt om detta? Jörgen B (diskusjon) 7. jan. 2020 kl. 20:44 (CET)

Det ser kjempebra ut! Jeg skal spikke litt mer på den og legge inn noen kilder. Petter Bøckman (diskusjon) 8. jan. 2020 kl. 09:27 (CET)

Ukjent bille

Ukjent bille (underside)

Ukjent bille (overside)

Hei Petter, kjenner du til hvilken art denne store billen tilhører? Funnet her på Østlandet. Den var nær 3,5 cm lang, men dessverre død. tB (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 15:01 (CEST)

Det er en stor vannkalv, Dysticus marginalis. Petter Bøckman (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 15:08 (CEST)

Tusen takk Petter! tB (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 22:22 (CEST)

Lysved i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Lysved har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2020 kl. 20:29 (CEST)

We sent you an e-mail

Hello Petter Bøckman,

Really sorry for the inconvenience. This is a gentle note to request that you check your email. We sent you a message titled "The Community Insights survey is coming!". If you have questions, email surveys@wikimedia.org.

You can see my explanation here.

MediaWiki message delivery (diskusjon) 25. sep. 2020 kl. 20:53 (CEST)

Luspuppor?

Hej, Petter!

Är verkligen löss holometabola, som du uppger här?

Med vänlig hälsning, Jörgen B (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:16 (CET)

Samma fråga för tripsar (se här), och kanske i ytterligare några redigeringar från samma tid. Kan du i hastigheten ha råkat sammanblanda holometabol och hemimetabol? Jörgen B (diskusjon) 5. des. 2020 kl. 14:50 (CET)

Hei! Beklager seint svar. Du har naturligvis helt rett, lus er hemimetabole. Min feil. Petter Bøckman (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 10:44 (CET)

Løisesneis nominert for sletting

Hei Petter Bøckman! Jeg har nominert Løisesneis, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Løisesneis. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2021 kl. 20:54 (CEST)

Antarktis' natur i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Antarktis' natur har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2021 kl. 18:02 (CEST)

Paleolitikum

Hei jeg er utvidet artikkelen Paleolitikum, og siden du tidligere har vært med å korrigere artikkelen vil det være fint om tittet over den igjen. Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 11:57 (CET)

Artikkelen Fosterutvikling er utmerket

Artikkelen om Fosterutvikling, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen! Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 17:21 (CET)

Takker & bukker! Petter Bøckman (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 17:23 (CET)