Blåfotsule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Blåfotsule
Blåfotsule
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sula nebouxii
Milne-Edwards, 1882
Norsk(e) navn: blåfotsule
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Sulefugler
Familie: Suler
Slekt: Sula
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: havområder
Utbredelse: Amerika

Blåfotsule (Sula nebouxii) er en fugl i gruppen suler. Den lever på vestkysten av Nord- og Sør-Amerika og finnes også på Galapagos.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Blåfotsulen er ca 81 cm lang og veier 1,5 kg. Hunnen er litt større enn hannen. Vingene, ryggen og hodet er brunt, føttene er blå. Resten av fuglen er hovedsakelig hvit.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Føde[rediger | rediger kilde]

Blåfotsula spiser fisk, for det meste sardiner, ansjos, makrell, blekksprut og flygefisk. Måten den fisker på er å fly høyt opp i lufta, for så å stupe ned og ta fiskene. Den stuper som regel fra 10-30 meter opp i lufta, men kan stupe fra hele 100 m opp i lufta. De treffer vannet med en fart på rundt 97 km/t og kan gå 25 m under vannoverflaten. Inni skallen har de en luftsekk som beskytter hjernen fra stort press når de stuper.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Blåfotsulene er monogame, også bigame par har blitt påvist. Blåfotsula hekker når forholdene er gunstige. Dette skjer hver 8. eller 9. måned. For å imponere hunnen «danser» hannen for henne. Hannen starter med å vise føttene sine for hunnen, før han så viser fram reirmaterialer, for så å avslutte «forestillingen» med å vise fram føttene igjen.

Hunnen legger to eller tre egg. Hannen og hunnen bytter på å ruge på eggene, mens den ene ruger, passer den andre på. Blåfotsula mangler rugeflekk, så den bruker føttene til å holde eggene varme. Rugeperioden varer i 40-45 dager. Hannen vil mate ungene i starten, hunnen tar over når kravet på mat fra ungene blir høyere. Hvis de ikke har nok mat til to eller flere unger, mater de bare den ene, så minst en av dem kan overleve.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]