Solrikse
| Solrikse | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Eurypyga helias (Pallas, 1781) | |||
| Populærnavn | |||
| solrikse, | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Eurypygiformes | ||
| Familie | Eurypygidae | ||
| Slekt | Eurypyga | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | langs sterkt overgrodde elver og vannveier | ||
| Utbredelse: | |||
_Area.svg) | |||
Solrikse (Eurypyga helias) er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Den er eneste art i slekten Eurypyga og familien Eurypygidae. Denne familien og Rhynochetidae utgjør til sammen ordenen Eurypygiformes.
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Solrikse ble tidligere plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen orden. I enkelte aspekter av morfologien ligger solriksea nær hegrer, men dette synes å være resultat av konvergerende evolusjon på grunn av likheter i levemåte.
En annen gåtefull fugleart er kagu, også monotypisk i sin familie, som ble midlertidig plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen familie under Eurypygiformes. Molekylære studier, som for eksempel Fain & Houde 2004,[1] bekrefter at kaguen er solriksens hverandres nærmeste nålevende slektninger og en egen delgruppe moderne fugler. Den svært så omfattende DNA-studien av Hackett et al.[2] bekrefter at solrikse og kagu er nært beslektet, og plasserte de som søstergruppe til seilerfugler.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Solriksa finner en normalt nær elver og bekker i skogsvegetasjon i lavlandet opp til 900 moh. Den jakter fisk, vanninsekter, snegler, krabber og andre små virveldyr på lignende måte som hegrer gjør. Fuglen har generelt avdempet farger med fine lineære mønstre i svart, grått og brunt. Men fjærene som den bruker til å fly med har sterkere fargemønstre. Når vingene er spredt ut synes de lyse øyeflekkene i rødt, gult og svart. Denne drakten viser de for å imponere andre solrikser eller de mimer en stor predator for å verne seg selv og avkommet mot potensielle trusler.
I likhet med få andre arter har solrikser dun.
De bygger åpne reir i trær, og legger to egg med skjoldete tegninger. Ungene er godt utviklet ved klekking, men holder seg i reiret i flere uker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fain, Matthew G. & Houde, Peter (2004), Parallel radiations in the primary clades of birds. Arkivert 7. april 2013 hos Wayback Machine. Evolution 58(11): 2558-2573
- ^ Hackett, S. et al. (2008) "A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History " Science 320 (5884) 1763 – 1768
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) solrikse i Encyclopedia of Life
- (en) solrikse i Global Biodiversity Information Facility
- (no) solrikse hos Artsdatabanken
- (en) solrikse hos ITIS
- (en) solrikse hos NCBI
- (en) Kategori:Eurypyga helias – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Eurypyga helias – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Eurypyga helias – detaljert informasjon på Wikispecies
- Faktaark hos birdlife.org
- Solrikse videoer hos Internet Bird Collection
