Kro (anatomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stokkand med fylt kro

Kro er en tynnvegget utviding i fordøyelseskanalen, som ulike dyr bruker til mellomlagring av mat, for eksempel fugler og noen utdødde ikke-flygende dinosaurer, bier og virvelløse dyr, som blant annet snegler, meitemarker, igler[1] og insekter[2].

Hos fuglene er kroen en utposing på spiserøret som fungerer som midlertidig lagringsplass, før maten går videre til kjertelmagen (proventriculus) og muskelmagen eller kråsen (ventriculus). I kroen bløtes også maten opp litt og gjør fordøyelsen enklere. Den er spesielt godt utviklet hos mange hønsefugler, duer og ender, mens for eksempel ugler nærmest mangler kro. Kroen gjør det mulig for en fugl å spise en stor mengde mat, for eksempel frø, på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan fordøye føden eller gulpe den opp som mat til avkommet. Hos maur (bladlussukker, også kalt honningdugg) og bier (nektar) tjener kroen som et midlertidig oppbevaringssted for flytende føde.

Kromelk[rediger | rediger kilde]

Hos flamingoer, duer og keiserpingvin er kroen forbundet med spesielle kjertler (glandula) som produserer en næringsrik substans kalt kromelk (duemelk). Fuglene mater avkommet med kromelk i den første tiden etter klekkingen. Kromelken er fullverdig mat tilpasset avkommets behov, og den er svært næringsrik.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sawyer, Roy T. Leech Biology and Behaviour, Volume II (PDF). ISBN 978-0198576228 Besøkt 2016-04-04
  2. ^ Triplehorn, Charles A; Johnson, Norman F (2005). Borror and DeLong's introduction to the study of insects. (7th ed.). Australia: Thomson, Brooks/Cole. ISBN 978-0030968358
  3. ^ del Hoyo, J. (2016). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-04