Mummitrollet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dette er oversiktsartikkelen om Mummibøkene og mummiuniverset, se også Mummitrollet (figur)
Forfatteren og tegneren Tove Jansson skapte Mummiuniverset på bakgrunn av egen oppvekst.

Mummitrollet (svensk Mumintrollet) er hovedfiguren i en serie på ni barnebøker og fire bildebøker av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson, utgitt fra 1945 til 1970. Bøkene blir ofte kalt Mummibøkene og handler om Mummitrollet og hans venner og familie i Mummidalen.

Bøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; han vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han være en helt og redde noen.

Bøkene om Mummitrollet er oversatt til om lag femti språk[1], og er bearbeidet for flere andre medier: Tegneserien Mummitrollet ble produsert 1954–75, først av Jansson selv, senere av broren Lars Jansson. Det er lagd en mummiopera, flere animasjonsfilmer for TV og en europeisk-japansk animasjonsserie for TV og kino, I Mummidalen (1990–91). Fornøyelsesparken Muminvärlden åpnet i Nådendal i Finland i 1993.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Tove Jansson utga den første mummiboken i 1945, var hun allerede en etablert kunstner med virksomhet på flere områder. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933, under psevdonymet Vera Haij.[2] Da var hun 19 år gammel, og hadde i tre år vært elev ved Konstfack i Stockholm.[3] Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937, og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[3][4]

Jansson utviklet opprinnelig Mummitrollet som en figur på sider hun laget for det finske humormagasinet Garm. Figuren er til stede som idé eller prototyp allerede på 1930-tallet[3], og vises første gang på en tegning i 1943.[5] I 1944 brukte hun mummifiguren som signatur.

Mummifamilien og miljøet rundt Mummihuset har lånt trekk fra Janssons egen oppvekst, med familiens sommerferier i den finske skjærgården[6]; «övärld med tydliga drag av den östnyländska skärgård där Jansson hade präglande barndomsupplevelser.»[3] Mummimamma er helt entydig basert på Janssons egen mor.[7] Hele mummifamilien er bygget på inntrykk fra forfatterens egen familie, og de rollene foreldrene hadde i familien: «Mummimamma holder familien sammen og gir aldri opp, mens Mummipappa er bohem og går sine egne veier.»[8]

Den fjasete duoen Tufsla og Vifsla er basert på det nære forholdet mellom Tove Jansson og venninna Vivica Bandler, som var regissør og teatersjef.[9] Videre er Snusmumrikken basert på Janssons forlovede på 1940-tallet, journalisten og politikeren Atos Wirtanen (1906–79)[10][11]. Jansson møtte i 1955 illustratøren og grafikeren Tuulikki Pietilä, som hun samme år flyttet sammen med. Deres forhold varte livet ut, og Pietilä blir portrettert i figuren Too-tikki, som introduseres i Mummidalen Trollvinter, den første av bøkene som utkom etter at de to kvinnene innledet sitt forhold.[7][12]

Variasjon og utvikling i bokserien[rediger | rediger kilde]

Mummihuset i temaparken Muminvärlden (Muumimaailma) i Nådendal 17 km nordvest for Åbo i Finland.
Mummitrollet er hovedfiguren i fortellingene. Han fremstilles som et lykkelig og nysgjerrig barn som utforsker en verden som er trygg, men også forunderlig og delvis uforutsigbar.[13]. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; «han vil gjerne ut på eventyr og oppleve – men allerhelst vil han redde noen.»[14] Foto fra temaparken Muminvärlden
Mummimamma er rolig, omsorgsfull og trygghetsskapende[15]. Foto fra temaparken Muminvärlden
Mummipappa er barnslig og eventyrlysten, men liker også å være familiens overhode. Han er filosofisk anlagt-[16] Foto fra temaparken Muminvärlden
Snusmumrikken er Mummitrollets beste venn, en fri og uavhengig landstryker.[17] Foto fra temaparken Muminvärlden

Historiene fra Mummidalen kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker, eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.

