Tove Jansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tove Jansson
Tove Jansson
Tove Jansson i 1956
Født 9. august 1914
Storfyrstedømmet Finland Helsingfors
Død 27. juni 2001 (86 år)
Finland Helsingfors
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Finsk
Språk Svensk
Periode 1933 - 1993
Signatur
Tove Janssons signatur


Tove Marika Jansson (født 9. august 1914 i Helsingfors, død 27. juni 2001 i Helsingfors) var en finlandssvensk forfatter, tegneserietegner og maler. Hun er kjent for sine bøker om Mummitrollet.

Den første av bøkene om mummitrollene utkom i 1945. De ni mummibøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp i Helsingfors som eldste barn av tegneren Signe Hammersten Jansson og billedhoggeren Viktor Jansson.

Hennes første publiserte arbeid var vers og tegninger i Allas Krönika i 1928. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933, under psevdonymet Vera Haij.[1] Da var hun 19 år gammel.

1930–33 var hun elev ved Konstfack i Stockholm.[2] Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–36. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937, og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[2][3]

Siden 1955 var Jansson samboer og livspartner med grafikeren Tuulikki Pietilä (1917–2009); hun ble modell for Too-Ticki.

I det meste av livet var Janssons somre knyttet til den finske skjærgården. Først sammen med foreldrene, og fra 1964 på den lille holmen Klovharu i Pellingeøyene, hvor hun og Tuulikki Pietilä bygde ei hytte sammen med broren Lars Jansson.[4][5][6] Hennes siste bok, Anteckningar från en ö (1993), skildrer livet her, til illustrasjoner av Pietilä.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mummitrollet

Hovedverket i forfatterskapet er de ni prosabøkene og fire bildebøkene om Mummitrollet og de andre figurene i Mummidalen. Bøkene utkom fra 1945 til 1970, med en etterrakst av to bildebøker i 1977 og 1980. Bøkene veksler i stil og sjanger, og kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene i krigens skygge, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker, eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.

Tove Jansson debuterte som tegneserieskaper i den svenskspråklige finske ukeavisa Ny Tid i 1947, med historien «Mumintrollet och världens undergång».[2] Tegneserien Mummitrollet ble fra 1954 laget på engelsk, og formidlet til 120 aviser i over tredve land.

Hennes første bok for en entydig voksen målgruppe var den selvbiografiske Bildhuggarens dotter (1968). «Hela Janssons prosaproduktion genomsyras av ett ensamhetstema, där konstnärens individualism kontrasteras till det sant mänskliga behovet av gemenskap bortom könsgränser.»[2]

Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland.[2] Som illustratør hadde Jansson flere større utsmykningsoppgaver på 1940-tallet: veggmalerier til Strömbergs fabrikk i Sockenbacka 1945 og i Stadshuskällaren i Helsingfors i 1947. Videre en barnehage i Kotka i 1949, et selskapslokale i Fredrikshamn og en yrkesskole i Kotka i 1952 og i Nordiska Föreningsbanken i Helsingfors 1954.[3][2] Hun har også laget kirkeutsmykninger.[2] I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte Jansson bøker av forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll.

I 1958 tonesatte Erna Tauro Janssons tekster til «Sex muminvisor» for teaterstykket Troll i kulisserna, basert på boken Farlig midtsommer. Utover 1960- og -70-tallet kom flere sanger til. Etter Tauros død i 1993 ble det utgitt en bildevisbok med disse sangene, Visor från Mumindalen. I 2003 tonesatte Mika Pohjola, i samarbeid med Janssons arvinger, noen av hennes senere tekster.

Allerede i 1965 tonesatte Tauro Janssons «Höstvisa», som siden gjennom flere tiår ble spilt inn mange ganger med mange forskjellige artister og ble begges største slager.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Janssons grav på gravlunden Sandudden i Helsingfors

Historiene om Mummitrollet er filmatisert flere ganger, først i den tyske dukkefilmserien Die Muminfamilie (1959–1960), og senere blant annet som julekalender på svensk tv i 1973 (Jul i Mumindalen) og en polsk-tysk-østerrikske TV-animasjonen Opowiadania Muminków (1977–82). Særlig kjent og utbredt er den japansk-finsk-nederlandske tegnefilmserien I Mummidalen (1990–1991).

Mummimuseet i Tammerfors har en samling av om lag 2000 av Janssons tegninger og skisser, og rundt 40 tablåer og modeller fra Mummiverdenen.[7][8] Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek.[9][3] Samlingen er basert på donasjoner fra Jansson og Pietilä.

Temaparken Muminvärlden i Nådendal åpenet i 1993.[8][10] Den ble etablert etter et initiativ fra Dennis Livson[11], opphavsmannen til animasjonsserien I Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien.

Det finske firmaet Arabia har siden 1950-tallet laget varer med mummimotiv.[12] Den «andre bølgen» med varer, som ble innledet i 1990, skapte imidlertid en ny og mer intens samlerbølge. Fra 1990 til 2013 ble det utgitt 62 ulike krus.[13]

Det finske postvesenet har fra 1992 til 2013 utgitt i alt 45 ulike mummifrimerker, fordelt på 10 serier.[14] I tillegg ble det utgitt to frimerker med Tove Janssons portrett til 100-årsjubileet i 2014.[15]

Liste over bøker[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]


Tove Jansson-prisen deles ut fra 2002 hvert tredje år til minne om Tove Jansson til en person som fortjenestefullt har arbeidet for barne- og ungdomskultur i Finland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sara och Pelle och neckens bläckfiskar; katalogpost i biblioteksystemet Libris
  2. ^ a b c d e f g Tove Jansson; uppslagsverket.fi
  3. ^ a b c Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. ISBN 978-91-0-011325-4
  4. ^ Klovharu; moomin.com
  5. ^ An Island Of Her Own: Susanna Pettersson on Tove Jansson; Institute of Contemporary Arts
  6. ^ Klovharu; tovejansson.com
  7. ^ Mummilaakso; tampere.fi
  8. ^ a b Places; moomin.org
  9. ^ Mirja Kivi. Mumindalen : figurerna som kom på museum. Schildts förlag, 2000. ISBN 951-50-1113-2
  10. ^ muminvarlden.fi
  11. ^ Muumimaailman isä jätti teemapuiston lapsilleen; yle.fi, 26.6.2012
  12. ^ Moomins at Arabia
  13. ^ Josefin Svenske. «Mumin och muggarna : kommersialiseringen av ett tankegods». I: Bild & bubbla : magasin om serier; nr 3, 2013
  14. ^ History of the Moomin stamps in Finland; moomin.com
  15. ^ Tove Jansson och gamla slott på de första finländska frimärkena 2014; posti.fi, 16. oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]