Kirkerett

Kirkerett og kirkelov er de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, for eksempel med hensyn til embeter, regler for kleresiet og sakramentsforvaltning.[1] I land som har statskirkeordning kan begrepet kirkelov også dekke verdslig lovgivning som regulerer kirken.[2]
Katolsk kirkerett
[rediger | rediger kilde]Kanonisk lov (latin: jus canonicum; gresk: κανών, kanonikos, «regel», «standard») henviser til spesifikk kristen og katolsk rettsorden (kirkerett) og interne, kirkelige lover (kirkelov)[3] angående verdslig liv. Det har tradisjoner fra kirkemøtene på 300-tallet.[4]
Den katolske kirke har et rettssystem som i utgangspunktet er basert på Romerretten. Kirkeloven består av en kodifisert lov, Codex Iuris Canonici. I hovedsak baserer denne seg i dag på utgaven fra 1983, som var en fullstendig revidering av utgaven fra 1917 i tråd med vedtakene fra Andre Vatikankonsil. I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra Den hellige stol bli likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «kirkelov», NAOB
- ↑ «Lover og regler», Den norske kirke
- ↑ «kanonisk». NAOB
- ↑ «canon(n.1)», Online Etymology Dictionary
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Codex Iuris Canonici (1983), den opprinnelige teksten i latin