De to første bøkene Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer, kan beskrives som en etableringsfase. I Småtrollene… (1945) finnes Mummitrollet og foreldrene, men de har ennå ikke fått Mummi-navn eller funnet Mummidalen. I Kometen kommer (1946) etableres miljøet i Mummidalen. Mummibøkene fra 1940-årene forteller om faktiske og mulige kriser, med tema som undergang, oppstandelse, ungdom og eventyrlyst. I det neste tiåret, i bøkene fra 1950-årene, skriver Jansson om illusjoner, foranderlighet og om fremtiden.[18]

De tre neste bøkene skildrer Mummitrollet som et lekende, beskyttet barn i en verden av forholdsvis trygge, episodiske eventyr. Dette er de mest «barnevennlige» bøkene. Fra og med Trollvinter (1957) skifter bøkene karakter. «Med den boken fikk Mummitrollet et eget ansikt. Han var ikke lenger bare et snilt og morsbundet lite troll som opplevde eventyr. Etter den fortellingen ble bøkene mindre barnslige,» sa Jansson selv i en intervjubok[7] Mens de tidligere bøkene konsentrerer seg om somrene i Mummidalen, byr Trollvinter på et ødslig vinterlandskap, som Mummitrollet må mestre alene.[19] Trollvinter har preg av å være en utviklingsroman.[20]

Den åttende av bøkene, Pappaen og havet (1965), beskrives som «den egentliga brytpunkten mellan barn- och vuxenskrivande» i Mummibøkene, og «rör sig i en zon bortom gränerna för barnsligt och vuxet».[4] Historien er «nästan helt avmumifierad»; de tre hovedpersonene omtales ikke lenger med prefikset Mummi-, men bare som mammaen, pappaen og trollet.[4]

Bøkene varierer betydelig i sjanger. Småtrollene… er holdt i eventyrstil, med klar påvirkning fra H.C. Andersen.[21] De to neste, Kometen kommer og Trollmannens hatt, har trekk av fantastiske fortellinger, med reelle problemer behandlet i fabelens form. Mummipappa på eventyr (1950) kan leses som en parodi på memoarsjangeren, mens Farlig midtsommer (1954) har en drama-aktig struktur. Trollvinter (1957) er en utviklingsroman om en ung manns mestring, mens Pappaen og havet (1965) skildrer personlige kriser hos alle familiemedlemmene.[22]

Mummidalen[rediger | rediger kilde]

Mummitrollet og familien hans bor i Mummidalen i et høyt, sylinderformet blått hus, som Mummipappa bygde etter sin stormfulle ungdom med hattifnattene. Huset er i jugendstil, med kunstferdige utskjæringer og mange detaljer. Stilen peker tilbake til det finlandssvenske borgerskapets sommerhus, slik det var i Janssons barndom.[22][14] Dette at Mummidalen i utgangspunktet bare er levende om sommeren, er også en understrekning av forbindelsen til Janssons barndoms-sommerminner.[14] Det skjer ingen form for matproduksjon eller annen yrkesaktig virksomhet i Mummidalen; det henger sammen med rollen som ferielandskap.[14]

I Mummihuset bor mummifamilien med Mummitrollet, Mummipappa, og Mummimamma. Huset rommer også Mummitrollets kjæreste Snorkfrøken, hennes bror Snorken, og vennene Sniff, Snusmumrikken, Lille My og flere. I hus i nærheten bor det «andre», som står i kontrast til mummifamiliens bohemtilværelse: «de konvensjonelt innskrenkede Filifjonkene. Og Hemulene som representerer det ordnede samfunn.»[14] Mummifamilien kan beskrives som «lyckliga naturbarn mitt i ett samhälle av neurotiska filifjonkor och rigida hemuler.»[22]

Mummidalen inneholder skog, fjelltopper, en elv, en grotte, havet og et badehus.[23][24] Alt i det omfang og den utstrekning som er nødvendig for hver fortelling.

Tema[rediger | rediger kilde]

Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.[25] I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Figurene representerer stiliserte personlighetstyper.

Frykten for katastrofer og dramatiske omveltninger er et gjennomgående tema i bøkene. Dette kan tolkes som en reaksjon på andre verdenskrig og etterkrigstidens kalde krig, som frykten for et sovjetisk angrep på Finland[26], eller som en bearbeiding av borgerkrig og samfunnsomveltninger i Finland i Janssons oppvekst.[14] Jansson sa i et intervju i 1952 at hun egentlig oppfattet seg som maler, men at krigene på 1940-tallet førte til at hun tok tilflukt i eventyrdiktning; «Det var egentligen en flykt undan verkligheten in i en diktad värld, Mumintrollens värld.»[22] Noen ganger personifiseres frykten gjennom figuren Hufsa, andre ganger gjennom ytre trusler som i Kometen kommer. I bildeboken Den farlige reisen er hele handlingen basert på hovedpersonens reise gjennom et forvirrende, skremmende og katastrofeherjet landskap. Denne boken kan også tolkes som en selvbiografi.[4]

Vekslingen mellom katastrofer og berging er et annet ledemotiv. Mummitrollet vil gjerne oppleve eventyr; men aller helst vil han redde noen.[14] I noen sammenhenger pekes det på «behovet for katastrofer» som et gjennomgående trekk ved bøkene.[27]

Et annet gjennomgående tema i bøkene er «Tove Janssons bohemopprør mot kald orden og overdreven renslighet.»[14] Lek, ansvarsløshet og et romantisk kunstnerideal – slik det uttrykkes gjennom Snusmumrikken, fremheves som gode egenskaper, mens Hemulen og Filifjonka representerer småborgerlige dyder som karikeres.[25][28]

Bøkene kan leses biografisk, eller som et studium i roller og relasjoner i en familie. «Även relationen till föräldrarna bearbetas i Muminböckerna. Först alla de motstridiga känslorna över de dominerande roller de hade i hennes liv. Sedan sorgen över förlusten hon kände när hon förlorat dem.»[11]

I en norsk masteroppgave i litteratur fra 2008 pekes det igjen på at bøkene har flere tekstlag: ett rettet mot barn, og ett rettet mot voksne. Bøkene oppfattes som de har flere ulike rom eller innfallsvinkler: «det ironiske rommet; det uhyggelige rommet; det hjemlige rommet», og alle rommene sees i lys av Janssons grunntanke om Mummidalen som et eskapistisk paradis.[29]

Liste over bøkene[rediger | rediger kilde]

Med opprinnelig utgivelsesår, norske titler og svenske originaltitler.

Romaner og en novellesamling
I tillegg til prosabøkene skrev og illustrerte Jansson også fire bildebøker

Bearbeidinger[rediger | rediger kilde]

Tegneserie[rediger | rediger kilde]

Tegneserien Mummitrollet ble utviklet da Associated Newspapers of London i 1953 tok kontakt med Tove Jansson med en forespørsel om hun ville lage en tegneserie i stripeform basert på Mummibøkene. Hun takket ja, og i 1954 ble «Moomin» publisert i verdens daværende største aftenavis, britiske Evening News. Noen år senere ble serien trykt i dagsaviser verden over og var oversatt til over 20 språk. I 1958 mistet Tove Jansson inspirasjonen og ønsket å overlate arbeidet med serien til sin bror Lars Jansson. Han tok over i 1961, og tegnet fram til 1975.

Senere har en rekke tegnere og forfattere laget Mummitroll-tegneserier på lisens under det internasjonale merkevarenavnet «Moomin». En av dem er Jukka Murtosaari, som i tillegg til tegneserier har laget fargeleggingsbøker, julekalendere og en rekke andre Mummi-illustrasjoner. På 1990-tallet og et stykke ut på 2000-tallet ble det gitt ut et tegneserieblad med nye historier. Siden 2006 har det canadiske tegneserieforlaget Drawn Quarterly gjenutgitt de originale tegneseriene i en samlet utgave.

Dramatiseringer[rediger | rediger kilde]

Den første sceneversjonen av Mummitrollet var teaterstykket Mumintrollet och kometen, som hadde premiere på Svenska Teatern i Helsingfors i 1949.[30] Det andre teaterstykket, Troll i kulisserna – som bygger på boken Farlig midtsommer, hadde premiere i Helsingfors i 1958; stykket ble også satt opp i Stockholm i 1959 og i Oslo i 1960 som gjestespill.[30] Til dette stykket ble de første mummisangene skrevet, med tekster av Jansson og melodi av Erna Tauro: Mumintrollets visa, Lilla Mys visa, Fru Filifjonks sång, Teaterråttan Emmas visdomsord, Misans klagolåt, Slutsång.

Muminoperan hadde premiere på Finlands nasjonalopera 7. desember 1974, med musikk av Ilkka Kuusisto. Forestillingen baserte seg særlig på boka Farlig midtsommer fra 1954. I 2015 hadde en ballett bygget over Kometen kommer premiere på nasjonaloperaen. Koreografien var ved Anandah Kononen, og musikken av Panu Aaltio.[31][32]

Historiene om Mummitrollet er filmatisert flere ganger, først i den tyske dukkefilmserien Die Muminfamilie (1959–1960), og senere blant annet som julekalender på svensk tv i 1973 (Jul i Mumindalen) og en polsk-tysk-østerrikske TV-animasjonen Opowiadania Muminków (1977–82). Særlig kjent og utbredt er den japansk-finsk-nederlandske tegnefilmserien I Mummidalen (1990–1991).

Muminvärlden og museet[rediger | rediger kilde]

Mummimuseet i Tammerfors har en samling av om lag 2000 av Janssons tegninger og skisser, og rundt 40 tablåer og modeller fra Mummiverdenen.[33][34] Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek.[35][36] Samlingen er basert på donasjoner fra Jansson og hennes samboer Tuulikki Pietilä.

Temaparken Muminvärlden i Nådendal åpenet i 1993.[34][37] Den ble etablert etter et initiativ fra Dennis Livson[38], opphavsmannen til animasjonsserien I Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien.

Samleobjekter[rediger | rediger kilde]

Det finske firmaet Arabia har siden 1950-tallet laget varer med mummimotiv.[39] Den «andre bølgen» med varer, som ble innledet i 1990, skapte imidlertid en ny og mer intens samlerbølge. Fra 1990 til 2013 ble det utgitt 62 ulike krus.[40]

Det finske postvesenet har fra 1992 til 2013 utgitt i alt 45 ulike mummifrimerker, fordelt på 10 serier.[41] I tillegg ble det utgitt to frimerker med Tove Janssons portrett til 100-årsjubileet i 2014.[42]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tove Jansson; moomin.com
  2. ^ Sara och Pelle och neckens bläckfiskar; katalogpost i biblioteksystemet Libris
  3. ^ a b c d Tove Jansson; uppslagsverket.fi
  4. ^ a b c d Westin 2007; side 378-395
  5. ^ History; moomin.com
  6. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  7. ^ a b c Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 100-107. ISBN 8205165114. 
  8. ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 125. ISBN 8205165114 (ib.) . 
  9. ^ Warda Kahli (30 november 2008). «Vem är vem i Mumins queera värld?». Expressen. Besøkt 24. juli 2014. 
  10. ^ Tuva Korsström. «Atos-vänbok: ”En av de vackraste mänskor jag känt”»; hbl.fi 13.4.2012
  11. ^ a b Mycket mer än Mumintroll; svd.se, 22. januar 2014. Anmeldelse av Tuula Karjalainens biografi om Tove Jansson
  12. ^ Mark Bosworth «Tove Jansson: Love, war and the Moomins»; BBC, 13.3.2014
  13. ^ Characters: Moonmintroll; moomin.com
  14. ^ a b c d e f g h Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. 
  15. ^ Characters: Moominmamma; moomin.com
  16. ^ Characters: Moominpappa; moomin.com
  17. ^ Characters: Snufkin; moomin.com
  18. ^ Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 256. ISBN 978-91-0-011325-4
  19. ^ Heidi Sævareid. Barnebokminne: Trollvinter; barnebokkritikk.no, 12.3.2008
  20. ^ Hagemann 1967; side 27
  21. ^ Hagemann 1967; side 21
  22. ^ a b c d Ing-Marie Hassel Tove Janssons mumintroll; zein.se
  23. ^ Kartbild över Mumindalen
  24. ^ Mominvalley; moomin.com
  25. ^ a b Maria Küchen: Det är dags att säga upp bekantskapen med snusmumriksidealet; sydsvenskan.se, 1.6.2014
  26. ^ Hagemann 1967; side 16-17. Hufsa sees som symbol på en «truende og overmektig ytre fiende – Finlands geografiske beliggenhet tatt i betraktning.»
  27. ^ Ella Andrén. Mumintrollen och välfärdssamhällets vantrivsel; dagensbok.com, 29. mai 2010
  28. ^ Characters: Fillyjonk; moomin.com
  29. ^ Marie Alming. Den fantastiske Mummidalen : et barnevennlig paradis? : usynlig, uhyggelige og (u-)hjemlige rom i Mummihuset. Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. Universitetet i Oslo, 2008. pdf
  30. ^ a b Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Kronologi side 517-525. ISBN 978-91-0-011325-4
  31. ^ Moomin and the comet; opera.fi
  32. ^ In Finland, the Moomins are dancing a pas de deux; Daily Mail, 16. mars 2015
  33. ^ Mummilaakso; tampere.fi
  34. ^ a b Places; moomin.org
  35. ^ Mirja Kivi. Mumindalen : figurerna som kom på museum. Schildts förlag, 2000. ISBN 951-50-1113-2
  36. ^ Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 490 og 524. ISBN 978-91-0-011325-4
  37. ^ muminvarlden.fi
  38. ^ Muumimaailman isä jätti teemapuiston lapsilleen; yle.fi, 26.6.2012
  39. ^ Moomins at Arabia
  40. ^ Josefin Svenske. «Mumin och muggarna : kommersialiseringen av ett tankegods». I: Bild & bubbla : magasin om serier; nr 3, 2013
  41. ^ History of the Moomin stamps in Finland; moomin.com
  42. ^ Tove Jansson och gamla slott på de första finländska frimärkena 2014; posti.fi, 16. oktober 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]